PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET. Jæren Friluftsråd



Like dokumenter
PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET. Jæren Friluftsråd

«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen. Presentasjon. Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund. Foto fra friluftsrådene og FL

Hvorfor og hvordan etablere et skolenettverk for Læring i friluft? Toril Skoglund Prosjektleder Mobil: e-post:

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på og klikk på logo for Læring i friluft

Den fysiske skolesekken

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Rapport 2011: Læring i friluft

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Kurs 2018 Læring i friluft

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

DNS: Hva skal skolene gjøre?

Hvem er vi og hva gjør vi?

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Læring i friluft. - en veileder - Veileder for de som jobber med Læring i friluft i friluftsrådene 1. utgave juli 2008.

Lærerveiledning klasse: Utedag med/uten overnatting. Kompetansemål fra læreplanen:

Interkommunale FRILUFTSRÅD Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle

Manglende kompetanse på kart og kompass i norsk skole? hva gjør vi med det? Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder

AKTIVITETSKAMPANJE 2014

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande

Velkommen til leirskole i Brandheia Villmarkssenter

Oslo 18.august Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

/ e-post:

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Forebygging.

Midt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Skole og utdanning PP 4

Personalet. Definisjon og formål

Forum for friluftsliv i skolen. Referat fra møte for Forum for friluftsliv i skolen og representanter fra fylkene 20.oktober 2010.

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Miljøforvaltningens SKOLESATSING.

Personalet. Definisjon og formål

Gulspurven og Grønnfinken -April 2015

Helsefremmende barnehager og skoler

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Lærerveiledning klasse: Utedag/overnattingstur. Kompetansemål fra læreplanen:

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Planlegge for læring

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING

PEDAGOGISK MILJØPLAN

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

FISKESPRELL - ET NASJONALT KOSTHOLDSPROGRAM

Saksframlegg. Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

GRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. Anders Isnes

Helsefremmende skoler

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017

Friluftsråd.

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Mars Veileder: Stedsbasert læring det teoretiske grunnlaget Vi har RÅD til friluftsliv. Foto: Friluftsrådet Sør

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Williams syndrom - Et vakkert mysterium. Prosjektnr: 2015/RB16452 Virksomhetsområde: Forebygging

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

Månedsplan. Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode

Livsgledeskole Et idehefte for barneskolen og eldreomsorgen

Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen!

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

Årsplan Hjelteryggen sfo

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Transkript:

PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET Jæren Friluftsråd

Uteaktivitetens hvorfor, hvor, hva og hvordan

Uteaktivitetens verdigrunnlag - hvorfor? Mange tilegner seg kunnskap og ferdigheter bedre gjennom praktiske oppgaver ute. Fysisk aktivitet bør bli en naturlig del av skole/barnehage hverdagen. Bruk av naturen gir kunnskap, forståelse og holdninger om natur og sammenhengen mellom natur og menneske. Uteaktivitet gir nye og gode sosiale relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne Fysisk aktivitet 60 min pr dag i 5-7 klasse Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Helsefremmende fysisk aktivitet gir også økt overskudd, virker positivt på humøret, og er en fin mulighet til sosialt samvær.

Ekskursjonsområde HVOR? Nærområde - STEDSBASERT LÆRING Lokalisere og ta i bruk læringssteder som kan gi relevant og virkelighetsnær læring Skoleanlegg Bedrifter Teknologi Institusjoner Samferdsel Handel Primærnæring Naturlokaliteter Kulturminner

Hva - Praktiske uteaktiviteter Friluftsrådenes arbeid forholder seg til de planer barnehagene og skolene har Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) Kunnskapsløftet (2006).

Idépermen Læring L i friluft 1.-10. 10. klasse Permen inneholder 400 ideer til uteaktivitet, og alle ideene er realtert til fag og mål l i Kunnskapsløftet (LK06) for matematikk, norsk, naturfag, kroppsøving, mat og helse, samfunnsfag kunst og håndverk. h

Idépermen Barn i friluft Idépermen skal hjelpe til med å tilrettelegge friluftsaktiviteter for barn i barnehage i skolefritidsordning i skolen med innarbeiding av daglig fysisk aktivitet i lag og foreninger i familie- og vennesammenheng

Fenomenbasert læring l - hvordan? Fenomenbasert læring l tar utgangspunkt i det konkrete fenomenet og lar oss lære l gjennom å observere fenomenet. Det kan være v et natur- eller kulturfenomen eller et mer eller mindre kontrollert eksperiment. Vi kan observere hvordan fenomenet er bygget opp (produkt) eller hva som skjer (prosess).

Fenomenbasert læring l - hvordan? Bygge bro mellom uteaktivitet, andre undervisningsmetod er og grunnleggende ferdigheter Forskerspiren og nysgjerrigpermetod en ved å ta utgangspunkt i stedets særegne fenomener

Hva kan bidra med Kurs for ansatte Vi kan gi lærere l konkrete tips til uteaktiviteter for 1-101 10 trinn med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Gjennom kursene ønsker vi å formidle positive sider ved å drive uteskole. Læring L som bygger påp opplevelser og erfaring, gode vilkår r for utvikling av gruppesamhold, fysisk aktivitet og frisk luft for å nevne noe Dere kan selv bestemme varigheten påp kursene og komme med ønsker om hvilke temaer kurset skal inneholde. Et eksempel påp tema kan være v "grunnleggende friluftsliv" der deltagerene får f r en innføring i bruk av friluftslivutstyr, bål b l og matlaging ute, og konkrete forslag til uteaktiviteter med faglig forankring. Friluftsrådet kommer gjerne til deres næromrn rområde og avholder kurset.

Aktivitetsdager og klasseveiledning Vi tilbyr klasseveiledninger der vi tar for oss aktiviteter som er knyttet til de ulike fagene i lærerplanen. l Fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk, h mat og helse, naturfag og kroppsøving kan berøres. res. Dere bestemmer selv innholdet i dagen og vi tilpasser opplegget ut ifra ønsker og klassetrinn. Eksempler påp aktiviteter: Livet i fjæra, Fiske, Søppel S og strandrydding, Lek og fysisk aktivitet, Friluftsliv, Matlaging påp bål, Mat fra naturen, Matematikk i friluft, kart og kompass som er et læreml remål l i 5 kl. m.m. Natur- og friluftsveiledningen kan også kombineres med overnattingstur i telt eller gapahuk

Hva kan bidra med Vi kan gi SFO-personalet gode tips og ideer til hvordan gjøre utetiden mer spennende og utfordrende. Vi kan bidra med konkrete forslag til lekaktiviteter ute og vise hvordan man kan gjøre enkle og billige grep for å bedre uteområdet. Lærende nettverk i friluft Kompetanseutvikling ved: idé- og erfaringsutvikling deltakerne imellom eksterne bidrag Utstyrsbaser med turutstyr kan låne l eller leie lavvoer, kanoer/ med tilhenger og utstyr, kokeutstyr, mm. Overnattingsmuligheter Veiledning og rådgivning overnattingsmuligheter som hytter, gapahuker og lavvoleirer for større grupper fra f.eks. barnehager, skoler og SFO Ferieklubb. Uke 25 Sommeren 2011 vil Dalane Friluftsråd d tilby ferieklubb med vekt på Friluftslivs aktiviteter. Bidra påp skolens aktivitetsdager.(ski,skøyter yter)

Dalene friluftsråd kan bidra til Den kulturelle skolesekken Steinalderdag I kompetansemå kompetansemål etter 4.trinn stå står det beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei fø første menneska som kom til landet vå vårt etter istida Aktiviteter:lage steinø steinøks, dramatisere en dag på på steinaldergå steinaldergården, pil og bue, jakt, matlaging, besø besøke helleristningsfelt Samisk dag der må målet er å bli kjent med samenes liv og kultur I kompetansemå kompetansemål etter 4.trinn stå står det beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis Aktiviteter: innrede lavo, lage samisk mat, lassokasting, samisk eventyr, leker

Bakgrunn for prosjektet Videreføring ring av tidligere prosjekt fra 2004-2006 Fra 2009 har friluftsrådet videreført rt dette prosjektet. Både St.meld. 39 (2000-2001) 2001) Friluftsliv, Kunnskapsløftet L 06, rammeplan for barnehagen, prosjektet Frisk i friluft, samt Dalane-kommunenes fokus påp barn og unge tydeliggjør r behovet for denne type prosjekt og styrker dermed friluftsrådets motivasjon for å få realisert ideen.

Mål l for gjennomføring Å heve den pedagogiske kompetansen knyttet til uteskoleaktivitet Å øke innslagene av uteskoleaktivitet i grunnskole og SFO Å bedre kvaliteten påp uteskoleaktivitet i grunnskole og SFO Å skape et nettverk for samarbeid, erfaringsutveksling, kunnskapsutveksling og idéskaping på tvers av skoler og kommuner Å bedre kvaliteten påp skolenes uteområder slik at det tilrettelegges for uteskoleaktivitet

Kvassheim fyr og uteskole - et vindu mot havet 1. etasje er avsatt til lokal bruk i undervisningen. Det er vasker, skap, utstyr skap og kafeen delen er bra for utdanning. Jæren Friluftsråd d vil i samarbeid med kommune Håg utvikle dette undervisningsopplegget slik at det er hensiktsmessig å bruke for elever i grunnskolen. På bakgrunn av den eksisterende utstillingen om fugler, våtmarker, v vil redde historie bli gjort et undervisningsopplegg for ulike utdanningsnivåer.

Fylkeskontakt for forum for friluftsliv i skolen Prosjektleder ble høsten h 2010 utnevnt av fylkesmannen som kontaktperson for Rogaland for forum for friluftsliv i skolen. Oppgaven er å arbeide for at alle elever får r oppleve mestring og trivsel gjennom et aktivt friluftsliv og etablerer gode vaner for å være i naturen. Prosjektleder deltok høsten h 2010 påp møte hos direktoratet for naturforvaltning

Bruk av GPS, KART og KOMPASS i skolene En undersøkelse foretatt av Polarsirkelen friluftsråd d og Høgskolen H i Nesna blant 45 grunnskoler påp Helgeland viser at kun 31 % av 9.klassingene forstår å bruke et kart og 24 % kan bruke et kompass. Det er store forskjeller i kunnskapen mellom kjønnene, store og små skoler og mellom kommunene. Dalane friluftsråd d tror ikke at statusen i Rogaland er bedre enn påp Helgeland.

I Kunnskapsløftet er opplæring i kart og kompass sentrale læringsmål l både b i 4., 7. og 10. trinn. Vi vil: Heve kompetansen til lærer i bruk av GPS, kart og kompass. Lære å lage egne skolegårdskart. Hvordan bruke GPS, kart og kompass i undervisningen

Frisk i friluft Frisk i Friluft er et partnerskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen i Rogaland, 20 kommuner og frivillige organisasjoner. Sammen skal vi legge til rette for at alle mennesker har en mulighet til å være aktiv i sitt nærmiljø. Informasjon om norsk friluftsliv Aktiviteter: Fottur, Padling, Sopp plukking, Matlaging Gjennomføres i samarbeid med Helleland skole og er en del av integrering og arbeid mot rasisme Flere oppslag i lokal avis

Aktivitet for asylmottoak Arrangerer aktiviteter for asylmottak. Aktivitet: Vinteraktivitet, Padling Svært populært Mange nasjoner og fra små barn til voksne

Barn og unge Vi arrangerer aktivitetsdager i ferier og sommerleir

Planlagt: Friluftsliv grunnkurs Et friluftsliv grunnkurs skal være et lavterskel tilbud som alle skal kunne delta på. p Deltakerne trener ingen erfaring eller kunnskaper fra før. Her er det lov å være helt grønn nn.. Formålet er å trygge deltakerne i bruk av den norske naturen. Nivået tilpasses kunnskapene. Formål Få flere ut og i aktivitet. Spre informasjon om turmuligheter i næromrn rområde. FåF deltakerne opp påp et nivå der de selv kan gå på tur. Målgrupper Barnefamilier med minoritets bakgrunn, Inaktive, Nybegynnere, familer,, lærerel Her er det lov å være helt grønn nn.. Formålet er å trygge deltakerne i bruk av den norske naturen. Nivået tilpasses kunnskapene.

Hva er mobil leirskole Mobil leirskole er bygd opp på de samme krav om opphold og innhold som et ordinært leirskoletilbud, dvs. 4 hele dager og 3 overnattinger i et sammenhengende tidsrom. En vil forflytte seg fra sted til sted og gjennomføre aktuelle undervisnings-opplegg knyttet til områdenes kvaliteter. Det vil være en tilsatt som er ansvarlig for hele opplegget. I tillegg vil hver skole stille med minst en lærer.

Hvorfor mobil leirskole i Dalane Kommunene mottar elevtilskudd (oppholdsutgifter, ca kr 1.000,-per elev) i sitt rammetilskudd fra staten. Friluftsrådet ønsker med dette tiltaket å argumentere for å få frigitt elevtilskuddet til mobil leirskole, slik at elevene etter vårt syn kan få svært viktige og grunnleggende friluftslivserfaringer Dalane regionen har et godt og variert friluftslivstilbud med sammenhengende merka sti nett og sikra friluftslivsområder med bygninger som er egnet for enkel overnatting. Dalane friluftsråd ikke har et ønske om å frata andre etablerte leirskoler et potensielt marked, men har et ønske om at mobil leirskole skal bli et billigere alternativ i kommuner som har valgt å prioritere bort dette tilbudet.

Hvordan gjennomføre mobil leirskole Vi ønsker å utvikle og utprøve minst et kysttilbud og et innlandstilbud. Vi ønsker å utvikle og beskrive dagstilbud(aktivitet/læring) med utgangspunkt i læring i friluft, lokal kulturhistorie, mat og ernæring. Forflyttning mellom dagsom-rådene/akt.områdene skjer enten med sykkel, båt eller til fots. Overnatting i lavvo, sjøbuer, hus, hytter, gapahuk, hellere, private overnattingstilbud. Dags tilbud med 1 overnatting vil også være tilgjengelig for skolene.

Egerøyfyrstasjon

Gaudland

Blåfjell

Friluftslivsområdet Auglend