Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1!
Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4 2.2 Operasjonalisering 5 3. Analyse 6 3.1 Diagrammer...6 3.2 Felles for alle undersøkelsen 11 3.3 Svakheter ved undersøkelsen...12 3.4 Svar vi ikke forventet å få.13 4. Konklusjon..13 5. Vedlegg...15 6. Referanser...16! 2!
1. Problemstillinger Hvilke studieteknikker kjenner folk til? Når vi får vite hvilke studieteknikker deltakerne av undersøkelsen kjenner til og benytter seg av får vi muligheten til å samle inn så mange studieteknikker som mulig. Disse studieteknikkene vi samler inn kan vi dermed utdype og gjøre tilgjengelige for mange mennesker. Hvordan tolker folk ordet studieteknikk? Svaret vil blant annet hjelpe oss å beskrive begrepet studieteknikk. Vi vil få et større innblikk i hva folk tenker når de hører ordet studieteknikk. Hvilke studieteknikker som blir mest brukt? Om studielengde påvirker bruk av ulike studieteknikker? Om jenter og gutter benytter forskjellige studieteknikker? Det var interessant for oss å vite hvilke studieteknikker som folk flest tar i bruk. Se forskjell på om deltakerne av undersøkelsen kjenner til flere enn de bruker selv, eller om de kun kjenner til de teknikkene de benytter seg av. Interessen spiller også inn på oss når det kommer til om studielengden påvirker svarene. Med dette mener vi om en videregående elev bruker samme teknikk som en student på universitetet. Gutter og jenter er forskjellige på veldig mange måter, og vi er derfor også interessert i om de benytter seg av de samme teknikkene. Hvilke teknikker benytter i så fall gutter seg av, og hvilke benytter jenter seg av? Om bosted påvirker bruk av studieteknikker? Få informasjon om bosted, altså skole og mennesker en omgås med, påvirker bruk av studieteknikker. Om det er forskjell på storbyer og mindre byer.! 3!
Ved å stille disse spørsmålene var målet å samle inn mest mulig informasjon om studieteknikk. 2. Innsamlingsstrategi 2.1 Metode Etter å ha funnet temaet vi skulle skrive om, startet vi med å lage og formulere en god kvalitativ spørreundersøkelse. Ved bruk av kvalitativ undersøkelse 1 er en i direkte kontakt med mennesker. En stiller da personene noen forhåndsbestemte spørsmål og får svar på de. Ved å ta en kvalitativ spørreundersøkelse når en ut til færre mennesker, men får høyere kvalitet på svarene i og med at det er direkte kontakt. Spørsmålene vi valgte å ta med på spørreundersøkelsen ut i fra problemstillingene var kjønn, skole, studielengde, hva er studieteknikk for deg?, Hvilke studieteknikker er du kjent med? og Hvilke studieteknikker fungerer best for deg og hvorfor?. For å finne informasjonen vi trengte valgte vi i første omgang å spørre 5 jenter og 5 gutter på Universitetet i Nordland, Politihøgskolen i Bodø og Bodin videregående ved alle tre skolene i Bodø. Ved å gjennomføre undersøkelsen på tre forskjellige typer skoler får vi et større perspektiv og mer varierte svar. Vi når i tillegg ut til målgruppen vår, som hovedsakelig er studenter. Noen deltakere har studert lenge og har mye erfaring, mens andre deltakere har mindre studieerfaring. I tillegg til at de forskjellige deltakerne har varierende studieerfaring, får en også et innblikk i forskjeller hos gutter og jenter. Dette er et eksempel på en kvalitativ undersøkelse, hvor vi har hatt direkte kontakt med menneskene. Siden studieteknikk er et interessant og relevant tema for mange, valgte vi å utføre undersøkelsen utenfor Bodø også. Undersøkelsen ble dermed også gjennomført av 5 gutter og 5 jenter i Elverum, Asker, Moss og Bergen. Disse deltakerne har også forskjellig studieerfaring og det kommer godt med i svarene på undersøkelsen. Dette er også en kvalitativ undersøkelse i og med at vi har hatt direkte kontakt med menneskene. Deretter ønsket vi å få et bredere svar på spørsmålene, så vi bestemte oss for å lage en kvantitativ spørreundersøkelse. Ved å ta en kvantitativ undersøkelse 2 har en ikke direkte! 4!
kontakt med de en spør, men en når gjerne ut til flere mennesker enn det en gjør ved å ta en kvalitativ undersøkelse. Her blir det gjerne laget en spørreundersøkelse som en eventuelt legger ut på internett slik at den er tilgjengelig for alle. Vi lagde den kvantitative undersøkelsen ved hjelp av Google Docs, og denne ble lagt ut på Facebook i en lukket gruppe med studenter. I denne undersøkelsen stilte vi akkurat samme spørsmål som i den kvalitative undersøkelsen. Ved å legge nettundersøkelsen ut på en lukket Facebook-gruppe med studenter får vi svar av mennesker som studerer og som ofte benytter seg av studieteknikker. Vi valgte dermed å unngå publisering av spørreundersøkelsen rett på Facebook-veggen fordi vi ikke ønsket svar fra folk som ikke benytter seg av studieteknikker. Disse menneskene er ikke innenfor vår målgruppe. 2.2 Operasjonalisering Det første spørsmålet vi valgte å stille i vår spørreundersøkelse var om deltakeren var gutt eller jente. Dette gjorde vi for å i etterkant kunne se om guttene og jentene bruker ulike studieteknikker, og eventuelt hvilke de bruker. Her valgte vi å bruke avkryssingsbokser fordi det kun var to alternativer som var aktuelle. Deretter valgte vi å stille spørsmål om hvilken skole de studerte på. Grunnen til at vi stilte dette spørsmålet var for å finne ut om det var forskjell på hvilke studieteknikker som blir brukt ut ifra hvilken skole en går på. De tre skolene vi valgte å ta med i undersøkelsen var Bodin VGS, Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Her var det kun 3 alternativer som var aktuelle, og vi valgte derfor å ha avkryssingsbokser her også. Det tredje spørsmålet på spørreundersøkelsen var hvor lenge personen hadde studert. Dette var for å kunne se om studielengde påvirket studieteknikken en bruker og kjenner til. Antall studieår på de forskjellige skolene varierte fra 1-5 år. Det var derfor greit å bruke avkryssingsbokser på dette spørsmålet. Deretter stilte vi spørsmålet hva er studieteknikk for deg?. Dette spørsmålet viser til hva folk tenker når de hører ordet studieteknikk. Dette er nyttig informasjon for oss når det kommer til å beskrive ordet på best mulig måte. Her valgte vi å ha et åpent felt slik at deltakerne i undersøkelsen kunne skrive det de mente. Her ville det ikke vært mulig ha avkryssingsbokser på grunn av at det ikke var et bestemt svar på spørsmålet. Det nest siste spørsmålet i undersøkelsen var hvilke studieteknikk er du kjent med?. Ved hjelp av dette spørsmålet fikk vi informasjon om hvilke studieteknikker de forskjellige deltakerne kjenner til. Her ville det vært mulig å ha avkryssingsbokser med forskjellige alternativer med studieteknikker. Men for å kunne samle inn flere forskjellige teknikker som vi ikke visste om, valgte dermed å ha et åpent felt her. Her krever det at deltakeren tenker nøye igjennom hvilke de kjenner til, og spørsmålet blir dermed! 5!
litt krevende. Det siste spørsmålet i undersøkelsen vår var hvilken studieteknikk fungerer best for deg, og hvorfor?. Ved hjelp av dette spørsmålet kunne vi se forskjell på hvilke studieteknikker folk kjente til, og hvilke de faktisk benyttet seg av og hvorfor. Her valgte vi også å ha et åpent felt hvor de kunne skrive hva de ville, med tanke på at det var et slags etter følgings spørsmål. Det vil si at de må være kjent med studieteknikkene(forrige spørsmål) for å kunne svare på hvilke de benytter seg av. Ved å finne ut hvilke de benytter seg av får vi informasjon om hvilke teknikker som er populære å bruke. 3. Analyseopplegg Vi fikk til sammen 80 svar, og vi hadde dermed nok svar for å kunne svare på problemstillingene våres. Vi hadde planlagt å få svar av tilsammen 30 personer på skolene i Bodø og tilsammen 30 stykker fra Elverum, Bergen, Moss og Asker. Her var det 5 jenter og 5 gutter fra hvert sted. Nettundersøkelsen vår inneholdt også tilfeldigvis 5 gutter og 5 jenter, noe som gjorde det enklere for oss å sammenligne resultatene. Deltakerne fra nettet kom fra Moss, 2 personer fra Bergen, 5 personer fra Bodø og 2 personer fra Oslo. 3.1 Diagrammer Vi har valgt å oppsummere svarene vi fikk på undersøkelsene ved hjelp av diagrammer. Vi syntes dette var mest oversiktlig. Før vi lagde diagrammene satt vi opp en oversikt med alle svarene vi fikk på undersøkelsen. Hva jentene og guttene på de forskjellige stedene hadde svart. Dette gjorde det enklere for oss å lage et oversiktlig diagram. Diagrammene nedenfor viser resultatet av hvilke studieteknikker som blir tatt i bruk.! 6!
Ut i fra det vi kan lese på diagrammet så er lesing, ta notater og gjøre oppgaver de mest brukte studieteknikkene blant studenter på Politihøgskolen, Universitetet i Nordland og elever på Bodin videregående skole. Universitetet i Nordland Ut i fra undersøkelsen som ble gjort kan vi oppsummere med at studieteknikkene jentene kjente til var lesing, skrive notater, diskutere fagstoff i grupper, løse oppgaver, følge godt med i forelesningene, lage tankekart, nærlesing og skumlesing. Vi kan dermed sammenligne hvilke de faktisk bruker i forhold til hvilke de kjenner til. Her kan vi se at de studieteknikkene de kjenner til også ble brukt, bortsett fra nærlesing. Guttene på Universitetet i Nordland kjente til flere studieteknikker enn jentene. Oppsummeringen av alle de kjente til var som følger: skrive notater, diskutere i grupper, quiz, lesing, tankekart, høytlesing, skriving generelt, skippertak, pugging, praksis, gjøre oppgaver, følge med i forelesningen og nærlesing. Ut i fra hvilke de kjenner til kan vi se at de ikke benytter seg av høytlesing når de studerer. Resten av studieteknikkene de kjenner til blir tatt i bruk. Vi kan se at guttene benytter flere forskjellige studieteknikker enn jentene, men forskjellen er allikevel ikke så stor.! 7!
Bodin VGS Ut ifra undersøkelsen som ble gjort hos jentene på Bodin VGS kan vi se at tankekart, tokolonne notater, notater, skrive og lese sammendrag, repetisjon, skrive stikkord, skumlesing, BISON og gjøre oppgaver til teksten er studieteknikkene de er mest kjent med. Hvis en da ser ut ifra diagrammet for hvilke studieteknikker de tar i bruk er det de samme som de har svart at de kjenner til. 1 Hvis en derimot ser på guttene på Bodin VGS er de kjent med notater, stikkord, høytlesing, pugging, oppgaver, høytlesning, presentasjon og nærlesing. Hvis en ser ut ifra diagrammet er lesing, praksis, notater oppgaver, følge med i forelesning, nærlesing og høytlesing de studieteknikkene guttene tar i bruk. En ser her at de kjenner til flere studieteknikker enn det de tar i bruk. Guttene og jentene på Bodin VGS kjenner til mange av de samme studieteknikkene, men guttene tar i bruk flere studieteknikker enn jentene. Politihøgskolen Hvis vi oppsummerer hvilke studieteknikker jentene på Politihøgskolen kjenner til, har vi oppgaveløsning, lese, skrive sammendrag, skrive notater, nærlesing, gjøre fagstoff i praksis og å diskutere fagstoff i grupper. Jentene benytter seg av alle studieteknikkene de kjenner til. Guttene kjenner til oppgaveløsning, nærlesing, gjøre fagstoff i praksis, lage sammendrag, lesing og leseteknikker hvor en leser i 45 minutter og tar pause på 10 minutter. Hvis vi sammenligner kjente studieteknikker med brukte, kan vi se at de bruker alle teknikkene de kjenner til. Jentene kjenner til én studieteknikk mer enn guttene, noe som vil si at de bruker en studieteknikk mer. Forskjellen mellom guttene og jentene er ikke stor.! 8!
Blant studenter og elever i Moss, Elverum, Bergen og Asker er lesing og ta notater den mest brukte studieteknikken. Her er det også mange som foretrekker diskusjon og repetisjon av fagstoff. Elverum Ut i fra undersøkelsen kan vi se at studentene i Elverum kjenner til forskjellige studieteknikker. Jentene kjenner til oppgaveløsning, repetisjon av stoff, lage studieplan, lage tankekart, skrive notater, tegne for å demonstrere, markere i bøkene, post-it lapper, skumlesning og følge med i forelesingene. Hvis vi sammenligner med hvilke de faktisk bruker i forhold til hvilke de kjenner til, kan vi se at tankekart og markering i bok ikke blir brukt. Guttene kjenner til lesing, oppgaveløsning, skrive notater, følge med i forelesning, diskusjon i grupper, skippertak, lage studieplan, lage tankekart, repetere fagstoff, skumlesing og pugging. Ut i fra diagrammet ovenfor kan vi se at de ikke benytter seg av å lage tankekart og lage studieplan. Både jentene og guttene kjenner til tankekart, men ingen av de benytter seg av denne teknikken. Vi kan se at de kjenner til litt forskjellige studieteknikker, men allikevel like mange. Forskjellen mellom jentene og guttene er minimal. Asker Hvis en ser på spørreundersøkelsen som ble gjort i Asker, kan en se at studieteknikkene jentene er kjent med er lesing, skumlesing, høytlesing, ta notater, flashcards, lydbok,! 9!
nærlesing, pugging, skrive sammendrag fra hvert kapittel, lage historier ut ifra teksten, gjøre oppgaver basert på teksten, tankekart, fortelle andre om det en har lest, gruppearbeid, markering i boken, og diskutere og drøfte med andre. Hvis en ser ut ifra hvilke studieteknikker de tar i bruk er det mye av de samme som de kjenner til. De som faktisk blir tatt i bruk er tankekart, lesing, ta notater, diskusjoner, nærlesing, pugging, skumlesing, lage i historier, flashcards og lydbok. Her ser en at nærlesing, skrive sammendrag, oppgaveløsning, gruppearbeid, markering i boken og hurtiglesing er studieteknikker de kjenner til men ikke tar i bruk. Studieteknikkene guttene i Asker kjenner til er lesing, ta notater, gruppesamtaler, diskusjon, pugging, skumlesing, repetisjon, fargekoding i bøkene, BISON, jobbe alene, oppgaveløsning og presskriving. Ut ifra diagrammet kan en se at de studieteknikkene de tar i bruk er lesing, notater, oppgaveløsning, diskusjon, pugging, skumlese, repetisjon og markere i boken. En ser her at de kjenner til flere studieteknikker enn de tar i bruk. Bergen Ut ifra undersøkelsen som er gjort i Bergen ser en at studieteknikkene jentene fra Bergen kjenner til følgende studieteknikker: gruppearbeid, følge med i forelesningene, lese stoffet, ta notater mens en leser, gjøre oppgaver til stoffet, pugging, repetisjon, lage tankekart, slå opp i pensum dersom det er noe en ikke forstår, lese ett kapitel om gangen, få spørsmål etter en har lest, skrive sammendrag, visualisering, gjøre eksamensoppgaver, markere i boken og å gjøre praktiske oppgaver underveis i semesteret. Jentene fra Bergen tar i bruk de samme studieteknikkene de har svart at de kjenner til. Studieteknikkene guttene kjenner til er å skrive stikkord, lese, tankekart, ta notater under forelesninger, bruke eksempler når en skriver notater for å huske spesifikke emner og definisjoner, gjøre ting i praksis, repetisjon, lage illustrasjoner, kollokviegrupper, pugging, fremføringer og få noen til å høre deg. Hvis en ser ut ifra diagrammet hvilke studieteknikker de fem guttene fra Bergen bruker, kjenner de til flere enn de som blir tatt i bruk. Moss Ut i fra undersøkelsen som ble tatt i Moss kan vi oppsummere med at de studieteknikkene jentene i Moss kjenner til er nærlesing, skumlesing, ta notater, VØL-teknikken, to-kolonneteknikken, tankekart, oppgaveløsning, skrive sammendrag, presskriving, markere i bok, høytlesning og skippertak. Hvis vi sammenligner kjente studieteknikker med brukte! 10!
studieteknikker kan vi se at VØL-teknikken, to-kolonne teknikken, markering i bok, skippertak, presskriving og høytlesing ikke blir brukt. Guttene kjenner til lesing, skrive notater, følge med i forelesning, repetisjon av fagstoffet, huskeregler, lage studieplan, pugging, skrive sammendrag og markere i bok. Alle disse studieteknikkene er brukt, utenom huskeregler. Vi kan se at jentene kjenner til flere studieteknikker enn guttene i Moss. Jentene benytter allikevel kun 6 av studieteknikkene de kjenner til, mens guttene bruker 8 av studieteknikkene de kjenner til. Nettundersøkelsen viser klart at lesing er den mest brukte studieteknikken, etterfulgt av notater og oppgaveløsning. Ut i fra undersøkelsen kan vi oppsummere at deltakerne på nettet kjenner til flere studieteknikker en de benytter seg av. De kjenner til å lage en studieplan, høytlesning, ta notater, oppgaveløsning, skrive sammendrag, lage tankekart, lesing, presskriving, post-it lapper og markering i bok. Her ser vi at de kun benytter 6 av 10 studieteknikker fordi disse fungerer best for dem. 3.2 Felles for alle undersøkelsene Hvis en ser på undersøkelsen som har blitt gjort kan en se at studieteknikk for folk flest er evnen til å tilegne seg kunnskap på en mest mulig effektiv måte. For mange handler det også om å kunne disponere tiden riktig og prioritering. Alle de forskjellige deltakerne svarte veldig! 11!
likt på dette spørsmålet, så analysen av dette spørsmålet kan bli samlet til en felles betegnelse. Undersøkelsen viser at deltakerne kjenner til mange forskjellige studieteknikker. Vi fikk veldig mange svar og fikk mye informasjon ut av dette spørsmålet. Ut ifra resultatene/svarene fra spørreundersøkelsene er forskjellige lesemåter og notatteknikker de mest brukte teknikkene. Guttene og jentene tar i bruk mange av de samme studieteknikkene. En kan se at både jentene og guttene liker å gjøre oppgaver til fagstoffet, lese på forskjellige måter (høytlesning, skumlesning etc.) og notere mens en leser fagstoffet. Notateknikkene og leseteknikkene er ikke bare de mest brukte studieteknikkene, men også de mest kjente. De forskjellige teknikkene fungerer best for enkeltpersonene fordi de får best mulig utbytte av fagstoffet. Det varierer mye fra person til person hva som blir brukt. Svarene av alle deltakerne var veldig like, noe som vil si at studielengden ikke spilte inn på svarene. Hvor deltakeren av undersøkelsen kom fra påvirket heller ikke svarene. Dette vil si at område, studielengde og kjønn ikke påvirker hvilke studieteknikker en bruker. 3.3 Svakheter ved undersøkelsen Den kvantitative og kvalitative spørreundersøkelsen vi valgte å gjøre var uten svaralternativer. Vi valgte å lage åpne felt hvor folk skulle svare med egne ord. Ulempen med dette var at det var vanskelig for folk å svare på spørsmålene våre og de brukte gjerne lang tid på å tenke og komme på hvilke studieteknikker de brukte og kjente til. Om vi da eventuelt hadde tatt svaralternativer tror vi at det ville blitt lettere for folk å svare. Vi hadde også ett spørsmål på undersøkelsen som var følgende: Hvilke studieteknikk fungerer best for deg og hvorfor?. Her kunne vi droppet å spørre hvorfor studieteknikken fungerer best grunnet at det sier seg selv, så her svarte de fleste fordi det er sånn jeg lærer best. Spørsmålet hva er studieteknikk for deg var det en del som tolket feil. Det vi var ute etter her var å finne ut deres tolkning av studieteknikk, altså betydningen. Her var det en del som istedenfor å svare på det vi var ute etter, skrev ulike studieteknikker. Så dette spørsmålet kunne vi gjerne formulert på en annen måte, som for eksempel Definer begrepet studieteknikk. Ut i fra at vi stilte spørsmålene slik at de kunne misforståes fort, burde vi ha fulgt Walonick! 12!
(2010) 3 som handler om å stille riktige spørsmål for å unngå misforståelse, og hvordan en skal gjennomføre en spørreundersøkelse. Vi kunne også lest boken Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag 4 som handler om hvordan en skal gjennomføre undersøkelser, prosjekter eller utredninger. Det ville også vært en mulighet å tatt en pilotundersøkelse for å se om spørsmålene ble forstått eller ikke. Hvis vi hadde fulgt Walonick(2010) kunne vi unngått feil ved disse spørsmålene. 3.4 Svar vi ikke forventet å få Undersøkelsen inneholdt mange forskjellige svar på kjente studieteknikker, hvor en del av de var ukjent for oss. Vi ble mest overrasket av 3 teknikker som ble kalt VØL-teknikken, tokolonne teknikken og BISON. Disse teknikkene hadde vi aldri hørt om før, og det var derfor interessant å finne ut hva de gikk ut på. To-kolonne notater og BISON fikk vi fra Bodin videregående skole og VØL-teknikken fikk vi fra en deltaker i Moss. Vi ble spesielt overrasket over at elevene ved Bodin videregående skole visste om disse teknikkene grunnet alder. 4. Konklusjon Ordet studieteknikk ble tolket som evnen til å tilegne seg kunnskap på en mest mulig effektiv måte og å disponere tiden riktig, men det var også mange andre svar på dette. Noen svarte at studieteknikk var hvordan en jobber med faget på en god måte for å forstå stoffet bedre, måter en bruker for å forbedre læring, gode skrive- og lesemåter som passer hver enkelt, måten en studerer på for å lære mest mulig og læren om å lære. Konklusjonen om begrepet studieteknikk kan beskrives slik: Studieteknikk er ulike teknikker og arbeidsformer som en kan benytte seg av for å få mest mulig effektiv læring. Vi fikk mye bra informasjon ved hjelp av spørreundersøkelsene vi tok. De fleste kjente til like studieteknikker, men det var også noen få unntak av nye og mindre brukte studieteknikker. Vi fikk dermed et stort innblikk i hvilke studieteknikker som er mest kjent blant hovedsakelig studenter. Forskjellige leseteknikker, som nærlesing og skumlesing, tankekart og notatteknikker var de studieteknikkene folk flest kjente til. Vi fikk også mange like svar om hvilke studieteknikker som blir brukt. Svarene på undersøkelsen viser at lesing og notater er! 13!
den mest brukte studieteknikken. Vi var også ute etter å finne ut om studielengde påvirket hvilke studieteknikker som ble brukt. Svaret på dette var ganske klart, studielengde hadde ikke noe påvirkning på hvilke studieteknikk folk kjente til og tok i bruk. Ut i fra problemstillingene kan vi konkludere med at jenter og gutter bruker mye av de samme studieteknikkene. Forskjellen mellom jenter og gutter er altså ikke stor. Kunnskapen om de forskjellige studieteknikkene varierer ikke mye fra sted til sted heller. Hvis vi sammenligner Moss, Asker og Bergen kjenner de til like mange studieteknikker ut i fra undersøkelsen. Elverum og Bodø kjenner også til like mange studieteknikker, men kjenner allikevel til færre enn Moss, Asker og Bergen. I og med at Asker er en mindre enn Bergen kan vi konkludere med at bosted ikke påvirker kunnskapen om studieteknikker.! 14!
5. Vedlegg: Spørreundersøkelse! 15!