Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Svar på oppgaver Mange typer ekorn, men alle heter Sciurus? LES OG SVAR 1.1 En organisme er et levende vesen. 1.2 En art består av alle individer som likner hverandre, og som kan formere seg og få fruktbart avkom. Alle mennesker tilhører arten Homo sapiens, og alle ekorn i Norge tilhører samme art, Sciurus vulgaris. Alle hvitveis tilhører arten Anemone nemorosa. 1.3 Den første delen av det latinske navnet, Sciurus, kalles slektsnavnet. 1.4 Et individ er en levende og selvstendig organisme. Du er et individ, tjue elever er tjue andre individer. GJØR OG LÆR 1.5 Elevene skal ut i naturen for å finne spor eller sportegn etter forskjellige fugler og pattedyr. Elevene må bruke bestemmelseslitteratur for å finne ut hvilke dyr som har lagd sportegnene. GÅ VIDERE 1.6 Vulgaris betyr vanlig. 1.7 Nettoppgave om ekorn. 1.8 Nettoppgave om spor og sportegn. 1.9 En hybrid er avkommet etter foreldre som tilhører ulike arter. Hybridene er som regel mindre levedyktige og fruktbare enn foreldreartene. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 1
1.10 De to artene esel og hest kan få unger sammen. Avkommet kalles muldyr når mora er et esel og faren en hest. Er mora en hest og faren et esel, kalles avkommet mulesel. Muldyr og mulesler kan ikke få unger. Årsaken til at esel og hest kan få unger sammen, er at dette er to nokså nærstående arter med en del likheter genetisk. 1.11 Skal to ulike arter kunne få avkom sammen, må artene være nokså like genetisk. Avkommet kaller vi en hybrid, og det kan normalt ikke få unger. Esel og hest er ett eksempel på to ulike arter som kan få hybrider (se svar på oppgave 1.10), løve og tiger er et annet. Økologi handler om samspill i naturen? LES OG SVAR 1.12 Økologi er læren om samspillet i naturen. 1.13 Et økosystem består av alle artene i et område og deres livløse miljø. I et økosystem sammensetningen av arter er nokså lik i hele området. 1.14 En granskog, en furuskog, en myr, en innsjø eller et havområde er eksempler på økosystemer. 1.15 De levende delene i et økosystem er alle planter, dyr, bakterier, encellete mikroorganismer og sopp. 1.16 Biotiske faktorer er alt det levende i et økosystem. Vi kan dele dem inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. 1.17 Sukker og oksygengass blir produsert i fotosyntesen. 1.18 En førsteforbruker er en planteeter. En andreforbruker er et rovdyr som lever av førsteforbrukerne. 1.19 Et næringsnett viser hvordan mange ulike næringskjeder griper inn i hverandre. 1.20 Nedbryterne bryter ned døde planter og dyr til næringsstoffer som plantene kan nyttiggjøre seg. 1.21 Eksempler på nedbrytere er bakterier, sopp, forskjellige smådyr som biller, spretthaler og meitemark. 1.22 Ikke-levende deler i et økosystem er jordsmonn (surhetsgrad, næringssalter, fuktighet), lysforhold (lyst, mørkt), klima (temperatur, nedbør, vind) og berggrunn (mineraler, hardhet). 1.23 Abiotiske faktorer er det samme som de ikke-levende delene i et økosystem (se svar på oppgave 1.22). Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 2
1.24 Ekorn og nøttekråke spiser samme type mat. Kommer det en invasjon av nøttekråker i en skog, blir det mindre nøtter og frø til ekornene, og det fører til at det blir færre ekorn. 1.25 Elevene skal skrive tre faktasetninger om lemen. 1.26 Vi har lemenår omtrent hvert fjerde år. 1.27 Lav består av to organismer en sopp og en alge. 1.28 I en lav er det et samarbeid mellom en sopp og en alge, der soppen skaffer algene vann og næringssalter fra underlaget, og algen gir soppen sukker som algen har lagd i fotosyntesen. 1.29 En parasitt er en snylter som tar næring fra en annen organisme, for eksempel flått, lopper og lus som kan suge blod fra dyr og mennesker. 1.30 Ekornet kan ha mange parasitter, for eksempel lus, lopper og flått. 1.31 Flått er en liten midd som kan suge blod fra dyr og mennesker. Den har åtte bein og hører til edderkoppdyra. Flåtten kan overføre sykdommer. Den vanligste flåtten har mange navn og kalles blant annet skogflått, skaubjønn, skaumann, blodmidd og sugar. 1.32 Når flåtten biter, kan den overføre en bakterie som gir sykdommen Lyme borreliose. Bakteriene angriper nervesystemet, og i verste fall kan vi få lammelser, hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Behandling med antibiotika tar knekken på bakteriene. GJØR OG LÆR 1.33 Elevene skal lage et eksempel på en næringskjede med minst tre ledd. 1.34 Næringskjeder med lemen: produsenter: gress og moser; førsteforbruker: lemen; andreforbrukere: snømus, røyskatt, fjellrev, snøugle. DISKUTER 1.35 Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv, fordi det bare er de grønne plantene som kan lage sukker. Dette sukkeret er et utgangsprodukt for å lage andre næringsstoffer som alle dyr er avhengige av å få gjennom maten de spiser. I fotosyntesen blir det også produsert oksygengass. Denne gassen trenger både planter og dyr til forbrenningen i cellene. 1.36 Næringskjede: gran ekorn mår gaupe 1) Hvis grantrærne produserer ekstra mange frø, blir det mer mat til ekornene, og det fører til flere ekorn. Flere ekorn gir etter hvert flere mår, noe som igjen fører til flere gauper. 2) Jakt på mår gir færre mår, noe som etter hvert fører til flere ekorn og færre gauper. 3) Økt dødelighet hos gaupe på grunn av sykdom fører etter hvert til flere mår, og dermed færre ekorn. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 3
GÅ VIDERE 1.37 Mutualisme er et samspill mellom to ulike arter, der begge artene har nytte av samspillet. Eksempler er eik og ekorn, der ekornet hjelper eiketreet med å spre nøttene, mens ekornet spiser en del av nøttene; lav som er mutualisme mellom en sopp og en alge, der soppen skaffer algen vann og næringssalter fra underlaget, og algen gir soppen sukker som algen har lagd i fotosyntesen; sopprot (mykorrhiza) som er mutualisme mellom sopp og røtter på skogstrær, der soppen hjelper trærne med å skaffe vann og næringssalter fra jorda, og soppen får sukker som trærne har produsert i fotosyntesen. 1.38 Elevene skal lage et næringsnett for livet i havet. Ta for eksempel utgangspunkt i næringsnettet fra Barentshavet på side 24 i elevboka. 1.39 Førsteforbrukerne kalles også for planteetere. Andreforbrukere og tredjeforbrukere er dyr som lever av andre dyr, og de er derfor rovdyr. 1.40 Nettoppgave om parasitter på hunder. Elevene skal også gi en vurdering av kildene de har brukt. 1.41 Kurven i diagrammet viser bare et lite utsnitt av de variasjonene som foregår over år i en lemenbestand. Det framgår av kurven at det må ha vært et lemenår i 2002. Hvis vi går ut fra at det er lemenår hvert fjerde år, må vi tegne en kurve som har topper i 1998, 1994 og 1990, og det må forventes et nytt lemenår igjen i 2006. Lemen er altså ikke truet av utrydding, men bestanden har regelmessige svingninger. 1.42 Bakteriesykdommen Lyme borreliose har fått navn etter Borrelia, som er det latinske slektsnavnet på bakterien, og byen Lyme i Connecticut i USA, der de første sykdomstilfellene ble beskrevet i 1975. 1.43 Elevene skal vurdere kronikken «Den politiske flåtten», som fins på nova.cdu.no under kapittel 1 for Nova 8. Et overveldende mangfold? LES OG SVAR 1.44 Forskerne har til nå registrert og beskrevet omtrent to millioner arter. 1.45 Insektene er den aller største dyregruppa på jorda. Insektene er viktige for livet på jorda av mange grunner: Mange sørger for å overføre pollen mellom blomster, slik at plantene kan lage frø og frukter, mange er mat for dyr og kjøttetende planter, og andre er med på å bryte ned døde organismer. 1.46 Biologisk mangfold er et uttrykk for variasjonen i livsformer og naturtyper. Det omfatter alle artene, arvestoffene deres og levestedene artene har. 1.47 Biologisk mangfold deles inn i tre hovedtyper: mangfold av naturtyper, artsmangfold og genetisk mangfold. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 4
1.48 Nøkkelarter er navnet på arter som er spesielt viktige i et økosystem. De er næringsgrunnlag for mange av artene i økosystemet. Sild og lodde er nøkkelarter i Barentshavets næringsnett. Blåbær er ofte en nøkkelart i norske skoger. 1.49 Det store artsmangfoldet i regnskogen skyldes blant annet det gunstige klimaet med jevn temperatur og nedbør året rundt. I tillegg er regnskogen et svært gammelt økosystem der artene har fått utvikle seg i fred i over 60 millioner år. 1.50 Regnskogene har vanskelig for å vokse opp igjen på steder der det har vært omfattende hogst, veibygging eller andre inngrep. Det skyldes at jordbunnen ofte blir så sterkt skadd etter inngrepene, at det ikke er grobunn for nye trær. 1.51 Genetisk variasjon innenfor en art er viktig for at arten skal kunne tilpasse seg større endringer i miljøet. Stor variasjon i arveanleggene hos bestanden gir økt mulighet for at en del individer kan overleve endringene. Blir det for eksempel kaldere i et område, vil mange ekorn dø av kulde, mens andre overlever fordi de har arveanlegg for litt lengre pels. 1.52 Det genetiske mangfoldet i dyrkete matplanter kan være med på å få fram nye, mer motstandsdyktige varianter, et eksempel på en slik situasjon er når én variant står i fare for å bli utryddet av et virus. Det fins mange eksempler på at dyrkete planter er blitt reddet fra sykdom ved hjelp av arveanlegg (gener) fra andre varianter enn de som ble dyrket. 1.53 Forskerne mener at det er mellom 40 000 og 60 000 ulike arter i Norge. 1.54 Kulturlandskapet er formet av menneskers påvirkning av naturen. 1.55 Naturtyper som er særegne for Norge, er spesielt kyst- og fjordlandskapet og en del ulike myrtyper. DISKUTER 1.56 Diskusjonsoppgave: Hvorfor er hogst og brenning av tropisk regnskog spesielt skadelig for det biologiske mangfoldet på jorda? 1.57 Når bonden hele tiden velger ut til formering kuer som gir mye melk, blir det stadig mindre variasjon i arveanleggene hos kuene. De kan bli mer utsatt for nye sykdommer og miljøendringer som plutselig dukker opp. 1.58 Elevene skal diskutere hvordan vi bør forvalte bestandene av våre «fire store rovdyr» (bjørn, ulv, gaupe og jerv). 1.59 Diskusjonsoppgave om hvorfor det er viktig å ta vare på gammel skog i Norge. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 5
GÅ VIDERE 1.60 Det biologiske mangfoldet i Norge er lite sett i en global sammenheng: Vi har relativt få arter (40 000 og 60 000), landet vårt dekker et lite areal uten de kjempestore variasjonene i klima og andre miljøforhold, og artene har hatt kort tid på utvikle seg til nye arter siden nesten alle artene våre kom hit først etter siste istid for cirka ti tusen år siden. 1.61 Elevene skal lage en presentasjon over arter som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på. 1.62 Nettoppgave om bier og alvorlig sykdom som kan utrydde dem. «Åpen yngelråte» er en svært smittsom tarmsykdom hos bienes yngel. Den skyldes en bakterie. 1.63 Elevene skal bruke nettet til å finne informasjon om Regnskogfondet, og de skal presentere ett av Regnskogfondets prosjekter for klassen. 1.64 Regnskogfondet angir (2013) at 130 000 km2 tropisk regnskog forsvinner årlig. Vi kan regne arealet om til fotballbaner: Arealet av én fotballbane: 100 m 80 m = 0,100 km 0,080 km = 0,008 km 2 Antall fotballbaner i alt per år: 130 000 : 0,008 16 000 000 16 millioner Det betyr at det forsvinner én fotballbane med regnskog annet hvert sekund! 1.65 Elevene skal søke informasjon om fugler eller pattedyr som lever i regnskogen, og holde et foredrag om dem. 1.66 Elevene skal søke informasjon om en urbefolkningsgruppe som lever i regnskogen, og holde et foredrag om den. 1.67 Elevene skal søke informasjon om korallrev. 1.68 Elevene skal lage en presentasjon om en «rødlisteart». 1.69 Elevene skal søke informasjon om plantearter som forsvinner fordi menneskelig påvirkning opphører (svartkurle, marinøkkel, solblom). 1.70 Elevene skal lage en presentasjon om plantene hunderot og hvitmure. 1.71 En plante- eller dyrebestand som har et individantall under kritisk nivå, står i fare for å dø ut. 1.72 Elevene skal søke informasjon om de siste bestandsstørrelsene for de store rovdyra i Norge, og vurdere påliteligheten til ulike kilder før de presenterer tallene for klassen. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 6