Økt potetproduksjon i Nordland 2006-2009 80 % av potetkonsumet i Nordland skal være produsert i fylket



Like dokumenter
Grønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Arktisk potet og grønnsaker

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Potet til ferskkonsum

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

SLUTTRAPPORT ARKTISK BÆRPRODUKSJON (Tilsagnsnummer )

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Integrering på tunet med jobb sikte

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk?

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

---- For bondens beste ---

Notat. Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Presentasjon i Kirkenes

Gartnerhallen og grøntbransjen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Referat fra møter i styret for forvaltning av midler til Arktisk landbruk

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2018

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet

Utfordringer i eplemarkedet

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Handlingsplan for økologisk landbruk

NY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Grønn vekst Trøndelag

ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland

Overhalla Klonavlssenter AS

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016


Rådgiving i landbruket

Full gass i Vesterålen mot Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Økologi-satsing i Norge

Fra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ...

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

Presentasjon av prosjektet

Økobønder i Trøndelag

Prosjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune.

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept DPL Monica Paulsen

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

Grøfting i Vestfold Innledning

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold % i 2020

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt

Ny forvaltningspraksis for PCN

Sluttrapport for prosjekt. Grønt Flagg i Salten

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

AUTOMATISK PRODUKSJON 29. AUGUST 2013 BAMA PAKKING AV POTETER UNDERPUNKTER

Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama

Forslag til endringer i 5 forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Mosjøen, Sluttrapport Vivilheim

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Fremtidens potetforbruker

Rådgivernes dag Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK

Forsøksringenes start

Mål for arbeidet i Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon og marked

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Andelslandbruk: Inntektsmulighet og jordvernstrategi

Transkript:

Norsk Landbruksrådgiving Nord (tidligere Forsøksringene i Nordland (FIN)) Potetprosjektet 2006-2009 v/ Anne Marit Isachsen Norsk Landbruksrådgiving Salten Statens hus, 8002 Bodø Tlf.: 75 53 15 05 Mobil: 91320731 E-post: salten@lr.no Org.nr.: MVA 871 390 452 Prosjektrapport Økt potetproduksjon i Nordland 2006-2009 80 % av potetkonsumet i Nordland skal være produsert i fylket Ferske, fristende nypoteter. Foto: Anne Marit Isachsen

Prosjektet Økt potetproduksjon i Nordland i regi av FIN- Forsøksringene i Nordland (nå Norsk Landbruksrådgiving Nord), fikk i november 2006 innvilget kr 355.000.- i BU-midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling til et to-årig prosjekt. Prosjektstyret valgte å videreføre prosjektperioden også ut 2009 innenfor de samme økonomiske rammene. Styret i prosjektet: Leder Thor Holand, Bø, 8289 Våg. Leder GrøntForum John Kvandal, Turmoen, 8658 Mosjøen. Grane Potet og Grønt Geir Lindgaard, Håkvikdalen 31, 8520 Ankenesstrand. Håkvik potetpakkeri Toril Austvik, FMLA, Moloveien 10, 8002 Bodø. Fylkesmannens landbruksavdeling Prosjektleder: Anne Marit Isachsen i Norsk Landbruksrådgiving Salten Referansegruppe: GrøntForum i Nordland Dvs frittstående produsenter eller andre interesserte, Bondelaget, Bonde og Småbrukarlaget og Forsøksringene i Nordland / Rådgivingsenhetene. På studietur til Troms i juni 2006 tjuvstart på potetprosjektet. Fra venstre styreleder i potetprosjektet Thor Holand og medlemmer John Kvandal og Geir Lindgaard. Foto: Anne Marit Isachsen

Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å rekruttere nye potetprodusenter i Nordland og sikre disse markedsadgang å øke produksjonen hos de etablerte produsentene Prosjektets tre faser: Marked Rekruttering og kompetanse Nettverksbygging Kort resymé av måloppnåelse i prosjektperioden: Pluss: De som har ønsket å levere gjennom de to grossistene i Nordland (Håkvik potetpakkeri i Ofoten og Grane potet og grønt på Helgeland) har fått levert kvalitetsvarer til en akseptabel pris De to grossistene har et utstrakt samarbeid og samarbeider godt for å omsette landsdelens produksjon av poteter De som var interessert og allerede godt etablert har økt potetarealet. Fagmøter hvor alle interesserte har kunnet hente ny og oppdatert potetkunnskap Studieturer for alle interesserte til gode potetdistrikter flott inspirasjon til de som ville være med Minus: I Nordland har potetarealet sunket med 400 dekar (fra 2006-2009) 123 produsenter har sluttet å være potetbønder i samme periode Statens Landbruksforvaltnings tall for Nordland fra søknad om produksjonstilskudd pr 31/7 for perioden 2006 til 2009 viser følgende utvikling i: Alt landbruks- Totalt ant Areal potet Ant gj.snitt areal da søkere gj.snitt dekar søkere dekar 2009 575 894 2440 236 2794 420 7 2008 581 218 2478 235 3051 447 7 2007 598 103 2530 236 3081 464 7 2006 592 616 2599 228 3194 543 6 Endring i perioden 2006-2009: -16 722-159 -400-123

I perioden på fire år viser det at 159 bønder har gitt seg med bondeyrket i Nordland og at landbruksareal som er ute av drift er økt med 16.772 dekar. Utvikling av potetproduksjonen i Nordland og på landsbasis: Ca 8 % av potetprodusentene i Norge har sluttet siste år, noe som utgjør ca 5000 dekar (Nationen 24/11-09). Tilsvarende har ca 10 % av potetprodusentene sluttet i Nordland. I hele fireårsperioden ser vi at potetarealet i landsdelen er redusert med 400 dekar (nedgang på 12,5 prosent) og 123 dyrkere har gitt seg (nedgang på 22,5 %). Det er vesentlig de minste produsentene som legger ned drifta, disse har gjennomsnittlig halve arealet av de som driver i dag. Tidligere dyrket en storprodusent ca 20 dekar, i dag produserer de største over 300 dekar. Ut i fra disse tallene har potetprosjektet ikke lyktes med å påvirke til økt potetproduksjon i fylket. GrøntForums mål om at 80 % av det som konsumeres i landsdelen også skal dyrkes her er derfor fortsatt langt unna måloppnåelse. Det som er positivt er at produksjon og omsetning av potet i fylket er godt avpasset hverandre og i år må det suppleres med potet fra Trøndelag og Troms for å dekke etterspørselen som våre lokale grossister har. Det betyr at det er markedsplass til den som ønsker og tør å satse på potetproduksjon. I Nordland bor det ca 240 000 mennesker. Gjennomsnittlig spiser vi 200 gram potet pr dag (inkl foredlede poteter) Det vil si at 48 tonn blir nordlendingenes dagsforbruk og 17 millioner kg årsforbruket (80 % utgjør 13,5 millioner kg). Grossistene i Nordland kan melde om at alt som produseres i landsdelen også omsettes her. Og det er rom for økning av de fleste sortene. Nå driver BAMA med en sjarmoffensiv for å påvirke produsenter til også å starte opp med grønnsaker. Det er sug i markedet etter kvalitetsvarer omsetning er derfor mulig for mange flere grøntprodukter enn de som i dag omsettes i landsdelen. I oppstarten av prosjektet inviterte vi alle kommunene til å motivere sine gårdbrukere til potetproduksjon, særlig i de områdene hvor det allerede var bygd felleslagre eller var store lagerbygg som ikke var i bruk. Vi satte følgende krav til nye produsenter: Egnet potetjord, nok potetjord for å sikre et godt vekstskifte Må være interessert i potetproduksjon og å skaffe mer kunnskap Konvensjonell og/eller økologisk Investeringer: Ha egnet lager/tilgang på lager, mulighet for ombygging av gjødselkjeller eller fjøs Mekanisering: Ha utstyr, interessert i maskinsamarbeid Alle eiere av lagerbygg ble forespurt om mulighet og ønske for fortsatt å kunne være lagerbygg for poteter. Det viste seg å være liten interesse der driften allerede var avsluttet og kjølelagrene benyttet til andre formål. Flere bygg var også tatt i bruk av andre, for eksempel kjølelager for tranprodukter, vedlager eller bare lager for båter og lignende som trenger stor plass og takhøyde.

Flere produsenter har prøvd potetdyrking i varierende skala i prosjektperioden, noen av disse har valgt å fortsette. Av de som tidligere har satset er det også frafall, men de største er blitt større og har satset videre på produksjonen. Noen vakrere enn potetblomsten? Foto: Anne Marit Isachsen Store investeringskostnader For mange er det ikke avsetningen som er problemet lenger, men oppnådd potetpris sett i forhold til investeringsbehovet. Og ikke minst at potetproduksjon krever svært god oppfølging gjennom hele vekstsesongen, at brukeren er interessert nok, har tid til dette og klarer å skaffe ekstra hjelp i opptaksperioden. De som driver i et visst omfang må ha en høyere grad av profesjonalitet i dag enn hva som var påkrevd tidligere. I tillegg har det for enkelte som hadde satset stort blitt et problem ved mangel på godt vekstskifte. Marked Presentasjon av grossistene i landsdelen Grane potet og grønt omsetter grunnavtalen de har med Gartnerhallen til BARE med 250 tonn ferdig pakket 5 kg`s uvasket. Ny grunnavtale i 2009 og 2010 er på 450 tonn. De har aldri hatt så store leveranser ut i markedet som nå. De har også fått avtale med Service Grossisten som omsetter til storhusholdning. Foreløpig er avtalen på ca 70 tonn stor potet, men denne forventes økt da Service Grossisten har avtale med plattformene som driver oljeutvinning på Nornefeltet på kysten av Helgeland. De har også avtale med fylkeskommunen (sykehus, folkehøgskoler osv). Alle de 5 produsentene som er tilsluttet Grane potet og grønt har økt potetarealet siden oppstarten og har nå til sammen 500 dekar. Det er kommet til en ny produsent i år som forventes å komme opp i 25 dekar. Og nok en produsent i nærområde som planlegger å øke potetarealet til 150 dekar. Potetarealet i området er ønskelig at øker mer.

Denne sesongen har de levert 130 % av avtalen med Asterix, men har for lite mandel. Kvaliteten på årets avling som er høstet - er bra! Haakvik potetpakkeri har ved prosjektstart flyttet inn i nye og tidsriktige lokaler, og har også konsentrert seg om omsetningen og lagt ned egen potetproduksjon (ca 120 dekar). I dag omsettes store volum både vasket og uvasket vare- noe som gir en god økonomi for pakkeriet. I de gamle lokalene (som fortsatt kan brukes som mellomlager) på gården hadde de ei bruttoomsetning på 900 tonn, i dag er denne økt til ca 1500 tonn i de nye lokalene. Av dette omsettes netto 1200. Potene kommer fra Mo i Rana i sør til Målselv i nord, fra Steigen og Lofoten i ytre strøk. Men også trønderne leverer flere trailerlass nordover, spesielt mandelpotet. De har også godt samarbeid med Grane potet og grønt. I tillegg selger de en del overstørrelse fra settepotetproduksjonen i Namdal i Nord-Trøndelag. De leverer ca 100 tonn skrellepotet til Nord Engros/Service Grossisten. Pakkeriet har ingen leveringsavtale, men produsentene har avtale med GH om ca 1000 tonn pluss 3-400 tonn til COOP (mandel og Gulløye). De har god dialog med COOP i Tromsø og i Trondheim. Pakkeriet fungerer bra, nå vil de juster litt etter rapport fra Bamas Internkontroll. Grossister som tar i mot potet fra Nordlandsgrossistene Styret i potetprosjektet har jobbet med mulighet for økte markedsandeler og videre omsetning gjennom grossist, dette sett i sammenheng med sikker kvalitetsproduksjon og leveransedyktighet. I dag er det samsvar mellom produksjon og omsetning for de to private pakkeriene i landsdelen, Håkvik potetpakkeri og Grane potet og grønt. Hovedgrossist i landsdelen for videre omsetning er Bama. Her har Håkvik og Grane styrket posisjonen i løpet av prosjektperioden med gode, raske og sikre leveranser gjennom systemet. Omsetningen har også økt i perioden. COOP tar i mot mandelpotet, og har nå også sikret Gulløyeproduksjonen i landsdelen ved at de også tar i mot rund potet. ICA har døra på gløtt og tar i mot enkelte sorter. Pakkeristruktur utvikling trusler Bama har kjøpt grossisten Åkre i Tromsø og eier derfor andeler i Tromspotet. Den store lager-, pakkeri- og videreforedlingsbedriften sliter med røde tall i regnskapet og ønsker å bli enerådende i Nord Norge på potetomsetning. Etter møter med Bama i høst ønsker de to pakkeriene i Nordland å bestå slik de gjør i dag og betjene sine potetleverandører som før. Potensialet for økning av produksjon og omsetning i Nordland er stor men da trengs også mer potet av rett sort og rett kvalitet. Kortreist mat = mat som er produsert i nærheten, ikke i andre deler av landet. Frakt: Det har blitt atskillig dyrere å transportere i dag med høyere drivstoffpriser et pluss for kortreiste produkter.

Markdager viktig med ny kunnskap og erfaringsutveksling! Foto: Anne Marit Isachsen Rekruttering og kompetanseoppbygging - for nye produsenter + de etablerte Gjennomføring av aktiviteter sett i forhold til målene som ble satt i prosjektbeskrivelsen, viser at vi har satset på informasjon og opplæring tilbudt alle interesserte i alle aldre i hele Nordland fylke. Effekten av dette er ikke så lett å måle, men vi mener at god opplæring og mulighet til å møte andre interesserte vil kunne gi langsiktig effekt. For å sikre at kommende generasjoner skulle få lett tilgang på god og oppdatert potetkunnskap, leide vi inn Halvor Alm, potetkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving & Bioforsk. Han var svært dyktig både faglig og praktisk og hadde gode foredrag. Han var også god på lager og lagerstyring, et komplisert tema for de som starter opp. Vi satset på fagmøter på begge landbruksskolene i fylket, så elever og lærere på Kleiva og Vefsn ble oppdatert. Samt interesserte produsenter utenfor skolene. I tillegg hadde vi møte i Salten, Ofoten og Brønnøy med Halvor Alm. På landbruksutstillinga Horva hadde vi stand med informasjon om potetprosjektet, potetspørrekonkurranse og potetsmaking. I tillegg hadde vi markdag og fagmøte på Mindland for produsenter på Helgeland. Faktorer som er viktige for å rekruttere nye produsenter til potetdyrking: Frakttilskudd slik at produsenter som ikke ligger langs E6 har en mulighet til å produsere på lik linje med de andre, ellers blir innfrakta til pakkeri altfor dyr. Det er også viktig å stimulere og oppmuntre spesielt unge til å delta på felles markdager, studieturer og andre fagarrangement. Viktig også her at avstandene ikke er for store til der det skjer.

I prosjektperioden fra 2006 til og med 2009 har vi gjennomført følgende fagmøter, markdag, informasjonsmøter og studieturer: 6-7.06.06 Potetstudietur til Midt-Troms og Ofoten. 13 deltakere 25.04.07 Fagmøte i Bodø om marked og økonomi i potetproduksjonen. 9 deltakere 31.08.07 Markdag og fagmøte på Mindland. 11 deltakere 18.11.07 Potetmøte m/ Potetkoordinator Halvor Alm i Bodø. 3 deltakere 19.11.07 Potetmøte m/ Potetkoord. Halvor Alm i Vesterålen, på Kleiva. 25 deltakere 20.11.07 Potetmøte m/ Potetkoordinator Halvor Alm i Ofoten. 6 deltakere 04.03.08 Potetmøte m/ Potetkoordinator Halvor Alm i Brønnøysund 12 deltakere 05.03.08 Potetmøte m/ Potetkoordinator Halvor Alm i Vefsn 45 deltakere 4-7.06.08 Potetstudietur til Nord-Sverige og Nord-Finland 8 deltakere 12-14.08.09 Potetstudietur til Østlandet 7 deltakere Nettverksbygging I prosjektperioden har styret blitt godt kjent med hverandre, både via studieturer, fagmøter og markdager + styremøter og GrøntForum. Og etter hvert gjennom felles oppbygging av kontaktnettverket for å kunne sikre omsetningen til landsdelens potetproduksjon. Også andre interesserte produsenter er med i det uformelle nettverket GrøntForum som Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland arrangerer fagtreff for 1-2 ganger i året. Dette er et viktig fora å satse videre på, slik at denne kontakten sikres videre i fylket. Styremøter og styrets innsats: Det er avviklet 7 styremøter i prosjektperioden, seks i Bodø og et på Mindland. Hver av styremedlemmene har jobbet mellom 350 400 timer med potetfaglig innsats hvor marked har vært hovedtema - siden høsten 2006. Dette står det stor respekt av og har også resultert i at markedsadgangen sakte men sikkert er bygd opp for gode kvalitetspoteter. Potet - omsetningsmulighet i 2010: I dag kan de som ønsker og våger å satse på å produsere matpotet av god kvalitet, få omsatt disse gjennom en av landsdelens to grossister!