Hvordan kan offentlige myndigheter bidra til mer bruk av tre?

TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Hvordan kan offentlige myndigheter bidra til mer bruk av tre? Krever kommunene klimaregnskap i et livsløpsperspektiv? NEI, men hvorfor ikke? Trebiennalen 1. november 2016 Venke Moe Plan- og bygningssjef

kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 2

Hjemmel Det sentrale lovverket for å gjennomføre et større løft med utstrakt bruk av tre i bygg og anlegg er Plan- og bygningsloven. Følgende nivåer gir muligheter for å angi målsettinger, rammer, retningslinjer og juridiske bestemmelser: Kommuneplan (samfunns-, arealdel) Kommunedelplan (tema-, arealplan) Reguleringsplaner (detalj- og områdeplaner) kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 5

Kommuneplan/ kommunedelplan Kommuneplanens samfunnsdel kan en angi målsettinger om bruk av tre. Kommuneplanens arealdel kan følge opp med bestemmelser. Eksempel samfunnsdel: «Utvikle et sentrum der moderne bruk av tre preger bebyggelse og anlegg.» Gjennom kommuneplanens arealdel kan en ytterligere gi retningslinjer for bruk av tre samt prioritere bydeler, områder og prosjekter hvor en ønsker en spesiell utvikling/materialbruk. kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 6

Sjekkliste for bruk av tre: Hvordan er beliggenhet, karakter og status for bygget mht. de generelle retningslinjene for prioritering av trehusbebyggelse Ligger aktuelt byggeprosjekt som del av et vedtatt bevaringsområde (historie, arkitektur), eller er det andre forhold som tilsier en spesiell materialbruk eller arkitektur? Vil bruk av tre i bærende konstruksjoner være hensiktsmessig for aktuelt bygg? Det skal dokumenteres ved en livsløpsanalyse dersom tre viser seg lite hensiktsmessig i forhold til andre materialer Bruk av tre i interiør og eksteriør vurdert mht. byggekostnader, drift og vedlikehold Engasjere konsulenter med kompetanse på moderne trebebyggelse miljøriktige løsninger kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 7

Planprogram Planprogrammet skal definere rammene i reguleringsplanen. Det anbefales at en bruker planprogramfasen aktivt til å klargjøre ambisjonene og mulighetene for å få inn bruken av tre både som byggemateriale og som energiråstoff. Det kan her tas med lokale krav til bruk av tre. Fra detalj- og områderegulering til byggesak Planleggingen skal sikre estetiske hensyn. Kommunen skal ved behandling av byggesøknader se til at bebyggelsen får en god form og materialbehandling, og at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmonisk utforming. Det kan i plan således stilles krav til utvendige farger, herunder farge på tak og til materialbruk mv. etter nærmere vurdering av behovet. kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 8

Eks. på sterke føringer innenfor PBL: «I område B1 skal tre brukes som fasadekledning. Konstruksjonen skal oppføres i massivtre». «I område B2 skal fasaden ha et klart treuttrykk. Konstruksjonen skal være i tre.» kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 9

KLIMAREGNSKAP I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 10

Livssykluskostnader (LCC): Livssykluskostnader (LCC) er summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending. LCC kommer av engelsk Life Cycle Cost, på norsk livssykluskostnad. Når man foretar LCC-beregninger av et bygg- eller anleggsprosjekt, ser man på kostnader for oppføring, såkalte investerings- eller kapitalkostnader, og årlige kostnader i driftsperioden inkludert vedlikehold, også kalt FDVU-kostnader. kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 11

Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er etter hvert blitt en vanlig måte å finansiere nødvendig infrastruktur som må på plass som en konsekvens av tiltaket. Dette kan også gjelde tiltak utenfor selve planområdet. Eksempel: Behov for finansiering av bro hvor en samtidig stiller krav om bruk av tre Behov for etablering av viktige felles løsninger for utendørs møbleringselementer. kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 12

1.1.8 Estetikk og utforming Bygningene skal ha saltak eller avledede takformer med vinkel mellom 15 og 45 grader. Takflater skal ha ikke-reflekterende farge. Lange fasader skal brytes med varierende materialbruk, farge og oppdeling. Vinterhagen (Blokk 5) skal oppføres i transparente materialer. Bebyggelsen over garasjeanlegg og forretning skal bygges konstruktivt i tre, og det skal være klar overvekt av trematerialer i fasadene. kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 14

TREKANTEN VÅGSBYGD ARKITEKT NILS SVENSSON AS kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 15

KRISTIANSAND KOMMUNE MEDLEM I NORDISKE TREBYER SIDE VÅREN 2015 TRONDHEIM ER ARRANGØRBY I 2017 kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 19

KAMPPI STILLHETENS KAPELL FERDIG 2012 K2S ARKITEKTER, FINLAND KONSTRUKSJON; LAMINERT TRE KLEDD M/ GRANSPILER BEHANDLET MED GJENNOMSIKTIG TREVOKS M/ NANOTEKNOLOGI kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 20

KAMPPI INTERIØR AV ASK kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 21

LÖYLY OFFENTLIG SAUNA, HELSINKI FERDIG 2016 AVANTO ARKITEKTER, FINLAND KONSTRUKSJON; SORT BETONG, STÅL, HOVEDMATERIALET ER TRE UTVENDIG KLEDNING ER VARMEBEHANDLET FURU kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 22

VIKKIN KIRKKO OFFENTLIG KIRKE FERDIG 2005 JKMM ARKITEKTER, FINLAND KONSTRUKSJON; TRE UTVENDIG KLEDNING ER LUTEDE ASKEFLISER INNVENDIG MATERIALE ER GRAN, ASK OG EIK kristiansand.kommune.no TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 25

TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Takk for oppmerksomheten! Kristiansand kommune Telefon 38 07 50 00 postmottak@kristiansand.kommune.no kristiansand.kommune.no