Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012

Like dokumenter
Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

FNs klimapanel (IPCC)

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Skog som biomasseressurs

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Det nye klimaforskningsprogrammet

Veien til et klimavennlig samfunn

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko

Dato: 18. februar 2011

Standard hva er nå det?

Klimarisikoutvalget 1

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Tilpasning til klimaendringer

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Førebuing/Forberedelse

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Sli.do Kode#: Censes

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Myter og fakta om biodrivstoff

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Forberedelsene til første plenumsmøte - Nominasjoner

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Hvorfor klimatilpasning?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

IPCC og Bjerknessenteret for klimaforskning. Eystein Jansen Professor / Direktør

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Revisjon av regional klimaplan

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bakgrunn. Gjeldene plan. Planstrategi

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Vær, klima og klimaendringer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Regionplan Agder 2030

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. Klimaomstilling 2019, Sogndal, Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Transkript:

Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012 Erfaringer fra FNs klimapanel (IPCC) Øyvind Christophersen, Klif

Klimapanelet politikkrelevant og politikknøytralt Hvordan kan IPCC bistå med fagkunnskap som bidrar til arbeide med å transformere verdenssamfunnet til et lavutslippssamfunn? Klimakrisens kompleksitet stiller nye krav til forskningen Transformation pathways Viktig å adressere drivkreftene Risikostyring Troverdighet, kredibilitet, balanse, deltagelse «Kunnskap er makt»: Et dialektisk forhold mellom kunnskap og politisk handling 05.09.2012 2

FNs klimapanel organisering av arbeidet

Utfordringer Oppsplittet organisering kan svekke samordningen på tvers og er utfordrende for informasjonsarbeidet Viktig å ha ledere med gode samarbeidsegenskaper Inkludering av utviklingsland og land med overgangsøkonomier Enhetlige prinsipper for de ulike rapportene Grundige rapporter men også tidskrevende Sikre policynøytralitet og balanse

Hvordan lages en IPCC-rapport?

Godkjenning av rapportene Plenumsmøtet sjekker at prosedyrene er fulgt Sammendrag for beslutningstagere godkjennes linje for linje Myndighetsrepresentantene kan stille spørsmål og foreslå endringer - ofte viktig å «forsvare» forskerne Forfatterteamet ved CLA tilstede og sjekker at endringer er i overensstemmelse med fagrapporten 05.09.2012 Side 6

Femte hovedrapport og siste spesialrapporter Femte hovedrapport i fire deler: Klimavitenskap 2013 Effekter og tilpasninger 2014 Tiltak og virkemidler 2014 Synteserapport 2014 Spesialrapport om fornybar energi mai 2011 Spesialrapport om ekstreme klimahendelser og risikobegrensning november 2011 (SREX) Guidance LULUCF 2013 Guidance wet-land 2013 05.09.2012 Side 7

Mål for Klifs IPCC-team Ivareta IPCCs kredibilitet Bidra til faglig kvalitet og tydelighet og relevans i rapportene Videreutvikling av IPCCs organisasjon og arbeidsmåter Bidra til bedre kommunikasjonsarbeid Bidra til at problemstillinger vi er opptatt av blir dekket i rapporter Sikre at norske forskningsresultater blir vurdert i rapportene og deltagelse i forfatterteamene Bidra til utvikling av retningslinjer for klimagassregnskap på felter som er viktige for Norge

Norges rolle i klimapanelets arbeid Klif norsk knutepunkt Nominerer forfattere og organiserer medietrening for disse 19 norske forfattere i femte hovedrapport puss vel 10 bidragsytere, for første gang også to forfattere i synteserapporten (Jan Fuglestvedt, Cicero og Karen O Brien, UiO) ingen andre nordiske i synteserapporten Støtte til norske forfattere og internasjonal støtteenhet for synteserapporten Organiserer høringer og kommenterer på rapportene både som eksperter og myndigheter, plenumsgjennomgang av sammendragene, deltar i noen scopingmøter for rapportene Norge tok initiativ til rapporten om ekstreme klimahendelser (SREX), arrangerte scopingmøte og global informasjonskampanje Bidrar til å styre klimapanelets arbeid gjennom deltakelse i plenumsmøter og styring av arbeidsgrupper 05.09.2012 Side 9

Noen ganger engasjerer vi oss ekstra i en rapport IPCCs ekstremværrapport Et sømløst engasjement fra norsk side fra A til Å Norsk forslag til IPCC Rapport om tilgjengelig litteratur Satt i styringsgruppen Holdt scopingmøtet på Klif Norske forfattere involvert Finansierte plenumsmøtet i Kampala Finansierte outreach program i utviklingsland 05.09.2012 Side 10

Temaer som vi har bidratt til å få inn i femte hovedrapport (I) Havforsuring Kapitler om havnivå, karbon- og nitrogensyklen Sammenhengen mellom tilpasning og utslippsreduksjon; Risikohåndtering og rammer for respons aerosoler, black carbon (sot) Faglig kunnskap relevant for Artikkel 2 i UNFCCC 05.09.2012 Side 11

Temaer som vi har bidratt til å få inn I femte hovedrapport (II) Egne kapitler om virkninger i havet Eget polarkapittel (ønsker bruk av IPY/AMAP) Koblingen mellom annen forurensning og klima Bedre behandling av risiko, økonomiske og etiske spørsmål Eget kapittel om jordbruk, skog og arealbruk Eget kapittel om byer, infrastruktur og planlegging Globale mål og integrert vurdering av risiko og usikkerhet knyttet til klimatiltak og virkemidler 05.09.2012 Side 12

Norge har bidratt til å initiere spesialrapporter om: CO2-håndtering Fornybar energi Ekstremværrapporten 05.09.2012 Side 13

Klimapanelets reformprosess avsluttet på plenumsmøtet i Geneve 2012 Bedre arbeidsprosess for rapportene (gruppe ledet av Norge/Peru) o utvelgelse av forfatterteam o høringer o enhetlig håndtering av usikkerhet o retningslinje for valg av litteraturkilder Bedre organisering og mandat for ulike organer, opprettet Executive Committee Ny policy for valg av IPCCs byrå Policy for interessekonflikter Vedtatt kommunikasjonsstrategi