ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/18 Klager: X Innklaget: ABG Sundal Collier ASA Postboks 1444 Vika 0115 Oslo Saken gjelder: Saken gjelder generell klage mot ABG Sundal Collier ASA (ABGSC) basert på meglers utøvelse av sine oppgaver, herunder et tilfelle av brudd på en avtale om stop-loss. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen Randi Nordstrøm
I Saken gjelder generell klage mot ABG Sundal Collier ASA (ABGSC) basert på meglers utøvelse av sine oppgaver, herunder et tilfelle av brudd på en avtale om stop-loss. Klager anfører at ABGSCs generelle adferd i kundeforholdet er i strid med god meglerskikk, og at atferden utgjør brudd på kundeforholdets forutsetninger når det gjelder oppfølging og rådgivning fra ABGSCs side. ABGSC tilbakeviser klagers anførsler under henvisning til at alle ordre er utført i tråd med klagers ønsker. Klager hadde forut for klagen allerede mottatt kompensasjon for det ovennevnte brudd på en avtale om stop-loss. Klagers anførsler: II Høsten 2007 ble klager kunde hos ABGSC etter å ha blitt kontaktet av denne. Klager var tidligere kunde hos et annet verdipapirforetak hvor klager var aktiv investor over flere år med god avkastning. I slutten av september/begynnelsen av oktober overførte klager totalt 135 000 aksjer i Golden Ocean Group (GOGL) til sin konto hos ABGSC. Fra oktober 2007 til midten av januar 2008 handlet klager aktivt i markedet. Klager hadde i begynnelsen et positivt inntrykk av ABGSC, og gjennomførte et par vellykkede handler. Dessverre viste det seg senere at disse handlene var unntaket og at handlene ABGSC anbefalte, som regel medførte tap. I løpet av klagers kundeforhold hos ABGSC viser klagers beregninger et samlet tap på 3 millioner kroner. Klager ga ABGSC en rekke tilbakemeldinger om at klager var misfornøyd med ABGSCs anbefalinger og resultatet av investeringene. Dette ble gjort både muntlig og skriftlig. Det ble blant annet diskutert strategi, risk/reward, bruk av stop-loss, ukentlig regnskap med henhold til tap/gevinst, utvikling av egenkapital, ABGSCs informasjonsplikt overfor klager etc. Videre ble det diskutert klagers stadig klarere inntrykk av at ABGSCs anbefalinger var kurtasjedrevet. Bare i november 2007 ble det handlet aksjer for nærmere 45 millioner kroner. Etter klagers registreringer ble det i denne måneden foretatt 31 handler hvorav 23 handler medførte tap. Klager mener dette er et for dårlig resultat. Videre anfører klager at det er alvorlig når det i flere tilfeler ikke ble brukt stop-loss. Bruk av stop-loss var viktig da klager i sitt arbeid kun var tilgjengelig før børsen åpnet, en kort tid rundt kl tolv og etter kl femten. Dette emnet var diskutert og presisert overfor ABGSC en rekke ganger i løpet av månedene kundeforholdet varte. Det ble inngått avtale om stop-loss onsdag 9. januar vedrørende en handel i GOGL. Stop-loss skulle settes ved tap på 20-30 øre pr aksje. I samtalen med ABGSC ble det gitt mulighet for å øke stop-loss marginalt dersom momentum var på klagers side. Klager hevder derfor å ha reagert med forferdelse da klager etter arbeidsdagens slutt ble informert om at aksjene ble solgt med et tap på ca 80 øre pr aksje. ABGSC innrømmet at handelen var trukket for langt og at ABGSC ikke hadde fulgt opp avtalen om aktiv forvaltning. ABGSC hadde også tidligere overstyrt bruk av stop-loss med det resultat at handelen hadde gått i større tap enn nødvendig. Etter ytterligere en episode vedrørende handel 11. januar, samt manglende informasjon om utvikling i egenkapitalssituasjonen ble klage sendt ABGSC. Resultatet var at ABGSC tilbakebetalte til klager differansen mellom avtalt stop-loss og utført stop-loss. Klager påpeker videre ABGSCs manglende vilje til fortløpende og regelmessig å gi en oversikt over egenkapitalen, samt andre relevante økonomiske forhold. Dette var et tema som klager en rekke ganger hadde diskutert og understreket betydningen av overfor ABGSC. På tross av dette har klager kun i noen få enkelttilfeller fått bruddstykker av slik informasjon.
Klager er inneforstått med sitt ansvar som profesjonell investor i et slikt kundeforhold. ABGSC kan i følge klager imidlertid ikke fraskrive seg sitt ansvar med henhold til å fungere som ressursperson og sparringspartner, samt etterleve både skriftlige og muntlige pålegg som er gitt av klager. Ved en rekke anledninger finner klager ABGSCs handlinger som klart brudd på disse forutsetningene og god meglerskikk. Klager ønsker Etisk Råds vurdering av saken. ABGSCs anførsler: III Samtlige transaksjoner utført på vegne av klager er utført på bakgrunn av ordrer dokumentert på tapet telefon, og feil hos ABGSC i forhold til utførelsen av en stop-loss ordre vil ikke kunne klassifiseres som aktiv forvaltning. Klage vedrørende utførelse av stop-loss ordre ble tatt til følge i januar 2008, og kompensert i tråd med kundens krav, hvoretter kundeforholdet ble avsluttet slik klager ønsket. Dette til tross for at en gitt stop-loss avtale ikke innebærer en garanti for at tapene på en posisjon aldri kan bli større enn stop-loss-rammen, og at faktisk resultat av en stop-loss-ramme alltid vil være avhengig av dybden i markedet for den gjeldende aksjen på det aktuelle tidspunktet. ABGSCs kompensasjon innebar ingen innrømmelse av at det skulle fremkommet aktiv forvaltning, men var kun ment som en kompensasjon for en ikke tilfredsstillende utførelse av en stop-loss ordre. Klager er etter eget ønske klassifisert som profesjonell kunde. ABGSC legger således til grunn at klager som profesjonell kunde gjennom sin muntlige aksept av ABGSCs investeringsråd og inngivelse av ordre over tapet telefon må ta det fulle ansvaret for resultatet av sine egne handler. Profesjonelle kunder forventes normalt å ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til selv å vurdere hvorvidt en gitt transaksjon er formålstjenlig. Videre kan det legges til grunn at profesjonelle kunder er finansielt i stand til å håndtere risikoen, og dermed bære eventuelle tap som følger av en gitt investering. Klager anfører videre sine forventninger om ABGSC som ressursperson og sparringspartner. Til dette anfører ABGSC at klager som profesjonell kunde. med betydelig kunnskap og erfaring, forventes selv å kunne vurdere og ta stilling til om han vil følge ABGSCs råd, beholde sin portefølje uendret eller legge inn ordre om andre handler. ABGSC kan ikke se at klager har dokumentert at ABGSC har utført arbeidet i strid med god meglerskikk. ABGSC fastholder videre at det ikke har forekommet noen form for aktiv forvaltning i saken. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 1. september 2008. ABGS har inngitt tilsvar i brev 18. september 2008. I tillegg til dette har partene kommentert hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Etisk Råd legger til grunn at klager er erfaren aksjehandler som er klassifisert hos ABGSC som profesjonell kunde. Kunden betegner også seg selv som profesjonell.
Saken gjelder generell klage mot ABG Sundal Collier ASA (ABGSC) basert på kundens opplevelse av meglers utøvelse av sine oppgaver, herunder et tilfelle av brudd på en avtale om stop-loss. For Rådet fremstår det som vanskelig å ta stilling til klagers generelle påstander rettet mot en navngitt megler. Disse påstander omhandler klagers negative erfaring med denne megleren, og få av disse forholdene er konkretisert godt nok til eventuelt å kunne subsumeres under bestemmelser i verdipapirhandelloven eller Norges Forbundets etiske normer. Klager nevner dog et eksempel på at megleren i ABGSC etter innklagedes oppfatning har drevet såkalt aktiv forvaltning med den begrunnelse at en stop-loss ordre ikke ble gjennomført etter avtalen. For Rådet gjenstår da å ta stilling til om ABGSC ved dets megler gjennom manglende etterfølgelse av en stop-loss ordre har utøvet aktiv forvaltning som i så fall vil representere et brudd på offentligrettslige regler. Aktiv forvaltning og kundemegling skal utøves adskilt. Det følger av bestemmelsene i vphl 9-11 (2), jfr verdipapirforskriften 9-24 (3). Skillet mellom kundemegling og aktiv forvaltning er nærmere definert i Norges Fondsmeglerforbunds Bransjestandard nr 1. om Diskresjonær kundebehandling aktiv forvaltning. Definisjonen tar utgangspunkt i hva en normal ordre skal inneholde. I følge definisjonen skal en normal ordre skal inneholde følgende elementer: a. Verdipapir b. Antall eller verdi c. Kjøp eller salg d. Andre betingelser ved ordren så som limit eller best, beskrivelse av hvordan ordren skal utføres for eksempel carefully during the day eller over flere dager og i noen tilfelle på hvilken markedsplass ordren skal utføres. Et oppdrag som mangler ett av de tre første elementene ovenfor, vil ha et diskresjonært element fordi oppdragsgiver har overlatt til megleren å utøve skjønn og å fatte beslutning på kundens vegne ved utførelse av ordren. Slike ordre defineres som diskresjonære ordre og behandlingen av denne type ordre defineres som diskresjonær kundebehandling. Diskresjonær kundebehandling er å likestille med aktiv forvaltning som altså ikke kan utøves av kundemeglere. Det fjerde element i ordren (pkt d) er betingelser knyttet til ordren og defineres ikke som et diskresjonært element selv om megleren kan utvise en viss grad av skjønn ved utførelsen av ordren. Utøvelse av dette skjønnet er et ordinært meglerarbeid. Stop-loss er en betingelse knyttet til en ordre. Det gis en salgsordre på et gitt antall av et bestemt verdipapir som er betinget av at markedsprisen faller under et avtalt nivå. Meglers manglende etterfølgelse av betingelser knyttet til en ordre, vil kunne utløse erstatningsplikt som skal dekke kundens eventuelle tap. I denne saken viser klager til ett tilfelle hvor megler ikke har solgt på det nivå som utløste salgsplikten. Klager tok dette tilfellet opp med ABGSC, som kompenserte kundens tap. Klager har ikke uttrykt misnøye med denne kompensasjonen.
Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klager gis ikke medhold Oslo, den 15. desember 2008