T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

Like dokumenter
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

5. T cellers effektorfunksjoner

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?

B celler og antistoffer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

BIOS 1 Biologi

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Grunnleggende immunologi

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

1 FYS3710 Immunologi

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Vaksineprinsipper og immunrespons

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

Tuberkulose.

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

Immunsuppressjon Effekt, bivirkninger og monitorering. Karsten Midtvedt

Læringsutbyttebeskrivelse

Proteiner og aminosyrer

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

2. Polypeptid ifølge krav 1, hvor polypeptidet utløser en beskyttende immunrespons hos en pattedyrvert mot stammer av C.difficile.

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunsuppressjon. Effekt, bivirkninger og monitorering. Karsten Midtvedt. På MINUS 40 minutter???? Det er ikke mulig. selv for en nefrolog

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

BIOS 2 Biologi

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Utvikling av kreftvaksiner

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Grunnleggende cellebiologi

Fagplan For Immunologi

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

ML-208, generell informasjon

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma?

Kapittel 20, introduksjon

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK

Flowcytometri ved PNH

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med.

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

40 år med RhD-profylakse Tid for nytenkning?

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Cøliaki. En vanlig sykdom. En kompleks sykdom med en autoimmun komponent

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Oppgave 16.2 fortsetter

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Medikamentell Behandling

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Transkript:

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk pathway TcR-peptid-MHC komplekset, Synapsen, og kostimulurende molekyler Aktivering av naïve vs. hukommelses T-celler; krav til APC Dannelse av effektor og hukommelses T-celler Effektor T-cellers cytokinproduksjon TCR γ/δ T-celler NK celler

T-celler og thymus T-celler og thymus T-celle forstadier dannes i benmarg De modnes i Thymus, T cellene blir enten CD4+ eller CD8+ Bare de T-celler som ikke reagerer med kroppens egne peptider slipper ut, resten (95%) dør. T celler som kommer ut er naive (virgin) Første gang må de aktiveres av profesjonelle antigen presenterende celler (APC). Thymus animering er her http://www.bio.davidson.edu/courses/immunology/flash/main.html

Antistoff binder seg til 3D epitoper som er dannet av flere proteinkjedekveiler

Antistoff binder seg til 3D epitoper som er dannet av flere proteinkjedekveiler

Vevstyper Human Leukocyt Antigen: HLA 2 Hovedklasser Klasse I Klasse II HLA-A HLA-B HLA-C HLA-DR HLA-DQ HLA-DP En kjede, bundet til beta 2 microglobulin 2 kjeder Alfa og beta, mange varianter

Human kromosom 6, HLA HLA-II DP DQ DR HLA-I

HLA er en peptidbindende grop

Peptider bindes i HLA-gropen ved hjelp kritiske anker områder HLA-klasse-I binder mindre peptider enn HLA-klasse-II 7-9 aminosyrer i klasse-i, og 12-16 aminosyrer i klasse-ii HLA-klasse-I har kritiske bindingsområder på hver side av kløften HLA-klasse-II har flere kritiske bindingssteder HLA-klasse klasse-i HLA-klasse klasse-ii Peptid Kløften

HLA-A1 HLA-A1 HLA-A1 HLA-A5

HLA klasse I

T-celler gjenkjenner linjære peptider presentert i HLA (Human Leukocytt Antigen) Peptid T T-celle reseptor HLA-DR MΦ

CD8 + T-celler gjenkjenner peptider i HLA-klasse-I gropen HLA-klasse-I er eren en enkel kjede som somassosieres med med beta-mikroglobulin Finnes 3 typer, HLA -A, -A,-B, -B,-C, -C, mange alleler Fylles med med peptider som somstammer fra fracellens egen egenproteinproduksjon Viktig for for å bekjempe virus infeksjon

HLA-klasse-I I binder peptider fra cellens egen proteinproduksjon http://www.bio.davidson.edu/courses/immunology/flash/mhci.html Peptid transport inn i ER ER TAP1 TAP2 β-2m β-2m Proteinsyntese Protein oppklipping via proteosomer HLA-klasse-I kjede Calnexin β-2m Peptidbinding til HLA-klasse-I Transport av peptid-hla-klasse-i komplekset til overflaten

CD4 T-celler gjenkjenner peptider presentert i HLA II CD 4 T Peptid MΦ Makrofagen spiser og bryter proteinene ned i fragmenter som presenteres i HLA-II

HLA-klasse-II binder peptider fra proteiner cellen har fagocytert Animering Celle overflaten ER Transport gjennom Golgi Clip Peptid binding HLA-klasse-II/ peptid kompleks Degradering av invariant kjeden DM Surgjøring MIIC Fusjon Invariant kjeden α-kjeden β-kjeden HLA-II Sen endosomer Tidlig endosomer Fagocytert antigen

Arv, sykdom og HLA HLA-DQ2 Cøliaki (RR=20) Diabetes (RR=2) DQ2/DQ8 HLA-DQ8 Diabetes (RR= 2) Diabetes (RR=16)

T-celle reseptoren 2 kjeder som sammen binder HLA-peptid komplekset T-celler med reseptor bestående av alfa/beta kjeder (ΤCRα/β) selekteres i thymus TCRα/β + T celler gjenkjenner antigener i HLA-klasse-I eller klasse-ii gropen TCR sitter i cellemembranen sammen med CD3-komplekset og andre proteiner involvert i signaltransduksjon CD8-markøren på T-cellen binder HLA-klasse I CD4-markøren på T-cellen binder HLA-klasse-II <5% av T-cellene benytter 2 andre kjeder, γ og δ i steden for α/β Slike TCR γ/δ+ T-celler har som oftest ikke CD4 eller CD8 markøren De gjenkjenner ikke peptider presentert i HLA-klasse-I eller HLA-klasse-II

T celle aktivering

Signal 1 Interaksjon: Aktivering av hvilende T-celler krever 2 signaler T cellereseptoren gjenkjenner peptid-hla komplekset Signal 2 IL 1 og/eller: Antigen presenterende celler (APC) uttrykker et molekyl, B7 (CD80/CD86) (CD80/CD86) som som binder T-cellensT CD28. T-celle-CD28 - B7-APC gir girdet andre signalet til tilt-celleaktivering

CD8+ T-cell Mål celle Virus CD3 TCR

Den immunologiske synapse

CD8 CD8 T c1 Drepe CD8 T c T 8 Tbc T CD4 CD4 Th 1 Aktivere IFN-γ MΦ Thymus Th CD4 Stimulere B Th 2 IL-4 + Antistoff produksjon IgE CD4 Th 3 TGF-β Oral toleranse IgA