23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020



Like dokumenter
Klima- og miljøregnskap for energigass i Norge

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Energi direkte fra Barentshavet

Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

LNG og LNG-distribusjon

Klimagasskutt med biogass

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

E02. Miljøregnskap for naturgass Miljømessige konsekvenser ved bruk av naturgass i Norge. Side 1 av 82

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Propan til varme og prosess

POSISJONSDOKUMENT 2013

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

Eierseminar Grønn Varme

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

NOx-fondets Status og fremtid


Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Særavgifter naturgass og propan Gasskonferansen Trond Jerve Trondheim 11. april 2018

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Taxisentralen i Bergen BA

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Saksframlegg. Trondheim kommune

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

SAKSDOKUMENT HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

(OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER

Biogass for industriell bruk

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

Oljefritt 2020 forbudet nærmer seg

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Alternativer til fossil diesel og bensin

Lokal energiutredning

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Klima og energi i Trondheim kommune

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Miljørapport - Eggen Grafiske

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Utfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF

Ruters miljøstrategi

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Høringssvar fra Fredrikstad kommune vedrørende forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Transkript:

23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 22 utarbeidet for Norge / Norsk Gassforum Morten H. Soma, sjefskonsulent avd. Miljø og Sikkerhet Tove Sigvartsen, avd.leder Bergen Hovedpunkter Miljø- og klimaregnskap for bruk av energigass i Norge 211 Fremskrivning av gassbruk med tilhørende miljø- og klimaregnskap til 22 er Biogass (fra deponier og anaerobe reaktoranlegg) Naturgass (rørgass, CNG, LNG) LPG Vurderte bruksområder for energigasser Industrielle formål Drivstoff i skip Drivstoff i kjøretøy (buss, privatbiler, drosjer mv.) Oppvarming Samlet gassbruk 211 (GWh) Eksempler bruksområder Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor 18 2 182 Kjeler 14 2.55 1.8 3.995 Ovner og tørker 1.37 772 2.142 Kjøretøy 3 6 23 113 Skipstrafikk 695 695 Fakling 15 - - 15 Totalt (GWh) 5 4.182 2.595 7.277 Andel (%) 6,9 57,5 35,7 1, Skretting Averøya - fiskefórproduksjon Gassforbruk 211: Averøya, 38 4 MWh, LPG Stavanger, 29 MWh, NG rør Stokmarknes, 9 MWh, LPG 1

23.4.213 Eksempler bruksområder Forhold av betydning for eventuell økning Brakerøya varmesentral Drammen- fjernvarme 15 MW sjøvannsvarmepumpe 3* 14 MW gass/oljekjeler. Samlet effektinstallasjon ca 55 MW Avfallslekkasje til utlandet (betydning for prod. av biogass) Politiske vedtak (både sentralt og lokalt) samt rammebetingelser Prisen på alternative energibærere Ofte lave investeringer og driftskostnader ved konvertering til gass Plikt til å levere kraft med uprioritert overføring ble opphevd 1.7.212 Virksomhetenes miljøfokus Tilgang til ulike energibærere der virksomheten er lokalisert Ovner og tørker har et begrenset utvalg av alternative energibærere (i prinsippet flytende og gassformig brensel) Begrenset tilgang til enkelte energibærere som LPG Krav i TEK1 til bruk av energibærere til oppvarming Forbud mot bruk av fossil olje og gass til oppvarming 22 Samlet gassbruk 22 (GWh) Forhold av betydning for alternativ energibruk (eksempler) Bruksområde Biogass Naturgass LPG SUM Gassmotor 25 2 252 Kjeler 55 2.681 1.8 5.32 Ovner og tørker 1 1.788 772 2.659 Kjøretøy 3 6 23 383 Skipstrafikk, 3.5 3.5 Fakling 1 1 Totalt (GWh) 1.3 8.31 2.595 11.926 Andel (%) 1,9 67,3 21,8 1, Prisen på alternative energibærere Investeringer og driftskostnader for alternative energibærere Om gassen benyttes som grunnlast eller spisslast Enkelte typer brensel er problematisk å benytte ved hurtige lastvariasjoner Tilgang til ulike energibærere der virksomheten er lokalisert Ovner og tørker har et begrenset utvalg av alternative energibærere (i prinsippet flytende og gassformig brensel) Begrenset tilgang til enkelte energibærere som bioolje og LPG Forbud mot bruk av fossil olje og gass til oppvarming 22 (Myndighetene er for sent ute med bebudede tilskudd til omlegging) 2

23.4.213 Alternativ energibruk med og uten gass 211 Alternativ energibruk Prosess Alt. energibærer Energibruk ukorrigert (GWh) Energibruk uten gass (GWh) Elektrisk kraft 76,1 76,1 Gassmotorer Lettolje 56,3 56,3 Bioolje 15,8 15,8 Trebrensel 7,9 7,9 Lettolje 231,6 2539,5 Tungolje 665, 831,3 LPG 323,7 - Kjeler Naturgass 27, - Elektrisk kraft 835,5 137,5 Bioolje 1,2 1,2 Trebrensel 57,8 57,8 Lettolje 1.479,3 1.786,7 Ovner/tørker Tungolje 492,6 594,9 LPG 143,9 - Naturgass 231,5 - Tyngre kjøretøy Diesel 79,2 79,2 Lettere kjøretøy Bensin 21,9 21,9 Skipstrafikk Marin diesel 66,3 66,3 SUM 7.548 7.865 Prosess Alternative Alternativ energibruk Alternativ energibruk energibærere 211 (GWh) 22 (GWh) Elektrisk kraft 76,1 15,3 Gassmotorer Lettolje 56,3 55,9 Bioolje 15,8 44, Trebrensel 7,9 11, Lettolje 2539,5 3562,9 Tungolje 831,3 13,8 Kjeler Elektrisk kraft 137,5 15,7 Bioolje 1,2 257,7 Trebrensel 57,8 159,1 Ovner/tørker Lettolje 1.786,7 2199,5 Tungolje 594,9 71, Tyngre kjøretøy Diesel 79,2 316,8 Lettere kjøretøy Bensin 21,9 21,9 Skipstrafikk Marin diesel 66,3 3.325, SUM 7.865 12.796 Utslipp til luft av klimagasser 211 Utslipp til luft av NO X 211 1 3 2 5 2 52 8 7 6 77 6 2 1 77 1 89 5 4 77 5 1 1 5 1 48 1 48 1 48 4 3 1 75 2 2 1 67 1 67 1 67 5 1 CO2 Norge 12 CO2 utland - nordisk CO2 utland - marginal CO2 totalt - nordisk CO2 totalt - marginal NOx Norge 33 NOx utland - nordisk NOx utland - marginal NOx totalt - nordisk NOx totalt - marginal 3

23.4.213 Utslipp til luft av SO 2 211 kun norske utslipp Utslipp til luft av støv (PM 1 ) 211 kun norske utslipp 2 5 25 2 1 229 2 2 1 5 15 1 1 5 5 18 4,1 Utslipp til luft av klimagasser 22 Utslipp til luft av NO X 22 1 4 3 5 3 3 3 8 3 45 2 18 16 14 15 85 15 91 16 18 2 5 2 3 2 3 2 3 12 2 1 1 5 8 6 1 4 3 15 3 15 3 15 5 45 2 7 6 33 CO2 Norge CO2 utland - nordisk CO2 utland - marginal CO2 totalt - nordisk CO2 totalt - marginal NOx Norge NOx utland - nordisk NOx utland - marginal NOx totalt - nordisk NOx totalt - marginal 4

23.4.213 Utslipp til luft av SO 2 22 kun norske utslipp Utslipp til luft av støv (PM 1 ) 22 kun norske utslipp 3 5 7 3 2 91 6 63 2 5 5 2 4 1 5 3 1 2 5 1 38 14 Reduksjon utslipp klimagasser jfr. norske utslipp/utslippsmål Reduksjon utslipp NO X jfr. norske utslipp/utslippsmål 6 1 2 5 Utslippred. CO2 Norge Utslippsred. CO2 globalt - Nordisk Utslippsred. CO2 globalt - Marginal 53 4 18 16 Utslippsred. NOx Norge Utslippsred. NOx globalt - Nordisk Utslippsred. NOx globalt - Marginal 18 156 4 35 14 12 3 1 2 8 6 1 4 1 4 1 15 29 7 41 78 211 22 Utslipp Norge 211 Utslippsmål Norge 2 12 7 12 76 13 3 5 1 3 1 3 43 211 22 Utslipp Norge 211 Utslippsmål Norge 5

23.4.213 Reduksjon utslipp SO 2 jfr. norske utslipp/utslippsmål Hovedkonklusjoner 25 2 19 22 Bruk av gass i 22 medfører en reduksjon av norske klimagassutslipp tilsvarende 1,3 % av totale norske utslipp i 211 15 1 Bruk av gass i 22 vil medføre en reduksjon av norske NO X -utslipp tilsvarende ca. 7 % av totale norske utslipp i 211. Bruk av gass vil således være et meget viktig bidrag til at vi skal kunne nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av NO X. 5 2 87 2 8 Utslippsreduksjon 211 Utslippsreduksjon 22 Utslipp Norge 211 Utslippsmål Norge (Gøteborgprotokollen) Bruk av gass i 22 vil medføre en reduksjon av norske SO 2 -utslipp tilsvarende ca. 15 % av totale norske utslipp i 211. Bruk av gass har vært et meget viktig bidrag til at vi har kunnet nå våre miljømål (iht. Gøteborgprotokollen) mht. utslipp av SO 2 6