Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Like dokumenter
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

asdasdasd Oversikt Lovverk Førerkorthelsekravene - generelt Elektrisk rullestol/scooter: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger

Førerkortvurdering for personer med nevromuskulære sykdommer

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

HELSEKRAV TIL FØRERKORT

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Førerkortforskriften. Helsekrav

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet?

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Psykisk helse og kognisjon

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012

Kognitiv Rehabilitering

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Leger og førerkortvurdering

Personlighet og aldring

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Alt går når du treffer den rette

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål

førerkort og psykologens meldeplikt

Kognitiv svikt etter hjerneslag

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

FØRERKORT RADIO SAX

Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Bilkjøring og kognitiv svikt. Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Ergoterapi og demensutredning

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Diagnostisering av demens (baseline)

Velocardiofacialt syndrom

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Program undervisning gruppe vår samling

Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

CPcog nordisk program for utredning og oppfølging av kognisjon for barn og ungdom med Cerebral parese CP-konferansen 27 januar 2017

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Hva er demens - kjennetegn

Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

Førerkortvurderinger i HABU og HAVO

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt?

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

v/nevropsykolog Hans J Johansen KFMR Kysthospitalet, SiV

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

sikkerhetskurs i trafikk for klasse AM 147.

Hilde Fleitscher Ergoterapeutspesialist Master i folkehelse Alderspsykiatrisk enhet Sørlandet sykehus Kristiansand

Førerkortvurdering ved kognitiv svikt og demens.

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Elverum, For Lillian Lommerud. Tone A Rymoen. Stedfortreder/konstituert enhetsleder. Fjeldmoraveien barnehage

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Opplæring til pasienter og pårørende

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Trine Marie Stene, SINTEF

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Transkript:

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1

2

Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive forutsetninger Kognitiv screening eksempler på tester Personlighetsmessige forutsetninger Kasus: MS, hjerneslag og rus/psykiatri kasus Progredierende vs stasjonære sykdommer/ Kommunikasjon i krevende saker Komparentinformasjon Oppsummering 3

En modell for bilkjøring (Michon, 1985) men også for elektrisk rullestol Innsikt i egne ferdigheter Planleggingsevne Vurderingsevne Kjøreferdigheter Fartstilpasning Kjørestil Overblikk Konsentrasjonsevne Orienteringsevne Psykomotoriske ferdigheter Rom/retningsforståelse Visuell oppmerksomhet Reaksjonsevne 4

Lovverk Kravene for å kunne kjøre elektrisk rullestol i trafikken er mindre eksakte enn ved bilkjøring. En elektrisk rullestolkjører (max 10 km/t) er å anse som gående ifølge Trafikkreglene ( 2). Man skal som gående utvise aktsomhet i trafikken slik at ikke andre kommer til skade eller at det oppstår fare (Vegtrafikkloven 3). 5

Tverrfaglig vurdering på Sunnaas sykehus HF Lege, psykolog og ergoterapeut konkluderer om grad av egnethet på grunnlag av medisinsk/nevropsykologisk testing/vurdering, samt praktisk utprøving. Ergoterapeut og psykolog beskriver resultat av utredningen i tverrfaglig rapport. Psykolog skriver detaljert testrapport. Ved behov for en detaljert beskrivelse av utprøvingen til oppfølgende instans lokalt, beskriver ergoterapeut dette i eget vedlegg. Konklusjonene spenner fra å kjøre alene uten fartsbegrensning til ledsagerstyrt stol med redusert fart. 6

Ergoterapeutens jobb på Sunnaas 1) Opplæring i å mestre stolen teknisk - sittestilling, betjene kjørebrytere for fart, joystick, lys/lydhorn 2) Øving i å kjøre stolen inne - kjøreferdigheter, start/stopp, variere kjøretempo, rygge, snu, vurdere stolens størrelse ift. dører, snuplass 3) Teori : -opplæring i basistrafikkregler for å kjøre elektrisk rullestol i trafikken - orientering om forsikringsregler for elektrisk rullestol 7

ergoterapeuten forts. 4) Kjøring av stol i trafikken. Mål: Observere om bruker har grunnleggende tekniske og trafikale ferdigheter slik at hun/han ikke er til unødig hinder eller fare fore andre eller seg selv. - Kan kjøre med riktig tempo, presisjon, flyt - systematisk observasjonsteknikk - Gi korrekt info til andre trafikanter - Avpasse farten etter sted og trafikkforhold - velge riktig plassering Kjøring i trafikk gjentas flere ganger under oppholdet og det er gjerne flere fra teamet som bistår for å få nok kjøretimer. 8

Aktuelle sykdommer med potensielt kognitiv svikt Cerebral Parese Hjerneslag Traumatisk hodeskade Organisk hjerneskade etter rus Demenser Multippel Sklerose Parkinsons sykdom 9

10

11 Kognitive funksjoner relevant for elektrisk rullestol et blikk på hjernen

Kognitive funksjoner relevant for elektrisk rullestol et blikk på hjernen Venstre Generelt: hjernehalvdel: - Tretthet - Afasi - Mindre mental - Analytisk tenkning overskudd - Resonnering - Nedsatt - Matematikk psykomotorisk tempo - Logikk - Økt irritabilitet - Faktakunnskap - Nedsatt toleranse for støy Høyre hjernehalvdel: - Rom/retningsforståelse - Sykdomsinnsikt - Oppmerksomhet/neglekt - Orden - Oversikt - Rekkefølge - Nøyaktighet - Systematikk - Initiativ - Tidsfølelse - Mengdeforståelse - Utrykke og oppfatte følelser 12

Kognitive faktorer som er kritiske for trygg kjøring av elektrisk rullestol: (Kognisjon = persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, bedømming, resonnering og problemløsning) Oppmerksomhet (inkludert neglekt og synsfunksjon) Reaksjonsevne Psykomotorisk tempo Simultankapasitet Rom/retningsforståelse Apraksi Resonnerings- og vurderingsevne 13

Hvordan merkes kognitive utfall på kjøringen (og atferd)? One drives as one lives Oppmerksomhet kollisjon, mangler overblikk og taktiske ferdigheter Reaksjonstid & Psykomotorisk tempo Reagerer for sent på utfordringer, manglende samhandling med andre gående/kjørende Rom/retningsvansker vansker med å manøvrere forbi hindre, vansker med avstandsbedømming, plasserer stolen skjevt på fortauet Impulsivitet/kritikkløshet Hastig, hurtig og uvøren kjørestil. Apraksi Betjening av joystick, innlæringsvansker og utførelsesvansker. Simultankapasitet Vansker med å betjene stol, samtidig få med seg hva som skjer rundt seg - tunnellsyn 14

Screening av kognisjon fastlegetester MMSE NR Mini Mental Status Examination (Norsk revisjon) Klokketesten Clock Drawing Test 15

3 raske kognitive screening-tester Rom/retningsforståelse: Neglekt: Psykomotorisk tempo: Korskopiering Stjerneutstrykning Trail Making Test (A+B) (PS: Ikke nødvendigvis fortell pasienter navn på tester og hvor de finner dem, aller minst la dem øve på dem) 16

Visuell oppmerksomhet og reaksjonstid UFOV (Useful field of View) SDTVART (Sunnaas Driving Test of Visual Attention and Reaction Time) 17

Test-angst og/eller nedsatt kognitiv funksjon? Under både kognitiv testing og utprøvning må man legge til rette for at man presterer best mulig. Ofte kan man si at denne prøven er bare en liten del av vurderingen, så nå må du bare gi full gass Gjerne kom pasientens nerver i forkjøpet med å si: de fleste er veldig spente under slike prøver, så det tar vi alltid høyde for i vurderingen Hvis man kjører samme prøve to ganger kan man redusere test-angst og avdekke om det faktisk er et reelt kognitivt problem. Enkelte svikttegn er relativt resistente mot re-test effekter, for eksempel redusert mentalt tempo,m oppmerksomhet, rom/retningsvansker og neglekt. 18

19 Hvor går cut-off for kognitiv funksjon?

Personlighetsmessige forutsetninger Personlighetstrekk - Impulsivitet - Spenningssøking - Gjennomtenkthet - Nevrotisisme - Ekstroversjon Eksekutive funksjoner - Planleggingsevne - Kognitiv kontroll - Inhibisjon - Arbeidshukommelse - Selv-monitorering - Fleksibilitet - Strategisk atferd Selvreguleringsfunksjoner (Personlighetsfaktorer og eksekutive funksjoner) Relatert til særlig taktiske og strategiske vurderinger i en elektrisk rullestol 20

Aktuelle sykdommer/tilstander som kan gi personlighetsavvik Psykiske lidelser Nevrologiske lidelser Medfødte tilstander/hjerneskader Rusavhengighet 21

22 Personlig egnet eller uegnet?

Progredierende sykdommer: MS, Parkinson, Demenser, Huntington hvordan vurdere disse? Sykdomshistorien er sentralt hvor raskt har sykdommen utviklet seg. Ut fra prognose, i samarbeid med spesialister, bør man vurdere hyppighet av vurderingene. Mht førerkort kan man gi godkjenning for 1 år av gangen noen har vurderings-klippekort årlig med MS. Dette kan man også gjøre ved el. rullestol. Hvis man ikke står inne for dispensasjon på opptil ett år, bør man kanskje ikke klarere pasienten uansett? Hvem ser pasienten oftest? Man kan melde inn bekymring til fastlegen Man har plikt iht Helsepersonelloven til å reagere når man oppdager sykdomstilstander/symptomer som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre. 23

Kommunikasjon med krevende pasienter Vær konkret («min vurdering er at du ikke bør kjøre elektrisk rullestol fordi: du er impulsiv, du ruser deg (jeg tror dette skjer mer enn du forteller meg), du er en fare for andre, du har gjentatte ganger havnet i farlige situasjoner (si hvilke evt) osv) Gi også (hvis mulig) håp om hvilke faktorer som må endres for at vurderingen skal endres. («slutte å ruse deg, osv Jo mer direkte og konkret, dess større respekt (?) og troverdighet får din vurdering Ved kognitiv svikt kan man ikke undervurdere nok hva pasient/bruker eventuelt IKKE får med seg Ustabile pasienter/brukere har behov for stabilt helsepersonell Bruk tverrfaglige vurderinger for å støtte dine konklusjoner (hvis tilgjengelig) 24

Komparentinformasjon Gjør man vurderingen helt alene kan man ofte risikere å ikke se helheltsbildet, kun toppen av isfjellet - Dog, ingen røyk uten ild Om mulig, skaffe alltid komparentinformasjon fra en eller flere som kjenner brukeren godt (venner, familie, helsepersonell (feks fastlege) osv). Innhent samtykke fra bruker til dette Ved nedsatt sykdomsinnsikt kan feks spørreskjemaet Awareness Questionnaire (Sherer et al., 1998) brukes) 25

OPPSUMMERING Kognitiv funksjon alene er ikke alltid en tilstrekkelig egenskap for å betjene elektrisk rullestol på en trygg måte, men oppmerksomhet, reaksjonsevne, rom/retningsforståelse og mentalt tempo er kritiske faktorer Personlighetsmessige forutsetninger som personlighetstrekk, innsikt i egen sykdom og dømmekraft er sentralt i ALLE vurderinger, og kan ofte være viktigere enn de kognitive 26

Risikofaktorer en sjekkliste Kognitiv svikt Personlighetsavvik/alvorlige psykiske lidelser Sykdomsinnsikt Redusert vurderingsevne Rusavhengighet Medikament/rusavhengighet 27