Vannet og byens liv. Sjøfartsbyen Bergen. Vannet var livsgrunnlaget. Regnbyen er vårt varemerke



Like dokumenter
Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Kommunens arbeid med usikkerhet

Framtidsbyen Bergen. Areal og transport. Stasjonær energi. Forbruk og avfall. Klimatilpasninger. Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bystruktur på bergensk

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Norsk Vann årskonferanse 2013

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

ROS og håndtering av klimarisiko

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Kommuneplankonferansen 19

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

VA-norm for Bergen kommune Oppbygning og de mest vanlige spørsmålene

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Utfordringene i Bergen

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

multiconsult.no Fagdag VA-etaten Samferdsel og infrastruktur Asle Aasen

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Regionalt klimapanel. Eva Britt Isager, klimasjef Bergen kommune

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Dato: 18. februar 2011

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Overvann og økt nedbørsintensitet

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Notat MULTICONSULT. 1. Innledning

Overvannsstrategi for Drammen

Forsikringsbransjens skadedata

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Klimatilpasning i plan

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Vann i By Havstigning og Ekstremnedbør

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Oslos overvannsstrategi i praksis

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

Velkommen. Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

Byrådssak /19 Saksframstilling

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl.

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Arctic Entrepreneur. Fremtiden- Infrastruktur i kulvert 21.januar, Arne Jensen

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Kurs i klimatilpasning og overvann

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: AO. VA-RAMMEPLAN for Cappesvei

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Revidert: Skrevet av: AO / FBT. Ref. VA-etaten: ELES

Kommuneplanens samfunnsdel

Overvannsstrategi for Drammen

Klimaendringer og klimatilpasning:

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Transkript:

Vannet og byens liv Eva Britt Isager, klimasjef Sjøfartsbyen Bergen VANN inngår i alt vårt arbeid - som attraksjon og som tema Vannet var livsgrunnlaget Regnbyen er vårt varemerke Klimaendringene har gitt oss store utfordringer med enda mer vann fra havet og himmelen

Bergen - Noen tall i dag... 260 000 innbyggere Ca 155 000 arbeidstakere i Bergen (tall fra NAV) 33% i offentlig sektor, 20% i industri og byggnæring, 10% i forretningstjenester, 14% i handel og resten i reiseliv, eiendom, landbruk og transport Fremtidig vekst: ca 100 000 nye bergensere i 2040 (Drammen: 62 000 innbyggere, Ålesund: 40 000, Trondheim: 171 000)

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

MER VANN - fra himmelen og havet Klimaendringene gir oss store utfordringer Bergensregionen er det området i Norge som vil bli hardest rammet av havstigning som en konsekvens av klimaendringene Et viktig grunnlag for hvordan vår region skal håndtere dette i fremtidige planer, tas opp gjennom deltakelse i MARE - et internasjonalt prosjekt med interkommunalt perspektiv og gjennomføring MARE er en del av kommunens arbeid med Fremtidens byer

Framtidens byer Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasninger

Havnivåstigning 2000-2100 Bryggen - Oversvømmelse ved høyvann Oversvømmelse flere ganger årlig i framtiden Løsninger: Flyttbare eller permanente barrierer Lokale flombarrierer langs kaifrontene Oppløfting/heving av kritiske byggverk Beregnet oversvømt areal ved høyvann på Bryggen (2.38 meter over normalvannstand (null nivå)) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

Havstigningen vil gjøre omfattende skade på veier, tunneler, kloakknett, strømnett og annen infrastruktur i Bergen og omland - rapport fra tre forskningsmiljøer - konkrete anbefalinger til hva som må gjøres for å unngå de mest dramatiske konsekvensene

Klimatilpasning må bli en naturlig del av den kommunale planleggingen Hvordan håndterer vi mer vann i urbane områder? Hvilke utfordringer står min kommune overfor? Hvordan jobbe med vann i planleggingen? Hvordan bygge, utnytte og videreutvikle kompetanse på området? Hvordan klargjøre ansvar og retningslinjer? Hvordan sikre samspill mellom ulike aktører? Hvordan sikre finansiering av tiltak? Hvordan sikre gjennomføring av nødvendige tiltak?

Bergen bruker kommuneplanens arealdel som virkemiddel VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering Hjemmel PBL 20-4, 2. ledd

ROS-analyse Springflo Bergen Torg Klimaskjermet Mathall Den nye Mathallen ligger med laveste terskel på kote +1,65. Høyeste målte vannstand siden registreringene startet i Bergen i 1915 er kote +1,51. Hensikten med å kartlegge og analysere risiko- og sårbarhetsforhold i forbindelse med arealplanlegging er å fremskaffe et beslutningsunderlag med hensyn til valg av løsninger og evt behov for risikoreduserende tiltak

Kommunen bygger ny mathall på Torget Rådgivende ingeniør VVS - fag har ivaretatt følgende: "Alle byggets rør og kabelbaner legges i vanntett kulvert som er sikret med pumpekum. Utvendige rør legges i kvaliteter tilpasset den forlegning det har. Kummer i betong, avløp PP, vannledninger i PE og duktilt støpejern, sjøvannsledninger i PE." Rådgivende ingeniør byggeteknikk har ivaretatt følgende: "Vi har en vanntett kasse/fundament med drenering i bunn. Kassen er laget med utvendig beskyttelse mot sjøvann. I tillegg har vi innvendig pumpekum for drenering av vann dersom det kommer inn i fundamentet. Elektrorådgiver har ivaretatt følgende: Vanntette gjennomføringer i konstruksjonen. Stikkontakter og andre elektriske installasjoner er plassert høyt på vegger.

Utfordringer i byggefasen - Tomtens beliggenhet - Vanskelige grunnforhold - Riksantikvaren registrerer bolverkets struktur - Trang byggeplass - Kontinuerlig torgdrift mens byggearbeidene pågår - Strandkaien opprustes samtidig koordinering samarbeid - Forventet åpning - Mathall og servicebygg februar 2012-2. etg. Turistinformasjon og Sjømatsenter februar/mars 2012 - Uteområde mars/april 2012

Hvordan forbereder vi oss i Bergen. Mål for overvannshåndtering i Bergen kommune: Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner Lokal overvannshåndtering skal benyttes der dette er mulig

RETNINGSLINJER FOR OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Kan lastes ned på www.bergenvann.no

Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 Vann i by Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen Overvannet skal pryde byen, ikke skade den Overvannet skal være en miljøskaper i nærmiljøet Rent overvann er en viktig ressurs og må utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av byplaner, bebyggelsesplaner

Vann og avløp

Grønnstruktur

Nesttunvassdraget, eksempel flomsikringstiltak Bergen kommune har: Kjøpt reguleringsrettighetene til vassdraget Utredet og gjennomført tiltak Opprettet et system for overvåkning og styring av magasiner Beredskapsordning er tillagt oppgaver med overvåkning, varsling og koordinering av iverksatte tiltak ved meldte store nedbørsmengder Flompakke/beredskapspakke utviklet Byrådet har gått inn for å utrede bygging og finansiering av en avlastningstunnel oppstrøms Nesttun Kostnadsregnet til ca 60 mill kr. Finansiering må avklares

14. September 2005

Næringslivsutvikling og bykvalitet Eksempel: Opprydding i Byfjorden samtidig et forskningsprosjekt finansiert av Innovasjon Norge for å utprøve nye metoder næringsutvikling og miljø...

Samarbeid med næringsliv og forskning Klimaforum

Kvaliteter vi må ta med oss videre Historien, identitet og tilhørighet - den menneskelige skalaen - nærhet til handel og service - allmenningene rom for fellesskapet Fra fjord til fjell - tilgjengelighet til sjøfronten - tverrforbindelsene - hovedakser som avsluttes mot fjellene Byrom og attraktive byvegger - rammer for byliv og kultur Transportårene - Gåbyen, attraktiv og bærekraftig - Sykkelsatsing - Tilgjengelighet til Bybanen