Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å gi tilbakemeldinger på elevenes skriftlige arbeider er en viktig med tanke på å utvikle elevenes skrivekompetanse. En forutsetning for at respons skal være læringsfremmende, er at de ikke opplever tekstbearbeiding som straff. Derfor bør respons på elevenes tekster komme så tidlig som mulig i skriveprosessen, og ikke på tekster de anser seg ferdige med (Black & Wiliam, 1998). Men hvordan kan vi få til dette i en hektisk skolehverdag? Dette undervisningsopplegget viser hvordan en kan jobbe med muntlig respons i plenum i en tidlig fase i skriveprosessen. Bare noen få uker etter skolestart skal elevene på 10. trinn på tur til Polen og Tyskland med «Hvite busser». Læreren vil at elevene skal skrive en skjønnlitterær tekst knyttet til den nært forestående turen. Hun tenker at dette både vil være en god måte å forberede elevene på turen, samtidig som turen i seg selv kan være en viktig motivasjonsfaktor for det å skrive. Hun har også et ønske om at noen av elevene skal lese opp Side 1 av 5
tekstene sine ved de ulike minnemarkeringene de skal delta på. Læreren ønsker å få til en god skriveprosess med to runder med lærerrespons. Hun vil bruke en modell med muntlig respons på deler av teksten i full klasse, og skriftlig respons på førsteutkast til hel tekst i prosessrelatert dokument på It s learning. For å pense elevene inn på temaet og som inspirasjon for skrivingen, får elevene se filmen Gutten i stripete pysjamas. Elevene får ingen andre instrukser enn å se filmen og bare la inntrykkene fra filmen synke inn. Elevene har jobbet mye med 2. verdenskrig på 9. trinn og besitter allerede mye kunnskap om emnet. Derfor ønsker læreren nå å bruke filmen for å koble elevene på temaet og for å mobilisere elevenes forkunnskaper. Dette er en del av emnehjelpa hun vil gi elevene i førskrivingsfasen (Mehlum, 1994). Etter at elevene har sett filmen, får de denne skriveoppgaven: "Du skal skrive en fortelling der handlingen foregår i en konsentrasjonsleir. Du skal først bare skrive innledningen." Vurderingskriterier for innledningen utarbeider læreren sammen med elevene. De blir enige om at hovedformålet med innledningen er at den skal lokke leseren inn i teksten. Læreren har funnet fram til ulike måter å innlede fortellinger på, og de leser disse og diskuterer hvilke grep forfatterne har tatt i bruk. Nå er elevene klare til å begynne å skrive, og når innledningene er ferdige, skal de leses høyt i klassen. Læreren forbereder elevene på hvordan den muntlige responsen skal foregå. Den skal være positivt vinklet, med læringsfremmende spørsmål og kommentarer. Alle de 21 elevene står på en lang rekke, side om side, og de leser innledningene sine etter tur. De er godt forberedt, det er tydelig at det å skulle lese innledningen høyt, oppleves forpliktende for elevene. I tillegg blir lærer og medelever reelle mottakere for elevenes tekster. Elevene ser forventningsfulle ut, noen tripper smånervøst, men stemningen er trygg og inkluderende. Stines innledning En vakts beretning Sånn er det. Hver minste lille ting, kan bli katastrofal. De tolererer ingenting. Alt må gjøres på deres måte, sies på deres måte og behandles på deres måte. Vi må vike for overmakten. Man blir som små nikkedukker, som alltid sier: Ja, sjef Jeg var en slik nikkedukke som måtte vike, men jeg følte jeg ikke kunne gjøre det mer. All grusomheten og urettferdigheten, det ble for mye. Jeg er en sterk og rettferdig person. Jeg kunne ikke gjøre det mer, kunne ikke fortsette slik som alle de andre. Jeg ville ikke være et av de fryktelige menneskene. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Hvorfor verden har blitt slik den er, vet jeg heller ikke. Alt det onde og all den skremmende volden. Det er ikke rett. Innerst inne vet alle det, at dette ikke er rett. Alle unntatt én. Alle unntatt skikkelsen Side 2 av 5
som står foran meg nå. Elevene klapper for hverandre før læreren gir respons. Elevene har også anledning til å gi hverandre respons. Læreren er konkret og hun vektlegger positive tilbakemeldinger. Hun trekker frem formuleringer som fungerer godt, eller stiller spørsmål til den videre planen for teksten. Eksempel på respons fra læreren kan være: Flott start: «Sånn er det». Her blir vi dratt rett inn i handlingen og leseren blir nysgjerrig på hva som er sånn. Veldig god tekstbinding mellom første og andre avsnitt. Første avsnitt avsluttes med en beskrivelse av mennesker som nikkedukker generelt, til at jeg-personen var en nikkedukke i andre avsnitt. Her blir leseren nysgjerrig på hvem jeg-personen er. Du skriver på en måte som lett skaper bilder i hodet på meg som leser. Vet du hva det er med skrivemåten din som bidrar til dette? Klarer du å bruke disse virkemidlene gjennom hele fortellingen? De store spørsmålene som avslutter innledningen, gjør at man får lyst til å lese videre. Læreren opplever det som svært positivt å få et så kjapt innblikk i alle tekstene så tidlig i skriveprosessen. På denne måten er det lettere å vite hvor den enkelte eleven er og hvor hun bør sette inn veiledningen. Elevene leverer 1. utkast på It s learning. Når læreren gir respons på førsteutkastene, ser hun at mange som har tatt i bruk direkte formuleringer og tips som ble trukket fram i fellesresponsen. Det er helt tydelig at elevene har fått ideer av hverandre, i tillegg til at de har lyttet til responsen fra læreren. Slik er prinsippene for god skriveopplæring ivaretatt i dette undervisningsopplegget 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Dette undervisningsopplegget handler om det å skrive en fortelling relatert til hendelser som fant sted under 2. verdenskrig. Fagkunnskap fra samfunnsfag er viktig for at elevene skal ha nok emnekunnskap for å skrive, men opplegget tar først og fremst utgangspunkt i det å lære å skrive en skjønnlitterær fortelling eller novelle. Her er skrivingen brukt både som en måte å forberede elevene på en nært forestående reise, samtidig som det fokuseres på å skrive i en sjanger som har status i norskfaget. Opplegget handler også om å jobbe med skriveprosessen, gjøre elevene bevisst på skriveprosessens ulike deler gjennom innlevering av ulike utkast og tidlig respons fra lærer. Hovedfokus i opplegget er å vise hvordan vi kan koble oss på elevenes skriveprosesser i en tidlig fase for å gi tilbakemeldinger på tekster. 2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling Her kan vi gjenkjenne flere prinsipper fra Vurdering for læring. Skriveoppgaven har et formål som er forankret i den nært forestående turen med Hvite busser. Elevene skal skrive for å forberede seg mentalt på turen, og tekstene skal leses opp ved minnemarkeringene på turen. Slik etableres også reelle mottakere for tekstene. Side 3 av 5
Før elevene går i gang med å skrive, diskuteres vurderingskriterier for innledning, og de blir enige om at innledningen skal lokke leseren videre inn i teksten. Elevene leser eksempeltekster og diskuterer disse med utgangspunkt i dette kriteriet. Dette er med på å gi elevene en retning for arbeidet. Et sentralt prinsipp for Vurdering for læring er den læringsfremmende tilbakemeldingen som gis underveis mens eleven fremdeles er i læringsmodus. Gjennom at læreren gir muntlig respons på en del av teksten (innledningen), kan hun koble seg på elevenes skriveprosesser i en tidlig fase. At tilbakemeldingene hennes har en læringsfremmende effekt, vises tydelig i elevenes førsteutkast. Å gi muntlig respons i hel klasse viser seg i tillegg å ha et større nedslagsfelt enn kun hos den eleven responsen i utgangspunktet var rettet mot. 3. Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Det å lære elevene at det å skrive er en prosess i flere deler og gi dem strategier de kan ta i bruk i de ulike delene av skriveprosessen, er noe av det viktigste vi kan gjøre i skriveopplæringen (Graham et al., 2007; Hertzberg, 2006). I denne beskrivelsen av praksis, får elevene modellert ulike innledningsstrategier både gjennom lesing og diskusjon av modelltekster, men også gjennom den muntlige responsen i plenum. Elevene får tilbakemeldinger underveis, mens de fremdeles har vilje og lyst til å skrive videre. Å gi elevene strategier for revisjon av tekst er også et holdningsskapende arbeid. Gjennom at elevene får muntlig respons i hel klasse, får alle elevene se og høre at selv de beste skriverne i klassen må jobbe med det å bearbeide tekstene sine. Dette blir enda tydeligere når de ferdige tekstene leses høyt. Da merker alle forandringene fra den første seansen med muntlig respons i hel klasse til det ferdige produktet. 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving I denne beskrivelsen av praksis leser elevene ulike innledninger og diskuterer hvilke grep forfatterne har gjort for å lokke leseren inn i teksten. Innledningene fungerer som modelltekster for elevenes egen skriving. Men minst like viktig spiller elevenes egne tekster en sentral rolle som modelltekster for elevenes videre skriving. Ved gjennomlesning av førsteutkastene finner læreren tydelig spor fra den muntlige responsrunden på innledningene. Elevene har hentet inspirasjon og ideer fra hverandre, og de har lyttet til respons gitt til medelever. Elevtekster er svært nyttig å bruke som modelltekster fordi de er relevante å strekke seg etter og ligger innenfor rekkevidden av hva som er mulig å få til. 5. Skape et klasserom der det diskuteres tekst og skriving I dette klasserommet diskuteres modelltekster i forkant av at elevene skal skrive sine egne tekster. Elevene får lese ulike innledninger, og de diskuterer hvilke grep forfatterne har brukt i disse innledningene. Den muntlige responsrunden gir ytterligere rom for å diskutere tekst, men også det å skrive. Elevene får høre 21 forskjellige måter å løse oppgaven på. Dette er med på å gi elevene en forståelse av at det å skrive er å foreta valg mellom mange muligheter. [1] Prosessrelatert dokument er en innleveringsmappe på læringsplattformen It s learning. Her leverer elevene tekstutkast og kan få lærerrespons og respons fra medelever ved at responsen skrives rett inn i Side 4 av 5
elevteksten. Lærer kan styre hvem rommet skal være åpent for. Dersom alle elevene i ei gruppe får tilgang, vil alle elevene kunne lese hverandres tekster og gi respons til hverandre. [2] Film: The Boy in the Striped Pyjamas (2008), regi Mark Herman Fant du det du lette etter? JA NEI http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/eksempler-pa-god-praksis-i-skriving/skriving-i-no rsk/eksempel-muntlig-respons/ Side 5 av 5