SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den 30.05.2016 kl. 10:00 Sted: Finnmark Skogselskap sin hytte i Borraslia Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/16 16/2783 NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2018 27/16 16/2785 OLJEMESSA I STAVANGER 2016 28/16 16/2802 SAMARBEIDSAVTALE MED KUNNSKAPSPARKEN ORIGO 29/16 16/1832 HØRING - HYTTE I LNFR-OMRÅDE HOLMEN, RAIPAS 30/16 16/1156 FRADELING - LANDBRUKSEIENDOM HEIMDAL GÅRD 31/16 16/2305 K 610 - NY BRANNSTASJON 32/16 16/2780 BUDSJETTREGULERING 1-2016 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 26 Ettersendes: Søknad om oppretting av elgvald i Tverrelvdalen Høring Næringsutvikling i sjøsamiske samfunn Orienteringer ASU: Skogens betydning i et miljøperspektiv Orienteringer DU: Nye veileder «Drift og vedlikehold av private lekeplasser». Regnskap/nærvær April 2016 Alta, 23.05.2016 Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 26/16 NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2018 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 16/2783 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21.06.2016 / Formannskapet 06.06.2016 26/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar næringspolitisk handlingsplan 2016 2018. Til gjennomføring av planen settes det årlig av 2,5 mill. kr av samlet ramme til næringsutvikling. Kommunestyret vedtar følgende endringer i vedtektene for: Kraftfondet; I henhold til vedtektens 1. justeres grunnkapitalen til 20 millioner kroner. Næringsfondet; Videreføres uendret. Egenkapitalfondet; I vedtektens 2 «Formål» tas begrepet «kompetansenæringer» inn som en del av målgruppen for egenkapitalfondet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Forslag til næringspolitisk handlingsplan 2016-2018 2. Forslag til nye vedtekter for Kraftfondet. 3. Forslag til nye retningslinjer for Næringsfondet 4. Forslag til nye vedtekter for Egenkapitalfondet. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Side 3 av 26
Sak 26/16 Formannskapet vedtok i møte 10.06.2015 oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende mandat: Styringsgruppens mandat er å utarbeide utkast til næringspolitisk handlingsplan basert på følgende forutsetninger: Satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel: næringsutvikling / nyskaping samt kunnskap / kompetanse skal prioriteres. Identifisere de 4-5 viktigste næringspolitiske drivkrefter for Altasamfunnet, og foreslå tiltak under hver av disse som er realiserbare innenfor tidshorisonten for næringspolitisk handlingsplan. Det står fritt opp til styringsgruppen å etablere nødvendige arbeidsgrupper og engasjere ekstern utredningskompetanse. Styringsgruppen skal også revidere retningslinjer og vedtekter for kommunens næringspolitiske virkemidler. ORGANISERING Prosessen med utvikling av næringspolitisk handlingsplan har vært ledet av næringssjefen med Alta næringsforening som innleid sekretariat. Styringsgruppen har bestått av: Harald Karlstrøm Alta Næringsforening Karianne Hjortdal Alta Næringsforening Jørund Greibrokk Norges Arktiske Universitet Otto Erik Aas Alta kommune Oddvar Konst Alta kommune PROSESS I arbeidet med næringspolitisk handlingsplan har en i stor grad tatt utgangspunkt i de innspill til tiltak som framkom i prosessen tilknyttet utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel «Alta vil». Dette var en bred prosess hvor mer enn 250 personer deltok, herunder også representanter fra næringsliv, Forskningsrådet, Sametinget, Husbanken, Statens vegvesen og Norges Arktiske Universitet. I arbeidet med næringspolitisk handlingsplan er det i tillegg tatt hensyn til nye innspill fra næringslivet om tiltak for vekst og utvikling i Alta. TIDSHORISONT Handlingsplanen har en tidshorisont på 3 år (2016 2018 ). TILTAK I utkast til næringspolitisk handlingsplan er det beskrevet 15 tiltak i tråd med satsingsområdene i samfunnsdelen og definerte næringspolitiske drivkrefter. Side 4 av 26
Sak 26/16 Foreslåtte tiltak utgjør bare en liten del av kommunens samlede tilrettelegging for næringsutvikling. Alta kommune gjennomfører store investeringer i infrastrukturtiltak som naturlig hører hjemme i næringspolitisk handlingsplan, men som likevel ikke beskrives som egne tiltak. Eksempler på dette er: Regulering og opparbeidelse av Langnes næringspark Regulering og opparbeidelse av Skillemo næringsområde Planlegging av Cruisekai / flerbrukskai Områdereguleringer for Bukta og Bossekop Store investeringer innenfor helse-, omsorg og oppvekst. I tillegg gjør statlige aktører tunge investeringer i infrastruktur i og rundt Alta. Disse investeringene har stor betydning for næringsutvikling i Alta. Statens vegvesen og Statnett er eksempler på denne type aktører. NÆRINGSPOLITISKE DRIVKREFTER I mandatet til styringsgruppen lå oppgaven med å identifisere de 4-5 viktigste næringspolitiske drivkrefter for Altasamfunnet, og foreslå tiltak under hver av disse som er realiserbare innenfor tidshorisonten for næringspolitisk handlingsplan. Finnmark og Alta påvirkes av flere industrielle, økonomiske og markedsmessige drivkrefter, men på ulik måte. I en konkret kortsiktig handlingsplan kan derfor definering av noen hovedområder være mer formålstjenlig med tanke på hva som påvirker utviklingen i den perioden. Med bistand fra universitetet har styringsgruppen definert 4 hovedområder for planperioden med vekstpotensial som kan forsterkes gjennom strategisk og langsiktig klyngetenkning. Disse er: Reiseliv Handel Havbruk Smart City Dette er næringer der Alta som universitetsby og infrastrukturelt knutepunkt har noen absolutte og komparative fortrinn i regionen. Alta er eneste by i Finnmark med mangfoldig arbeidsmarked og en stor universitetscampus som viktige aktivum for de valgte innsatsområder. NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN Som grunnlag for planprosessen har det ligget en forutsetning om at innspill fra planprosessen tilknyttet «Alta vil» skal følges opp. I arbeidet med beskrivelse av tiltakene har det også vært viktig å skape en forankring i næringslivet for de foreslåtte tiltak, og av den grunn har forslagene vært styrebehandlet i Alta næringsforening. Side 5 av 26
Sak 26/16 Det har også vært en klar forutsetning for prosessen at tiltakene skal være konkrete og gjennomførbare innenfor realistiske rammer i forhold til økonomi og andre tilgjengelige ressurser. I planen er det beskrevet 15 tiltak med nærmere detaljering av formål, innhold, ansvar, framdrift og økonomi. For nærmere beskrivelse vises det til planforslaget. ØKONOMISKE KONSEKVENSER I planprosessen har det vært lagt til grunn at planen skal løses innfor eksisterende ramme til næringsutvikling. Dette med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon samt den øvrige satsing på tilrettelegging for næringsutvikling som utenom foreslåtte tiltak beløper seg til 150 200 mill kr i perioden 2016 2018 inkludert nye industriområder. Forslag til næringspolitisk handlingsplan bygger på en forutsetning om at det for perioden 2016 2018 årlig settes av 2,5 mill kr til oppfølging av tiltakene næringspolitisk handlingsplan. Dette ligger godt innenfor gjeldende ramme og rådmannen anbefaler en slik satsing. REVISJON AV RETNINGSLINJER OG VEDTEKTER FOR KRAFTFOND, NÆRINGSFOND OG EGENKAPITALFOND. KRAFTFONDET: I tilknytning til konsesjonsvilkårene for utbyggingen av Altavassdraget betalte NVE i 1979 6 mill. kr til Alta kommune øremerket etablering av kraftfond. Saldo er i dag er 43 mill kr. Bruken av kraftfondet styres av egne vedtekter som skal være i samsvar med rundskriv H 1/11 Standardvedtekter for Kraftfond, som angir den ytre ramme for bruk av avkastningen av kraftfondet. Alta kommunes vedtekter for kraftfondet i samsvar med rundskriv H-1/11. Avkastningen av kraftfondet består av: Årlig konsesjonsavgifter i henhold til konsesjonsvilkårene Renter og avkastning av fondskapitalen Eventuell avkastning av kommunens samlede salg av konsesjonskraft Alta kommune har likevel anledning til å justere kraftfondets grunnkapital. Grunnkapitalen er det beløpet som til enhver tid skal være intakt og sikret. Opprinnelig grunnkapital var som nevnt 6 mill kr. Denne ble i 1994 justert til 8 mill kr og i 1998 justert til 10 mill kr. Styringsgruppen foreslår at grunnkapitalen jfr vedtektene 1 justeres til 20 mill kr. Bakgrunnen for dette er at avkastningen av grunnkapitalen over tid er den sikreste kilde til å skape midler til næringsutvikling og grunnkapitalen bør av den grunn ikke være lavere enn 20 mill. kr. Utover dette foreslås vedtektene videreført i tråd med regjeringens rundskriv H- 1/11. NÆRINGSFONDET: Side 6 av 26
Sak 26/16 Alta kommune tilføres årlig midler fra fylkeskommunen til påfyll av kommunalt næringsfond. For 2016 ble Alta kommune tilført kr 300.000.- til kommunalt næringsfond. Fondssaldo er i dag 8,5 mill. kr. Bruken av midlene styres i tråd med fylkeskommunens tildelingsbrev og gjeldene retningslinjer for kommunalt næringsfond. Gjeldene retningslinjer er i tråd med fylkeskommunens tildelingsbrev og foreslås videreført uten vesentlige endringer. EGENKAPITALFONDET Alta kommune har et egenkapitalfond etablert for å styrke egenkapitalen tilknyttet nyetablering eller knoppskyting i produksjonsbedrifter. Fra dette fondet kan en bedrift søke om lån, ansvarlig lån eller aksjekapital med inntil kr 250.000.-. Fondssaldo er i dag 1,8 mill kr. Styringsgruppen har vurdert vedtektene og er av den oppfatning at begrepet produksjonsbedrifter kan bidra til en snever tolkning av hvem som kan være målgruppe for fondet. Styringsgruppen foreslår derfor at formålsparagrafen i vedtektene for egenkapitalfondet endres noe. I gjeldende vedtekter 2 Formål står det:»formålet med fondet er å styrke egenkapitalen tilknyttet nyetablering av eller knoppskyting i produksjonsbedrifter» Styringsgruppen foreslås at også kompetansenæringer tas inn som en del av målgruppen for egenkapitalfondet. Utover dette foreslås vedtektene videreført uendret. Vurdering: Foreliggende forslag til næringspolitisk handlingsplan oppfyller føringene formannskapet la for prosessen. Planen følger på en god måte opp innsatsområder, mål og strategier gitt i «Alta vil», og har i tillegg en økonomisk ramme som gjør planen gjennomførbar. Dette er en handlingsplan som skal være konkret og målbar. Prosessarbeid og utredninger er i hovedsak gjort tidligere gjennom 3 år med prosess tilknyttet kommuneplanens samfunnsdel «Alta vil». Administrasjonen innstiller derfor på at styringsgruppens forslag til næringspolitisk handlingsplan vedtas i kommunestyret og at det årlig settes av 2,5 mill. kr av rammen til næringsutvikling til gjennomføring av handlingsplanen. Administrasjonen slutter seg til de foreslåtte justeringer av vedtekter / retningslinjer for kraftfond, næringsfond og egenkapitalfond slik disse framkommer i saksframlegget. Side 7 av 26
Sak 27/16 OLJEMESSA I STAVANGER 2016 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: K52 Arkivsaksnr.: 16/2785 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 06.06.2016 27/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 Administrasjonens innstilling: Alta kommune bevilger inntil kr 250.000.- kroner til deltakelse på ONS 2016. Kostnaden dekkes over kraftfondet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.:ingen. Bakgrunn: ONS 2016 er en av verdens største oljemesser, går av stabelen i Stavanger i perioden 29.8-01.09 Oljemessa ble arrangert første gang i 1974 og arrangeres hvert annet år. Messa er landets, og en av verdens viktigste konferansearena for petroleumsrettede problemstillinger. Det er 3-400 utstillere og messa har mellom 30-40.000 besøkende. Her presenteres ny teknologi og nye konsepter og nye nettverk blir skapt. Nord- Norge har etablert en felles stand hvor næringsliv og forvaltning er samlet for nettverksbygging og felles markedsføring av landsdelen. Alta kommune har tidligere deltatt på messa ut fra ønsket om å profilere seg overfor petroleumsnæringa. Kostnaden til deltakelse på messa beløper seg opptil kr 250.000 fordelt på følgende hovedposter: Side 8 av 26
Sak 27/16 Standleie kr 100.000 Profilmateriell kr 50.000 Hotell kr 60.000 Diverse andre utg. kr 40.000 Kommunens stand har tidligere år vært bemannet med representanter fra politisk og administrativ ledelse, samt representanter fra næringslivet. Dette forsøker vi å få til også for 2016. Vurdering: Norsk oljeindustri har vært gjennom en kraftig omstillingsprosess hvor et stort antall arbeidsplasser har blitt borte i løpet av kort tid. Rogaland er kanskje det fylket som har merket omstillingen aller mest. Nord-Norge har også merket omstillingen, men ikke i samme grad som rogalendingene. I Finnmark er oljeindustrien i sin spede begynnelse. Goliat er nylig satt i drift og Snøhvitfeltet produserer for fullt. Lovende funn er gjort på Johan Castberg og Alta/Gotha. Olje- og energidepartementet tildelte for kort tid siden 13 selskaper andeler i 40 blokker i ti nye utvinningstillatelser i 23.konsesjonsrunde. Dette beskrives som et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet ettersom det for første gang på over 20 år åpnes nye leteområder i Barentshavet. Petro Arctic beskriver 23.konsesjonsrunde som startskuddet for flere ringvirkninger i nord og de ser for seg produksjon av olje og gass innen 2030 fra de nye leteområdene. Alta kommune ble i 2015 medlem av Nordnorsk Petroleumsråd. Dette er et signal om at Alta kommune ønsker seg en posisjon i forhold framtidig petroleumsvirksomhet og samtidig vil være en del av et nordnorsk petroleumsnettverk. Deltakelse på ONS 2016 er en god arena for profilering og markedsføring av Alta som etableringssted for petroleumsnæringa, av et kompetent næringsliv og ikke minst som arena for nettverksbygging opp mot andre offentlig og private aktører. Administrasjonen innstiller derfor på at Alta kommune bevilger inntil 250.000.- til gjennomføring av ONS 2016, og gjennomføres som tiltak i næringspolitisk handlingsplan. Alta kommune bør ha en deltakelse på 6 personer, 3 fra administrasjonen og 3 fra politisk ledelse. Formannskapet må utpeke politisk deltakelse. Side 9 av 26
Sak 28/16 SAMARBEIDSAVTALE MED KUNNSKAPSPARKEN ORIGO Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 16/2802 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 28/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 Administrasjonens innstilling: Alta kommune inngår en strategisk samarbeidsavtale for 2016 og 2017 med Kunnskapsparken Origo AS Avtalens økonomiske ramme blir for 2016 kr 200.000 og for 2017 kr 300.000.- og kostnaden dekkes over kraftfondet. Avtalens hovedfokus skal for 2016 være industriell utvikling. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale. Andre saksdok. Ingen Bakgrunn: Alta kommune har i perioden 1987-2013 hatt formelle samarbeidsavtale med daværende Alta Utviklingsselskap AS - nå Kunnskapsparken Origo AS om utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye arbeidsplasser. Etter 2013 har det ikke vært formell samarbeidsavtale, men oppdrag gjennomført som prosjektbaserte tjenestekjøp. Kunnskapsparken Origo AS har vært fast sekretariat for kommunens Nordområdearbeid gjennom hele denne perioden som en del av avtalen. Den økonomiske rammen for tidligere avtaler ligget mellom 250 500.000 kr pr år. Hovedfokus i forslag til ny samarbeidsavtale for årene 2016 2017 kan oppsummeres slik: Side 10 av 26
Sak 28/16 Fokus på nyetablering og vekst i eksisterende bedrifter Industriell utvikling Satsing på kunnskapsbedrifter Den økonomiske rammen for avtalen er antydet til kr 300.000.- pr år. Økonomiske konsekvenser: I tråd med innstillingen blir den økonomiske konsekvens for 2016 kr 200.000 og kr 300.000.- for 2017. Vurdering: Rådmannen vurderer et nært faglig samarbeid med Kunnskapsparken Origo AS som viktig for alle parter og ønsker å videreføre den strategiske linjen med et nært samarbeid mellom det kommunale nærings- og tiltaksarbeidet og et mer frittstående tiltaksapparat. Dette er et redskap som over tid har vist seg å være godt fungerende og gitt oss gode resultater. Kunnskapsparken Origo AS hadde nok et ønske om en høyere ramme for avtalen, men med den økonomiske begrensningen som ligger i budsjettrammene for næringsutvikling ser ikke Rådmann det mulig som å gå høyere enn 200.000 for 2016 og 300.000.- for 2017. Når det gjelder avtalens fokusområder ønsker rådmannen at hovedfokus for 2016 skal være på området industriell utvikling- internasjonale/ nasjonale / regionale aktører til Alta. Dette av hensyn til hva som vil være hensiktsmessig å få til i avtale perioden utfra flere forhold. Side 11 av 26
Sak 29/16 HØRING - HYTTE I LNFR-OMRÅDE HOLMEN, RAIPAS Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 34/188 Arkivsaksnr.: 16/1832 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 Administrasjonens innstilling: I medhold av jordlovens 9, omdisponering, gis det ikke tillatelse til omdisponering av ca 200 m 2 for fritidsbolig på gnr 34 bnr 188, Alta kommune, som omsøkt. Begrunnelse: 1. Det er ikke drift på eiendommen som skulle tilsi behov for omsøkte bygg. 2. Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Høring, oversendt fra kommunens oppmåling- og byggesaksavdeling 17.03.16 2. E-post fra saksbehandler oppmåling 22.10.15 med tilhørende svar fra jordbrukssjef, samme dato 3. Melding om delegert vedtak, sak DS 25/11, datert 21.07. 2011, med tilhørende høringsbrev fra Plan og byggesak 16.06. 2011 4. Kart (Oversiktskart og gårdskart for gnr 34 bnr 188, årene 2006 og 2015) 5. Gårdskart og økonomisk kart, som viser tidligere redskapsbu/hytte Bakgrunn: Kommunens oppmålings- og byggesaksavdeling har sendt på høring en søknad fra Trond Thomassen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for bygging av fritidsbolig på eiendommen gnr 34 bnr 188, på Holmen. Søknaden gjelder et bygg på 70 m 2, som allerede er oppført, jfr vedlegg 1. Bygget er ulovlig oppført, og bygningsmyndighetene sendte ut pålegg om riving av bygget, med frist til 09.10. 2015. Thomassen søkte så om midlertidig hytte, den 08.10. 2015. Med bakgrunn i dette ba bygningsmyndighetene om en uttalelse fra landbruksmyndighetene. Landbruksmyndighetene ved jordbrukssjef, redegjorde for saken i e-post av 22.10. 2015, jfr vedlegg 2. Gnr 34 bnr 188 er en landbrukseiendom med et totalareal på 105 dekar, hvorav ca 12 dekar er dyrket. Det resterende arealet fordeler seg på ca 27 dekar dyrkbar skog og ca 66 dekar Side 12 av 26
Sak 29/16 skog med lav bonitet. I matrikkelen er det registrert et redskapshus/hytte på 9 m 2 som ble tatt i bruk i 1950, men som er fjernet for noen år siden (riving ikke registrert). Da søker fikk konsesjon til kjøp av eiendommen 20.09. 2005 besto enheten av 2 parseller, omsøkte gnr 34 bnr 188 og gnr 31 bnr 365 på Elvebakken. 31/365 var det gamle driftssenteret til landbrukseiendommen. Denne lå i sentrumsområdet og ble videresolgt til Coop i 2009. I 2011 søkte Thomassen om oppføring av redskapshus på gnr 34 bnr 188. Søknaden ble avslått av jordbrukssjefen, i delegert vedtak etter jordlovens 9 (omdisponering av dyrket/dyrkbar jord), sak DS 25/11 den 21.07, begrunnet med at det ikke var drift på eiendommen som skulle tilsi behov for et slikt bygg, og at tiltaket var i strid med kommuneplanens arealdel, jfr vedlegg 3. Omsøkte eiendom er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR-område uten tillatelse til spredt bebyggelse. Vurdering: I hht jordlovens 9 om omdisponering, må dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke brukes slik at jorda ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. For øvrig kan det gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene er rimelig at jordbruksinteressene må vike. Ved avgjørelse skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det ble søkt om tillatelse til et redskapshus på 60 m 2 i 2011. Eiendommen hadde da et dyrket areal på under 12 dekar, (som nå skal være utvidet litt), og det var ikke registrert selvstendig drift av arealet. Det ble ikke ansett som behov for redskapsbygg. Det ble deretter observert bygging på eiendommen. Bygningsmyndighetene har tatt kontakt med tiltakshaver og krevd fjerning av bygget, som viser seg å være ei hytte på ca 70 m 2. Det er denne hytta det nå søkes om tillatelse til. Se kart i vedlegg 4. Vi kan ikke se at saken har endret seg. Selv om søker skulle ha dyrket opp alt som er dyrkbart, i tillegg til de eksisterende 12 dekar, vil ikke knappe 40 dekar tilsi at han skulle ha behov for å kunne bo på eiendommen. Søker skisserer sine planer til å utvide dyrket areal til 30 dekar (dekar = mål). På ca 3 dekar skal det dyrkes poteter/grønnsaker og det skal settes opp et drivhus på 20 m 2. I den forbindelse vil han ha mulighet til å disponere fritidshus for å passe på grønnsakene. Han nevner også et tidligere bygg som har stått der, jfr vedlegg 5. Dette var tatt i bruk i 1950, var på 9 m 2 og i en tid hvor eierne antakelig drev selv og hadde helt andre behov, bl.a. tyngre driftsmåter, transport av både personer og redskaper. Landbrukseiendommer består ofte av flere landbruksparseller. Som regel er det kun driftssenteret som er bebygd, med bolig og nødvendige driftsbygninger. Mindre enheter som her, gir vanskelig næringsinntekt av betydning, og i næringssammenheng utnyttes de best Side 13 av 26
Sak 29/16 som tilleggsarealer til landbrukseiendommer som allerede er i drift og har nødvendige redskaper og maskiner. Det finnes en rekke enkeltstående landbruksparseller i kommunen som ikke er bebygd. Dersom eierne ønsker å drive disse selv, er det selvfølgelig helt greit og opp til dem. Men det er viktig å skille mellom næringsmessig drift av eiendommene, hvor det gir en viss inntekt/overskudd av drifta (etter investeringer), og hvor eierne ønsker å drive selv utfra interesse og mindre matproduksjon. Mindre drift, som beskrevet i søknaden, vil ikke kunne forsvare oppsett av et bygg på 70 m 2, og det skulle heller ikke være nødvendig å måtte bo ved siden av åkeren for å passe på. Eiendommen ligger såpass sentralt at det er lett å føre tilsyn til den selv om man bor annet sted i Alta. Søknaden behandles etter jordlovens 9, omdisponering av dyrket eller dyrkbar jord, siden bygget er oppført på dyrkbar jord. Bygget er ca 70 m 2, så omdisponeringsbehovet anslås til å være ca 200 m 2. Søknaden avslås med samme argument som ved tidligere behandling i 2011. Side 14 av 26
Sak 30/16 FRADELING - LANDBRUKSEIENDOM HEIMDAL GÅRD Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 24/259 Arkivsaksnr.: 16/1156 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 Administrasjonens innstilling: I medhold av jordlovens 9 og 12 gis det ikke tillatelse til omdisponering og fradeling av gnr 24 bnr 259, i Alta kommune, som omsøkt. Begrunnelse: 1. En fritt omsettelig boligtomt like inntil tunet, vil lett kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper. Det vil bli ulemper for beboerne i form av støy, lukt, støv noe som kan legge begrensninger på drifta 2. Fradeling av boligtomt samsvarer ikke med kommuneplanens arealdel 3. Det vurderes ikke å være samfunnsnyttig og skulle omdisponere 3 dekar dyrka/dyrkbar jord til boligformål 4. Parsellen er en ressurs for gårdsbruket og en fradeling vil ikke gi en driftsmessig god løsning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad fra Benjamin Hykkerud, Heimdal gård i Øvre Alta, datert 14.02. 2016 2. Delingssøknad med behandling, vedtatt etter bygningsloven 09.12. 1985 3. Henvendelse fra jordbrukssjef til Fylkesmannen i Finnmark angående vurdering av driftsenhet, datert 17.03. 2016 4. Kart Bakgrunn: Benjamin Hykkerud henvendte seg i vinter til landbrukskontoret for å overføre den ene parsellen av sine eiendommer, gnr 24 bnr 259, til sønnen Vegard Hykkerud. Han ble gjort oppmerksom på at kommunal landbruksforvaltning v/saksbehandler, anser parsellen for å være en del av Hykkeruds driftsenhet, Heimdal gård. Det innebærer at parsellen ikke kan overdras uten at det er gitt delingstillatelse etter jordloven. Side 15 av 26
Sak 30/16 Hykkerud søkte om delingstillatelse 14.02. 2016, jfr vedlegg nr 1. I søknaden skriver Hykkerud at parsellen ikke tilhørte gården på det tidspunkt de overtok, 28.06. 1989. Parsellen overtok de 29.09. 2003, og har ikke betraktet den som en del av driftsenheten. De ønsker å overdra parsellen til sønnen, slik at han kan restaurere/etablere bolig der. For at han skal kunne være i stand til dette, anser de det som viktig at parsellen ikke anses som en del av driftsenheten. Den omsøkte parsellen er bebygd med en tomannsbolig og har et totalareal på 3,8 dekar. Parsellen ble fradelt fra hovedeiendommen gnr 24 bnr 12 i 1985. Pinsemenigheten brukte parsellen som hageanlegg for sine pasienter på Betania sykehjem. De ønsket å beholde denne og selge det resterende av landbrukseiendommen. I fylkeslandbruksstyrets vedtak 13.11.85 ble det gitt samtykke til deling, forutsatt at resten av bruket ble solgt som et familiebruk, og at det fradelte areal fortsatt ble benyttet til hagebruk for institusjonen. Bygningsmyndigheten ga tillatelse til deling 09.12.85, begrunnet med at Den fradelte tomt skal fortsatt utnyttes til jordbruksformål (hagebruk) i samsvar med reguleringsplan for Øvre Alta, stadfestet den 27.11.81.(jfr vedlegg 2) Det er fylkesmannen som avgjør om eiendommer med flere gnr/bnr (parseller) skal regnes som en driftsenhet. Saken ble tatt opp med fylkesmannens jurist, Jens-Petter Falkensten, ved at det først ble sendt en skriftlig henvendelse, jfr vedlegg 3, og deretter drøftet pr telefon 18.05.16 på generelt grunnlag. Fylkesmannen så ingen grunn til å behandle henvendelsen, siden søker ikke hadde motsatt seg jordbrukssjefens vurdering av driftsenhet. Han så heller ingen grunn til å reagere på jordbrukssjefens vurdering av begrepet. I kommuneplanens arealdel er området betegnet som LNFR-område hvor det ikke er åpnet for spredt boligbebyggelse. Vurdering: Søknaden behandles etter lov av 12. mai 1995, jordlovens 9 og 12. I 12 heter det at deling av eiendom som er, eller kan, nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet (delegert til kommunen). Dersom dyrka jord skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord brukes slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i fremtida, kan ikke samtykke til deling gis uten at det er gitt samtykke til en slik omdisponering etter jordlovens 9. Omdisponeringstillatelse kan gis i særlige tilfeller, dersom det etter ei samla vurdering av forholdene fremkommer at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Ved avgjørelse om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene og om delinga fører til ei driftsmessig god løsning. Også Side 16 av 26
Sak 30/16 her skal det vurderes om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Samtykke kan gis dersom det vil være viktig for å ivareta hensynet til bosettingen i området. Søker ønsker parsellen fradelt for å overdra den som boligtomt til sønnen. Dette for at sønnen skal kunne ha egen boligtomt, utenom landbrukseiendommen. I søknaden oppgis det at sønnen Vegard har overtatt driftsløsøre og buskap, og at han på sikt skal overta hele landbrukseiendommen. En fradelt boligtomt vil være fritt omsettelig, avgrenset når det gjelder panteheftelser og således enklere å belåne. (Kortsiktig vil det gi muligheter for større lån til restaurering av bygningene, men på lengere sikt må også disse lånene betjenes.) Fritt omsettelig betyr at den kan selges til hvem som helst, uten at eiere av landbrukseiendommen vil kunne påvirke dette. Dette vil lett kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper, i form av støy, lukt og støv, noe som kan legge begrensninger på drifta. Omsøkte fradeling samsvarer ikke med kommuneplanens arealdel. Det kan heller ikke vurderes som samfunnsnyttig og skulle omdisponere 3 dekar dyrka/dyrkbar jord til boligformål. Parsellen ligger omsluttet av hovedeiendommen på 3 sider. Den ligger helt inn mot tunet, og kan vel vurderes til å utgjøre en del av det. Den ene boligdelen bebos av Vegard m/familie, mens den andre delen benyttes til gårdstilknyttet aktiviteter (Inn på tunet/grønn omsorg). Bygningene ligger i kanten av parsellen slik at hagedelen utgjør en helhet. Hage/dyrket jord er ca 3 dekar. Heimdal gård er et av de største gårdsbrukene i Alta. Hovedproduksjonen deres er melk og kjøtt, med sine 40 melkekyr og 70-75 andre storfe (ungdyr/okser). De forvalter 840 dekar jord og har en melkekvote på 375 000 liter. Det vil være svært uheldig å fradele den omsøkte parsellen. Parsellen ligger inntil tunet, mellom dyrket mark og gårdsvei. Den er en ressurs for bruket, både i form av sine arealer og bygningsmasse. For en gård av denne størrelsen vil det være gunstig å ha mer enn 1 boenhet. Pr i dag er det 2 generasjoner med i drifta. Dersom ønsket er egen bolig utenom landbrukseiendommen, bør dette kunne realiseres ved å kjøpe bolig utenom bruket, og ikke fradele som her omsøkt. Parsellen bør ikke omdisponeres til boligformål for deretter å fradeles. Side 17 av 26
Sak 31/16 K 610 - NY BRANNSTASJON Saksbehandler: Risten Hætta Arkiv: PRO K 610 Arkivsaksnr.: 16/2305 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner planene for Altas nye brannstasjon iht. til skisseprosjektet m/tilhørende tegninger datert 20.05.2016 for en totalkostnad på kr. 108.750.000 inkl.mva. 2. Kommunestyret godkjenner tilleggsbevilgning for utbygging av Altas nye brannstasjon på kr. 18.750.000 inkl.mva. 3. Kommunestyret godkjenner årlige driftskostnader for ny brannstasjon på kr. 1.839.000 eks.mva og innarbeider dette i driftsbudsjettet fra år 2018. SAKSUTREDNING: Innledning: Det vises til kommunestyre vedtak sak 40/15. Vedlegg: 1. Skisseprosjekt, Alta brannstasjon utarbeidet av Verte Landskap & Arkitektur - datert 20.05.2016 2. Beregning- Driftsbudsjett, 20.05.2016 Bakgrunn: Med bakgrunn kommunestyret vedtak sak 40/15, er det utarbeidet et skisseprosjekt av Altas nye brannstasjon. Dette på grunn av at dagens stasjon ikke dekker brannvesenets fremtidige behov samt at dagens stasjon har mangler på flere områder. Dagens lokaler tilfredsstiller ikke HMS-krav som sanitære/garderobe forhold, etablering for ren og skitten sone, ventilasjon Side 18 av 26
Sak 31/16 mm. I tillegg er det mangelfull lagringsplass til utstyr og materiell, mangler på arealer til administrasjon, lite møterom/ undervisningsrom etc. Utstyr og materiell som brannstasjonen skal bruke under utrykning er det ikke plass i dagens lokaler. Dette gir dårlig responstid under utrykning. En ny fremtidig stasjon er en nødvendighet med tanke på de krav som stilles til HMS. Når det gjelder nødvendigheten for etablering av ren/skitten sone, samt gode rutiner for vask av utrykningsklær og utstyr har det sin bakgrunn i at ansatte i brann og redning utsettes for et enormt antall giftstoffer i jobben, og at ferske undersøkelser viser en økning i forekomster av kreft. I forbindelse med utvidelse av korpset, og ikke minst med at det er kjøpt inn ny tankbil i 2015, samt utvidelse fra 3 til 4 personer på vakt (turnus) vil dette føre til enda større plassmangel enn det brannstasjonen har i dag. Det er også viktig at hele brannvesenets administrasjon er samlet og ikke plassert som i dag- på forskjellige steder. Vurdering: Etter vedtak fra kommunestyret er det tatt utgangspunkt i vurdering og plassering av ny brannstasjon på Meieritomta. Planlegging av en ny brannstasjon på skisseprosjektnivået har hatt høy fokus i etablering av de arealer som er mangelfull på dagens stasjon. Det er blitt utarbeidet et skisseprosjekt som viser hvilke muligheter som ligger i tomta og hvordan brannstasjonen bør utformes for å få logistikken å fungere optimalt etter HMS-krav, best mulig utnyttelse/sambruk av arealer og samle administrasjonen. I tillegg har man medtatt plass for lager til utstyret og tankbilen som pr. i dag er midlertidig plassert i Fjellhallen. Videre er det planlagt at diverse mindre øvelser skal kunne foretas på samme tomta. Et fullverdig øvingsfelt er ikke utredet i dette skisseprosjektet ettersom Meieritomta ikke er stor nok til både stasjon og et øvelsesfelt. I skisseprosjektet er det planlagt med utvidelsesmulighet for ekstra kontorer, soverom og 1 vognhall. I opprinnelige skisseprosjektet var det også vurdert å etablere full kjeller for å utnytte tomta på best mulig vis, også for å sikre muligheter for fremtidige utvidelsesbehov for tjenestebiler, feiebiler og lagerplass til sivilforsvaret. Etter orientering i hovedutvalget for Næring, drift og miljø den 02.05.2016, ble administrasjonen oppfordret til å redusere arealer pga. skisseprosjektets opprinnelige kostnader på kr. 132.000.000 inkl. mva. Administrasjonen har etter dette revidert skisseprosjektet og foreslått å redusere lagerarealer i kjeller samt å fjerne Sivilforsvaret sitt lager. Etter vurdering er dette arealer som enklest lar seg redusere med hensyn på arbeidstilsynets krav til HMS, logistikk, og øvrige funksjoner som må være samlet på stasjonen. Konsekvensen av dette er at ved fremtidig økning i antall tjenestebiler og feiebiler mm, må det da påberegnes å finne alternative arealer på annen lokasjon, i med at tomta gir begrensninger for ytterligere utvidelser på bakkeplan. Administrasjonen er kjent med at Direktoratet for byggkvalitet arbeider med å revidere tekniske forskrifter - TEK17 som er planlagt å tre i kraft år 2017. I med at det fortsatt er Side 19 av 26
Sak 31/16 store usikkerheter om hva denne revideringen vil komme med av krav, er det ikke tatt høyde for forskriftsendringer i skisseprosjektet. For planløsning og tekniske spesifikasjoner henvises det til vedlagte reviderte skisseprosjekt. I skisseprosjektet er det ikke medtatt kostnader for løst inventar og utstyr. Utbygging av ny brannstasjon på Meieritomta er av slik omfang at krav om detaljregulering av området vil gjelde. I og med at reguleringsarbeidet ikke er gjennomført på dette tidspunktet, er det en del usikkerhet knyttet til kostnader rundt opparbeidelse av trafikksikkerhetstiltak rundt skoleveien ved utrykning. Endelig omfang av dette vil ikke være kjent før reguleringsplan for ny brannstasjon foreligger. Fremdrift: Detaljreguleringsarbeidet er planlagt å igangsettes mai 2016 og ferdigstilles i mars 2017. Igangsetting av detaljert planlegging iverksettes august 2016. Planlagt oppstart bygging er satt til juni 2017 med ferdigstillelse juni 2018. Kostnad/ Finansiering: Utbyggingsprosjektet er beregnet i skisseprosjektfasen å koste kr. 108.750.000 inkl. mva. Prosjektet er i økonomiplanperioden for Alta kommune estimert til kr. 90.000.000 kr. inkl. mva. (Prosjekt K610) Årlige drift- og renholds kostnader for nybygget er beregnet til kr. 1.839.000 eks.mva. Dette skal innarbeides i den årlige driftsbudsjett fra år 2018. Side 20 av 26
Sak 32/16 BUDSJETTREGULERING 1-2016 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/2780 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21.06.2016 / Formannskapet 06.06.2016 32/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 30.05.2016 / Hovedutvalg for helse- og sosial 31.05.2016 23/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 26.05.2016 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regneark «Budsjettregulering drift juni 2016» Regneark «Justering investeringsbudsjett 2016» Andre saksdok.: Regnskap 1. kvartal 2016 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Bakgrunn: Budsjettregulering 1 fremmes med basis i regnskap 1. kvartal 2016 og revidert nasjonalbudsjett 2016. For driftsbudsjettet har kommunen ikke tilstrekkelige nye finansieringskilder til å dekke opp de behov som regnskapsrapporten og etterfølgende politiske vedtak utløser. Side 21 av 26
Sak 32/16 Regnskapet for 1. kvartal signaliserte også i år at vi har en vesentlig lavere framdrift av investeringer enn forutsatt i budsjettet. Investeringsvolumet blir derfor i denne reguleringen kraftig nedjustert. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Budsjettert netto driftsresultat i 2016 er kritisk lavt. Revidert budsjett 2016 viser at budsjettert netto driftsresultat er svekket fra opprinnelig 9,932 mill (0,59%) til 6,495 mill (0,38%) før styrkingen av 15% midlene med midler fra fjorårets mindreforbruk tas inn. Denne budsjettreguleringen endrer ikke netto driftsresultat. Det svake budsjetterte netto driftsresultatet er en viktig årsak til ar rådmannen IKKE anbefaler å bruke av bufferfond / tidligere års mindreforbruk til å løse de behov som ikke er tilgodesett i denne regulering. Vurdering: Hovedkilden til denne regulering er oppdatert prognose for skatter og rammetilskudd etter revidert nasjonalbudsjett. Kommunaldepartementet legger til grunn en høyere skattevekst enn den som er realisert så langt i år. Rådmannens prognose i denne regulering er basert på at skatteveksten blir som forutsatt i revidert nasjonalbudsjett ALTA 2012 faste år 2016-priser for årene 2016-2019 PROGNOSE BUDSJETT AVVIK 1000 kr 2015 2016 2016 2016 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 446 230 452 845 452845 Utgiftsutjevning 27 616 21 896 21896 Overgangsordning - INGAR -1 262-1 145-1145 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 1 773 3 007 3007 Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester 18 211 0 18 211 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 152 649 157 373 157373 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 1 929 - Endringer saldert budsjett 2014 / 2015-489 Endringer saldert budsjett 2016 2 315 2 315 Ekstra skjønn tildelt av KRD 634 - RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15) 3 847 Sum rammetilsk uten inntektsutj 632 927 654 503 633 977 20 526 Netto inntektsutjevning 71 163 81 123 79559 1 564 Sum rammetilskudd 704 090 735 625 713 536 22 090 Skatt på formue og inntekt 425 132 446 810 444345 2 465 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 49 599 50 950 50000 950 Rentekompensasjon 5 894 5 900 6400-500 Integreringstilskudd 32 313 30 000 22697 7 303 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 217 028 1 269 285 1 236 978 32 308 Driftsbudsjett 2016 A Kilder: Frie inntekter forventes å bli 32,308 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Hovedkildene til dette er rammetilskudd til barnevernsforsøket og økt integreringstilskudd. Side 22 av 26
Sak 32/16 Midlene fra saldert statsbudsjett 2016 skyldes i all hovedsak at skatteoppkreverfunksjonen ikke ble statliggjort. Økt skatt og økt inntektsutjevning kommer som følge av at faktiske skatteinntekter i 2015 ble høyere enn budsjettert og at forventet skatteinngang i 2016 er ytterligere oppjustert i revidert nasjonalbudsjett. Det forventes en innsparing på renter og avdrag på 1,283 millioner, jf regnskap 1. kvartal B Andre MÅ tiltak: 109 Reserver: Formannskapets reserve er belastet med 631 tusen i nedskriving av utlån, jf vedtak fra 2004 som ikke er fulgt opp i regnskapet. Denne nedskrivningen må finansieres. Resterende midler fra Kommunestyrets reserve brukes til oppdekking, men netto må 513 tusen tilføres. 210 Oppvekst og kultur: Det er ikke rom for å finansiere de 3 vedtakene fra Formannskapet om ressurser til nye botilbud på til sammen 7,148 millioner kroner i denne reguleringen. Det bevilges 4,403 millioner til skoletilbud og styrking av flyktningetjenesten. (de resterende 2,9 millionene av økt integreringstilskudd anvendes til å dekke økte kostnader til introduksjonslønn) Det bevilges 1,09 millioner til styrking av driftsrammen til Nordlysbadet. De mottatte rammetilskuddsmidlene og det øremerkede stimuleringstilskuddet til barnevernsforsøket anvendes til finansiering av barnevernsforsøket. Budsjettrammen til skoleskyss styrkes med 3 millioner jf regnskap 1. kvartal. 300 Helse og sosial: Det bevilges til sammen 2,4 millioner til finansiering av to vedtak i Formannskapet vedr. ny bruker og utvidet bemanning 2 brukere Budsjettrammen for introduksjonslønn styrkes med 2,9 millioner. Rammen gir da dekning for å videreføre kostnadsnivået fra mai ut året. 600 Drift og utbygging Kommunen har mottatt til sammen 20,132 millioner i investeringstilskudd fra Husbanken knyttet til to prosjekter i regi av stiftelsen utleieboliger. Det er ikke adgang til å videreformidle disse tilskuddene. Det er beregnet at Stiftelsen utleieboliger vil ha økte kostnader til renter og avdrag på grunn av dette beregnet til 1,074 millioner årlig. Dette forventes avregnet mot oppgjør for husleie som vi mottar fra Stiftelsen. Denne inntekten i drift og utbygging nedjusteres derfor tilsvarende. Nedjusteringen tilsvarer om lag verdien av beregnet innsparing renter og avdrag. Investeringsbudsjett 2016 110 Felles K005 Diverse mindre investeringer Side 23 av 26
Sak 32/16 Det er kjøpt en brakkerigg fra Malthus som avslutning på en uenighet som har pågått over lengre tid. Kjøpskostnaden må finansieres. K586 Saksbehandlings og rekrutteringsprogram Framdriften i prosjektet er forsinket. 0,2 millioner overføres til 2017 116 Samfunnsutvikling K158 Tilrettelegging boligfelt Det pågår detaljregulering og grunnundersøkelse for Ressebakken, Tøllefs vei og Kvitberget boligfelt. Dersom disse når oppstart inneværende år vil dette medføre økte utgifter. Avventer geotekniske kostnader. K349 Møllenes industriområde Prosjekt for reguleringsplan fullføres i 2016 K599 Forlengelse rullebane Utfylling fase 2 med masser fra veiparsell Møllenes/Storvikeide påbegynt februar 2016 gjennom avtale med entreprenør Odd Mathisen AS og LNS Saga. Tilgjengelig masse ca. 140.000 m3 TAM, som tilsvarer oppfylling til ca. kote -12 Forventet mindreforbruk 2016 overføres til 2017 K607 Karibakken Konsulentarbeid for reguleringsplan, jf regnskap 1. kvartal, og oppdatert regnskapsinformasjon 210 Oppvekst og kultur K393 Utbedring bygningsmessige avvik skoler Forsinket framdrift. Overføres 2017 K455 Barneavlastning Forsinket framdrift. Overføres 2017 K466 Haldde renovering Jf regnskap 1. kvartal. K576 AUSK renovering østføy Jf regnskap 1. kvartal. K589 Finnmarkshallen utvidelse Forsinket framdrift. 10,5 millioner overføres 2017. Refusjon fra Finnmark Fylkeskommune forskyves tilsvarende. K594 AUSK spilleflate basseng Uforutsette kostnader finansieres. Jf. Regnskap 1. kvartal. K603 Ridehall Bevilgede midler i 2015 ble ikke brukt. Finansieres påå til 0,9 millioner i 2016 og 2,1 millioner i 2017, til sammen 3 millioner K609 Vognskur barnehager Forsinket framdrift. 3,5 millioner overføres 2017 K611 Gakori SFO riving Jf Rådmannens ledergruppe 24.2. og regnskap 1. kvartal. Det bevilges 813 tusen 300 Helse og sosial K458 Alta Helsesenter Prosjektet justeres opp til 15 millioner i 16 og 15 millioner i 17. Vi vil motta 30 millioner i tilskudd fra helseforetaket i 2016. Jf regnskap 1. kvartal Side 24 av 26
Sak 32/16 K465 Omsorgssenter Forsinket framdrift. 10 millioner overføres til 2017 K583 Skansen aktivitetssenter Se regnskap 1. kvartal. Forsinket framdrift. 58 millioner overføres 2017. Budsjettert investeringstilskudd flyttes tilsvarende. Tilskuddet vil etter revidert plan mottas 4. kvartal 17 eller 1. kvartal 18 600 Drift og utbygging K409 Gatelys oppgradering Kostnadsøkning finansieres fra parkeringsfond, jf regnskap 1. kvartal K462 Brannbil Leveransen utsettes til 2017 K587 Opprusting Eibyløypa Beregnet aktivitet finansieres av Statrnett K598 G/S vei Skaialuft Tiltaket finansieres av momskompensasjon og tilskudd K900 Byggeledelse til fordeling Nye regler fra Kostra Veileder samt nye rutiner for innrapportering av lønn medfører at lønn til byggeledelse legges om til å belastes direkte på det enkelte aktuelle prosjekt. K900 blir derfor avviklet. 900 Renter og avdrag K800 Finansiering av investeringsporteføljen Mottatt investeringstilskudd fra Husbanken til Åsveien omsorgsboliger (som er bygget av Stiftelsen utleieboliger) reduserer årets låneopptak Oppsummering 2016: Investeringsutgiftene i 2016 reduseres i denne regulering med 102,973 millioner kroner. Låneopptak reduseres med 78,116 millioner, momskompensasjon reduseres med 20,059 millioner, tilskudd reduseres med 5,18 millioner, og bruk av fond økes med 0,382 millioner. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 190,562 millioner 2017: I denne regulering økes investeringene i 2017 med 136 millioner, låneopptak økes med 64 millioner, momskompensasjon økes med 28 millioner, tilskudd økes med 44 millioner. Hvis beregnet tilskudd til Skansen aktivitetssenter forskyves fra 4. kvartal 17 til 1. kvartal 18 kan 40 millioner av økningen i tilskudd bli økt lån i stedet. Det viser seg at vi også i år starter med et investeringsbudsjett som er alt for optimistisk i forhold til faktisk framdrift på store investeringsprosjekter. Vi må bli bedre både administrativt og politisk til å få mer realistiske framdriftsplaner knyttet til de større investeringene våre. Side 25 av 26
Sak 32/16 Forsinket framdrift betyr at låneopptakene er utsatt, ikke at de er tatt bort. For å ha en sunn og bærekraftig økonomi må aktivitetsnivået i drifta og veksten i renter og avdrag tilpasses til kommunens tilgjengelige ressurser. Side 26 av 26