HANDLINGSPLAN 2016 Grunnskulane -utgangspunkt i målstyringsdokument i Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Merknad: Einingane kan omforma måla tilpassa si verksemd og står fritt i forhold til mengd tiltak, jamfør kor stort fokus det er nødvendig å ha vidare. Prioriter dei områda som treng mest utvikling. Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde formulert som målbare mål Tiltak Teikn på om me Ansvar og tid har lukkast BRUKAR Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati og medverknad Medverknad i læreprosessen: I større grad enn før: Teama heile året Resultat: Grønt nivå i PULS Innan VFL: - vera med å laga kriterium Innan arbeidsmåtar: -val av arbeidsmåtar Medverknad i utvikling av læringsmiljøet gjennom -klasseråd -elevråd -skulemiljøutval Elevrådskontakt,elev rådet, rektor og teama Elevane trivst på skulen -Lærarane er tydelege klasseleiarar. Teama heile året Resultat: Grønt nivå i PULS
Foreldra opplever god informasjon frå skulen om tilpassa opplæring Foreldre opplever dei vert tatt på alvor når dei tek kontakt med skulen - gjev tydelege tilbake og framovermeldingar til elevane -samtalar med elevane om trivsel og læring -har oppdaterte planar som fremjar trivsel, helse og læring -«ser» elevane -auka grad av elevmedverknad i læreprosessen Temaet skal informerast om: -på trinn- foreldremøte om hausten -i utviklingsamtalane -på heimesida -intensivera informasjonen om elevundersøkinga slik at fleire foreldre gjennomfører denne. Leggja lenke på heimesida. -Foreldre skal få raske tilbakemeldingar når dei vender seg til skulen med saker. -Alle som arbeider på skulen skal ha medvit om og fokus på at «Alle som arbeider på Tjødnalio skule og i SFO Teama og rektor Adm og alle tilsette Resultat: > 65 % av svara i foreldreundersøkinga viser nøgde foreldre i stor eller svært stor grad Resultat: > 90 % av svara i foreldreundersøkinga viser nøgde foreldre i stor eller svært stor grad
skal yta best mogeleg service ovanfor foreldre/føresette» -Låg terskel til skulen MEDARBEIDARAR Deltakarprosent på medarbeidarundersøkinga Setja av fellestid slik at alle får høve til å svara Rektor Måltal betre enn 68% Medarbeidaren er nøgd med arbeidssituasjonen sin Medarbeidarane bidreg aktivt til å nå verksemda sine mål -Arbeidsavtalane er ryddige og tydelege. -det vert gjennomført undervegs-vurderingar i personalet m.o.t bruk av arbeidsavtalen.\ -Ved skulestart vert det laga forventningsavtalar i teama. -Det vert gjennomført undervegs-vurderingar i teama med utgangspunkt i forventningane. -Synleg leiing som følgjer opp tiltak ein er blitt einige om -Det vert fokusert på måla. -Måla vert tydeleggjorte gjennom diskusjonar, arbeid på trinna og gjennom oppfølging/tilbakemeldingar frå rektor. alle tilsette teama Måltal 4,7 eller betre i medarbeidarundersøkinga Måltal 5,0 eller betre i medarbeidarundersøkinga
Måla vert i stor grad definerte frå lokalt og sentralt hald gjennom som: Handlingsplanar, K-løftet og Medarbeidarane opplever å ha naudsynt kompetanse til å utføre sine arbeidsoppgåver -Det vert lagt til rette for at dei som ønskjer vidareutdanning får høve til det. -Det vert halde «høgt trykk» på etterutdanninga innan satsingsområda. Rektor, Våren -16 Rektor Måltal 4,8 eller betre i medarbeidarundersøkinga -Delekulturen vert halde vedlike. personalet. Medarbeidarane løyser felles arbeidsoppgåver på sin arbeidsplass på ein god måte -Vidareutvikla teama si gruppevurdering av teamsamarbeidet med utgangspunkt i relevante kriterium. -Gjennomføra gruppevurderingane vår og haust. -Starta året med forventningsavklaringar. Rektor, etter plan Måltal 4,9 eller betre i medarbeidarundersøkinga Medarbeidarane opplever at næraste leiar gjev deg tilstrekkeleg attendemelding på den -Halda fram med individuell medarbeidarsamtalar og teamsamtalar. Rektor, etter plan Måltal 4,2 eller betre i medarbeidarundersøkinga
jobben han gjer -Halda fram med å systematisera samtalar og tilbakemeldingar (korte ) i teamtida kvar måndag. Elles «Grip nokon i å gjera noko positivt» Medarbeidarane er nøgde med arbeidsgjevar si tilrettelegging for relevant kompetanseutvikling Planleggingsdagar, tysdagstid og frikjøpt tid vert nytta til kompetanseutviklingprimært innan satsingsområda, men og med høve til å ta del i relevante kurs dersom økonomien tillet det. Ass-rektor etter plan Måltal 3,9 eller betre i medarbeidarundersøkinga HMT -Helse, miljø, tryggleik Sjukefråvær (i prosent) -Følgja opp medarbeidarane ved sjukefråver. Nytta NAV-prosedyrane -Leggja til rette på arbeidsplassen ut frå den einskilde sine behov Rektor 7,5 % eller betre Av dette korttidsfråvær < 16 dagar -Som ovanfor medarbeidar 2,4 %
ane Hendingar med arbeidsrelatert skade -Tett oppfølging og m.o.t. å hindra fysiske skader. -Møte med verneombod etter plan Rektor, ass.rektor og verneombod 0 Økonomi, maksimum avvik i høve vedtekne rammer -Budsjettet vert tilpassa rammene -Rekneskapstala vert jamleg vurderte -Det vert levert rapportar kvar månad. Rektor 0% FOLKEHELSE Løpande oversikt Fysisk miljø: Elevane er nøgd med følgjande tilhøve på skulane? - Lufta i klasseromma - Temperaturen i klasseromma - Klasseromma elles - Lærebøker og utstyr - Skulebibliotek - Toalett - Garderobe og dusj - Skulebygget - Reinhald/vasking - Uteområdet elevane kan bruka i -Lufta vert overvaka og målt min 2gonger pr. år. -elevane nyttar innesko og orden vert vektlagt. -Klasseromma vert malte kvart 3. år(skulen sitt initiativ) -Slitne lærebøker vert skifta ut årleg -Det vert kjøpt nye bøker til mediateka kvart år. assrektor,og alle tilsette Resultat: > 3,1 i elevundersøkinga for 7. trinn. Resultat: > 2,6 i elevundersøkinga for 10. trinn.
friminutta -Alt reinhald vert utført i tråd med avtalen mellom kommunen og reingjeringsbyrået. -Skulebygget treng maling(foretaket) -Uteområdet vert gradvis fornya Reingjerings byrået/ Foretaket Skulane har tenlege tilhøve til måltid, og at måltida er på ein slik måte at dei sosiale sidene blir ivaretekne -Skulemåltiet vert gjennomført slik at det er ro og tid. Kontaktlærarane Elevane får minimum 20 minutt til å eta Elevane har tilbod om mjølk, frukt og grønsaker Elevane på ungdomsskulane har tilgang til kantine/matsal Både ved kort- og langvarig fråvær utan gyldig grunn varslar skulen foreldra/føresette -Foreldra vert oppmoda om,via sms, å melda frå dersom barnet er heime. Dersom barnet er borte frå skulen og lærarane ikkje har motteke melding, ringjer kontaktlærar heim. -Viss eit barn er heime i over ei veke, vert heimane kontakta -Ved langvarig sjukdom samarbeider heim og skule om aktuelle tilbod for barnet Rektor,assrektor og kontaktlæra rane. Ingen elevar har fråvær utan gyldig grunn
Barneskulane: Elevane på 5.-7. trinn får 76 timar med fysisk aktivitet, i tillegg til dei timane som er knyta til kroppsøvingsfaget Dette vert gjort Rektor,assrektor og lærarane Den fysiske aktiviteten blir tilrettelagt slik at alle elevar, uavhengig av funksjonsnivå, opplever glede, mestring, fellesskap og variasjon i skuledagen Ungdomsskulane: Skulane legg til rette for at elevane alltid kan vera med i kroppsøving ut frå sine eigne fysiske føresetnader Den fysiske aktiviteten blir tilrettelagt slik at alle elevar, uavhengig av funksjonsnivå, opplever glede, mestring, fellesskap og variasjon i kroppsøvingstimane Del (%) elevar som har greidd kompetansemål i symjing for 4. 7. og 10. trinn. Dette skal kartleggjast løpet av året. Økonomi legg grenser på omfanget av symjeundersvisning Rektor/kom munen Alle elevar har nådd kompetansemåla for trinnet Talet på barn med plass i SFO Dei som søkjer får plass Skulen har oversikt over kor stor prosentdel av elevane på 1.-4- trinn som har SFO-plass FAGDEL:
SAMORDNA INNSATS FOR SÅRBARE BARN (BTI) Fokusområde Formulert som målbare mål Barn og unge i risiko får god og koordinert hjelp tidleg og så lenge det er trong for det. «Den nødvendige samtalen» blir gjennomført med føresette seinast 4 veker etter at uroa har oppstått for eleven Gjennomføra nettverksmøte Har skaffa seg erfaringar med stafettloggen Tiltak -Arbeidet med bruk av BTI-modellen held fram. -Modellen vert brukt i aktuelle saker -BTI materiellet er omorganisert og gjort meir tilgjengeleg for bruk. Ansvar og tid tilsette Teikn på om me har lukkast Alle medarbeidarane i skulen er kjend med kva ansvar ein har ift elevar ein er bekymra for, veit kor dei skal søkja støtte og hjelp i einskildsaker og er kjend med BTImodellen Tilbakemelding om grad av måloppnåing Verkty som er utvikla i prosjektet blir opplevd som ei god støtte for dei tilsette KVALITETSVURDERING OG KVALITETSUTVIKLING Tilsette får tid til å gjera seg kjent med Vokal -Det er laga eit innføringsprogram i bruk av Vokal. -Etter kvart som dei nasjonale kartleggingane vert gjennomførte vert dei Assrektor,lærar ane Leiing/ressurspersonar deltek på felles skulering i Vokal i kommunen. Nødvendig fellestid vert sett av til arbeid med Vokal
lagt inn. Vokal er implementert Puls vert nytta som verktøy i arbeidet med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. -Ein er einige om kva kartleggingar og prøvar som skal gjennomførast på skulen. -Det er laga årshjul for gjennomføringane -I 2016 «øver» ein seg på vurdering av resultat og tiltak med utgangspunkt i3 område frå elevundersøkinga og nasjonale prøvar -arbeidsro -faglege utfordringar -lesing I 2017 finn me andre område. personalet ass. rektor Alle relevante data er registrert i Vokal og skulen nyttar Vokal i arbeidet med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling utfrå felles årshjul for skulane. Leiinga deltek på felles skulering i Puls i kommunen. Leiinga brukar Puls aktivt i arbeidet med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling ut frå felles årshjul for skulane. GRUNNLEGGJANDE DUGLEIK I LESING Skulane brukar resultata på nasjonale prøvar som grunnlag for refleksjon rundt eleven sitt læringsutbyte. I etterkant av nasjonale prøvar vert det arbeidd slik: -felles refleksjon i kollegiet med utgangspunkt i siste nasjonale prøven -gjennomgang av resultata i teamet m.o.t.: elevane sine resultat, tiltak ved personalet Nasjonale prøvar er registrert i Vokal og Puls.
bekymring, fokus på ressursbruk og organisering på trinnet m.m. Skulane arbeider systematisk med å heva skulen sitt snitt på nasjonale prøvar. Elevane sitt nivå innan lesedugleik er kartlagt ved hjelp av systematisk observasjon av lesing (SOL) på barnesteget Grunnleggjande ferdigheiter i lesing,skriving og rekning vert arbeidd med i kompetansetid(alle) og i teamtid. Det vert «rydda «i teamtida slik at det vert tid til drøfting og analysar av arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitane. -SOL vert nytta som kartleggingsverktøy for dei svakaste elevane. -Kompetansen frå «lesepyramiden «vert nytta i overvakinga av borna si lesing. lærarane Leserettleiar ane og lærarane Skulen sitt snitt i lesing 5. trinn 50 Skulen sitt snitt lesing 8. trinn 50 Skulen sitt snitt lesing 9. trinn 53 Elevane er sola i tråd med tiltaksplan for kvar skule Elevane opplever systematiske og tilpassa tiltak som fremjar lesing som grunnleggjande dugleik -det vert arbeidd med lesing som grunnleggjande dugleik i alle fag. Lærarane Elevane sine oppgåver på skulen og heime viser tilpassing til aktuelt nivå i lesing i tråd med resultat i
-det vert arbeidd med veileda lesing i alle fag -teama samarbeider systematisk i planleggingstida for å ivareta lesing i alle fag. SOL Skulane har eigne planar for innføring og bruk av ulike læringsstrategiar, og dei lokale planane visar att i læraren sitt planarbeid Det er laga ein progresjon for innføring av strategiar -Alle teama arbeider med utgangspunkt i strategipermen -Erfaringar vert delte i plenum -Etter kvart som elevane har lært strategiane, vert dei synleggjorde i romma. -Når elevane er komne til 7. trinnet,skal dei ha lært alle strategiane og kunne velja strategi. Teama, heile året Elevane kan bruka aktuelle læringsstrategiar i tråd med kvar skule sin plan Skulane prioriterer lesing og tilpassa opplæring m.o.t ressursar -elevane i småskulen får timane dei har rett til Viss det er rom for det i budsjettet,vert lesing og rekning prioritert. Rektor Skulane har variert utval av materiell og læremiddel tilpassa lesedugleik på ulike nivå Skulane har leserettleiar (ar) GRUNNLEGGJANDE DUGLEIK I REKNING Skulane brukar resultata på nasjonale prøvar som grunnlag for refleksjon rundt Det vert arbeidd på same måte som med nasjonal prøve i lesing. Rektor,assrektor og Nasjonale prøvar er registrert i Vokal og Puls.
eleven sitt læringsutbyte. lærarane Skulane arbeider systematisk med å heva skulen sitt snitt på nasjonale prøvar. Elevane opplever systematiske og tilpassa tiltak som fremjar rekning som grunnleggjande dugleik Arbeid med rekning som grunnleggjande ferdigheit vert prioritert etter same modell som lesing -Rekning som grunnleggjande ferdigheit har hovudfokus i kompetansetida utover våren. -Dei 3 reknerettleiarane vidareformidlar kunnskap frå nettverka. -Teama samarbeider i teamtida med oppgåvelaging som vert prøvd ut. Rekning vil ha hovudfokus i kompetansetida neste skuleår og. lrektor, reknerettleiarane og lærarane Skulen sitt snitt i rekning 5. trinn: 50 Skulen sitt snitt i rekning 8. trinn: 50 Skulen sitt snitt i rekning 9. trinn: 53 Som ovanfor Alle fag har fokus på rekning som grunnleggjande dugleik og dette viser att i halvårsplanar/planar for faga LÆRINGSMILJØ: VURDERING FOR LÆRING Elevane deltar i ei opplæring der dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» er godt innarbeidd. Vurderinga fremjar læring, ønskje om meir læring, inspirasjon og -Fokusområdet innan VFL,vert: -elevdeltaking i utvikling av kriterium og mål -større deltaking i val teama Elevundersøkinga: Vurdering for læring (Skoleporten): 7. trinn: 3,9 10. trinn: 3,2
motivasjon hjå elevane av arbeidsmåtar. LÆRINGSMILJØ: MOBBING PÅ SKULEN Målretta jobbing for å redusera og førebyggja mobbing i skulen -skulen arbeider etter Olweus prinsippa og andre metodar som Steg for steg, Art m.m. -Skulen har felles satsingsområde mot mobbing på alle trinn. -Kvart trinn har førebyggande plan mot mobbing. Teama og rektor Elevundersøkinga: Læringsmiljø (Skoleporten): - 7. trinn < 1,2-10. trinn < 1,2 LÆRINGSRESULTAT: GRUNNSKULEPOENG Målretta opplæring med sikte på å auka læringsresultatet Sjå ovanfor under punkta lesing,rekning og analysar nasjonale prøvar teama Gjennomsnittleg grunnskulepoeng for Stord: > 40,5 GJENNOMFØRING OVERGANGAR Målretta opplæring med sikte på å gi god motivasjon for å starta opplæring i vidaregåande skule Elevar som er registrert i vidaregåande opplæring same året som avslutta ungdomsskule (i prosent)
> 98,4