Programplan for Program for profilering av forskning (PROFORSK)

Programplan for Program for profilering av forskning (PROFORSK) Foreløpig versjon pr 15.10.2014. Innhold Programplan for Program for profilering av forskning (PROFORSK)...1 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn...2 2.1. Rekrutteringsbehov til forskning...2 2.2. Forskningsrådets rolle i tiltak for å rekruttere barn og unge til forskning...3 2.3. Kunnskap om målgruppen...3 3. Mål for programmet...3 3.1. Hovedmål...3 3.2. Delmål...3 3.3. Målgrupper...4 4. Satsingsområder...4 4.1. Forskningsmetode, deltakelse og kreativitet...4 4.2. Forskeryrket, omdømme og menneskene bak forskningen...4 4.3. Tiltak tilpasset ulike delmålgrupper...5 4.4. Nettverksbygging...5 4.5. Tverrfaglighet i forskningen...6 4.6. Realfaglig forskning...6 5. Internasjonalt samarbeid...6 6. Kommunikasjon og erfaringsdeling...6 7. Budsjett...7 8. Samarbeid med andre virkemidler i Forskningsrådet...7 9. Samarbeid med eksterne aktører...8 10. Organisering...8 1

1. Sammendrag Programplanen angir mål og prioriteringer for Forskningsrådets Program for profilering av forskning (PROFORSK). Programmet løper fra og med 2013 til og med 2018, og bygger delvis på realfagsatsingen Profileringsprogrammet for realfag (PROREAL) som ble avsluttet i 2012. PROFORSK skal øke barn og unges forståelse for forskningens betydning i samfunnet og samtidig bidra til å øke interessen deres for forskning. Programmet skal vise barn og unge at forskning er en mulig karrierevei. PROFORSK dekker alle fagområder, men realfaglig 1 forskning som har særlige utfordringer knyttet til rekruttering kan prioriteres i utlysninger. Programmet åpner for tiltak som retter seg mot barn og unge i aldersgruppen 6 21 år. Programplanen skal revideres innen to år på bakgrunn av de erfaringene som er gjort, og ut fra aktuelle behov, føringer og oppdatert kunnskap om målgruppen. 2. Bakgrunn Forskningsrådet har siden 1996 hatt et program som har vært spesielt rettet mot profilering av og rekrutteringen av barn og unge til realfagene. Programmet het Formidlingsprogrammet i første programperiode, og ble senere videreført som Profileringsprogrammet for realfag (PROREAL) med varighet ut 2012. PROFORSK startet opp i 2013 og hadde sin første utlysning i 2013 uten programplan. Programmets programplan er utarbeidet sammen med programstyret i 2014. Med Program for profilering av forskning (PROFORSK) endrer Forskningsrådet PROREALs virkeområde på to måter: - PROFORSK skal profilere og rekruttere til forskning i tråd med utfordringer og målsettinger som er beskrevet i 2.1 og 2.2. - PROFORSK skal utvide det faglige perspektivet fra å omfatte kun realfag til også å rette seg mot andre fagområder og spenne på tvers av fag. Innretningen til PROFORSK er nærmere beskrevet under punkt 4. 2.1. Rekrutteringsbehov til forskning Forskningsinnsats er både en forutsetning og et virkemiddel for å møte de globale utfordringene, for å videreutvikle velferdssamfunnet og for å legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. Fremtidig forskningsaktivitet avhenger av tilstrekkelig rekruttering til høyere utdanning og til forskeryrket innenfor akademia, næringsliv og offentlig sektor. Mange av utfordringene i vår tid og i fremtiden krever løsninger på tvers av etablerte fagområder. Behovet for forskerrekruttering innenfor ulike fag er tallfestet i flere rapporter og strategidokumenter som danner bakgrunn for innretningen til programmet. PROFORSK skal skape forståelse hos barn og unge for tverrfagligheten i moderne forskning, og vil vise at det finnes mange ulike faglige innganger til forskeryrket. 1 Realfag defineres som matematikk, naturfag og teknologi (MNT-fagene) 2

Programmet skal bidra til en mer balansert rekruttering til forskning innenfor alle fagområder, og med hensyn til kjønn, regionale og sosiale forskjeller. Revidering av programplanen innen to år vil basere seg på bakgrunnsinformasjon om trender, behov og forskningspolitiske prioriteringer. Slik informasjon kan også brukes til å utforme de enkelte utlysningene. Rekrutteringsbehov i realfag Situasjonen har endret seg noe siden det tidligere Formidlingsprogrammet ble igangsatt i 1996, men utfordringene for realfagene er fortsatt slik at PROFORSK satser på realfag, blant annet ved å profilere yrkesmuligheter i forskning der realfag blir brukt. Her bygger programmet videre på PROREAL, som nærmere beskrevet under punkt 4.6. 2.2. Forskningsrådets rolle i tiltak for å rekruttere barn og unge til forskning En rekke aktører er involvert i ulike rekrutteringstiltak rettet mot barn og unge. I kraft av sin posisjon i forsknings-norge spiller Forskningsrådet en viktig rolle i dette rekrutteringsarbeidet. Forskningsrådets rekrutteringstiltak skal fokusere på rekruttering til forskning, i tillegg til å være bredere anlagt når det gjelder rekruttering til realfagene 2. Gjennom sin kunnskap om og forståelse for forskeryrkets hverdag og forskningsmetode bidrar Forskningsrådet til å gi barn og unge innhold til begreper som forsker, forskning, vitenskap og metode. Når det gjelder realfag, er Forskningsrådet en pådriver for å sikre rekruttering både til utdanning og forskerkarriere innen disse fagene. 2.3. Kunnskap om målgruppen Forskningsrådet skal holde seg oppdatert om forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om målgruppen barn og unge: Hva kjennetegner valgene deres? Hvilke kanaler er egnet for å nå dem? Hvilke rekrutteringstiltak har effekt? Svarene her blir viktige i utformingen av utlysninger og prioriteringen av effektive og målrettede tiltak. Programmet skal knytte til seg og samarbeide med aktører som har denne typen kunnskap, både internt i Forskningsrådet og eksternt. Slik kunnskap må også legges til grunn ved revidering av programplanen innen to år. 3. Mål for programmet 3.1. Hovedmål PROFORSK skal øke barn og unges forståelse for forskningens betydning i samfunnet og samtidig bidra til å øke interessen deres for forskning. Programmet skal vise barn og unge at forskning er en mulig karrierevei. 3.2. Delmål Programmet har følgende delmål: 2 Handlingsplan for Forskningsrådets barn og unge-tiltak 2011-2014 3

a) Bidra til å skape forståelse for egenart, prosesser og arbeidsmåter i forskningen. b) Synliggjøre betydningen av forskning i hverdags- og samfunnsliv. c) Bidra til å skape interesse for forskning på alle fagområder. d) Bidra til å skape interesse for realfag og forskning der realfag blir brukt. e) Bidra til å vise mangfoldet i forskningen for å gjøre forskeryrket mer attraktivt for mennesker med ulike interesser og ambisjoner. f) Fungere som en arena for erfaringsutveksling og samspill som kan bidra til læring og økt kompetanse innen satsingsområdene i programmet. Programmet vil formulere konkrete resultatmål som en del av den årlige planleggingen. Disse vil komme til syne i de årlige utlysningene. 3.3. Målgrupper Programmets målgruppe PROFORSK er ikke et forskningsprogram, men retter seg mot alle aktører som ønsker å bidra til å nå målene i programmet. Søkere kan enten være tilknyttet forskningsmiljøer eller andre institusjoner eller foretak, inkludert enkeltmannsforetak. Målgruppe for tiltakene Hovedmålgruppen for tiltak støttet av programmet er barn og unge i alderen 6 21 år. Men det er også mulig å søke om midler til tiltak rettet mot andre målgrupper, dersom tiltaket har ringvirkninger for aldersgruppen 6 21 år. 4. Satsingsområder Programmets satsingsområder overlapper delvis. Den enkelte utlysning legger føringer for hvilke satsingsområder, fagområder, delmålgrupper og typer prosjekter som prioriteres, avhengig av blant annet finansieringen. Skal PROFORSK kunne utvide det faglige spennet i ønsket retning, forutsetter det en vekst utover den økonomiske rammen i 2014, som beskrevet under punkt 7. 4.1. Forskningsmetode, deltakelse og kreativitet Programmet skal bidra til å synliggjøre forskningens prosesser og arbeidsmåter, blant annet en utforskende og problemløsende metode som er uavhengig av fag. Nysgjerrighet og kreativitet vektlegges som viktige forutsetninger for all forskning, samtidig som systematikk, kritisk og logisk tenking må synliggjøres som nøkkelegenskaper. Det kan være aktuelt å prioritere involverende tiltak der de unge selv blir kjent med forskning på ulike måter. Tiltakene må gjerne bidra til å bevisstgjøre erfaringer og tenkemåter som de unge allerede har, og de bør legge vekt på forskningens prosesser fremfor forskningens resultater. 4.2. Forskeryrket, omdømme og menneskene bak forskningen Programmet skal bidra til å vise forskeryrket som relevant for flere. Dette krever ulike tiltak mot ulike delmålgrupper. En oppgave er å vise hvordan forskningen kan bidra til å løse ulike samfunnsutfordringer. 4

En annen oppgave er å synliggjøre hverdagen til forskere og de ulike menneskene bak forskningen. Forskning 3 viser at barn og unge kan oppfatte rekrutteringstiltak som spennende eller interessante uten at det nødvendigvis fører til valg av realfag eller forskning som karrierevei. PROFORSK skal bidra til at forskning og realfag oppleves som mer enn underholdning, blant annet ved å vise menneskene bak fagene og gi et innblikk i hverdagen til en forsker. Aktuelle momenter kan være å vise hvordan en forsker jobber, og hvorfor vedkommende er fascinert av arbeidet sitt. Risiko og usikkerhet så vel som spenning og kreativitet er sider av forskningen som kan fremheves. PROFORSK skal vise at forskningen har flere ansikter, og at yrkesgruppen fremstår som sammensatt og mangfoldig. Programmet skal vise at forskning stiller krav til et mangfold av ulike kompetanser og egenskaper. Ved å synliggjøre mange ulike roller innenfor forskningen skal programmet vise at det finnes mange ulike veier inn til forskningen. På den måten kan forskning være tiltrekkende for barn og unge med ulike interesser og ambisjoner. 4.3. Tiltak tilpasset ulike delmålgrupper Programmet åpner for en sammensatt portefølje som skal bidra til at tiltakene samlet sett når ulike målgrupper som har ulike utgangspunkt og interesser. Noen aktiviteter har et bredt nedslagsfelt, mens andre retter seg mot mer avgrensede målgrupper. Det kan være aktuelt å prioritere spesielle delmålgrupper i enkelte utlysninger gjennom målrettede tiltak, for eksempel høytpresterende elever, eller de som i utgangspunktet vet lite om høyere utdanning og forskning. Delmålgruppene kan ha ulike grunner til ikke å oppfatte forskeryrket som attraktivt. Programmet skal bidra til å utvikle talenter og mulige forskerrekrutter fra flere ulike delmålgrupper for å sikre mangfoldet i forskningen. Til sammen skal tiltakene dekke spekteret fra å vekke nysgjerrighet og skape interesse for forskning, å opprettholde denne interessen, og til på lengre sikt å bidra til økt rekruttering. 4.4. Nettverksbygging På grunn av PROFORSKs egenart og bredde henvender programmet seg til en mangfoldig søkergruppe. Et satsingsområde blir også å bidra til erfaringsutveksling mellom de forskjellige aktørene for å bygge kompetanse på dette området. PROFORSK skal tilrettelegge møteplasser for å fremme kommunikasjon, læring og erfaringsutveksling på tvers av fagområder, fagmiljøer og institusjoner. Disse møteplassene vil også være hensiktsmessige arenaer for ytterligere erfaringsutveksling med nettverkene som ble opparbeidet gjennom PROREAL. I tillegg til rent faglige nettverk vil programmet etablere nye koblinger for å videreutvikle ideer. Et eksempel kan være nettverk mellom igangværende prosjekter og bedrifter som rekrutterer forskere, for å skape en felles forståelse for rekrutteringsbehovene. En annen idé kan være å sette sammen nye aktører i forkant av en utlysning. Når det gjelder slike erfarings- og læringstiltak, kan det være naturlig å se på mulige koblinger til en fremtidig satsing på forskningskommunikasjon som er under utarbeiding. 3 Se for eksempel under seksjonen Forskning på Naturfagsenterets nettsider 5

4.5. Tverrfaglighet i forskningen Mange samfunnsutfordringer krever løsninger på tvers av etablerte faggrenser og tilnærminger. PROFORSK skal bidra til å vise betydningen av tverrfaglighet i forskningen. Det innebærer å satse på tiltak som går på tvers av fagområder, noe som også viser at det finnes mange faglige innganger til forskeryrket. Profilering av fagområdene er underordnet profileringen av forskning, men den er et element i rekrutteringen i den forstand at fagene er en inngang til forskningen for barn og unge. Det blir også lagt vekt på å vise betydningen av forskning i næringslivet og å skape interesse for aktuelle problemstillinger innenfor næringsrettet forskning. Her kan det være aktuelt å se på et mulig samarbeid med eksterne aktører og eksisterende rekrutteringstiltak. 4.6. Realfaglig forskning Programmets satsing på realfag skal i noen grad bygge videre på PROREAL og bruke verdifulle erfaringer derfra. Imidlertid har PROFORSK et litt annet hovedfokus. PROFORSK skal prioritere tiltak som kan profilere og øke rekrutteringen av barn og unge til realfag og realfaglig forskning. Dette forutsetter en profilering av forskningen innenfor disse fagene på en måte som appellerer til barn og unge. Også her blir tverrfaglighet i forskningen viktig. Likevel vil det å øke realfagenes generelle status i samfunnet og endre holdninger være et ledd i å øke rekrutteringen til disse fagene. Skillet mellom forskningsfokus og fagfokus er derfor ikke skarpt. Prioriteringen av realfag skal delvis finansieres av midler som tidligere gikk til å finansiere PROREAL, og som er tiltenkt prioritering av realfag også innenfor PROFORSK. I 2014 utgjør disse midlene hovedfinansieringen av programmet, som beskrevet nærmere under punkt 7. 5. Internasjonalt samarbeid Programmet vil holde seg oppdatert om internasjonal forskning og erfaringer som kan være nyttige for programmets virkeområde, særlig gjennom relevant samarbeid som Forskningsrådet er en del av 4. Programmet skal vurdere egnede internasjonale arenaer for å dele kunnskap og erfaringer fra vellykkede tiltak. 6. Kommunikasjon og erfaringsdeling Resultater fra programmet skal i størst mulig grad gjøres kjent og inspirere andre. Aktuelle måter kan være gjennom nettverksbygging og relevante arrangementer, gjennom erfaringsdeling og rapportering fra prosjektene og gjennom egne kanaler i 4 Blant disse nevnes deltakelse i Horisont 2020 gjennom Science with and for Society (SWAFS), deltakelse i European Schoolnet, Science for Society & the Public (SSP) og European Union Contest for Young Scientists (EUCYS), og deltakelse i European science events association (EUSEA). 6

Forskningsrådet og i programmet. I tillegg blir det lagt vekt på samarbeid med relevante eksterne aktører, blant annet de regionale vitensentrene. 7. Budsjett Programmet disponerer midlene fra Kunnskapsdepartementet som var hovedinntektskildene til PROREAL. Disse midlene skal ivareta profilering av realfaglig forskning også innenfor PROFORSK. I 2014 tilsvarer dette 3 MNOK. I tillegg kan samfinansiering med relevante fagprogrammer i Forskningsrådet utgjøre ca. 1 MNOK (anslag basert på tall i 2013). Dette gir følgende budsjett for 2014: Finansiering 2014 Utdanningsdirektoratet 5 1 000 000 Kunnskapsdepartementet (tidligere PROREALmidler) Intern samfinansiering (anslag basert på tall 2013) SUM frie midler PROFORSK 3 000 000 1 000 000 4 000 000 Skal PROFORSK kunne utvide det faglige spennet i ønsket retning og ivareta ambisjonene som beskrevet under 4.1.-4.6., forutsetter det en vekst utover den økonomiske rammen i 2014. Uavhengig av budsjettvekst vil programmet sette av tilstrekkelige midler til nettverksbygging og kompetansehevende tiltak. Programmet som delingsarena får høy prioritet, da dette sikrer at kunnskapen fra prosjektene når ut til flere enn de involverte. 8. Samarbeid med andre virkemidler i Forskningsrådet Som Forskningsrådets program for profilering av forskning rettet mot barn og unge innenfor alle fagområder, vil PROFORSK være en opplagt mottaker av eksterne henvendelser på dette området. Programmet skal ha som mål å koordinere denne type aktivitet på tvers av Forskningsrådets organisasjon, og bidra til å styrke den formidlingsfaglige kompetansen overfor barn og unge innenfor alle fagområder. Der det er aktuelt, vil PROFORSK samarbeide med andre programmer om utlysninger. PROFORSK skal være et ledd i Forskningsrådets overordnede ansvar for rekruttering til forskning. For at Forskningsrådet skal ha et helhetlig grep om rekruttering til forskning på alle nivåer, er det naturlig å se på koblinger til eksisterende eller planlagte rekrutteringstiltak på høyere utdanningsnivå. 5 Øremerket Realfagskonkurransene (fysikkolympiaden, kjemiolympiaden, Abelkonkurransen, Unge Abel og First Lego League). 7

Gjennom dialog med relevante aktører i Forskningsrådets fagdivisjoner og programmer skal PROFORSK holde seg oppdatert om aktuelle fagområder i akademia og næringsliv og om rekrutteringssituasjonen innenfor disse områdene. PROFORSK må holde en tett dialog med og utfylle Forskningsrådets skolerettede tiltak. Den fremtidige satsingen på forskningskommunikasjon 6 som er under utarbeiding, kan på sikt ha grenseflater til PROFORSK på to måter: Kunnskap om hva som virker kan gi input til PROFORSKs innretning og utlysninger. PROFORSK kan være et "laboratorium" for utprøving av nye tiltak og eksempler for følgeforskning i satsingen på forskningskommunikasjon. 9. Samarbeid med eksterne aktører Erfaringsdeling og spredning av tiltakene er ønskelig, og PROFORSK vil stimulere til samarbeid med aktører som kan bidra til dette. Spesielle ønsker om nye typer samarbeid blir spesifisert i utlysningene. Programmet skal først og fremst rette seg mot tiltak som treffer de unge i fritiden, og som ikke har noen direkte kobling til skolens læreplaner. Det er likevel ikke utelukket at skolen kan være en arena for utprøving av tiltak. 10. Organisering Ansvaret for programmet ligger i Avdeling for forskningskommunikasjon i kommunikasjonsenheten. Overordnet ansvar ligger hos Hovedstyret v/administrerende direktør. Programmet administreres av en programadministrasjon bestående av medlemmer av Forskningsrådets barn og unge-gruppe under ledelse av en programkoordinator. Programmet har et programstyre bestående av tre medlemmer og et varamedlem med relevant faglig og kommunikasjonsfaglig kompetanse. PROFORSK har en programnettside: www.forskningsradet.no/proforsk. 6 Se Forskningsrådets budsjettforslag for 2015 8