MØTEINNKALLING Fylkesutvalget Dato: 29.11.2016 kl. 10:00 30.11.2016 kl. 08:30 Sted: Hotell Norge Kristiansand Arkivsak: 16/00003 Tirsdag 29. november: 10.00 11.15 Administrasjonsutvalg 11.15 11.30 Fylkesutvalget som klageutvalg 11.30 12.30 Lunsj 12.30 15.00 Orienteringer om klynger og UIA 15.00 ca 19.00 Behandling av saker fylkesutvalg 20.00 Felles middag på hotellet Onsdag 30. november: 08.30 09.00 Presentasjon av bompengeordningen E38/E39 Vige Lyngdal v/arild Nygård og Finn Åsmund Hobbesland fra Nye Veier 09.00 09.30 Orientering om etablering av ny kunstsamling i Kristiansand 09.30 11.30 Behandling av saker 11.30 12.15 Lunsj 12.15 - Behandling av saker Mulige forfall meldes snarest til politisk.sekretariat@vaf.no Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling SAKSKART Side Godkjenning av protokoll Behandling av utvalgssak 123/16 14/26311-139 Ombygging ved Flekkefjord videregående skole 5 124/16 14/26311-138 125/16 14/26311-140 Ny Søgne videregående skole på Tangvall - vurdering av samlokalisering med Tangvall ungdomsskole Nytt byggetrinn ved Eilert Sundt videregående skole, Farsund 9 15 1
126/16 14/26311-141 Kapasitetsutvidelse og skolebygg i Kristiansandsregionen 18 127/16 16/08754-1 Byremo videregående skole, ombygging og nybygg 23 128/16 16/08783-1 Tilbudsstrukturen fagskolen - skoleåret 2017/2018 26 129/16 16/05007-22 Årsbudsjett 2017 31 130/16 16/05007-24 Økonomiplan 2017-2020 36 131/16 16/04817-74 Økonomisk avviksrapport per 31. oktober 2016 41 132/16 14/26296-31 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen 45 133/16 14/29254-52 En ny region Agder 50 134/16 15/08105-72 Valg av offentlig medlem og varamedlem til generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør 135/16 15/03701-10 Låveheia - frivillig vern av skog på fylkeskommunal eiendom gnr. 1/1 i Søgne kommune 136/16 15/08538-27 Søknad om tilskudd til kjøp av Gammeløya i Kristiansand 137/16 16/08833-2 Kristiansand kommune - tilskudd til parallelloppdrag Fremtidsbilder for Kristiansand 2041 62 64 69 74 138/16 09/01017-137 Godkjenning av avtale om overføring av eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage til UiA 77 139/16 10/01120-19 Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Audnedal kommune og Vest-Agder fylkeskommune 2017-2020 140/16 16/08557-2 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel for Kristiansand 2017-2030. Høring av forslag til planprogram - melding om oppstart av planarbeid. 141/16 16/05322-35 Oppfølging av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027. Prioriteringer i handlingsprogrammet for 2017. 142/16 16/07665-2 Agder-deltakelse på Internasjonale Grüne Woche 2017 80 84 90 96 2
143/16 16/08988-2 Tilskudd til Innoventus Sør AS - "Kommersialisering av forskningsresultater" 144/16 16/07700-2 Høring - landsverneplan for jernbanen - museumsjernbanene 99 102 145/16 12/06037-10 Utvidelse av webstreaming til utvalgsmøter 105 146/16 13/02912-12 Alminnelig delegasjonsreglement 108 147/16 15/04122-28 Avvikling av Marnardal tannklinikk 111 Kristiansand, 17.11.2016 Terje Damman fylkesordfører 3
Godkjenning av protokoll 4
Behandling av utvalgssak 123/16 Ombygging ved Flekkefjord videregående skole Arkivsak-dok. 14/26311-139 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 20/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 73/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 123/16 5 Råd for mennesker med nedsatt 05.12.2016 funksjonsevne i Vest-Agder 6 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 11/16 7 Fylkestinget 13.12.2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det etableres lærerarbeidsplasser og personalrom i hovedbygget ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal snarest mulig. Det bygges også kjølerom for søppelavfall for Utdanningsprogram for restaurant og matfag. 2. Flytting av spesialundervisningsavdelingen ses i sammenheng med flytting av KDA (Utdanningsprogram for kunst- design og arkitektur) til Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det utarbeides planer for etablering av ny hovedinngang og servicetorg i forbindelse med dette. Vedlegg Forslag til plassering av HT (hverdagsliv) avdelingen i hovedbygget 5
Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016. Byggetrinn I ved Flekkefjord videregående skole ombygges snarest mulig for å gi plass til: A) Utdanningsprogram Medier- og kommunikasjon B) Å flytte spesialundervisningsklassene inn i hovedbygget, og ny spesialundervisningsavdeling dimensjoneres slik at den kan gi plass til flere elever på HT (Hverdagslivsklassen). C) Oppgradering av skolens hovedinngang og etablering av servicetorg vurderes. D) I Kvinesdal tilrettelegges for personalrom i skolebygget slik at brakkene kan fraflyttes. Avd. for Restaurant- og matfag utbedres i hht evt. krav fra Mattilsynet. E) Øvrige planer for utvidelser ved Flekkefjord vgs., byggetrinn II, vil en komme tilbake til. Flekkefjord vgs ble etablert som en skole med studiested i Kvinesdal og Flekkefjord fra 01.08.2016. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon ble fra samme tidspunkt flyttet fra Kvinesdal til Flekkefjord, og det er foretatt ombygginger i Flekkefjord for å imøtekomme utdanningsprogrammets rombehov. Videre er det vedtatt at HT (Hverdagsliv) klassene) skal legges til hovedskolen og opplæringsarealene for HT skal etableres i hovedbygget. Det skal også vurderes etablering av servicetorg og oppgradering av hovedinngangen ved hovedskolen. Videre er det vedtatt å tilrettelegge for personalrom og lærerarbeidsplasser i skolebygget i Kvinesdal slik at lærerne kommer nærmere elevene, og brakka som nå står ved skolen, kan fjernes. Norconsult AS, Prosjektgruppen AS og Rambøll AS har arbeidet med ulike løsningsforslag til hvordan dette kan løses. Skolens ansatte har vurdert de foreliggende planene. Vurderinger Plan-og byggekomiteen for ombyggingsprosjektet i Flekkefjord har vurdert ulike forslag til nye arealer for spesialundervisningsklassene. Følgende forhold har vært avgjørende for plan- og byggekomiteens vurderinger Spesialundervisningselevene skal ha opplæringsarealer som ligger mest mulig sentralt i bygget i forhold til elevenes fellesarealer (kantine, bibliotek og andre fellesarealer) slik at det blir fysisk enkelt å delta i skolens elevmiljø. Klassene bør ha egen inngang og eget uteareal. HT elevenes adkomst må være tilrettelagt for bil og rullestol. Prosjektet må la seg gjennomføre innen avsatt kostnadsramme Plan- og byggekomiteen har hatt en gjennomgang av fem ulike forslag til plassering i hovedskolen. Alternativ fire og fem slik de er beskrevet i vedlagte rapport, er vurdert som de mest aktuelle. 6
Alternativ fire I alternativ fire får spesialundervisningsklassene sitt areal der hvor personalrom og administrasjonens kontorer ligger. Elevene kommer da inn i skolen via terrassen utenfor dagens personalrom. Det må anlegges ny, slakere bakke ned, og uteplassen bør oppgraderes til bruk for klassene. Dette innebærer at det må finnes alternative arealer for skolens ledelse, merkantilt personale og personalrom. I alternativ 4 er det foreslått at administrasjon og personalrom etableres i deler av TIP arealene ved skolen. TIP disponerer i dag et stort areal i forhold til antall elever og dagens undervisningsmetoder. De vil i forslaget flytte all sin opplæring til en mindre del av det arealet de har i dag. Dette forslaget innebærer ombygginger tre steder i bygget. Alternativ fem I alternativ fem legges den nye HT avdelingen i deler av TIP arealene. Området utenfor hovedinngangen opphører å være parkering og tilkomst for vareleveranser. Arealet tilrettelegges som adkomstarealer og utearealer for HT elevene. Plasseringen på dette nivået i bygget er ikke like sentral som i alternativ 4, men elevene får adkomst til kantine mm via heisen ved skolens hovedinngang. Vurderinger av alternativene Begge alternativene vil kreve ombygging og tilrettelegging. Alternativ fire innebærer ny HT avdeling, nytt servicetorg, nye kontorer for administrasjon og ledelse, nye arealer til personalrom og ombygging for TIP. Alternativ fem betyr flytting av HT til deler av TIP avdelingen og ombygging for TIP. Begge alternativene krever at TIP får mindre opplæringsarealer, redusert utstyrsmengde og at deler av utstyret erstattes med nytt. Tilrettelegging for HTarealer i eksisterende TIP lokaler krever grundige og forholdsvis kostbare ombygginger. Sett fra et pedagogisk ståsted, vil arealene for HT avdelingen i samme etasje som kantine og bibliotek, være de beste. HT får da lett tilgang til skolens viktigste fellesareal, egen inngang og skjermet uteareal. Nytt alternativ oppstår når KDA (Kunst, design og arkitektur) flytter. Når Eilert Sundt videregående skole står ferdig utbygd vil KDA (Utdanningsprogram for kunst-design og arkitektur) flytte fra Flekkefjord. Frigjorte lokaler er ikke tatt med i alternativ fire og fem, men vil gi nye og bedre muligheter for å realisere flytting av HT avdelingen. Overtar HT avdelingen arealene til skolens ledelse, merkantile tjeneste og personalrom, anbefales ikke disse plassert i TIP arealene, som alternativ fire viser. Det foreslås å plassere de i tilknytning til servicetorg/skolens hovedinngang. Disse arealene disponeres av KDA fram til disse klassene flytter til Farsund når Eilert Sundt er ferdig utbygd. Plan- og byggekomiteen har derfor vurdert det hensiktsmessig å vente med ombygging av Flekkefjord vgs for HT-elevene til KDA tilbudet flytter til Eilert Sundt. Da frigjøres arealene like innenfor hovedinngangen. Ombygging av hovedinngangen og etablering av servicetorg bør også ses i sammenheng med dette, og denne ombyggingen er derfor ikke vurdert nå. 7
Studiested Kvinesdal Ved Flekkefjord videregående skole i Kvinesdal er det planlagt nytt personalrom og nye lærerarbeidsplasser i skolebygget slik at brakken som nå benyttes, kan fjernes. Lærerne kommer med dette tettere på elevene. Dagens kantine/samlingsareal benyttes daglig av elever og lærere. I forlengelsen av dette arealet ligger skolens naturfagsrom. Dette er planlagt brukt til nytt personalrom. Prosjektgruppen A/S og Norconsult har utarbeidet alternative plasseringer for naturfagrommet og vil sammen med skolens ansatte finne den beste plassering i bygget. Lærerne vil få arbeidsplasser slik det fremgår av vedlegg. For å imøtekomme behovet for bedre søppelhåndtering for Utdanningsprogram restaurant og matfag, planlegges et mindre bygg med kjøleanlegg. Økonomiske konsekvenser Det er bevilget 30 millioner til å gjennomføre arbeidet i Kvinesdal og Flekkefjord. Kostnadene til ombygging for medier og kommunikasjonsfag med interne følgekonsekvenser som flytting av biblioteket, ble 11 millioner kroner. Av de foreslåtte utbyggingsalternativ 4 og 5, ble 5 vurdert til å være det rimeligste. Ny hovedinngang og servicetorg er ikke kalkulert. Ubenyttede midler kan bidra til finansiering av utbyggingen i Flekkefjord når Eilert Sundt er ferdig, og KDA flytter. Plan- og byggekomiteen anbefaler at de avsatte midlene videreføres til prosjektet, slik at skolen beholder en ramme på 30 mill til å ferdigstille de vedtatte endringene. Planlegging vil kunne gjennomføres parallelt med at Eilert Sundt vgs utbygges. En kommer tilbake med ny sak med forslag til sluttføring av ombyggingsarbeidet som bør påbegynnes umiddelbart etter flyttingen av KDA. Konklusjon Plan- og byggekomiteen anbefaler at arbeidet med å etablere lærerarbeidsplasser og personalrom i skolebygget i Kvinesdal gjennomføres snarest mulig, og at brakka flyttes. HT elevene får de best egnede arealene i hovedbygget i Flekkefjord om de får tilhold i samme etasje som kantine og bibliotek. Det anbefales at en flytter administrasjon og personalrom til arealer i tilknytning til skolens servicetorg, og at ombygging for dette gjennomføres når KDA elevene flytter til Farsund. Det gir en bedre mulighet for en helhetlig løsning der en innpasser HT avdelingen og også etablerer nytt servicetorg, og oppgraderer hovedinngangen som et samlet prosjekt. Det betyr at HT elevene i Kvinesdal flytter til de to hovedskolene når avdelingene der er ferdigstilt. Kristiansand, 7. oktober 2016 8
fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 9
124/16 Ny Søgne videregående skole på Tangvall - vurdering av samlokalisering med Tangvall ungdomsskole Arkivsak-dok. 14/26311-138 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 19/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 72/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 4 Fylkesutvalg som administrasjonsutvalg 29.11.2016 5 Fylkesutvalget 29.11.2016 124/16 6 Råd for mennesker med nedsatt 05.12.2016 funksjonsevne i Vest-Agder 7 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 8/16 8 Fylkestinget 13.12.2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Videre planlegging av ny Søgne videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell 2 "Felles hjerte", slik denne er beskrevet i saksfremlegget. Vedlegg Rapport fra Norconsult. "Ny ungdomsskole og videregående skole på Tangvall. En utredning av mulighet for samlokalisering, sambruk og samhandling. 10
Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016 "Plan- og byggekomiteen for Søgne videregående skole bearbeider rom- og funksjonsprogrammet for skolebygget på Tangvall og på Søgnetunet. A. Det fremmes en egen sak om valg av tomt og eventuell samlokalisering av ny videregående skole og ungdomsskole i Søgne. Det forutsettes et nært samarbeid med Søgne kommune. B. Skolen ferdigstilles når elevtallsveksten tilsier at det er behov for de utdanningstilbud skolen skal tilby, og bygges ut i ett byggetrinn. C. Det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere tilbudsstrukturen ved Søgnetunet iht. søkertallene til de ulike programmene. Saken kommer til politisk behandling ifb. med saken. Tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Vest-Agder 2017-2018. D. Skisseprosjekt og kalkyle for Søgnetunet legges fram for politisk våren 2017." I tråd med fylkestingets vedtak i april 2016, er det gjennomført en vurdering av samlokalisering av ny ungdomsskole og ny videregående skole på Tangvall. Arbeidet med utredningen har vært organisert med en arbeidsgruppe og en styringsgruppe, og det er utarbeidet et beslutningsgrunnlag for vedtak om hvorvidt det er hensiktsmessig å gå videre med utviklingen av samlokaliseringsprosjektet. Norconsult har bistått i arbeidet med å undersøke og vurdere fordeler og ulemper knyttet til samlokalisering, og ulik grad av sambruk og samhandling mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. Sak om valg av tomt vil vi komme tilbake til. Arbeidsgruppen har satt opp to mål for samlokaliseringen av Tangvall ungdomsskole og Søgne videregående skole: 1. Gode skoletilbud og økt læringsutbytte i både ungdomsskole og videregående skole, samt økt gjennomføring i videregående skole. 2. Fysiske synergieffekter. De to skoleslagene må få tilgang på funksjoner som de ellers ikke ville hatt. Totalt sett må det samlokaliserte anlegget ha et redusert areal i forhold til om man velger å bygge to separate anlegg. Dette vil gi lavere investerings- og driftskostnader. I tillegg er det en målsetting at samlokalisering skal bidra til sentrumsutvikling på Tangvall. Arbeidsgruppen har samarbeidet godt, og har blant annet vært på befaring i Nord- Trøndelag og besøkt den samlokaliserte skolen i Gauldal og andre skoler. Ulike samlokaliseringsmodeller for de to skolene som skal bygges på Tangvall er vurdert. Modell 0 "Rygg mot rygg", innebærer at skolene bygges som to separate anlegg med felles bruk av idrettsanlegg. Modell 1 "Felles ryggrad" innebærer sammenbygging av skoleanleggene, og at noen funksjoner, som kultursal/auditorium, sone for elevtjenester, driftsfunksjoner og 11
kantinekjøkken vil være felles. Det legges opp til felles bruk av idrettsanlegg og bibliotek. Skolene vil ha egne innganger, hvert sitt kantineareal, personalrom, spesialrom, areal for administrasjon og ledelse. I Modell 2 "Felles hjerte", legges det opp til større grad av sambruk og felles funksjoner. Skolene får felles hovedinngang i tillegg til egne innganger for ulike trinn på ungdomsskolen, og ulike utdanningsprogram på videregående skole. Videre får de felles vestibyle med servicetorg, kultursal/auditorium, sone for elevtjenester, IKTservice og felles kantine. I modellen er det beregnet felles personalrom, personalgarderober og møterom. Det legges opp til felles driftsfunksjoner og sambruk av idrettsanleggene. Vurderinger I vurderingen av ulike alternativer er følgende lagt til grunn: Økt læringsutbytte Fysiske synergieffekter Investerings- og driftskostnader Regionale hensyn, sentrumsutvikling på Tangvall Økt fleksibilitet med hensyn til elevtall og tilbud for begge skoleslag Omdømme, attraktivitet for søkere Økt samarbeid mellom skoleledelse, lærere og andre ansatte i en stor ny skole, som fullt utbygd vil kunne gi plass for nærmere 1200 elever, kan gi bredde og variasjon i kompetansen innen fag, metodikk og andre fagområder. Utstrakt samarbeid i de ulike faggruppene på tvers av skoleslag, vil kunne bidra til kontinuerlig kompetanseheving, og utvikling av skoler som ligger faglig i forkant. Lærersamarbeid om arbeidsformer og metodikk vil også kunne bidra til god overgang fra ungdomstrinnet til videregående trinn for de elevene som velger å fortsette på videregående skole på Tangvall. Elever på ungdomstrinnet, som vil ha utbytte av å følge opplæring på videregående nivå, vil enkelt kunne få anledning til dette. Felles for alle tre modellene er sambruk av idrettsanlegget, og effektivisering av transporten til skolene. I modell 0 foreslås at skolene bygges like ved hverandre, eventuelt som adskilte skoler i et felles skoleanlegg. Dette gir noe økonomisk og driftsmessig effekt. En stor skole vil også styrke handel og bruk av Tangvall sentrum. Begge skolene vil eventuelt kunne benytte det nye biblioteket i kommunehuset som sitt skolebibliotek. Vi regner ikke med at det vil ha betydning for søkningen til den videregående skolen i Søgne om de to skolene bygges inntil hverandre eller som selvstendige bygg på samme tomt. Andre faktorer vil være mer avgjørende for om skolen oppfattes som et attraktivt tilbud for søkere til videregående opplæring. I modell 1 og 2 legges det opp til flere felles funksjoner og arealbruk. Tett faglig samarbeid vil lettere utvikle seg mellom faggruppene om de møtes på felles arenaer, og blir kjent med hverandre. Men samarbeid, felles fagutvikling og skoleutvikling vil først og fremst avhenge av om ledelsen og øvrige ansatte prioriterer og tilrettelegger 12
for felles samarbeidstid og faglig utveksling på tvers av skoleslagene. Dette vil ikke primært være avhengig av den fysiske utformingen av skolebyggene, så lenge disse ligger på samme sted. Det uformelle samarbeidet vil imidlertid lettere finne sted når de ansatte har felles møteplasser i det daglige arbeidet. I et skoleanlegg som på sikt kan komme til å romme 1200 elever, vil sambruk av naturfagrom og andre spesialrom være mindre aktuelt enn på mindre skoler. Både ungdomstrinnet og videregående trinn vil ha så mange elever at egne rom vil bli benyttet effektivt gjennom uka av hvert enkelt skoleslag. Et stort skoleanlegg krever et servicetorg der både elever, ansatte og andre kan henvende seg med ulike forespørsler. Felles hovedinngang og servicetorg vil åpne skolen for elever og ansatte, og ikke minst for alle andre brukere, som voksne utdanningssøkende, foresatte og besøkende. Dette vil også styrke bruksverdien av bygget for aktiviteter som kan foregå utenom skoletiden. En romslig vestibyle, og kantineareal i tilknytning til denne, vil åpne for flerbruksmuligheter. I tillegg til felles hovedinngang og servicetorg, planlegges det i begge modellene mindre innganger for ulike trinn på ungdomsskolen og utdanningsprogram på videregående skole. Slike innganger er nødvendige av hensyn til elevene, behovet for rømningsveier med mer, og vil kunne trygge de elevene som opplever at det er krevende å gå på en stor skole med stort aldersspenn. Kantina blir et sentralt møtested for skolenes elever. I begge forslagene foreslår vi å etablere felles kantinekjøkken. Det vil kunne bidra til effektiv drift, med en utvidet, sunn meny, og vil også gi andre stordriftsfordeler. I modell 1 legges det opp til at elevene på ungdomstrinnet og videregående får hvert sitt kantineareal. Velges dette alternativet, kan man i løpet av prosessen vurdere om det skal legges opp til ett eller to utsalg fra kantinekjøkkenet. Dette vil blant annet avhenge av om en ønsker at skolene skal ha felles spisefriminutt. I modell 2 legges det opp til felles kantineareal for alle elevene. Dette er plasseffektivt, men forutsetter at de to skolene har spisepause på ulike tidspunkt. Ved utstrakt samarbeid og bruk av de samme lærerne på de to skolene, vil ulike starttidspunkt for undervisningstimene kunne gjøre planleggingen utfordrende. Dette kan løses ved at for eksempel noen timer hver dag starter på samme tid. Søgne kommune vurderer å bygge inn en kultursal i skoleanlegget. Salen vil kunne benyttes av skolene på dagtid, og vil reduserer behovet for et stort auditorium. Kultursalen/auditoriet bør ligge i tilknytning til hovedinngangen og servicetorget. Det må vurderes om hver skole har behov for mindre auditorier i tillegg. Disse vil kunne planlegges separat i modell 1 og eventuelt legges i fellesarealene i modell 2. Om skolene bygger hver sine mindre auditorier, vil det ikke hindre at man gjennom fleksibelt samarbeid, låner/leier dem ut til hverandre. Dette vil også gjelde for andre arealer. Om et skoleslag et år har stor pågang, vil en ved fleksibelt samarbeid kunne vurdere om det er mulig å bruke eventuell ledig kapasitet ved den andre skolen. I begge disse modellene legges det opp til felles drift av byggene. 13
For å sikre god utvikling av ny videregående skole på Tangvall, er det avgjørende at skolen blir mange elevers førstevalg. Kapasiteten på skolen betyr at skolen skal gi tilbud til elevene som er bosatt i Søgne og Songdalen. I tillegg forutsettes det at en del av elevtallsveksten i Kristiansand ivaretas av Søgne videregående skole. Skolens profil og omdømme er derfor viktig. Det er vanskelig å finne faglig forankrede svar på om samlokalisering med ungdomsskolen vil gjøre det mer eller mindre populært å søke seg til skolen. Det vil kunne ha betydning om skolen bygningsmessig fremstår som et åpent, flott anlegg, om videregående skole kan tilby utvidede fag-, idretts- og kulturtilbud som følge av samlokaliseringen. Omdømmet som bygges i planleggingsfasen, som følges opp av fagtilbud, profil på fagene og opplæringen, vil antagelig ha mer avgjørende betydning for søkningen til skolen. Økonomiske konsekvenser Modell 2 gir større arealreduksjon enn modell 0 og 1. Det totale arealet reduseres med i underkant av 1450 kvadratmeter (6,4%) i forhold til modell 0. Innsparing knyttet til valg av samlokaliseringsmodell er ikke beregnet. Det forutsettes at samlokalisering vil gi lavere utbyggingskostnader og mer effektiv drift. Hvor stor effekten vil bli, avhenger av en rekke forhold, som hvorvidt byggene bygges samtidig, om dimensjoneringen blir riktig i forhold til søkertallet og flere andre forhold som en vil måtte komme tilbake til senere i prosessen. Konklusjon Tre modeller for samlokalisering av skolene på Tangvall er vurdert. Ut fra forutsetningene som er lagt til grunn for vurderingen, anbefales modell 2. Den gir mulighet til å utvikle et skolesenter som gir elevene god læring og et attraktivt læringsmiljø. Modell 2 legger til rette for faglig samarbeid på tvers av nivåer og fag, personalmessige og økonomiske driftsfordeler, og en styrking av regionen gjennom utvidet bruk av skoleanlegget til blant annet kulturarrangementer, konferanser og idrettssamlinger. Kristiansand, 7. oktober 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 14
125/16 Nytt byggetrinn ved Eilert Sundt videregående skole, Farsund Arkivsak-dok. 14/26311-140 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 17/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 74/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 125/16 5 Råd for mennesker med nedsatt 05.12.2016 funksjonsevne i Vest-Agder 6 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 9/16 7 Fylkestinget 13.12.2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Arbeidet med utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund fortsetter i tråd med planen om ferdigstillelse til skoleåret 2021/2022. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjoneringen. 2. Nybygget gjøres mest mulig klimanøytralt, og det gjennomføres en mulighetsstudie som viser hvilke energi- og klimamål det er realistisk å kunne få til. 3. Fylkesrådmannen kommer tilbake med forslag om kontraktsform og kalkyle for prosjektet i ny sak Ombyggingen og utvidelsen av studiestedet i Lyngdal ferdigstilles til skolestart august 2019. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjonering. 2. Det utarbeides skisseprosjekt i tråd med nytt bearbeidet rom- og funksjonsprogram 3. Prosjektet gjennomføres etter en totalentreprisemodell Vedlegg Rapport fra Norconsult 15
Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016 "Rom- og funksjonsprogrammet for Eilert Sundt vgs. bearbeides samtidig som kriterier for en plan- og designkonkurranse utarbeides. A. Det utlyses plan- og designkonkurranse for utbyggingen i Farsund. Utbyggingen av Eilert Sundt videregående skole realiseres i tråd med vedtak og er pr i dag planlagt for ferdigstillelse til skolestart 2020/2021. B. Oppgradering av bygningsmassen i Lyngdal planlegges og en kommer tilbake til prioriteringer og tidspunkt for gjennomføring. C. Saken legges fram til politisk behandling høsten 2016". Eilert Sundt videregående skole ble etablert som egen skole med opplæring på Lista, i Farsund og Lyngdal fra 01.08.2016. En forutsetning for etableringen var vedtak om at opplæringen som nå gis på Lista skal flytte til Farsund. Det ble også vedtatt endringer i tilbudsstrukturen ved de andre opplæringsstedene i Lister. Endringene krever utvidelse av opplæringsarealene i Farsund og Lyngdal. Fylkestinget vedtok i april 2016 at utarbeidet rom- og funksjonsprogram skulle bearbeides videre, samtidig som kriterier for en plan- og designkonkurranse skulle utarbeides. I Farsund har kommunen stilt tomtearealer til disposisjon for nytt byggetrinn og reguleringsarbeidet knyttet til nybygg er påbegynt. Eilert Sundt vgs i Farsund får etter utbygging nye utdanningstilbud i tillegg til studieforberedende utdanningsprogram. Dette vil øke mangfoldet ved skolen. Skolen ligger sentralt plassert i Farsund sentrum og bidrar til vitalisering av sentrumskjernen, men beliggenheten gir begrensninger med hensyn til utvidelsesmuligheter. I arbeidet med å optimalisere rom- og funksjonsprogrammet for hele skolen, har Norconsult bistått skoleeier. Arealbehovet er vurdert i forhold til forventet elevtall og tilbud. Skolen har i dag 3100kv.m i tillegg til idrettsarealer. I det eldste bygget fra 1905 legges det opp til noe ombygging, i bygget fra 1999, vil det også være behov for mindre endringer, men det meste av utvidelsen kommer i nybygget. I samarbeid med de ansatte, er det kommet fram arealeffektive løsninger som innebærer et bygningsmessig utvidelsesbehov på ca 5000 kv.m i Farsund. I Lyngdal har skolen behov for nytt kaldtlager til bygg- og anleggsteknikk som kan erstatte dagens plasttelt. Videre trenger studiestedet nye klasserom for å ivareta elevtallsøkningen og erstatte dagens brakkeløsninger samt kontorplass for Karriere Lister. Studiestedet har også behov for et verksted til KEM (Kjemi-,energi- og miljøfag) og verksted til mur-og betongarbeid. I forbindelse med utbyggingsprosjektet vil det være nødvendig med noe ombygging i eksisterende bygg. Skolen har behov for bedre kantine- og biblioteksarealer. Utvidelsesbehovet er beregnet til 1100 kv.m bruttoareal. Vurderinger 16
Norconsult viser i sin rapport hvordan skolens behov for arealer kan innpasses i eksisterende bygg og nybygg. Prosjektgruppen A/S har bidratt med tekniske analyser og kostnadsoverslag. I tillegg har det i forbindelse med utbyggingen i Farsund vært arbeidet med å avklare tomtearealet, og det er gjort vurderinger knyttet til at skolebyggene skal utvikles som mest mulig klimanøytrale bygg. Plan- og byggekomiteen har startet arbeidet med å vurdere hvilken kontraktstrategi som best mulig kan nå klimamålene innen de gitte økonomiske forutsetningene for prosjektet. Klimamål og arkitektonisk utforming må ses i sammenheng. Det må derfor velges en gjennomføringsmodell som sikrer at den arkitektoniske utformingen bygger opp under energi- og klimamålene. Plan- og byggekomiteen har derfor ikke utarbeidet kriterier for utlysning av plan- og designkonkurranse nå, fordi det er behov for en avklaring av hvilke klimakrav som skal stilles og hvilken gjennomføringsmodell som bør velges for prosjektet. Vi kommer tilbake med ny sak om dette i fylkestinget vinteren 2016. Fylkesrådmannen anbefaler at plan- og byggekomiteen gjennomfører foretar ny runde med optimalisering før de foreliggende, bearbeidede rom- og funksjonsprogrammene legges til grunn for de videre utbyggingsplanene og at framdriften i prosjektene fortsetter i tråd med tidligere plan. Økonomiske konsekvenser Det er ikke mulig å budsjettere den planlagte utbyggingen ved skolen. Miljøstandard, arkitektonisk utforming og valg av gjennomføringsmodell vil påvirke sluttsummen for prosjektet. Kostnadene til nybygg og ombygginger ved studiestedet i Lyngdal, forventes å bli vesentlig lavere enn først anslått. Konklusjon Plan-og byggekomiteen for Eilert Sundt videregående skole, anbefaler at arbeidet med utvidelsene i Farsund fortsetter i tråd med tidligere vedtak. Det arbeides videre med optimalisering av rom- og funksjonsprogram, vurdering av mulige energi- og klimamål og gjennomføringsmodell for prosjektet, og en kommer i en ny sak tilbake til dette. Parallelt arbeides det med optimalisering av planlagte tiltak ved studiestedet i Lyngdal. Kristiansand, 7. oktober 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 17
126/16 Kapasitetsutvidelse og skolebygg i Kristiansandsregionen Arkivsak-dok. 14/26311-141 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 18/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 71/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 126/16 5 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 10/16 6 Råd for mennesker med nedsatt 05.12.2016 funksjonsevne i Vest-Agder 7 Fylkestinget 13.12.2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Inneklimaet ved Kvadraturen skolesenter utbedres i henhold til alternativ 0. a. Avsatt ramme til miljø- og klimatiltak ved Kvadraturen skolesenter finansierer utbyggingsprosjektet. b. Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer Arbeidstilsynets krav. 2. Elevkapasiteten økes ved at alternativ 2A kommer i et senere byggetrinn. Vedlegg Rapport fra Rambøll, Multiconsult og Norconsult. 18
Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016: "Kvadraturen skolesenter og øvrig utvidelse av elevtallkapasiteten i Kristiansandsregionen trekkes ut av skolebruksplansaken og behandles politisk og bevilgningsmessig som egne prosjekter. Sakene legges frem til behandling høsten 2016 Kvadraturen skolesenter oppgraderes i tråd med pålegg fra Arbeidstilsynet. Det igangsettes en utredningsprosess som kan gi grunnlag for å vurdere om bygg A, B ved Kvadraturen skolesenter bør ombygges eller rives for nybygg og utvidelse. Det anbefales at fagskolen forblir en del av Kvadraturen skolesenter, men flytter til velegnede lokaler i akseptabel avstand fra skolesenteret i løpet av 2017." Elevtallsvekst Skolebruksplanen viser at vi kan forvente betydelig elevtallsvekst i Kristiansandsregionen fram mot 2030. Fra 2023 og fram mot 2030, øker behovet for skoleplasser, og fylkeskommunen bør i planperioden utvide kapasiteten med 800-1100 nye elevplasser. Fram mot 2040 forventes ytterligere vekst med 600 elever. Flere av skolene har også behov for bygningsmessige endringer. I det videre arbeidet ønsker en å se disse utfordringene i sammenheng. Søgne videregående skole. Vi viser til egen sak om samlokalisering av ny ungdomsskole og videregående skole på Tangvall. Det planlegges for 600 elevplasser i videregående skole, noe som innebærer en økning i elevplasser med 450 plasser fra dagens 150. Det er også vedtatt planer for naturbruksopplæringen. Vågsbygd videregående skole har arealer som kan nyttes til en fremtidig utvidelse av skolens elevtall, men det planlegges ikke utvidelser ved skolen i inneværende planperiode. Tangen videregående skole. I løpet av 2016 har skolen etablert en mellometasje i medier og kommunikasjonsarealet. Dette har økt skolens mulighet til å utvide med 100 elevplasser. Det er også ledig kapasitet innen bygg- og anleggsfag og restaurant og matfag. Skolen kan ta inn 150 flere elever enn den har i dag. Ytterligere utvidelser er ikke under planlegging. Kristiansand katedralskole Gimle har tomtearealer som kan utvide kapasiteten ved skolen. Dette anbefales ikke i inneværende planperiode. Vennesla videregående skole, har mulighet for å øke med 60 elevplasser uten bygningsmessige endringer. Det er behov for oppgradering av skolens inngangsparti. Kvadraturen skolesenter. Kvadraturen skolesenter består av bygg som er over 40 år (Bygg A, B og C) og nyere skolebygg fra 2003. Fylkeskommunen har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å bedre inneklimaet i bygg A og B. 19
Fylkeskommunen skal legge fram en plan for dette arbeidet innen 31.12.2016. Fra 01.01.2017 pålegges fylkeskommunen dagbot om kravet ikke innfris. I forbindelse med dette arbeidet er det mulig å utvide kapasiteten ved skolen. Det er også vedtatt at det anbefales at fagskolen skal flytte ut fra skolesenteret. Flytting av fagskolen og utvidelse av skolebyggene vil gi mulighet til å øke elevtallet fra dagens 1044 til 1564. Det er igangsatt et omfattende utredningsarbeid for å finne den beste løsningen for Kvadraturen skolesenter. Fylkeskommunen har engasjert Norconsult, Multiconsult og Rambøll i utrednings- og planarbeidet. Fire alternativer er vurdert. Norconsult har utredet mulighetene for å samle alle elevene på hovedskolen (fraflytte Paviljongen i Kronprinsensgt, Hellemyr skole og Reinhardtbygget) og utvide elevtallet. I beregningen av mulig økning av antall nye elevplasser, er det tatt utgangspunkt i dagens elevtall og alternative planer for fremtidig tilbudsstruktur. I Skolebruksplanen (Sak 14/26311) ble det vedtatt at utvidelsene av eksisterende skoler i Kristiansandsregionen skal "bidra til å forsterke mangfoldet ved skolene ved at de i større grad får mer robuste tilbud innen både studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningstilbud". Ved mulighet for utvidelse av elevtallet ved Kvadraturen skolesenter, styrkes det studieforberedende tilbudet ved skolen. Utvidelse av studiespesialiserende klasser er utgangspunktet for beregning av nye elevplasser i de tre alternativene. Alternative bygningsmessige endringer for å bedre inneklima og øke elevkapasiteten: Alt. Elev Tiltak Økt Kostnad plasser areal 0 1044 Inneklima utbedres. Ingen bygningsmessige tiltak ut over det som følger av inneklimatiltak. Ingen elevtallsøkning ut over dagens kapasitet. 55 mill 1 1204 Bygg A, B og C rives ned til bæresystemet. Arealet utvides ved at det bygges ut til eksisterende fasadeliv og en får arealeffektivisering ved at lite brukt gymsal i C, erstattes med 2 etasjer. Alternativet gir økning på 160 elevplasser. Det er fortsatt lav takhøyde i A. Det er behov for elevplassutvidelse på en annen skole i tillegg. 1030m2 367 mill 2A 1564 Bygg A rives, og C "demonteres" over gateplan. Bygg B strippes til eksisterende betongstruktur. Byggene erstattes med nybygg. Antall etasjer økes. Behovet for elevplassutvidelse dekkes ved nybyggene på Kvadraturen skolesenter. Nybygg gir arealeffektivitet og god takhøyde i alle byggene. Bevaring av bærekonstruksjonen gir miljøgevinst og kostnadsbesparelse. 3490m2 492 mill 2B 1564 Som 2A. Bærekonstruksjonen i B rives. Nye bygg gir full fleksibilitet. Kostnadene økes. 3490m2 550 mill 20
Vurderinger Fylkeskommunen skal tilby alle 16-19 åringer og voksne som har rett til det, videregående opplæring i funksjonelle og gode opplæringsarealer. Fra 2024 og fram til 2030 må kapasiteten i Kristiansandsregionen økes dersom fylkeskommunen skal kunne gi denne opplæringen i egne lokaler. Forventet elevtallsvekst kan ivaretas ved følgende utvidelser: Skole Mulig utvidelse av antall elevplasser Bygningsmessige endringer nødvendig Søgne vgs 450 Ja Tangen vgs 150 Nei Kvadraturen skolesenter 520 Ja Vennesla vgs 60 Nei Samlet utvidelse 1180 En vurdering av de ulike alternativene viser at alternativ 1 og 2B ikke anbefales. Alternativ 1 øker arealet med 1030 m2. Dette gir rom for 160 nye elevplasser til en kostnad av 367 mill. kr. Plan- og byggekomiteen vurderer at alternativet kostnadsmessig gir få elevplasser i forhold til investeringsbehovet og kan derfor ikke anbefales. Alternativ 2B gir ikke flere elevplasser enn alternativ 2A, men har en kostnadsramme på 550 mill. kr. Dette er 58 mill. kr høyere enn alternativ 2A. Samtidig er det miljømessig gevinst å beholde bærekonstruksjonene slik det planlegges i 2A. Planog byggekomiteen vurderer derfor at alternativ 2B ikke kan anbefales. Vi sitter igjen med to reelle alternativer. Alternativ 0 - Inneklima utbedres i henhold til krav fra Arbeidstilsynet. - Ingen bygningsmessige tiltak ut over det som følger av inneklimatiltak - Det vil ikke gi noen elevtallsøkning ut over dagens kapasitet. Elevtallsøkningen må ivaretas på annen måte, eller i et senere byggetrinn Alternativ 2A - Arbeidet kan gjennomføres konsentrert og i en periode der videregående skole kan benytte Reinhardtbygget, "Paviljongen" (skolebygget i Kronprinsens gate i Posebyen), Hellemyr og arealene fagskolen flytter fra i bygg D. - Alternativet vil være økonomisk lønnsom fordi 2A ivaretar både Arbeidstilsynets krav, elevtallsveksten og reduserte vedlikeholds- og driftsutgifter i de over 40 år gamle byggene. - Skolens elever, som er i leide lokaler, kan flytte til hovedbygget. - Fylkeskommunen vil på kort sikt imøtekomme Arbeidstilsynets krav om bedre inneklima ved at de dårligste klasserommene stenges når fagskolen flytter ut i løpet av 2017. Parallelt vil en påbegynne arbeidet med å bedre forholdene i bygg A og B. - Skolens sentrale beliggenhet gir stor miljøgevinst for transport av elever og ansatte. - Økning av elevtallet ved skolen vil være positivt for skolens mangfold. 21
- Ved å utvide antall elevplasser ved Kvadraturen skolesenter, vil vi dekke utvidelsesbehovet i planperioden ved å bare gå inn i en skole som skal være i funksjon mens bygging pågår. Ved Kvadraturen skolesenter anbefaler plan- og byggekomiteen ut fra en faglig helhetsvurdering alternativ 2A. Dette er en vanskelig sak, fordi konsekvensen av utbygging ved Kvadraturen skolesenter vil påvirke tidspunkt for utbygging av Søgne videregående skole på Tangvall. En økning av elevkapasiteten på 520 elever vil føre til at behovet for ny skole på Tangvall forskyves til senere i planperioden. Fylkeskommunen har heller ikke avsatt økonomisk ramme til å gjennomføre begge prosjektene samtidig. Fylkesrådmannen finner det vanskelig å støtte den faglige vurderingen fra plan- og byggekomiteen. Politiske vedtak legger til grunn at Søgne videregående skole på Tangvall skal bygges først. Fylkesrådmannen anbefaler derfor alternativ 0. Det betyr at byggeprosjektet ved Kvadraturen skolesenter deles i to byggetrinn. Alternativ 0 gjennomføres først og alternativ 2A gjennomføres på et senere tidspunkt. Økonomiske konsekvenser Fylkeskommunens pålegg om å bedre inneklimaet i de eldste byggene er beregnet til en kostnad på 55 mill. kr. Dette arbeidet må igangsettes slik at pålegg fra Arbeidstilsynet ivaretas. Ut fra levetidsbetraktninger for eksisterende bygg og behovene for elevplassutvidelse, anbefaler fylkesrådmannen at alternativ 2A til 492 mill. kr gjennomføres som byggetrinn to. Konklusjon Fylkeskommunen skal gjennomføre et omfattende arbeid ved Kvadraturen skolesenter for å bedre inneklimaet. De aktuelle byggene trenger også generell oppgradering, og det er behov for elevtallutvidelse i regionen. I tillegg til planlagte nybygg ved Søgne videregående skole, vil utbyggingen ved Kvadraturen skolesenter kunne dekke behovet for nye elevplasser i planperioden En tidlig utbygging ved Kvadraturen skolesenter vil påvirke starttidspunktet for bygging av Søgne videregående skole på Tangvall. Behovet for elevtallsplasser og avsatt økonomisk ramme gir ikke rom for begge prosjekter samtidig. Fylkesrådmannen velger å legge politiske vedtak til grunn og anbefaler alternativ 0 som første byggetrinn. Alternativ 2A, som ivaretar økt elevkapasitet, gjennomføres på et senere tidspunkt. Kristiansand, 7. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Arly Hauge utdanningssjef 22
127/16 Byremo videregående skole, ombygging og nybygg Arkivsak-dok. 16/08754-1 Saksbehandler Åse Lill Kimestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 22/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 75/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 127/16 5 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 12/16 6 Råd for mennesker med nedsatt 05.12.2016 funksjonsevne i Vest-Agder 7 Fylkestinget 13.12.2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å gjennomføre ombygging og nybygg på Byremo videregående skole innenfor en ramme på 30,4 mill.kr. 2. Installering av solceller tas med som en opsjon i konkurransegrunnlaget og tilstrebes realisert innenfor prosjektets ramme. Vedlegg Forprosjekt Byremo videregående skole, utarbeidet av Multiconsult 23
Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016. "Det utarbeides skisse/forprosjekt for nybygg og ombygging ved Byremo videregående skole som legges fram for fylkestinget høsten 2016." Norconsult har på oppdrag for Vest-Agder fylkeskommune gjennomført en areal og egnethetsvurdering ved Byremo videregående skole. Det ble vurdert om skolen har tilstrekkelig areal for det planlagte utdanningstilbudet ved skolen. Skisseprosjektet med en foreløpig kostnadsramme og finansiering ble lagt fram for fylkestinget 26.04.16 som fattet dette vedtaket: "Det utarbeides skisse/forprosjekt for nybygg og ombygging ved Byremo videregående skole som legges fram for fylkestinget høsten 2016". Vurderingen fra Norconsult ble lagt til grunn for plan- og byggekomiteens videre arbeid med arealbehovet. Plan- og byggekomiteen har arbeidet tett sammen med skolen, arkitekt og prosjektleder. Forprosjektet med endelig kostnadsramme legges fram for politisk behandling. Norconsult beskriver to alternative størrelser på nybygg, et på 673 m 2 og et på 822 m 2. Utdanningsavdelingen og skolen har kommet fram til et omforent arealbehov. 692 m 2 nybygg (eks.teknisk rom i 2.etasje) 264 m 2 ombygging/kantine 20 m 2 mindre ombygging Endelig areal på 692 m 2 ligger på det laveste nivået som ble anbefalt av Norconsult. Arealberegningen i dette forprosjektet inkluderer passivhusstandard, og det utgjør en økning på ca 25 m 2 i areal. Det er lagt vekt på få til gode, felles arealer slik at elever fra de ulike utdanningsprogrammene kan møtes. Det betyr at kantina flyttes og utvides. Personalrommet legges i forlengelsen av kantina. Inngangspartiet blir lyst og åpent. Elektro- og TIP (Teknisk-industriell produksjon) blir samlet og får nye klasserom. I dette bygget blir det også personalrom for lærerne som arbeider på disse utdanningsprogrammene. Det er noen mindre ombygginger på resten av skolen. Biblioteket beholdes lik det er i dag. Plan- og byggekomiteen har fulgt opp fylkestingets vedtak når det gjelder utforming av nye skolebygg. Fylkestinget vedtok i april 2015: I planlegging av nye videregående skolebygninger skal det i størst mulig grad legges vekt på at bygninger blir klima- og energinøytrale". I strategisaken, juni 2016 ble det vedtatt at fylkeskommunen skal "Planlegge og realisere skolebygg med krav om fornybar energi/nullutslipp og bruke tre som byggemateriale". Det ble også vedtatt at " Ved renovering og nybygg skal det stilles krav til miljøvennlig byggematerialer. 24
Vurderinger Plan- og byggekomiteen mener at det er et nøkternt forslag som legges fram for godkjenning. Rom- og funksjonsprogrammet har vært bearbeidet med tanke på best mulig utnyttelse av arealene. Det er foretatt mange beregninger av konsekvensen av ulike energi- og klimatiltak. Plan- og byggekomiteen anbefaler passivhusstandard, ny varmesentral med utskifting av gammel oljefyr med tilhørende tank. Det bygges ny energisentral med ny el-kjele og varmepumpe. Dette blir en energisentral for hele skolen. Det gir skolen som helhet en miljøgevinst. Energi- og miljøtiltak er beregnet til 3.29 mill.kr. eksl solcelleanlegg. Byggets produksjon av fornybar energi kan forsterkes ved å montere et solcelleanlegg på taket. Ved å installere et anlegg til 1,5 mill. kr vil bygget produsere fornybar energi tilsvarende skolens årlige klimagassutslipp. Ved å øke denne investeringen med 450.000 kr vil anlegget også kompensere for klimagassutslipp for utbyggingens byggematerialer. Økonomiske konsekvenser I økonomiplanen var det satt av 25 mill. kroner til Byremo videregående skole. Det legges nå fram forslag til utvidelse av rammen til 30,4 millioner. I denne prisen er det tatt hensyn til tomtekjøp, prisstigning, forventet tillegg, sikkerhetsmargin og moms. Økningen utover den avsatte rammen, skyldes for en stor del økning i energi- og klimatiltak. Nybygg: Ombygging: Utendørsarbeider: Tilsammen: 23,85 mill. kr. 3,63 mill. kr. 2,92 mill.kr 30,4 mill. kr Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at nybygg/ombygging av Byremo videregående skole følger forslagene slik de er skissert i saksfremstillingen. Kristiansand, 4. november 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 25
128/16 Tilbudsstrukturen fagskolen - skoleåret 2017/2018 Arkivsak-dok. 16/08783-1 Saksbehandler Åse Lill Kimestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 29.11.2016 128/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 89/16 2 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 23/16 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget tar forslaget til tilbudsstruktur til orientering. Fylkesutvalget er positiv til at fagskolen flytter til nye lokaler og vil legge til rette for økt vekst i fagskoletilbudet. Vedlegg Ingen vedlegg 26
Sammendrag Fagskolen har i dag 314 studenter. Det er både heltids- og deltids studenter. Den foreslåtte tilbudsstrukturen viderefører dagens tilbud, og den blir vurdert som godt tilpasset dagens behov. Det er avholdt møter med fagskolen i Stavanger for å vurdere et samarbeid om deltidsstudium i anleggsfag. Dette vil imøtekomme noe av behovet for faglært arbeidskraft når den store veiutbyggingen starter. Når Kvadraturen skolesenter skal bygges om, vil skolen ha bruk for fagskolens lokaler til eget bruk. Det er derfor planer om å flytte fagskolen til andre lokaler. Fagskolen har behov for større lokaler dersom studietilbudet skal utvides. Det medfører økte utgifter. Saksopplysninger Fagskolen er en yrkesrettet utdanning som gjennomføres etter videregående skole. Den bygger på fagbrev eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolen er underlagt egen lov om fagskole, og alle studietilbudene må godkjennes av NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fagskolen retter seg mot næringslivets behov for en yrkesfaglig opplæring utover videregående skole. Den er blant annet en vei til installatørpapirer og mesterbrev. Flere av de tekniske og maritime utdanningene er grunnlag for opptak og avkorting ved gjennomføring av treårig bachelor i ingeniørfag. Fagskolen i Kristiansand tilbyr tekniske og maritime utdanninger over to år (120 fagskolepoeng), og helsefagutdanninger over et år. De tekniske utdanningene er byggfag, anleggsfag, elkraft, automatisering, prosessteknikk, maskinteknikk og mekatronikk. Utdanningene gis både som heltidsstudium og deltidsstudium. Innen maritime fag tilbys nautiske fag og skipsteknisk drift. Utdanningen er grunnlag for sertifikat etter den internasjonale STCW konvensjonen. Innen helsefag tilbys utdanningene "Helse, aldring og aktiv omsorg" og Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Studiene bygger på nasjonale rammeplaner for fagarbeider i helsesektoren. Fagskole innenfor helsefag finansieres direkte fra Helsedirektoratet, en finansiering som administreres gjennom fylkeskommunen. Høsten 2016 var det 314 studenter på fagskolen: 1. år heltid 2. år heltid 1. år deltid 2. år deltid 3. år deltid 4. år deltid Bygg 23 16 7 7 8 17 Anlegg - - - - - - Elektro, Elkraft 9 6 7 10 10 12 Elektro, Automatisering 3 6 - - - - TIP, Maskinteknikk 11 6 4 3 2 0 TIP, Mekatronikk 13 11 6 6 5 3 Maritim, Nautisk 18 13 - - - - 27
Maritim, Skipsteknisk 18 17 - - - - Helsefag 14 8 - - Prosessfag - - 15 - - - 95 75 53 34 25 32 66% av studentene kommer fra Vest Agder, 15% fra Aust Agder og resten fra andre deler av landet. Deltidsstudentene, som utgjør nær halvparten av studentmassen, har opprinnelig hjemstedsadresse i skolens lokalmiljø. Tilbudsstruktur Planlagt tilbudsstruktur 2016-2017: 1. år heltid 2. år heltid 1. år deltid 2. år deltid 3. år deltid 4. år deltid Bygg 24 24 8 8 8 8 Anlegg - - - - - - Elektro, Elkraft 10 12 12 12 12 12 Elektro, Automatisering 10 10 - - - - TIP, Maskinteknikk 13 7 6 5 TIP,Mekatronikk 12 13 9 9 9 9 Maritim, Nautisk 18 16 - - - - Maritim, Skipsteknisk 18 16 - - - - Helsefag - - 20 20 - - Prosessfag - - 16 - - - 105 98 71 54 29 29 Alle studiene er stedbasert. Det tas i liten grad inn studenter direkte til 2.år heltid eller 2. 3. eller 4. år deltid. Studentene kommer da i så fall fra samme linje på en annen fagskole i Norge. Planlagt tilbudsstruktur er relativt godt tilpasset behov for fagskolekandidater. Selv om Fagskolen har over 350 søkere til 150 plasser, så opplever skolen at tilbudet er tilstrekkelig for byggfag, elektro/ automatisering, maskinteknikk/mekatronikk, dekk/ maskinoffiser og helsefag. Næringslivet etterspør nye utdanninger. Siden 2011 har prosessindustrien ved EYDE nettverket og Elkem henvendt seg for å undersøke muligheten for å starte opp prosessfag. For 2014-15 ble det startet opp et deltidstilbud i Prosessteknikk. Fagskolen i Kristiansand deltar også i en prosjektgruppe til EYDE nettverket med det til formål å tilby en ny utdannelse for EYDE operatører. Nylig ble prosjektgruppen innvilget støtte fra Innovasjon Norge og arbeidet med utarbeidelse av søknad til NOKUT forventes å starte opp. Nå etterspør næringslivet deltidsstudium i anleggsfag. Med de planlagte veiutbyggingene i Agder mener næringen at et slikt studie er helt nødvendig, det er i Flekkefjord et uttalt ønske om å starte opp et deltidsstudium som gis online som fjernundervisning. Dette vil kreve at Fagskolen i Kristiansand utferdiger søknad til Nokut om å igangsette et slikt desentralisert tilbud. Det vil da etter godkjenning være 28