Hvorfor vurdere Hvordan vurdere Styrker og svakheter ved ulike vurderingsformer Multi Smart Vurdering Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, tips, krav Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Hva kan elevene mine, i matematikk? Innen hvert fagområde Forstår elevene stoffet? Hva med faktakunnskaper og ferdigheter? Totalt Er det grunn til bekymring? Hva er mest effektiv undervisning? Matematikk Når vi starter et emne, vet jeg hva elevene kan, slik at undervisningen starter der? Jeg har min måte å forklare på, er det lurt? Jeg pleier ofte å la elevene Er det lurt? Undervisning Elever Vurdering av elevers læring i matematikk skal Beskrive elevenes utvikling mot læreplanmålene Avdekke elevenes undervisningsbehov Si oss noe om undervisningens effektivitet Hvordan skal jeg komme dit? Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Vurdering er av stor viktighet i undervisningen. The most important single factor influencing learning is what the learner already knows. Ascertain this and teach him accordingly. (Ausubel) Vurdering er bortkastet tid. Det er tid brukt på noe annet enn undervisning. Grisen blir ikke tykkere av at den veies ofte. (Ukjent) 1
1. Vurderingen skal ha høy kvalitet Validitet: Skal teste vesentlig kunnskap, den viktigste matematiske kompetansen. Reliabilitet: Skal gi pålitelige resultater, resultater til å stole på. 2. Vurderingen skal ha konsekvenser For elevene og deres læring For læreren og undervisningen Hvordan vurderer du elevene dine? Svar: Med prøver, kommunale tester Hvordan vet du om elevene dine har lært noe? Svar: Jeg ser det når de jobber, diskuterer, noen ganger ser jeg det på ansiktene deres! Stort fokus på nasjonale (og kommunale) prøver. Men lærere legger oftest egne, subjektive vurderinger til grunn for beslutninger om undervisningen. Faktakunnskap, ferdigheter Forståelse Problemløsning Kommunikasjon En bred kompetanse kan kun vurderes med et bredt spekter av metoder. Muntlig / Skriftlig Intervju, klasseobservasjon Kort respons: Flervalgsoppgaver, kortsvaroppgaver Digital respons: Pek og klikk, Dra og slipp Utvidet respons: Rapporter, utregninger, forklaringer Individuelt / Gruppe Det "vanlige" er å stille klassen et spørsmål, gjerne med tallsvar: 4 9 + 1 3 = Så rekker noen elever opp hånda, og en av dem blir bedt om å svare. Eleven svarer ofte riktig, og læreren går videre. Dette er problematisk! 4 9 + 1 3 = 7 9 Kun noen få er aktive og rekker opp hånden. Og det er de samme hele tiden. Hva med kompetansen til de andre? Det å ha riktig svar trenger ikke indikere forståelse. 2
Alternativer Alle må ta stilling. Lærer plukker ut de som blir bedt om å svare. Spørsmål Avvent Svar Oppfølging. Avvent, gjerne med en stille regle: "Tusen og en " En elev svarer Oppfølging: En annen elev kommenterer svaret Unngå forenkling av oppgaven. Bedre å jobbe to og to, bruke konkreter eller tegning Hvilket svar er best? Ikke still kun spørsmål som krever korte svar. Spørsmål med kort svar Refleksjonsspørsmål Hvorfor er et eksempel på? Er 5/6 større enn 4/5? Hvorfor er 5/6 større enn 4/5? Hvor mange meter er det i en km? Hva er et primtall? Er 7/5 en uekte brøk? Hvorfor er det 1000 meter i en km? Eksempel og moteksempel Hvorfor er 29 et primtall, mens 27 ikke er det? Hvorfor er 7/5 en uekte brøk, mens 5/7 ikke er det? Hvorfor er svaret på oppgaven? Hva er det dobbelte av 126? Hvorfor er det dobbelte av 126 lik 252? Hva er 45 (62 11)? Hvorfor er 45 (62 21) = 45 62 + 21? Elevene velger blant (gjerne fire) svarforslag. Går raskt. Elevene er motiverte til å svare. ABCD-kort eller ABCD-hjørner Hva lærte vi/jeg i dag? Elevene svarer på en (liten) lapp og bruker 2-3 minutter mot slutten av timen. Hjelp? Få elevene i gang ved å starte besvarelsen: I dag lærte jeg En ting som overrasket meg i dag var Det mest nyttige jeg lærte i dag var... Det som interesserte meg mest i denne timen var En ting som jeg er usikker på er Det jeg likte best ved denne timen var La noen dele tankene sine med resten. Eller se på lappene til neste time. Lag en prøve. Elevene svarer alene, eller med hjelp. Skoleåret 2012/13 Utprøving 3.-7. trinn: Halv- og helårsprøve Skoleåret 2013/14 Vanlig gjennomføring 3.-7. trinn Høst 2013 Utprøving 2. trinn: Halvårsprøve Vår 2014 Utprøving 1.-2. trinn : Helårsprøve Eleven eller hjelperen skriver initialene sine i ruten. 3
Dekker alle fagemner i matematikk Særlig vekt på tallforståelse og regneferdigheter Fokus på grunnleggende ferdigheter Flervalg, opptil 30 % av oppgavene Øker elevenes testmotivasjon Gjør det mulig å gi elevene flere oppgaver Utnytter det digitale mediet I presentasjonen av oppgaver I måter å respondere på Nivåer satt etter utprøving: Kritisk grense Nivå 1: 0-20 % av elevene med lavest skår Nivå 2: 20-50 % av elevene med lavest skår Median Nivå 3: 50-100 % av elevene, de med høyest skår Gjelder for hele prøven, og for hvert fagområde Maks skår er 79 poeng Nivå 1: 0-45 poeng Nivå 2: 46-57 poeng Nivå 3: 58-79 poeng På matematikkprøver ber vi elevene løse oppgaver som 254 + 361 407 69 Er vi egentlig interesserte i å vite om elevene klarer å løse akkurat disse to oppgavene? Ja, noen ganger, når vi er interesserte i elevenes regnestrategier Testes muntlig, uformelt, gjerne i par/gruppe/klasse Testes skriftlig når elevene skriver framgangsmåte Andre ganger er vi ute etter den generelle kompetansen: Kan elevene legge sammen og trekke fra tresifrede tall? To krav 1. Bredde Gi flere, varierte oppgaver som til sammen dekker området Sjekkes mot faglig rammeverk Da kreves en mer robust vurdering enn kun én oppgave. 4
Ulike oppgaver som tester addisjon og subtraksjon, 3. trinn 49 % 69 % To krav 1. Bredde Gi flere, varierte oppgaver som til sammen dekker området Les av på tallinjen og skriv svaret som et desimaltall. 91 % A B På A svarte 61 % riktig på 4. trinn, og 81 % på 6. trinn. På B svarte 17 % og 53 % riktig. To krav 1. Bredde Gi flere, varierte oppgaver som til sammen dekker området 2. Sammenheng Oppgavene skal teste den samme kompetansen, det samme fagområdet Sjekkes med item-total korrelasjon Mellom svar på enkeltoppgaver og totalskår på fagområdet. 12 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 De som ikke klarte denne, hadde i snitt 50 poeng totalt De som klarte den, hadde i snitt 52 poeng. web3.gyldendal.no/kartlegging 5
Tallsvar Tallsvar Flervalg Flervalg Pek og klikk / Dra og slipp Pek og klikk 6
Pek og klikk, og flervalg Dataene legges umiddelbart inn i Vokal Der lages ulike rapporter, raskt, objektivt og med lite bry for lærerne For skoler, klasser og enkeltelever Deler elevene inn i tre nivåer: Nivå 1: 0-20 % av elevene med lavest skår, kritisk grense Nivå 2: 20-50 % av elevene med lavest skår, median Nivå 3: 50-100 %, elevene over snittet (medianen) Nasjonal normering Rapport over klassens resultater, normert. Oversikt over hver elevs kompetanse innen hvert fagområde. Kan eksporteres til regneark/word Eiriks resultat per oppgave. Og per fagområde Grafvisning 7
Tilbakemelding detaljert rapport På nivå 3 gis en kort beskrivelse av den kompetansen eleven har. Også på nivå 1 og 2 gis en kort beskrivelse av elevens kompetanse, også med mangler. I tillegg gis tips til videre arbeid: Spill, kopier, oppgavebok, nettoppgaver Tilbakemelding og tips til oppfølging på hvert fagområde. Rapporten kan eksporteres til Word mm, slik at den enkelt kan endres. Kan også brukes til foreldre og direkte til elever, ev. noe tilpasset Har styrker og svakheter Best på å teste fakta og ferdigheter, prosedyrer, begrepsforståelse, nøyaktighet Dårligere på å teste problemløsning, kreativitet, samarbeid Pålitelig vurdering, med høy faglig kvalitet Beskriver elevenes og klassens kompetanse. Normert på landsbasis. Gir mulighet til å følge utviklingen over tid. Identifiserer elever (og klasser) som sliter, samt hvilke(t) områder de sliter på Er formativ: Gir konkrete forslag til tiltak Uten at det stjeler av lærerens tid! God vurdering skal gi deg informasjon om hver enkelt elev og om undervisningen. Matematikkompetanse består av mange aspekter. Derfor trengs ulike vurderingsformer. Vurderingen skal være nyttig: Den skal ha konsekvenser. Jo større konsekvenser, dess viktigere er det at vurderingen er pålitelig. Jobb smartere, ikke hardere! 8