Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer, både som følge av prisfall ue og syrke valuakurs. risveksen for de ulike varegruppene i de imporere konsumvarene har vær svær forskjellig. Dee reflekerer blan anne endre impormønser og serk veks i produkivieen i produksjonen av enkele varer. For å fange opp disse forholdene har vi beregne en alernaiv indikaor for inernasjonale prisimpulser il konsumvarer, sammensa av uenlandske priser for syv varegrupper. En slik disaggreger ilnærming vil rolig gi e bedre mål for prisimpulsene enn radisjonelle indikaorer baser på aggregere indekser for eksporpriser eller produsenpriser hos handelsparnerne. 84 Innledning risveksen i Norge er lav, og har ligge beydelig under inflasjonsmåle på 2½ prosen. Den lave konsumprisveksen kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer, både som følge av prisfall ue og syrke valuakurs, se figur 1. Imporere konsumvarer har en vek på 28 prosen i konsumprisindeksen juser for avgifer og uen energivarer (KI-JAE). De er særlig prisene på klær, sko og lyd- og bildeusyr som har fal, se figur 2. Disse varene ugjør om lag 1/3 av de imporere konsumvarene. risene på de andre imporvarene i KI-JAE har fal beydelig mindre. For eksempel er bilprisene nå på om lag samme nivå som i 2002. risuviklingen på imporvarene i konsumprisindeksen i Norge besemmes i sor grad av valuakursuviklingen og prisuviklingen på disse varene i ulande. I illegg påvirkes konsumprisene på disse varene av innenlandske forhold, som lønnsuvikling og marginer i salgsledde, uviklingen i handelsmønsere og endringer i ollsaser. I arikkelen drøfes hvordan vi kan måle prisuviklingen i ulande på de imporere konsumvarene. Endringen i disse prisene omaler vi som de inernasjonale prisimpulsene il konsumprisveksen. I nese avsni diskueres de radisjonelle indikaorene for inernasjonale prisimpulser. Disse indikaorene har en rekke svakheer. Dereer preseneres en ny indikaor for de inernasjonale prisimpulsene il konsumprisveksen. Denne ble omal i en udypning i Inflasjonsrappor 1/2004. Tradisjonelle indikaorer De eksiserer ingen saisikk som gir oss e hel presis mål på de inernasjonale prisimpulsene il konsumvarer. Vi har radisjonel anslå de inernasjonale prisimpulsene på bakgrunn av uviklingen i råvarepriser og aggregere indekser for handelsparnernes konsumpriser, eksporpriser og produsenpriser for indusriproduker. Dee er saisikk som er relaiv le ilgjengelig, og allseriene oppdaeres regelmessig. Over id vil de være en sammenheng mellom veksen i handelsparnernes lønnskosnader per produser enhe i indusrien og deres 1 Takk il Kåre Hagelund for gode innspill og nyige kommenarer. Takk også il andre kolleger i Norges Bank enger og Kredi 2/04
eksporpriser. Lønnskosnadene per produser enhe kan dermed også være en indikaor for de imporere prisimpulsene fra ulande il norske konsumpriser. Disse allene oppdaeres imidlerid mindre hyppig, og de er beydelige problemer knye il å sikre a allene er sammenliknbare mellom land. Slike aggregere indekser vil ikke nødvendigvis korrek reflekere den inernasjonale prisveksen på vår impor av konsumvarer. For de førse bør e god mål for prisveksen på imporere konsumvarer i Norge bare reflekere prisveksen på de konsumvarene vi imporerer. De aggregere indeksene for handelsparnernes ekspor- og produsenpriser måler prisene på både innsasvarer, inveseringsvarer og konsumvarer. Indeksene inneholder derfor en rekke varer som ikke inngår i imporvarene i den norske konsumprisindeksen. For de andre omfaer uenlandske konsum- og produsenpriser også priser på varer som leveres il hjemmemarkede. Dermed vil de være påvirke av varer som ikke handles inernasjonal. E eksempel er aviser og bøker. Inernasjonal handel med slike varer er begrense som følge av språkbarrierer. risuviklingen på disse varene hos våre handelsparnere sier derfor lie om prisimpulsene fra ulande il norsk økonomi. For de redje fanger de radisjonelle indikaorene for prisuviklingen på imporvarer i uenlandsk valua ikke opp prisnivåeffeker av a imporen vris fra høykosland il lavkosland. Andelen av imporen som kommer fra lavkosnadsland 2 har øk fra 5 prosen i 1990 il 13 prosen i 2003. Imporen fra Kina ugjorde om lag ½ prosen av vår impor i 1988. I 2002 hadde andelen øk il 5½ prosen. Dee har dempe prisimpulsene fra ulande il norsk økonomi. De uenlandske prisimpulsene kan også måles med ugangspunk i norsk saisikk. I uenrikshandelssaisikken er de all for uviklingen i norske imporpriser. Imporprisene refererer il den fakiske vareimporen og gjenspeiler blan anne om imporen vris fra høykosland il lavkosland. Norge imporerer varer både il konsum, inveseringer og vareinnsas. Den aggregere imporprisindeksen vil dermed ikke nødvendigvis reflekere de direke impulsene il de imporere konsumvarene. I uenrikshandelen blir prisene beregne u fra imporen mål i volum og verdi. Kvaliesforbedringer blir dermed ikke a hensyn il i beregningen av imporprisene. Dee blir e særlig sor problem for beregningen av imporprisene for blan anne lyd- og bildeusyr, som har fal i vek samidig som de har vær beydelige eknologiske fremskri. Imporprisene måles i norske kroner og viser derfor ikke direke de inernasjonale prisimpulsene il norsk økonomi. De vil også omfae virkninger av endringer i kronekursen. Gjennomslage fra valuakursen il imporprisene er usikker, blan anne fordi uenlandske eksporører kan basere prisseingen på konjunkur- og konkurransesiuasjonen i Norge. De radisjonelle indikaorene synes å overvurdere de inernasjonale prisimpulsene il norsk økonomi. Mål ved de uenlandske produsen- og eksporprisene, har prisimpulsene vær om lag 1 prosen per år i perioden 1997-2001. I samme periode øke prisene på imporere konsumvarer i KI-JAE med 0,2 prosen per år, mens valuakursen i gjennomsni var om lag uendre. De reelle prisimpulsene fra ulande kan ha vær enda lavere enn prisveksen på imporere konsumvarer i KI-JAE indikerer. Om lag halvparen av prisuviklingen på imporere konsumvarer i KI-JAE besemmes av innenlandske forhold som lønninger og marginer. Innenlandske lønninger og priser har gjennomgående øk mer enn prisene på imporere varer. En alernaiv indikaor risveksen for de ulike varegruppene i de imporere konsumvarene som inngår i KI-JAE har vær svær forskjellig. Virkningen av endre impormønser eller serk veks i produkivieen har vær særskil sore for enkele varegrupper. Siden prisdannelsen synes å variere serk mellom de ulike varene, har vi valg å a ugangspunk i prisuviklingen for de enkele varegruppene i de enkele land. å denne måen sikres de a både land- og varesammenseningen i indeksen reflekerer den fakiske imporen. En slik disaggreger ilnærming gir rolig e bedre mål på de inernasjonale prisimpulsene enn å a ugangspunk i aggregere indekser for eksporpriser eller produsenpriser, se figur 4. I arbeide med indikaoren har vi unye idligere arbeider knye il imporvridningen for ulike varer. Norges Bank beregne allerede i 2002 imporprisen på klær for å kunne forklare den særegne prisuviklingen på klær i de norske konsumprisene. 3 Den nye indikaoren viser moderae inernasjonale prisimpulser il norske konsumvarer gjennom førse halvdel av 1990-alle, om lag på linje med hva de radi- 85 2 Lavkosnadsland er her definer som Bulgaria, Esland, Lavia, Liauen, Slovenia, Tyrkia, Tsjekkia, Bangladesh, Indonesia, India, Iran, Kambodsja, Laos, Libanon, Sri Lanka, Nepal, Malaysia, Filippinene, akisan, Singapore, Hong Kong, Kina, Sør-Korea, Taiwan. 3 Høegh-Omdal og Wilhelmsen (2002) enger og Kredi 2/04
86 sjonelle indikaorene for de inernasjonale prisimpulsene viser, se figur 5. Dee reflekerer a vridningen mo lavkosland var beskjeden, og a den serke produkiviesveksen i produksjonen av enkele varer ennå ikke hadde få sore ulag i prisene inernasjonal. Fra 1995 il 1997 seg prisene på de varene vi imporerer. Serk økonomisk veks ga rolig gode muligheer for uenlandske produsener il å øke prisene i denne perioden. De uenlandske prisimpulsene, mål ved den alernaive indikaoren, fal i perioden 1997 il 2001. Generel var de lav prisveks hos handelsparnerne i denne perioden, og Asia-krisen ga prisfall på en del av varene vi imporerer. Uviklingen ble også påvirke av ilakende prisfall på lyd- og bildeusyr. Dee gjenspeiler serk produkiviesveks i produksjonen av slike varer. Videre fal prisene på klær som følge av øk andel impor fra lavkosland. Dee må blan anne sees i sammenheng med nedbygging av kvoereguleringer og ollsaser eer den skåle Urugay-runden i 1995. Norge var relaiv rask ue med å liberalisere handelen med slike varer sammenlikne med USA og EU. Falle i de uenlandske prisimpulsene ble midleridig dempe i 2001. Dee reflekere blan anne øk oljepris og en noe høyere lønnsveks hos handelsparnerne. Vridningen av klesimporen mo lavkosland var i illegg lav i 2001. Den inernasjonale nedgangskonjunkuren føre il forserke fall i prisene ue fra 2002. I illegg føre Kinas innreden i WTO fra 2001 il øk impor derfra. Nærmere om den alernaive indikaoren Indikaoren for inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer er beregne som e veid arimeisk gjennomsni av prisveksen på klær, sko, biler, lyd- og bildeusyr, møbler og hvievarer, ma og andre varer, jf. likning 1 og 2. (1) (2) k k = (1 + ) 1 = klær klær + M & H M & H + sko + = Indeks for inernasjonale prisimpulser på konsumvarer på idspunk = risveksen hos handelsparnerne i hver av de k undergruppene, k = 7, se kolonne 1 i abell 1) = Vek for undergruppe k i indeksen, se kolonne 2 i abell 1) Delindeksene er valg u fra om lag 20 varegrupper som inngår i den norske konsumprisindeksen og kan kjøpes fra ulande. Flere av disse varegruppene produseres likevel i all hovedsak i Norge. Særlig gjelder dee drikkevarer, obakk, bøker og aviser. Veken il de syv uvalge delindeksene i den nye indikaoren for inernasjonale prisimpulser avspeiler gruppens andel av imporere konsumvarer i KI-JAE. I noen ilfeller er vekene juser i forhold il hvor sor andel av varegruppen som Tabell 1 Veker i indikaoren for inernasjonale prisimpulser på konsumvarer (IK) Vek i KI-JAE Vek i IK Lyd- og bildeusyr 3% 11% Klær 6% 21% Sko 1% 4% Biler 9% 32% Mavarer 11% 9% Møbler og hvievarer 3% 7% Andre varer 16% Sum 33% 100% Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank sko ma + ma biler + biler andre + andre L& B L& B enger og Kredi 2/04
imporeres, se abell 1. For eksempel blir nesen alle biler imporer. Bilindeksen gis derfor ilsvarende vek i indikaoren som i KI-JAE. Deler av konsume av møbler dekkes imidlerid av norsk produksjon. Varegruppens vek i den nye indikaoren er derfor lavere enn veken i KI-JAE. Vekene er fase og beregne med ugangspunk i 2003. For å anslå prisuviklingen inernasjonal for de enkele varegruppene renger vi for hver varegruppe kunnskap om: hvor mye vi imporerer fra hver land, dvs. imporveker produsenprisuviklingen hos den enkele handelsparner prisnivåe hos handelsparnerne Uenrikshandelssaisikken fra Saisisk senralbyrå gir en god oversik over hvor de forskjellige varegruppene imporeres fra. å dee grunnlage beregnes de årlige imporveker for hver varegruppe. Impormønsere varierer mye mellom de ulike varegruppene. For eksempel kommer imporen av biler fra kun e fåall land. Imporen av klær og sko kommer derimo fra en rekke land. Flere av disse landene, for eksempel Kina, inngår ikke i den vanlige definisjonen av radisjonelle handelsparnere. Få land publiserer produsenpriser fordel på undergrupper. Kun for bil- og mavareindeksen har de vær mulig å benye produsenpriser ved beregningen av delindeksene. For de andre varegruppene har vi benye alernaive prisindekser som en ilnærming il produsenprisene. Indeksene for audiovisuel usyr og møbler og hvievarer er baser på konsumprisene på disse varene i landene vi imporerer fra. Imporen av klær og sko kommer i sor grad fra lavkosland med svær begrense prissaisikk. Den samlede konsumprisveksen i disse landene er derfor bruk som en ilnærming il produsenprisene. For gruppen «andre varer» som omfaer en rekke ulike og mindre varegrupper har vi sa prisveksen lik veksen i eksporprisene for varer hos de radisjonelle handelsparnerne. risnivåene i landene vi imporerer fra, er svær forskjellige. Når imporen i sor grad vris fra land med høye kosnader il land med lave kosnader, vil prisuviklingen påvirkes av forskjellene i prisnivåene hos de ulike handelsparnerne. For mange varer er denne prisnivåeffeken svær lien, og kan ses bor fra. For enkele varer kan virkningen imidlerid bli sor. I indeksen for klær og sko er slike prisnivåeffeker derfor a eksplisi hensyn il i beregningene. For de andre varegruppene anar vi a de kun er begrensede prisnivåforskjeller i produksjonen, selv om slike effeker rolig har spil en rolle også innenfor lyd- og bildeusyr. E enkel regneeksempel kan vise hvordan forskjeller i prisnivåene hos handelsparnerne kan påvirke de imporere prisimpulsene. I e ilfelle der vi kun imporerer fra o land, vil prisnivåe norske imporører sår ovenfor være e veid gjennomsni av prisnivåene hos de o handelsparnerne, se likning 3. Endringen i prisnivåe beegnes som den inernasjonale prisimpulsen, se likning 4. Øke priser i begge landene bidrar isoler se il å rekke opp prisene på de varene vi imporerer. Dee fremkommer av de o førse urykkene på høyre side. I ilfelle der imporen vris fra høykosland (land a) il lavkosland (land b) vil urykke i sise ledd i likningen bli negaiv. 3) 4) x, y x, = a b a + = risnivåe for imporen av varegruppe x på idspunk = risnivåe for vare x i land y på idspunk, y ( a, b) b a ( 1 b ) a a + 1 = b x, + 1 + a b a a b + ( 1 b ) x, + 1 + b + 1( x, + 1 x, 1) y b x, = Imporandelen fra land y for varegruppe x på idspunk = Endring fra periode il +1 risnivåene bør ideel se reflekere hva de koser å produsere varer i de ulike landene, som for eksempel lønnsnivåe korriger for nivåe for produkivieen. De er imidlerid vanskelig å finne sammenliknbar saisikk for lønns- eller produkiviesnivå for de landene vi her er spesiel ineressere i, som blan anne Kina. Vi har derfor baser beregningene av prisnivåene på anslag for kjøpekrafskorrigere BN-all fra Verdensbanken. Figur 6 viser uviklingen i prisnivåene i de ulike undergruppene. Seriene er beregne ilbake il 1991 og er kvaralsvise. risene på norsk impor ser i hovedsak u il å kunne deles inn i o grupper. I den ene gruppen, som inneholder varegruppene klær, og lyd- og bildeu- 87 enger og Kredi 2/04
syr, har de vær e beydelig prisfall. I den andre gruppen har prisveksen vær om lag på linje med veksen i lønnskosnadene per produser enhe i indusrien hos våre radisjonelle handelsparnere. De vanlige målene for inernasjonale prisimpulser uvikler seg over id i ak med lønnskosnadene per enhe i indusrien hos våre radisjonelle handelsparnere. De fanger følgelig ikke opp falle i prisene på klær og skoøy som følge av endringer i handelsmønsere. Heller ikke falle i prisene på lyd- og bildeusyr reflekeres god i de vanlige indeksene. 88 Uviklingen i de ulike indeksene risfalle i uenlandsk valua på klær skyldes i førse rekke vridningen av handel fra høykosland il lavkosland. Inernasjonale handelsavaler har bidra il leelser i de handelspoliiske barrierene på blan anne eksiler 4. Norge var idlig ue med både å iverksee avviklingen av kvoer og å redusere de generelle ollsasene på klær. De sise kvoene forsvan i 1998, mens den gjennomsnilige ordinære ollsasen er bli senke fra om lag 20 prosen i 1994 il 12 prosen i 2004. Borfall av kvoeresriksjoner og redusere ollsaser har bidra il øk handel med land uenfor OECD-område. Om lag 18 prosen av imporen av klær kom fra lavkosland i 1991 5. I 2003 var andelen 62 prosen. I våre beregninger har kinesiske produker e prisnivå som er under halvparen av prisene på de produkene de indireke eller direke forrenger, se abell 2. Vridningen mo impor fra Kina og andre lavkosland de sise iåre har i gjennomsni bidra il å rekke ned prisveksen på klær med om lag 3 prosenpoeng per år. risene rekkes imidlerid opp som følge av prisveks i de enkele landene vi handler med. Samle yder beregningene på a imporkosnaden for klær, mål i uenlandsk valua, har fal med i gjennomsni 2 prosen per år. For sko har vridningen vær mer beskjeden, og prisfalle har derfor vær mindre. risfalle på klær i norsk KI-JAE sammenfaller i sor grad med de beregnede prisfalle hos uenlandske produsener på slike varer, se figur 7. Begge kurvene viser e relaiv sor skif i prisuviklingen fra 1995. Dee reflekerer blan anne inngåelse av frihandelsavaler med land øs i Europa. risene på klær i Norge har også vær påvirke av redusere ollsaser og endringer i kronekursen. De flese land opplevde ilakende prisfall på lyd- og bildeusyr på 1990-alle. Kosnadene ved å produsere slike varer har fal beydelig de sise iåre. Årsaken kan være rask spredning av ny produksjonseknologi, sam serk inernasjonal konkurranse i markede for slike varer. Sverige og Tyskland er sore eksporører av elekronisk usyr. Konsumprisene på lyd- og bildeusyr i disse landene reflekerer derfor rolig god kosnadene ved å produsere slike varer, se figur 8. I begge landene er prisene bli om lag halver de sise iåre. Siden 1995 har de årlige prisfalle vær nær 5 prosen per år. Dee Tabell 2 Beregnede prisnivåer i noen land (Norge = 1) Norge 1,0 Danmark 1,0 Sverige 1,0 Sorbriannia 0,9 Finland 0,9 Frankrike 0,9 Tyskland 0,9 Hong Kong 0,9 USA 0,9 Nederland 0,8 Ialia 0,8 Øserrike 0,8 Spania 0,7 Hellas 0,6 orugal 0,6 Korea 0,5 Liauen 0,4 Tyrkia 0,4 olen 0,4 Esland 0,3 Ungarn 0,3 Thailand 0,3 Indonesia 0,2 Kina 0,2 India 0,2 Romania 0,2 Kilde: Verdensbanken og Norges Bank 4 Handelspoliikkens beydning for uviklingen i klesimporen blir diskuer i Melchior (1993). 5 Esland, India, Indonesia, Kina, Sør-Korea, Liauen, olen, Romania, Thailand, Tyrkia og Ungarn. enger og Kredi 2/04
Tabell 3 Veker og allgrunnlag for delindeksene i IK Veker risveks Veker risveks Lyd- og bildeusyr Til og med 1994 benyes veker fra 1994. Dereer oppdaeres vekene årlig. 14 sørse handelsparnere. om lag 70 prosen av imporen av lydog bildeusyr il Norge. KI for audiovisuel usyr for alle land foruen Japan. For Japan benyes e gjennomsni av prisene på elekriske maskiner og prisene på friidsarikler som en ilnærming. Mavarer E gjennomsni av vekene i 2002 og 2003 benyes i hele perioden. 12 sørse handelsparnere. om lag 60 prosen av norsk impor av ma. rodusenpriser for mavarer. Klær Årlige veker. 25 sørse handelsparnere. Disse landene produserer om lag 90 prosen av imporen av klær il Norge. KI oal benyes som en ilnærming il produsenprisene på klær. Effeker av handelsvridning beregnes på grunnlag av prisnivåer i enkelland. Møbler og hvievarer Til og med 1994 benyes veker fra 1994. Dereer oppdaeres vekene årlig. 14 sørse handelsparnere. om lag 80 prosen av norsk impor av møbler og hvievarer. KI for møbler og hvievarer. 89 Sko Årlige veker. 25 sørse handelsparnere. Disse landene produserer om lag 90 prosen av imporen av sko il Norge. KI oal benyes som en ilnærming il produsenprisene på klær. Effeker av handelsvridning beregnes på grunnlag av prisnivåer i enkelland. Andre varer Veken reflekerer norsk impor av alle varer. 2003- vekene benyes i hele perioden. Våre 18 sørse radisjonelle handelsparnere. Eksporprisveks. 3 kvaralers glidende gjennomsni. Biler Til og med 1994 benyes veker fra 1994. Dereer oppdaeres vekene årlig. 8 sørse handelsparnere. om lag 80 prosen av imporen av biler il Norge. rodusenpriser for biler. er om lag lik den uviklingen som har vær i Norge. roduksjonen av biler avhenger av sore inveseringer i sedbundne produksjonsanlegg og høye kosnader i forbindelse med produksjonsuvikling. Bilmarkede preges derfor av noen sore akører, som har konsenrer produksjonen il e relaiv begrense anall land. Den monopolisiske konkurransen i markede for kjøreøy fører il a produsenene i sor grad har kunne vele høyere produksjonskosnader over i høyere usalgspriser. Bilprisene følger derfor i sor grad lønnsveksen per produser enhe i indusrien. Indeksen siger jevn gjennom førse halvdel av 1990-alle. I eerkan av Asia-krisen fal prisene, men har siden a seg noe opp igjen. Avsluende merknader Imporvarene ugjør 28 prosen av KI-JAE. Konsumprisene på imporvarene påvirkes imidlerid ikke bare av prisimpulser fra ulande. Lønnskosnader, marginer og enger og Kredi 2/04
90 indireke skaer vil også være vikige komponener. Dee innebærer a de reelle direke uenlandske prisimpulsene il KI-JAE er vesenlig mindre enn de 28 prosenene gir innrykk av. For mange varer vil den innenlandske komponenen være over 50 prosen. De er knye usikkerhe il den nye indikaoren for inernasjonale prisimpulser il norske konsumvarer. De er beydelige beregningsekniske problemer. Blan anne er de vanskelig presis å anslå virkningen av a imporen vris i rening av lavkosnadsland. De beregnede prisnivåene hos handelsparnerne kan være feilakige. risnivåene beregne i Verdensbanken baseres på hva konsumenene kan kjøpe av varer og jeneser for en besem sum i landes egen valua. Dee ilsvarer derfor ikke nødvendigvis de prisnivåe som er i produksjonen av de varer som lande eksporerer. Trolig er varer som produseres for ekspor, mer kapialinensive enn de som gjelder for BN samle i lavkosland. Kosnadene ved å produsere for eksempel klær vil i ilfelle være høyere enn ved øvrig produksjon som inngår i samle BN. De kan også enkes a eksporører fra lavkosland seer prisene bare noe lavere enn hos konkurrenene for å vinne markedsandeler. risnivåe for imporen fra lavkosland kan således være høyere enn hva beregningene u fra kjøpekrafskorriger BN anyder. å den andre siden kan den nye indikaoren overvurderer prisimpulsene fra ulande. Dee har særlig sammenheng med a de for mange av varene er a ugangspunk i konsumprisene hos handelsparnerne. Konsumprisene omfaer også påslag for lønn og andre innenlandske kosnader i disribusjonen. Disse kosnadene vil gjennomgående øke mer enn innkjøpsprisene på de handlede varene. E anne problem knye il å benye konsumpriser i sede for produsenpriser er a de ar id før endringer i produsenprisene slår igjennom i konsumprisene. De virkelige inernasjonale prisimpulsene il norsk økonomi kan dermed komme før de regisreres av indikaoren. De arbeides med å bedre de allmessige grunnlage for indikaoren. De vil være ønskelig å ersae konsumpriser med produsenprisene, men foreløpig finnes ikke inernasjonale daabaser som har en ilsrekkelig oppspliing av produsenpriser på varegrupper. rissaisikken i fremvoksende økonomier, som blan anne Kina, er mangelfull, men over id vil kvalieen bedres. Dee vil også bidra il en mer presis indikaor for de inernasjonale prisimpulsene. Samle se er de likevel grunn il å ro a indeksen bidrar il a vi på en bedre måe enn før fanger opp impulsene fra ulande il prisuviklingen på konsumvarer i Norge. Referanser: Melchior, Arne (1994): «Helping your indusry a he greaes cos. The sory of Norwegian exile quoas», NUI repor no 171, Norsk Uenrikspoliisk Insiu Høegh-Omdal, Krisine og Wilhelmsen, Bjørn Roger (2002): «Effeker av handelsliberalisering på klesprisene og på samle konsumprisveks», enger og Kredi (3/2002) s 172-131 Verdens handelsorganisasjons neporal, www.wo.org enger og Kredi 2/04