MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing Energi og klima Handlingsplan for Sandnes 2010 November 2010
Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 2 av 25
Innholdsfortegnelse DEL 1 STATUS... 4 1 INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn og formål... 4 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering... 4 2 STYRENDE DOKUMENTER... 5 3 ENERGIBRUK... 7 3.1 Stasjonær energibruk... 7 3.2 Mobil energibruk... 7 3.3 Kommunale bygg... 8 3.4 Framskriving av energibruk... 9 4 KLIMAGASSUTSLIPP... 10 4.1 Direkte utslipp... 10 4.2 Indirekte utslipp relatert til forbruk... 11 4.3 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet... 12 4.4 Framskriving av klimagassutslipp... 13 DEL 2 HANDLINGSDEL... 14 5 MÅL, STRATEGI OG TILTAK... 14 5.1 Innledning... 14 5.2 Hovedmål... 14 5.3 Strategi for å nå hovedmålet... 15 5.4 Fokusområde 1: Arealbruk og transport... 15 5.5 Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg... 17 5.5.1 Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak... 17 5.5.2 Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak... 18 5.6 Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall... 19 5.7 Fokusområde 4: Klimatilpasning... 22 6 RAMMEBETINGELSER FOR GJENNOMFØRING... 24 7 SAMMENHENG MED ANDRE SAMFUNNSFORHOLD... 24 8 REFERANSER... 25 Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 3 av 25
Del 1 Status 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Global oppvarming som følge av klimagassutslipp skapt på grunn av menneskelige aktiviteter er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider; det vil si i byene, bydelene, bygdene og landsbyene. Kommuner har flere roller som direkte og indirekte berører energi- og klimaspørsmål. Kommunen er lokal planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innen mange felt. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunen tilrettelegge for mer effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og tilpasning til endrede klimaforhold. Kommunen spiller også en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Denne handlingsplanen er en oppfølging og konkretisering av tidligere arbeid med energi og klima i Sandnes kommune. Dokumentet bygger videre på tidligere vedtatte mål og strategier i Miljøplan for Sandnes 2007-2020, Handlingsprogram Fremtidens Byer og Masterplan Sandnes Øst og bør sees i sammenheng med disse. Handlingsplanen inneholder strategi, delmål og tiltak innen arealplanlegging og transport, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon, samt forbruk og holdningskapende arbeid. Handlingsplanen danner sammen med de ovennevnte mål- og strategidokumenter Sandnes kommunens Energi- og klimaplan. Gjennom å etablere en kommunedelplan for energi og klima, vil man kunne styre utviklingen mot et bærekraftig lokalsamfunn med energieffektive løsninger og en høy andel fornybar energi. 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering Kommuneplankomiteen sluttbehandlet planen den 15.11.10. Bystyret vedtok planen den 16.11.10. Styringsgruppen (styringsgruppe for Framtidens byer) for prosjektet er: Hans Kjetil Aas, kommunaldirektør samfunn Per-Harald Nilsson, kommunaldirektør kultur og byutvikling Hans Ivar Sømme, miljøvernsjef Prosjektgruppe for planarbeidet er: Hans Ivar Sømme, rådmannen v/ miljøvernsjef, koordinator for arbeidet og gruppen Håkon Auglend, byplan v/ seksjonsleder transportåplan Rolf Aasbø, eiendom v/ prosjektleder nybygg Per Eddie Tokvam, innkjøpsjef smi energi & miljø as v/ Arjen Leendertse og Jan Helge Strømnes har bistått med faglig råd og statuskartlegging I tillegg har en rekke andre medarbeidere fra ulike deler av kommunen gitt innspill til planarbeidet. Det ble den 01.11.10 gjennomført et bredt høringsmøte med representanter fra kommuneplankomiteen, utvalg for byutvikling, næringsforeningen i Stavanger-regionen, Sandnes Bondelag, Sandnes Tomteselskap, representanter fra kommunens administrasjon og smi energi & miljø as. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 4 av 25
2 Styrende dokumenter Denne handlingsplanen bygger på kommunale, regionale og nasjonale føringer som har relevans for energi og klima i Sandnes kommune. Mer konkret er følgende retningsgivende til denne handlingsdelen: Nasjonale mål innen fornybar energi og energieffektvisering. Omforent nasjonalt mål for produksjon av ny fornybar energi samt energiomlegging og energieffektivisering er 12 TWh innen 2010, 18 TWh innen utgangen av 2011 og 30 TWh innen 2016. Samlet sett vil dette i 2016 tilsvare 25 % av opprinnelige elektrisitetsforbruk med basis i 2001. I tillegg har regjeringen uttalt et mål om satsing på bioenergi tilsvarende 14 TWh i 2020. Energimelding, Soria Moria I og II og Klimaforliket. Nasjonale mål for klimagassutslipp. Norsk Klimapolitikk er nedfelt i en rekke dokumenter og avtaler, herunder Kyoto-avtalen, Stortingsmelding 34 (2006-2007) om norsk klimapolitikk, Klimaforliket og Soria Moria II erklæringen. Pr dato har Norge vedtatt følgende mål: Den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Kyoto-målet for Norge i perioden 2008-2012 er et utslipp av klimagasser som tilsvarer utslippene i 1990 + 1 %. Det betyr 50,3 millioner tonn CO2-ekv. pr. år som gjennomsnitt i perioden. I tillegg har Norge vedtatt at Kyoto-forpliktelsen skal overoppfylles med 10 % innen 2012. Overoppfyllingen skal i sin helhet skje gjennom tiltak i utlandet, spesielt i utviklingsland. Norge skal fram til 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. Norge har erklært et forpliktende mål om karbonnøytralitet slik at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer våre egne utslipp senest i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Fremtidens Byer. Sandnes kommune ble med i det nasjonale prosjektet Fremtidens Byer våren 2008. Sandnes er tvillingby med Stavanger, og det er utarbeidet et felles handlingsprogram for Sandnes og Stavanger, vedtatt av Sandnes Bystyre 24. mars 2009. Fremtidens Byer har som mål å redusere CO 2 - utslipp med 20 % i 2020 i forhold til referanseåret 1991. Masterplan for Sandnes øst. Masterplanen gir føringer for senere kommuneplanlegging i de aktuelle områdene (og for øvrig også ellers i Sandnes). Framtidens byer er et grunnlag for masterplanen og en ambisiøs energi- og klimapolitikk er overordnet i planen. Masterplanen ble vedtatt av bystyret i april 2010. Miljøplan for Sandnes 2007-2020. I Miljøplan for Sandnes 2007 2020 er det vedtatt mål og strategi for energi og klimautslipp for Sandnes. Strategien omfatter resultatmål for utslipp av CO 2 og for energibruk. Det er beskrevet delmål og overordne tiltak for arealplanlegging, transport og byutvikling, egen bygningsmasse, forbruk og innkjøp. Planen er således å betrakte som fase I i en energi- og klimaplan. Planen, som ble vedtatt av bystyret 16.10.2007, blir nå revidert og vil samordnes med Framtidens byer og Masterplan for Sandnes øst. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Fylkesdelplanen har vært retningsgivende for areal- og transportplanlegging i Jærkommunene, og Sandnes har tradisjon for å følge anbefalingenei denne planen. Planen ble vedtatt i 2000, men er nå under revisjon. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 5 av 25
Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Planen er vedtatt vinteren 2010 og er retningsgivende for kommunene. Mål og strategier samsvarer godt med Framtidens byer. Sandnes vil benytte regionalplanen som et grunnlag, men vil la forpliktelsene i Framtidens byer gå foran. Kommuneplan 2007-2018. Kommuneplanen er nå under revisjon og Framtidens byer er et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. Gjeldende lover og forskrifter har også relevans for kommunalt arbeid innen energi og klima. Spesielt relevant er plan- og bygningsloven, energiloven, forurensningsloven, lov om kommunal beredskapsplikt, energimerkeforskriften og byggteknisk forskrift. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 6 av 25
3 Energibruk 3.1 Stasjonær energibruk Tabell 1 viser kommunens temperaturkorrigert stasjonær energibalanse. Tabell 1 Temperaturkorrigert energibalanse stasjonær energi i Sandnes kommune, 2007 /5/ Energibærer Produsert i kommunen (GWh/år) Forbrukt i kommunen (GWh/år) Energibalanse (GWh/år) Elektrisitet 0 1 793,0-793,0 Bioenergi 26,2 52,4-26,2 Petroleumsprodukter 0,0 54,7-54,7 Gass 0,0 49,6-49,6 Avfallsenergi 63,0 33,0 30,0 Totalt 89,2 982,7-893,5 Tabell 2 viser stasjonær energibruk fordelt på ulike brukergrupper og ulike energibærere. Fargen på kolonnen angir hvordan energibruken påvirker det offisielle kommunale klimaregnskap (se kap. 4.1). Tabell 2 Energibruk stasjonære forbrukere i Sandnes hovedtall for 2008, ikke temperaturkorrigert /6/ Elektrisitet [GWh] Fossil energi [GWh] Biobrensel [GWh] Avfall [GWh] Sum [GWh] Husholdninger 427,2 9,6 51,9 0 488,7 Primærnæring 17,2 3,5 0 0 20,7 Tjenesteyting 273,3 54,8 1,2 0 329,3 Industri 112,7 37,9 0 81,5 232,2 Sum 830,4 105,8 53,1 81,5 1070,9 Elektrisitet (blå kolonne) bidrar til de indirekte utslippene, disse finnes ikke igjen i offisiell klimastatistikk Fossil energi (gul kolonne) bidrar til de direkte utslippene i klimastatistikken. Biobrensel (grønn kolonne) utgjøres av klimanøytrale kilder. Avfall (grå kolonne) har en fossil andel og en bioandel og bidrar delvis til kommunal klimagasstatistikk. 3.2 Mobil energibruk Energibruk knyttet til mobile kilder i Sandnes kommune var på 493,1 GWh i 2008. Den største posten er veitrafikk (personbiler, varebiler og lastebiler) med 424,9 GWh. Den minste posten er skipstrafikk med 11,4 GWh. Annen mobil energibruk knyttes til landbruksredskaper (inkl. traktorer), hageredskaper, mopeder, mm. Mobil energibruk har hatt en svak nedgang fra 2007-2008, men trenden i perioden 2005-2008 er svakt stigende. 1 I følge Lokal Energiutredning er forbrukstallene basert på SSB-statistikk, mens tall for elektrisitetsproduksjon savnes. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 7 av 25
GWh 600 500 400 300 200 Annen mobil energibruk Skipstrafikk Veitrafikk 100 0 2005 2006 2007 2008 Figur 1 Energibruk mobile kilder 2005 2008 /6/ 3.3 Kommunale bygg Tabell 3 viser areal og temperaturkorrigert energibruk i eksisterende bygningsmasse fordelt på bygningskategori. Energibruk gjelder gjennomsnittlig temperaturkorrigert forbruk for årene 2007-2009. Tabell 3 Temperaturkorrigert gjennomsnittlig energibruk kommunal bygningsmasse i Sandnes kommune, 2007-2009 /4/ Totalt areal (m 2 ) Energibruk (kwh/år) Spesifikk energibruk (kwh/m 2 ) Administrasjon/kontorbygg 13 289 2 832 918 213 Skoler 132 419 17 836 753 135 Barnehager 15 830 2 330 272 147 Bokollektiv/Helsebygg 48 305 8 956 288 185 Idrettsbygg 20 873 3 765 500 180 Kulturbygg 2 964 1 376 422 464 Sum 233 680 37 098 153 159 Vi ser at skoler og helsebygg utgjør det største arealet og har dermed høyest energibruk. Energibruken er i hovedsak elektrisitet (ca. 35 GWh). Olje og naturgass utgjør henholdsvis ca. 0,5 GWh og 1,4 GWh. Det vises til rapporten Forprosjekt Energiprogram i Sandnes for flere detaljer om energiforbruk i kommunale bygg og anlegg. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 8 av 25
GWh/år GWh/år 3.4 Framskriving av energibruk Fremskrevet stasjonær energibruk er basert på Lokal Energiutredning 2009, som tar utgangspunkt i befolkningsvekst etter SSB-modell MMMM og NVEs veileder for fremskriving. Utgangspunkt her er å fremskrive postene Husholdning, Tjenesteyting og Primærnæring etter befolkningsvekst og holde posten industri konstant. 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdning 200,0 0,0 2010 2015 2020 2025 2030 Figur 2 Fremskrevet stasjonær energibruk Sandnes i GWh, etter Lokal Energiutredning 2009 /5/ I forbindelse med utarbeidelse av Masterplan Sandnes Øst, har smi energi & miljø as simulert forskjellen mellom energibruk i boligmassen dersom det bygges etter dagens byggteknisk forskrift (tilsvarende energikarakter C) og dersom det bygges boliger som tilfredsstiller energikarakter A. Resultatet er vist i Figur 3. Boliger som er bygget før 2007 antas over tid å bli faset ut ettersom de blir revet eller totalrehabilitert. Det gjøres oppmerksom på at full utbygging av Sandnes Øst er inkludert og at det tilsvarer SSB befolkningsscenario HHMH. 900 800 700 600 500 400 Bygd etter 2007 Bygd før 2007 900 800 700 600 500 400 Bygd etter 2007 Bygd før 2007 300 300 200 200 100 100 0 2007 2008 2009 2010 2015 2020 2025 2030 2040 0 2007 2008 2009 2010 2015 2020 2025 2030 2040 Figur 3 Fremskrevet stasjonær energibruk i husholdninger for bygningsmassen i Sandnes ved bygging etter forskrift (tilsvarende energimerke C) og ved bygging av boliger som tilfredsstiller Energimerke A. Fra Figur 3 kan man se at det er mulig å bryte med standard fremskriving etter Figur 2 dersom man klarer å bygge boliger med bedre energimerke enn det som dagens forskrift legger opp til. Dette vil i neste omgang ha innflytelse på klimagassutslipp ettersom energiforsyning til boligene har en direkte eller indirekte klimaeffekt, avhengig av valg av energikilde. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 9 av 25
Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) 4 Klimagassutslipp 4.1 Direkte utslipp Tabell 4 viser den offisielle statistikken for klimagassutslippene i Sandnes kommune. Tabell 4 Klimagassutslippene i Sandnes kommune etter utslippskilde, 1991-2008 /31/ i tonn CO 2 -ekv. Sandnes kommune: Klimagassutslipp i tonn CO -ekvivalenter 2 1991 1995 2000 2006 2008 Stasjonær forbrenning 34 573,0 27 435,3 22 013,4 26 050,8 34 323,9 Industri 11 385,5 7 327,9 5 546,2 6 537,9 8 288,4 Annen næring 9 780,5 12 165,8 11 884,7 13 696,4 14 604,4 Husholdninger 13 407,1 7 941,6 4 581,1 5 815,3 3 977,8 Annen stasjonær forbrenning - - 1,3 1,3 7 453,3 Prosessutslipp 57 044,9 60 087,1 58 541,2 55 120,9 58 292,4 Industri 317,4 381,1 591,7 896,4 915,3 Deponi 447,7 414,8 603,7 477,2 408,4 Landbruk 54 514,4 56 901,3 54 898,9 51 390,0 54 074,2 Andre prosessutslipp 1 765,3 2 389,8 2 446,9 2 357,3 2 894,6 Mobile kilder 109 753,3 107 933,4 105 593,1 128 865,8 126 454,9 Veitrafikk 95 955,7 96 090,4 92 923,5 108 325,9 108 581,9 Personbiler 75 728,4 73 720,6 73 564,3 84 074,7 84 897,5 Lastebiler og busser 20 227,3 22 369,8 19 359,2 24 251,1 23 684,4 Skip og fiske 1 924,4 2 037,7 2 305,9 2 694,2 2 660,1 Andre mobile kilder 2 11 873,1 9 805,3 10 363,7 17 845,8 15 212,9 Totale utslipp 201 371,1 195 455,8 186 147,6 210 037,6 219 071,2 240,0 5,0 220,0 4,5 200,0 4,0 180,0 160,0 3,5 140,0 3,0 120,0 Stasjonær forbrenning 2,5 100,0 Prosessutslipp 2,0 80,0 60,0 Mobil forbrenning 1,5 40,0 Utslipp pr innbygger (tonn/år) Sandnes 1,0 20,0 0,5 0,0 0,0 1991 1995 2000 2006 2008 Figur 4 Klimagassutslipp i Sandnes kommune i ktonn CO 2 -ekvivalenter per år og utslipp fordelt på innbyggere i tonn CO 2 -ekvivalenter per år 2 I kategori andre mobile kilder inngår utslipp fra kysttrafikk og fiske, flytrafikk, anleggs- og jordbruksmaskiner og lignende. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 10 av 25
Andre mobile kilder 7,0 % Stasjonær - Industri 3,8 % Stasjonær - Annen næring 6,7 % Stasjonær - Husholdninger 1,8 % Stasjonær - Annet 3,4 % Prosess - Industri 0,4 % Prosess - Deponi 0,2 % Veitrafikk 50,2 % Prosess - Landbruk 25,0 % Figur 5 Prosentvis fordeling klimagassutslipp i Sandnes kommune i 2008 Klimagassutslippene utgjøres av gassene karbondioksid, metangass og lystgass. De to sistnevnte klimagassene omregnes ofte til CO 2 ekvivalenter. Gassen metan (CH 4 ) har en klimaeffekt som er 21 ganger større enn CO 2, mens lystgass (N 2 O) har en klimaeffekt som er 310 ganger større enn CO 2. Fra tabellen og grafen fremgår det at veitrafikk og utslipp fra landbruket dominerer utslipp i Sandnes kommune. Utslipp pr innbygger er 3,5 tonn CO 2 -ekv pr person i 2008. Dette er langt under lands- og fylkesgjennomsnitt på hhv 11,3 og 10,3 tonn pr innbygger. Dette skyldes at Sandnes har bykarakter med forholdsvis lite tungindustri. 4.2 Indirekte utslipp relatert til forbruk Prosess - Annet 1,3 % De indirekte utslippene er de utslippene som kan tilskrives (økonomisk) aktivitet av innbyggere i Sandnes kommune, men som slippes ut et annet sted i verden. Eksempler på indirekte utslipp er: utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisitet utslipp knyttet til produksjon og transport av forbruksvarer utslipp knyttet til produksjon og transport av langreist mat utslipp knyttet til pendling, forretningsreiser og ferier utenfor kommunegrensen utslipp knyttet til avfallsbehandling utenfor kommunegrensen (se neste kapittel) Det finnes også import av indirekte utslipp fra andre kommuner som belaster kommunens direkte utslipp. Eksempler på dette er: utslipp knyttet til gjennomgangstrafikk utslipp knyttet til produksjon av matprodukter for innbyggere i andre kommuner utslipp knyttet til produksjon av varer og produkter for innbyggere i andre kommuner Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 11 av 25
Det er vanskelig å tallfeste om Sandnes er en netto eksportør eller en importør av klimagassutslipp. På global skala er Sandnes (som alle norske kommuner) en eksportør av klimagassutslipp ved at det importeres store mengder forbruksvarer og matvarer som er produsert i utlandet. Det føres ikke formell statistikk over de indirekte utslippene, og det finnes heller ingen standardisert metodikk for beregning /overvåking av disse utslippene. Miljøverndepartementet har imidlertid gjennom Klimaløftet lansert http://www.klimakalkulatoren.no, hvor alle kan beregne personlige klimafotavtrykk basert på en anerkjent metodikk. De indirekte utslippene er et vesentlig element i disse beregningene. 4.3 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Bruk av elektrisitet gir ikke direkte utslipp av klimagasser, og elektrisitetsbruken i kommunen gjenspeiles derfor ikke i kommunal klimagasstatistikk. Klimaproblematikken er imidlertid en global utfordring, og derfor er det ikke likegyldig hvordan elektrisiteten produseres. Det norske el-nett er knyttet opp mot el-nettet i Norden og Europa for øvrig, via import- og eksportkabler. Når det gjelder elektrisitet som leveres til en vilkårlig forbruker i Sandnes kommune, kan det derfor diskuteres hvor elektrisiteten kommer fra. Kommer den fra et norsk rent vannkraftverk, et skittent dansk kullkraftverk, eller må man regne med en miks av kilder? I tabellen nedenfor gis en oversikt av CO 2 - utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike kilder. Fremtidens Byer foreslår å benytte Nordisk Miks som utgangspunkt for å beregne klimagassutslipp knyttet til elbruk. Forslaget er å bruke det samme tallet som ligger i www.klimakalkulatoren.no, dvs. 211 g/kwh. Man må være klar over at dette er en teoretisk beregning basert på miksen av kilder (vannkraft, vindkraft, kullkraft, atomkraft, kraftvarmeverk, mm) som i gjennomsnitt utgjør den totale mengde produsert eller importert strøm i det nordiske nettet, dvs. Norge, Sverige, Finland og den østlige delen av Danmark. Tabell 5 CO 2 -utslipp (g/kwh) knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike energikilder etter standard EN15603:2008 og www.klimakalkulatoren.no /30//32/ Energikilde Utslipp Kilde Elektrisitet kullkraft 1340 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Europeisk miks (UCPTE) 617 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Nordisk miks 211 g/kwh www.klimakalkulatoren.no Elektrisitet Norsk miks 50 g/kwh www.klimakalkulatoren.no Elektrisitet vannkraft 7 g/kwh EN15603: 2008 I Norge er cirka 98 % av strømproduksjonen knyttet til vannkraft. Fra et klimaperspektiv er dette en svært ren energikilde (se tabellen ovenfor). I et år med normale nedbørsmengder er Norge en netto eksportør av elektrisitet. Men det vil i løpet av et normalår likevel forekomme perioder (varierende fra timer til uker) at Norge importerer strøm. Derfor er utslippstallet knyttet til Norsk Miks betydelig høyere enn for vannkraft (se tabell). I tørre år kan Norge sågar bli netto importør av strøm, dvs at forbruket overstiger nasjonal produksjon. Når en kjøper strøm med opprinnelsesgaranti for fornybar energi, vil en ha garanti for at en tilsvarende mengde elektrisitet blir produsert som fornybar energi. Da kan man regne med det spesifikke utslipp som gjelder for den aktuelle fornybare energikilden, for eksempel 7 g/kwh for vannkraft. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 12 av 25
Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) 4.4 Framskriving av klimagassutslipp 400 5,0 350 4,5 4,0 300 3,5 250 3,0 200 2,5 150 100 50 Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst Referansebane ved lav befolkningsvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 Historisk Fremskrevet 0 2010 2015 2020 2025 2030 0,0 1980 1990 2000 2010 2020 2030 Figur 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (venstre) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane). Klimagassutslipp i Sandnes er fremskrevet på basis av befolkningsvekst. Det er regnet med konstant utslipp per innbygger på et nivå som har vedvart siden året 2000 (se høyre graf i Figur 6). Fremskrivingen vil derfor gjenspeile situasjonen som kan oppstå dersom kommunen og sentrale myndigheter unnlater å styre aktivt mot et samfunn med lavere utslipp. Det er mulig å fremskrive mer detaljert for ulike sektorer, men det finnes relativt lite anerkjent grunnlag for å lage kvalifiserte estimater for de enkelte sektorer. Det er derfor valgt å fremskrive etter en enkel utslippsprognose pr innbygger, kombinert med forventet befolkningsvekst. Grunnet sterk befolkningsvekst i alle scenario kan en forvente kraftig økning i utslipp dersom det ikke iverksettes tiltak for å bøye av utviklingen. Fremskrivingen er også gjengitt i tabellform (Tabell 6). Tabell 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (ktonn CO 2 -ekv/år) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane) Fremskrivingsscenario Utslipp ved Lav befolkningsvekst (LLML) Utslipp ved Middels befolkningsvekst (MMMM) Utslipp ved Høy befolkningsvekst (HHHH) 2010 227 227 228 2015 246 251 256 2020 263 274 285 2025 278 296 314 2030 291 317 343 Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 13 av 25
Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Del 2 Handlingsdel 5 Mål, strategi og tiltak 5.1 Innledning Denne handlingsdelen oppsummerer målsetningene som er vedtatt i Miljøplan 2007-2020 og Fremtidens Byer og gir nærmere innhold til disse på ulike delområder. Videre fremlegges en strategi og skisseres tiltak for å nå målene. 5.2 Hovedmål I Miljøplan 2007-2020 er det vedtatt at Sandnes i løpet av perioden 2008-2012 ikke skal overskride utslippsmengdene i 1990 + 1 % (jf. Kyoto-protokollen og St.meld. 34 (2006-2007)), dvs. 207.000 tonn CO 2 -ekvivalenter pr år 3. Fremtidens Byer har vedtatt et mål på 20 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020. Dette samsvarer med målene i Klimaforliket, som har vedtatt 30 % reduksjon i 2030. 300 250 200 150 Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst 100 Referansebane ved lav befolkningsvekst Kyoto-mål 50 Klimaforliket Fremtidens byer 20% i 2020 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Figur 7 Hovedmål illustrert grafisk opp mot referansebane for klimagassutslipp i Sandnes I Figur 7 er hovedmål gjengitt grafisk opp mot fremskrevet referansebane. Her vises et potensielt gap på 20 ktonn CO 2 -ekv i 2012 og 100-120 ktonn CO 2 -ekv i 2020 ved uendret kurs. Grafen viser også at tiltak må settes i verk så fort som mulig for å bøye av utviklingen. 3 Verdien på 207 000 tonn er beregnet ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB) statistikk for 1991. Dette året startet SSB rapportering på kommunenivå. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 14 av 25
5.3 Strategi for å nå hovedmålet Et potensielt gap på 100 120 ktonn CO 2 - ekvivalenter i 2020 utgjør cirka halvparten av dagens utslipp. Det er klart at det, med dagens befolknings- og velferdsvekst, vil være en formidabel oppgave å snu referansebanen til et nivå som samsvarer med målet om 20 % reduksjon i 2020. Kommunene har begrensede muligheter til å pålegge utslippsreduksjoner til privatpersoner og næring og vil således være avhengig av indirekte tiltak samt regionale og nasjonale virkemidler. Sandnes kommune vil på sin side ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å nå målene. Hovedstrategien består av følgende elementer: Styringsgruppen følger opp måloppnåelse tett gjennom hele perioden Kommunen skal benytte sin påvirkningsmulighet i alle kommunale roller som er relevant for arbeid med energi og klima: o Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling o Forvaltning av kommunale bygg og infrastruktur o Deleier i interkommunale virksomheter o Deltaker i interkommunale (plan)prosesser o Innkjøper av varer og tjenester o Påvirkning innen næringsutvikling o Leverandør av tjenester og informasjonskanal for innbyggerne o Samhandling med energiselskap Kommunen skal sikre tilstrekkelig med interne ressurser og kompetanse Kommunen skal samhandle med nabokommuner, fylket og staten for å øke effektiviteten av tiltak 5.4 Fokusområde 1: Arealbruk og transport Delmål Sandnes kommune skal videreføre og styrke arbeidet med tilrettelegging for miljøvennlig transport (kollektiv, sykling, gange) og byutvikling. Det er formulert følgende delmål: Arealbruk i kommunen skal styres slik at: Energibruk pr innbygger reduseres med 15 % i 2020 i forhold til 2008 nivå. Produksjon og tilførsel av ny fornybar energi muliggjøres. Transportbehov reduseres og andel klimavennlige transportbevegelser økes. Som primære verktøy brukes kommuneplanen, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler og stimuleringstiltak. I 2008 kom 50,2% av klimagassutslippene fra biltrafikken: Innen 2016 skal dette reduseres til 45%. Innen 2020 skal dette reduseres til 40%. Å nå disse målsettingene vil være viktige bidrag for å nå hovedmålene for Framtidens byer. I tillegg vil det være nødvendig med betydelige utslippsreduksjoner som følge av teknologiutvikling og mer miljøvennlig drivstoff (jf. bl.a. Regionalplan for energi og klima i Rogaland). Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 15 av 25
Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Arealplanlegging Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht. energimerkeforskriften. Merknad: Vedtak om hensynssoner skal samordnes med det interkommunale samarbeid om en regional varmeplan og gir innspill og føringer til dette arbeid for å sikre lav fremtidig energiforbruk og høy andel fornybar energi i de berørte områder. Innen 2012 utpekes minst 2 Grønne utbyggingsområder. Disse skal være fyrtårn for bærekraftig utvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre utbyggingsområder. Ved nye servicebygg skal det prosjekteres multifunksjonelle og fleksible bygninger som muliggjør endret bruk over tid, og / eller som er tilrettelagt for sambruk. Kommunen skal sikre tett utbygging langs kollektivaksene og sette av tilstrekkelig areal for separate gang- og sykkelstier. Ved planlegging av nye bydeler skal sykkel, gange og kollektivtransport være prioriterte transportmidler. Transportplanlegging Innen 2020 etableres Bybane mellom Stavanger, Sandnes og Sola, eller en tilsvarende kollektivløsning med sammenlignbar kvalitets-, miljø- og brukerprofil. Inntil Bybanen er ferdig utbygget, skal det legges til rette for etablering av kollektivreisevaner som samsvarer med Bybanetraseen. Det skal utøves en parkeringspolitikk som fremmer miljøvennlige transportformer (kollektiv/sykkel/gange)., v/eiendom, vedk. tjenesteområde Sykkelstamveg mellom Sandnes og Stavanger bygges ut. Utbygging av lokale gang- og sykkelnett prioriteres med minst mulig hindringer og god tilknytting til kollektivakser. Innen 2020 skal alle hovedårer for sykkel være sammenhengende og mest mulig separat. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 16 av 25
Sikre tilrettelegging for utstrakt sykkelbruk til, og sykkelparkering ved næringslokaler, servicebygg og kollektivakser. Det tas hensyn til transporteffektivitet ved etablering/endring av skolekretser. Det vurderes også å innføre barnehagekretser eller øke brukernes innflytelse på valg av barnehage i henhold til transporteffektivitet. Innen 2016 skal minst 5 fyllestasjoner i Sandnes kommune ha tilbud om miljøvennlig drivstoff. Innen 2020 skal dette økes til 10 fyllestasjoner. Byggesaksbehandling Utbyggere følges aktivt opp med hensyn til rekkefølgekrav og tilrettelegging for sykling, gange og kollektivtransport. Det legges spesielt vekt på rask fjerning av hindringer for syklister og gående., Kultur og byutvikling, Oppvekst skole, Oppvekst barn og unge 5.5 Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg 5.5.1 Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som eier av bygninger oppfylle nasjonale målsetninger for energieffektivisering og energiomlegging. Det er formulert følgende delmål: Kommunen skal redusere spesifikt energibruk og øke andel fornybar energi i egen bygningsmasse i henhold til følgende tabell og med utgangspunkt i et referansenivå på 159 kwh/m 2. År Spesifikk energibruk Ny fornybar energi Reduksjon kwh/m 2 andel (%) 2012-7 % 148 3 % 2016-15 % 135 10 % 2020-20 % 127 20 % Kommunen skal innen 2016 planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Eksisterende bygningsmasse og anlegg: Det skal innen 2012 etableres effektive styringssystemer som inneholder et Energioppfølgingssystem. Styringssystemet skal kunne samkjøres mellom byggene. Kommunale bygg skal så raskt som praktisk mulig energimerkes i henhold til Energimerkeforskriften. v/eiendom Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 17 av 25
Det skal gjennomføres ENØK-analyser i bygg med høyt spesifikt energiforbruk eller høyt totalt energibruk. Formålet er å avdekke potensial for energibesparende tiltak. Kommunen skal søke ENOVA-programmet Bygg, Bolig og Anlegg om støtte til energitiltak i henhold til anbefalinger i rapporten Forprosjekt Energiprogram. Det vil her være en fordel å inkludere virksomhetsområdene som har ansvar for anlegg som VAR (vann, avløp, renovasjon), vegbelysning, lysløyper og idrettsanlegg. Programmet krever årlig rapportering og plikter kommunen til investeringer i lønnsomme energitiltak. Nye bygg og anlegg: Nye bygg skal fra 2011 prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn i henhold til energimerkeforskriften. I de grønne utbyggingsområdene jf. pkt 5.4 skal nye bygg ha energiklasse A og oppvarmingskarakter minst lysegrønn. Signalbygget skal prosjekteres og utføres innen 2016 slik at det tilfredsstiller energikarakter A og oppvarmingskarakter mørkegrønn i henhold til energimerkeforskriften. Dersom det velges rehabilitering av eksisterende bygg, eksempelvis Sandnes sykehus som Signalbygg, settes energikarakter B som målsetning. Miljø- og klimahensyn vil være premissgivende for lokalisering av administrasjon og kommunale tjenester. v/eiendom v/eiendom, v/eiendom, kultur og byutvikling 5.5.2 Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som regulerende myndighet bidra til at spesifikk stasjonær energibruk for øvrig reduseres og at det legges til rette for omlegging til ny fornybar energi. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 oppfattes som en pro-aktiv kommune med hensyn til energiplanlegging og tilrettelegging for ny fornybar energi blant profesjonelle eiendomsaktører, industri og boligeiere. Sandnes kommune skal aktivt bidra til at aktører innen fornybar energiproduksjon skal kunne etablere produksjonsanlegg innen 2016 som leverer fornybar energi til forbrukerne i kommunen, forutsatt at produksjonen skjer i henhold til gjeldende planer, lover og forskrifter. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 18 av 25
Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Stasjonær energibruk Kommunen fører tilsyn med oppfølging av energikravene i Byggteknisk forskrift (TEK-10) i byggesaksbehandling for rehabiliteringer i eksisterende bygningsmasse. Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht energimerkeforskriften. Kommunen skal bidra aktivt til at det kan etableres produksjonsanlegg for ny fornybar energi i kommunen (eller basert på råvarer fra kommunen). Målet er at det skal etableres 5 slike anlegg innen 2016 og 10 innen 2020. v/eiendom 5.6 Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall Under dette fokusområde omtales både kommunalt forbruk og innkjøp, samt tiltak rettet mot befolkningen, næringsliv og landbruk. Delmål Sandnes kommune skal gjennom aktiv styring og påvirkning i egen organisasjon og blant bedrifter og befolkningen sikre at samfunnsutviklingen drar i rett retning i forhold til energi- og klimamål. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 sikre at 50 % av den voksne befolkningen og 70 % av ledere i næringslivet er klar over klimaambisjonene i Fremtidens Byer og har mottatt råd og tilbud om veiledning med hensyn til tiltak som kan gjennomføres. Sandnes kommune skal sikre at alle kommunale virksomheter er Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016 og at antall miljøfyrtårnbedrifter i kommunen dobles innen 2016. Kommunen skal føre en aktiv innkjøpspolitikk for produkter og tjenester med hensyn til energibruk og klimagassutslipp (jf. egne retningslinjer for miljøvennlig innkjøp i Miljøplan for Sandnes 2007 2020 kap. 5.4). Kommunen jobber aktivt med landbruksnæringen for å redusere utslipp fra metan og lystgass gjennom informasjon, forsøk og stimulering til tiltak. Sandnes kommune skal være en synlig aktør i regionale eller interkommunale initiativer med hensyn til energi & klima. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 19 av 25
Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Kommunalt innkjøp Innen 2012 skal 20 % av innkjøpte varer være miljømerket. Innen 2016 skal 50 % av innkjøpte varer være miljømerket. Merknad: Godkjente miljømerker er Svanemerke, EU-blomst, Debio, Fairtrade, FSC, Energy Star, Energimerke i henhold til Energimerkeforskriften. Innen 2012 skal 40 % av leverandørene være miljøsertifisert. Innen 2016 skal 80 % av leverandørene være miljøsertifisert. Merknad: Godkjente miljøsertifiseringer er Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS. Ved innkjøp/innleie av kommunale personbiler skal det stilles krav om CO 2 -utslipp < 120 g/km fram til 2016 og 100 g/km fram til 2020. Minst 10 % av bilparken skal drives av miljøvennlig drivstoff innen 2016 og 20 % innen 2020. Ved innkjøp av renovasjonstjenester skal det stilles krav om at renovasjonsbiler kan benytte mer miljøvennlig drivstoff. Dette gjelder også for andre kommunale kjøretøy. Kommunen skal vurdere målrettet innkjøp av klimakvoter (f.eks. på flyreiser) for å oppnå sine målsetninger. Kommunen skal kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi for det kommunale elektrisitetsforbruk. Dersom kommunen inngår leiekontrakter for bygg skal det stilles krav om Energimerking fra 1. juli 2010. Fra 2012 stilles det krav til at bygget tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lyse grønn. Kommunale tjenester og egen virksomhet Alle kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016. Kommunale tjenester på nett utvides og det stimuleres til bruk av disse gjør-det-selv tjenester. Kommunen skal vurdere tiltak i utlandet som bidrar til global reduksjon av energibruk, økt anvendelse av fornybar energi, redusert klimagassutslipp og hindring av avskoging. v/kommunalteknikk v/eiendom, alle tjenesteområdene Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 20 av 25
Det er utført en analyse av ulike metoder for å hente plastemballasje hos husholdninger. Det interkommunale selskapet IVAR vurderer etablering av sorteringsanlegg for restavfall som vil ivareta denne problemstillingen. Dersom IVAR ikke etablerer et slikt anlegg, eller dette anlegget ikke planlegges realisert innen 2016, skal Sandnes kommune som permanent eller midlertidig løsning etablere henteordning for plastavfall innen 2012. Kommunen skal øke bruk av videokonferanser og lignende tids- og reisebesparende samarbeidsverktøy. I løpet av 2011 skal det etableres minst to møterom som er tilrettelagt for videokonferanse. Landbruk Kommunen støtter aktivt opp om etablering av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel og matavfall. Det stimuleres til utprøving av fôrtiltak som reduserer metangassutslipp fra husdyr. Kommunen følger aktivt opp gjødselsplaner og initiativer til miljøvennlig gjødselspredning. v/kommunalteknikk, Kultur og byutvikling v/landbruk v/landbruk Kommunen stimulerer til bruk av KSL (kvalitetssystem i landbruket). v/landbruk Potensialet for karbonbinding i skog og uttak av biobrensel vurderes innen 2014., Kultur og byutvikling v/landbruk Næringslivet for øvrig Kommunen intensiverer arbeid med mobilitetsrådgivning i forbindelse med bedre kollektivløsninger og sykkelvennlige løsninger i næringslivet. Kommunen stimulerer lokalt næringsliv til å miljøsertifisere seg gjennom egen innkjøpspolitikk og generell oppfordring. Målet er at antall miljøfyrtårnbedrifter er doblet innen 2016. Samarbeid, holdningskapende arbeid og informasjon Kommunen skal, gjennom utøvelse av sin eierpolitikk i selskapene, bidra til at energi- og klimahensyn ivaretas i henhold til handlingsplanen. Kommunen skal jobbe aktivt med nabokommuner og regionen for etablering av energi- og miljøvennlige løsninger og gjennomføring av tiltak som bidrar til en bedre regional energi- og klimaprestasjon. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 21 av 25
Kommunen skal i løpet av 2011 gi sine innbyggere informasjon om energi- og klimavennlig adferd, og stimulere befolkningen til å bidra aktivt. Kommunen skal på hjemmesiden og gjennom andre informasjonskanaler opplyse om Fremtidens Byer 5.7 Fokusområde 4: Klimatilpasning Delmål Sandnes kommune skal gjennom kommunal planlegging og forvaltning bidra til at eventuelle effekter av klimaendringer blir mest mulig begrenset: Kommunen skal til enhver tid ha oppdaterte og effektive beredskapsordninger som sikrer befolkningen mot flom, ras og andre uønskede naturhendelser. Kommunen skal jobbe aktivt med landbruksnæringen for å redusere erosjon pga økt nedbør og avrenning samt sikre tilpasning til nye forhold i vekstsesongen. Kommunen skal redusere tap av biodiversitet grunnet klimaendringer ved å sikre kvalitet på områder som har høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter. Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Vann og avløp Ved utskiftning og nyetablering av avløpsnett dimensjoneres det etter 200-års nedbør. Mulighetene for fordrøyning vurderes i arealplaner og reguleringsplaner. Her inngår både tiltak på enkeltbygg (for eksempel grønne tak), på mindre områder (forhold mellom tett dekke og infiltreringsareal) og større områder (fordrøyningsdammer og basseng). Merknad: Fordrøyningsdammer kan vurderes brukt som landskapselement. Arealplanlegging og utbygging v/kommunalteknikk, v/flere enheter Utbygging i rasutsatte områder tillates ikke Veier og annen infrastruktur som er utsatt for ras og flom sikres. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 22 av 25
Landbruk Høstpløying begrenses mest mulig. Pløyretning skal sikre minst mulig erosjon. v/landbruk Bruk av fangvekster stimuleres i områder med barmark om vinteren. Kommunen støtter opp aktivt om utprøving av nye vekster eller dyrkningsmetoder som er tilpasset nye klimatiske forhold. Biodiversitet Områder med høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter skal sikres mot kvalitetsforringelse og utvides hvor mulig for å unngå tap av biologisk mangfold jf. Miljøplan for Sandnes 2007 2020 kap. 2.2. Kommunen skal aktivt bruke Biomangfoldloven som et verktøy for arealplanlegging og kommunal saksbehandling. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 23 av 25
6 Rammebetingelser for gjennomføring Det fremgår av kapittel 5 at kommunen har en stor utfordring i å redusere utslippene og legge om energibruk med 20 % i 2020. Samtidig er det identifisert både delmål og tiltak som kan bidra til å nå disse målene. For at det skal være mulig å iverksette disse tiltakene og nå målene, er det viktig at følgende rammebetingelser er oppfylt: Bystyret gir sin tilslutning til dette arbeidet. Tiltakene er innspill til oppfølging i de kommende økonomiplaner. Kommunen skal heve kompetansen til politikere og administrasjonen innen energibruk, kollektivtrafikk, miljøvennlig arealdisponering og transport. Kommunen samarbeider aktivt med staten, fylkeskommunen, fylkesmannen, nabokommuner og næringslivet for å nå målene. Staten og fylket etablerer rammebetingelser som støtter opp under de kommunale målsetninger. Det tilrådes derfor å etablere følgende rammetiltak: Styringsgruppe for energi og klima Kommunen skal etablere en styringsgruppe for energi og klima som skal utvikle, gjennomføre og følge opp tiltakene i denne handlingsplanen. Gruppen skal arbeide tverrfaglig og bestå av representanter for ledelsen i kommunale virksomhetsområder som har ansvar for ulike elementer planen. Tilgang til ressurser og kompetanse Kommunen skal gjennom internt arbeid og kompetanseutvikling, ansettelser, samarbeid med nabokommuner, fylket og næringslivet, samt innleie av spisskompetanse sikre tilgang til nødvendige ressurser og kompetanse for å kunne nå målene. Dette gjelder særlig for områdene areal og transport og energi i bygg. Økonomi og gjennomføring For å sikre gjennomføring av tiltak skal Sandnes kommune kartlegge behov for midler og ressurser i et 4-års perspektiv og øremerke midler og ressursbruk i den årlige rullering av økonomiplanen. Kommuneadministrasjonen arbeider med å kartlegge muligheter for å få økonomisk støtte fra tredjepart (for eksempel ENOVA) til gjennomføring av (deler av) tiltakspakken. 7 Sammenheng med andre samfunnsforhold Energi- og klimatiltak har ofte også andre effekter som kan være både positive og negative. Dette kan kanskje best illustreres med en del eksempler: Redusert biltrafikk pga økt andel kollektivtrafikk vil vanligvis også ha positive effekter for støybelastning langs veiene og redusere bilkøene, som igjen kan medføre økt arbeidsproduktivitet. Gjennomføring av energisparetiltak i kommunale bygg kan gi en økonomisk besparelse. Dersom tiltaket er riktig prosjektert og utført, kan en i tillegg forbedre inneklima i bygget. I motsatt tilfelle kan inneklima forverres. På generelt grunnlag kan man si at tiltak som gjøres i tidlig fase (planleggingsstadiet) stort sett er mer (kostnads-)effektive enn tiltak som sikter på å reparere skader eller endre etablerte vaner, rutiner og infrastrukturer. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 24 av 25
8 Referanser /1/ Kommuneplan for Sandnes 2007-2020 /2/ Miljøplan for Sandnes 2007-2020 /3/ Handlingsprogram Fremtidens Byer Stavanger og Sandnes kommuner /4/ Rapport Forprosjekt Energiprogram for Sandnes kommune, smi energi & miljø as /5/ Lokal Energiutredning 2009 for Sandnes. Lyse Elnett AS. /6/ SSB Statistikkbank Energibruk, kommunefordelt. (www.ssb.no/energikomm/) /7/ SSB Befolkningsstatistikk (http://www.ssb.no/befolkning/) /8/ SSB Fremskrivninger befolkning (http://www.ssb.no/folkfram/) /9/ SSB Energiforbruk (http://www.ssb.no/energi/) /10/ SSB Husholdningens energibruk (http://www.ssb.no/husenergi/) /11/ SSB Boligstatistikk (http://www.ssb.no/emner/10/09/boligstat/tab-2008-06-26-02.html) /12/ SSB Klimastatistikk (http://www.ssb.no/emner/01/klima_luft/) /13/ SSB Tettstedstatistikk (http://www.ssb.no/beftett/) /14/ SSB statistikk på arealbruk (http://www.ssb.no/arealbruk/) /15/ SSB statistikk på elektrisitetsproduksjon og -forbruk (http://www.ssb.no/elektrisitetaar/) /16/ Lov 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. /17/ LOV 1985-06-14 nr 77: Plan- og bygningslov /18/ LOV 1981-03-13 nr. 6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall /19/ LOV 1999-07-16 nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser. /20/ FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK07) /21/ FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) /22/ FOR 2009-09-04 nr 1167: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene /23/ FOR 2009-12-18 nr 1665: Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) /24/ St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken /25/ St. meld. nr. 23 (2001-2002) Om bedre miljø i byer og tettsteder /26/ St. meld nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006 2015 /27/ St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk /28/ St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimaendringer - Landbruket en del av løsningen /29/ Klimaforliket 2008. Avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre angående /30/ EN 15603:2008 Energy performance of buildings. Overall energy use and definition of energy ratings /31/ KLIF Klimakalkulator (http://www.klif.no/artikkel 40817.aspx) /32/ Klimaløftet - www.klimakalkulatoren.no Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 25 av 25