Migrasjonsutforinger I folkehelsearbeidet Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bernadette Kumar 5.02.13
1. Innvandrer i Norge 2. Kunnskapsgrunnlag 3. Hva bør gjøres?
Migrasjon pådriver av flerekulturelt samfunn Globalt: 214 mil. bor utenfor fødelandet Menneske natur?nysgjerrighet Europa kommet med migrasjon Ingenting å skamme seg over-for enkeltpersoner eller nasjoner Løfte stigma rundt migrasjon er den øverste prioritet
Innvandring til Norge Kilde: Kjeldstadli 2001
Innvandring før 1945 Statsløse Maskinister Politiske flyktninger Engelske fagarbeidere Russiske krigsfanger Prester Spanske fiskere Tjenestepiker Rom Romani Kilde: Kjeldstadli 2001
Innvandring etter 1945 1945 Ungarske flyktninger 1950 Studenter, ektefeller, spesialister Svensker, dansker, tyskere og amerikanere 1960 Norden 55% 1970 Amerikanske oljeingenører Tyrkiske arbeidere Pakistanske arbeidere Vietnamesiske flyktninger Chilenske flyktninger 1980 Iranske flyktninger Bosniske flyktninger 1990 Arb.innv.: - Polen - Latvia Flyktninger: - Somalia - Irak - Afghanistan 2000 Kilde: Kjeldstadli 2001, SSB/innvandring.no 2012
Dødelighet per 100.000 innb. Norge - verdens beste land å bo i. For alle? Retten til helse: nedfelt i flere internasjonal konvensjoner 1000 800 600 400 200 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Menn 40-49 år Menn 50-59 år Menn 60-69 år Kvinner 40-49 år Kvinner 50-59 år Kvinner 60-69 år Knut Inge Klepp; Helsedirektoratet 2010
Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Diabetes, rus, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser Hjerteinfarkt år 1900 1950 2000 2050 NAKMI 8
Er Norge i stand til å oppfylle sine forpliktelser ovenfor innvandrerbefolkningen?
Sentrale begreper: Migrasjon Migrasjon: Geografisk forflytning av permanent eller semi-permanent art Tvungen migrasjon: Betegner flyktninger + menneskehandel Frivillig migrasjon: Betegner gjerne arbeidsinnvandrere, studenter, familieetablerere etc. Immigrasjon/innvandring: Migrasjon over landegrenser sett fra mottakerlandet Innvandrere personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Innvandrerbefolkningen: Samlebetegnelse på alle innvandrere + alle med to foreldre født utenfor Norge Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland. Kilde: Brochmann 2006, Kjeldstadli 2001, og SSB/innvandring
INNVANDRER I NORGE (SSB 2011) Over en halv million (600 900) innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(13,2 prosent av befolkningen i Norge ) ca 500,000 innvandrere ca 100 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Uregistert -? 18,000 30,000 (SSB)
Alder, kjønn og bosted Gjelder bare SSB tidl.-kategori: ikke-vestlige innvandrer Kilde: SSB, SA 119
Innvandrerne kommer fra 215 ulike land. Kilde: SSB, wikicommons 2011
Fire hovedveier til Norge Arbeid: EØS og andre land Familie: gjenforening og etablering Beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag Utdanning, utveksling mv. I perioden 1990-2008 har det i alt innvandret 377 000 personer 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.
Innvandringsgrunn 10 % 4 % 11 % 26 % 49 % Arbeid Familie Utdanning Flukt Familie flukt Kilde: SSB, Innvandrere, etter innvandringsgrunn, 1. januar 2012
Endring ved migrasjon OPPBRUD FRA HJEMLANDET! Endring kan være både positivt og negativt, det er både en fysisk og psykososial forandring. Når innvandrere og deres barn blir sammenlignet med andre grupper, kan forandringer i sosioøkonomiske forhold innen og mellom generasjoner, i ulike migrant- og etniske grupper, knyttes til forandringer i helsetilstand. (Bhopal R 1997). Det kan derfor synes som om voksne individers helse kan være knyttet til påkjenninger de har vært utsatt for tidligere i livet. Migrasjon er et naturlig, tilfeldig eksperiment som kan slå fast årsaks relevansen av faktorer som påvirker oss gjennom livet (Ben-Shlomo Y). Grove N.J 2006
Innvandrere i Norge: Levekår Innvandrere scorer dårligere på levekårsindikatorer Store variasjoner mellom ulike grupper Arbeid Botid Utdanning fra hjemlandet Språkferdigheter Landbakgrunn Migrasjonsårsak
Levekår: Økonomi Gjennomsnittsinntekt (tall fra 2009) Innvandrerbefolkningen: 186 000 Befolkningen generelt: 241 000 Husholdninger under lavinntektsgrensen Innvandrere generelt: 24% Botid under 3 år: 40% Befolkningen generelt: 8% Barnefattigdom (vedvarende lavinntekt): Barn generelt: 5% Barn av innvandrerforeldre: 28% Store variasjoner: eks. Somalia 60% Kilde: SSB, rapport 8/2012 og SSB SA 119
Levekår: Utdanning Høyeste fullførte utdannelse Høyere utdannelse Videregående Grunnskole Ingen 0 % Høyeste fullførte utdannelse Høyere utdannelse Videregående Grunnskole Ingen 2 % 28 % 29 % 30 % 37 % 43 % Befolkningen generelt 31 % Innvandrere Men: Statistikken skjuler svært store variasjoner mellom ulike grupper, eks Innvandrere fra Somalia: uten utdannelse 6%, Høyere utdannelse 1,2% OBS: Antallet ubesvart er ikke tatt med her. Tallet er høyt for innvandrere Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2011
Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years) Menn har høyere utdanning enn kvinnene Iranere, nordmenn og srilankere har gjennomgående høyere utdanning enn vietnamesere, pakistanere og tyrkere.
Levekår: Arbeid Arbeidsledighet: Noe høyere (6,1%) Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert Sysselsetting Språkferdigheter Kilde: SSB, SA 119 og SSB, arbeidsledighet 2. kvartal 2012
Levekår: Bolig
HVA VET VI? Kunnskap er fragmentert og mangelfull J Kilde: Kjeldstadli 2001
Nyere rapporter om innvandreres helse Blom S (2008) Innvandreres helse 2005/2006. http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200835/rapp_200835.pdf Blom S (2010) Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Funn fra undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006 http://www.ssb.no/emner/03/01/rapp_201047/rapp_201047.pdf Kumar B (2008) The Oslo Immigrant Health Profile. Folkehelseinstituttet, rapport 7, 2008 Fulltekst (Hubroundersøkelsen; Innvandrer - Hubro) http://www.fhi.no/dav/920ab22ad5.pdf
Innvandreres helse Forskning både fra Norge og internasjonalt viser at: Innvandrere har dårligere helse i gjennomsnitt Store variasjoner: ulike diagnoser Store variasjoner mellom ulike grupper Store variasjoner mellom kjønnene Innvandreres helse blir raskere dårligere med årene Sykdomspanroma ulikt: Betydelig overrepresentert psykiske lidelser/diabetes Sammenheng både med forhold før, under og etter migrasjon Forskningen trekker særlig frem: Akkulturasjonsrelatert stress, svakt sosialt støtteapparat, lav sosio-økonomisk status, gjentatte negative livserfaringer, opplevd diskriminering og traumatiske opplevelser fra opprinnelseslandet. Visse særtrekk i noen grupper Referanser: 1) Blom 2008, Kumar et. al. 2008, Pottie et. al. 2011, Abebe et. al. 2012. Rechel et. al. 2011
Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group
Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group
Befolkningen 2002 16 24 25-39 40-54 55-70 Begge kjønn 45 46 49 66 Menn 44 42 44 63 Kvinner 45 50 58 71 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner 37 33 42 40 36 45 57 50 68 78 78 78 Andel med minst én sykdom (prosent). Befolkningen og innvandrere, 16 70 år etter alder og kjønn. Prosent. (etter Blom 2008)
Befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Ingen sykdom 92 81 Én sykdom 87 64 To sykdom mer 82 46 Tre sykdom mer 65 20 Fire + sykdo mmer 60 9 Egenvurdert helse. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 70 år, etter antall rapporterte sykdommer. Prosent (etter Blom 2008)
Psykisk helse 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte psykiske problemer. 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte psykiske problemer. 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om psykiske problemer Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner. (Dalgard 2004)
Befolkningen 2002 16 24 25-39 40-54 55-70 Begge kjønn 10 9 9 6 Menn 12 8 8 7 Kvinner Innvandrere og etterkommere 2005/2006 9 10 10 5 Begge kjønn 17 26 35 38 Menn 13 24 30 34 Kvinner 22 29 42 42 Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 70år, etter alder og kjønn. Prosent (etter Blom 2008)
Age adjusted proportions (%) with mental distress* * The mental distress variable was derived from HSCL 10, cut-off point 1.85
% `Double Jeopardy - frequency of high intake of soft drinks and full fat milk among Ethnic Minority Adolescents in Oslo. Kumar B.N, Holmboe-Ottesen G, Lien N, Wandel M. Public Health Nutrition 2004; 7(8):999-1008. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Boys Girls 0 Full Fat Milk High Intake indicates 1 4 or more glasses of soft drink or milk per day
Comparison of cardiovascular disease risk factors between Urban Tamils of Kandy Sri Lanka and Sri Lankan Tamils in Oslo, Norway Tennakoon S. U. B, Kumar, B. N., Nugegoda, D. B., Meyer H. E. 1 Department of community medicine, Faculty of medicine, University of Peradeniya, Sri Lanka, 2 Section for Preventive Medicine and Epidemiology, University of Oslo, Norway, 3 Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health. Oslo Kandy 1145 233 p-value Men HDL (mmol/l) 1.07 0.94 <0.01 Total / HDL cholesterol ratio 5.3 6.0 <0.01 Waist circumference (cm) 88.6 80.7 <0.01 Waist to hip ratio 0.92 0.90 <0.01 Body Mass Index (kg/m2) 25.7 22.5 <0.01 Women HDL (mmol/l) 1.21 0.99 <0.01 Total / HDL cholesterol ratio 4.3 5.7 <0.01 Waist circumference (cm) 83.6 79.9 <0.01 Waist to hip ratio 0.85 0.88 <0.01 Body Mass Index (kg/m2) 26.8 24.7 <0.01
Age adjusted proportions (%) with physical inactivity
Age adjusted proportions (%) of those with General Obesity (BMI>=30)
Age adjusted proportions (%) of current daily smokers
Helseproblemer hos norsk-pakistanere
Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller, Somatisk helse Faktorer som kan forebygges: Sosiale ulikheter i helse Utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmiljø Kulturell eller migrasjons-betinget livsstil (Kosthold, mosjon, røyking etc.) Diabetes, Hjerte- og karsykdommer, vitamin D-mangel etc. Kunnskap om helse og kjennskap til norsk helsevesen Ny i Norge (hva er en fastlege?) Kommunikasjon ( helsepersonell-bruker forhold) Holdninger Lav utdannelse/analfabetisme, Health Literacy Ulik forståelse av kropp og helse Faktorer som trenger tilrettelagt behandling og rehabilitering: Genetikk Eks. Sigdcelleanemi, vitamin D-mangel, arvelige funksjonshemninger Smitte fra opprinnelseslandet Eks. Tuberkulose, malaria, hepatitt, polio, Hiv/aids Helsevesenet i opprinnelseslandet
Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller, Psykisk helse Faktorer som kan forebygges: Sosial isolasjon og ekskludering Språk- og kulturforskjeller Rasisme og diskriminering Omsorgssvikt (eks. enslig mindreårige) Kulturbaserte kjønnsroller Skadelige kulturelle/religiøse praksiser Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Minoritet i minoriteten Seksuell legning Kjønnsidentitet Dårligere kunnskap om psykisk helse og norsk helsevesen Sosiale ulikheter i helse Utdanningsnivå, inntekt, arbeidsmiljø Faktorer som trenger tilrettelagt behandling/rehabilitering: Traumer Krig, tortur og forfølgelse Helsevesenet i opprinnelseslandet
Kunnskaps grunnlag: Hva bør vi vite? Mange små studier; fragmentert bilder Metodisk utfordringer: verktøy utviklet for norsk befolking, vanskelig å validere, ulikgrupper 15 sentrale helseregistre og 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Ikke utnyttet kobling til registre; Kreft, Diabetes, Legemidler Data grunnlag fra sårbar grupper - barn, eldre, kvinner Intervensjonsstudier hva er effektiv? hva virker? Bruk, tilgang og kvalitet på helsetjenester Betydningen av kunnskap om helse/helsevesen Kommunikasjon og dialog (dokumentasjon på forbedring i tjenestene) Pasientsikkerhet Hvilke forebyggende tiltak virker/virker ikke? Mangler kvalitative studier, long. studier, helsefremmede arbeid dokumentasjon? Tverrfaglig forskning
Vedtak: Det er et overordnet mål å gi likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos grupper av Kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester er i dag fragmentert og ufullstendig. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Samhandlingsreformen, som trer i kraft 1.1.2012, stiller nye krav til oversikt over befolkningens helsetilstand og helsetjenestetilbud. Rådet ser det derfor som nødvendig at informasjonen om helsetilstanden som utarbeides, for eksempel per helseforetak og fylke, også presenterer helserelevante data om innvandrergrupper. Slik informasjon må utarbeides regelmessig for at utviklingen kan følges over tid og må første gang foreligge 1.1.2012. Rådet ber om at det tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre, til dette arbeidet. Rådet vil følge feltet tett, og vil i senere møter drøfte andre innsatsområder for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester.
Hva bør gjøres? Trenger en helhetlig tilnærming samhandlingsreform gir mulighet/innvandrer helsestrategi Tiltak må være forskningsbasert Behov for mer forskning Øke helsepersonells kompetanse Grunnutdannelsen Etter- og videreutdannelse Påvirke praksis Fra midlertidige og lokale prosjekter til ordinær drift Tydeligere krav om måloppnåelse i styringsdokumenter (fra bør til skal) Forbedre kommunikasjon - styrke tolketjenestene i helsesektoren Forebyggende tiltak Tiltak spesialtilpasset særlig utsatte grupper (kosthold og mosjon) Utjevning av sosiale ulikheter i helse generelt (Øk. virkemidler sunn mat) Bedre undervisning om helse og norsk helsevesen i introduksjonsprogrammet/voksenopplæringen Tiltak krever ressurser, men kan gi besparelser på lengre sikt Brukermedvirking!!
Hvor bør det gjøres? Arenaer for folkehelsearbeid Barnehage Helsestasjon Skoler/Skolehelsetjenester Frisklivssentraler Fastleger Frivillige sektor
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) NAKMI skal arbeide for at mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge skal kunne realisere sitt helsepotensial på lik linje med majoritetsbefolkningen Driver forsknings-, utviklings- og formidlingsarb. Har ikke klinisk avdeling Opprettet av Helsedepartementet i 2003 Grunnbevilgning og oppdragsbrev fra Helsedirektoratet
You have to be the change that you want to see in this world NAKMIs ambisjon: påvirke praksis særlig:skjæringsfeltet migrasjon og helse - lokalt, regionalt nasjonalt og internasjonalt
Referanser og nyttige nettsider Statistisk sentralbyrås temasider innvandring: www.ssb.no/innvandring/ Barna og Ungdommens Innvandringsportal: www.bip.no/ International Organisation for Migration (IOM): www.iom.int/jahia/jahia/about-migration/lang/en Migrant Health Guide: www.hpa.org.uk/migranthealthguide Mighealthnet: www.mighealth.net/no/ Utlendingsdirektoratet: www.udi.no Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: www.imdi.no The Migration Information Source www.migrationinformation.org
Referanser: Innvandring, helse og levekår Statistisk sentralbyrå 2012. www.ssb.no/innvandring Blom S. et. al. 2008. Innvandreres helse 2005/2006, Rapport 2008/35 Blom S. et. al. 2010. Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Rapporter 47/2010 Blom S. et. al. 2011. Holdninger til innvandrere og innvandring 2011, Rapport 41/2011 Blom, S. 2011. Dårligere helse blant innvandrerne, samfunnsspeilet, SSB 2011:2 Blom S. et. al. (red.) 2008. Levekår blant innvandrere, SSB rapport 5/2008 Brochman, G. 2006. Hva er Innvandring, Universitetsforlaget Justis- og beredskapsdepartementet 2012. International migration 2010-2011, SOPEMI Report for Norway Kjeldstadli K. (red.) 2000. Norsk Innvandringshistorie, bind 2&3, Pax forlag Statistisk sentralbyrå 2010. Innvandring og innvandrere 2010, Statistiske analyser (SA) 119 Statistisk sentralbyrås rapporter: nr. 11/2012, 8/2012 og 7/2011 OECD 2011. Literacy for Life: Further Results from the Adult Literacy and Life Skills Survey, OECD Publishing. Gabrielsen et. al. 2005. Mange innvandrere er dårlige til å lese norsk Samfunsspeilet nr. 2, 2005 Holmboe O, Iversen HH, Sjetne IS, Skudal K. 2011. Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land, Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18-2011. Pascoe EA, Smart Richman L.2009. Perceived discrimination and health: a meta-analytic review.psychol Bull. 2009 Jul;135(4):531-54. Agudelo-Suárez et. al 2011. Occupational health, in Rechel et. al. (ed.) Migration and health in the European Union, WHO, Open University Press Kerps 2007. Meeting the health literacy needs of immigrant populations. Patient Educ Couns. 2008 Jun;71(3):328-32. Epub 2008 Apr 2. Szczepura et. al. 2004. Review of the occupational health and safety of Britain s ethnic minorities, Report 221 Smith C. Et al 2009. Comparing the risk of work-related injuries between immigrants to Canada, and Canadian-born labour market participants, Occupational and Environmental Medicine Vol. 66 is. 6 Rechel et. al. (ed.) Migration and health in the European Union, WHO, Open University Press Pottie et. al. 2011 Evidence-based clinical guidelines for immigrants and refugees, CMAJ 2011 Sep 6;183(12):E824-925. Abebe et. al. 2012. What We Know and Don t Know About Mental Health Problems Among Immigrants in Norway, Journal of Immigrant and Minority Health, November 2012 Kumar, B. (et. al.) (2008). The Oslo Immigrant Health Profile, Folkehelseinstituttet, Rapport 2008:7
Thor Indseth Arild Aambø Raj Bhopal Liv Grøtvedt Haakon E. Meyer Anne Johanne Søgaard Bjørn Heine Strand Heidi Lyshol