Oslo kommune Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten Program for parallelloppdrag Landskapsplan Middelalderparken
Utarbeidet i samarbeid med Byantikvaren, Jernbaneverket, Kulturetaten og Riksantikvaren 2 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Innhold 1. Innledning...5 1.1 Bakgrunn for parallelloppdraget...5 1.2 Hensikt med parallelloppdraget...5 1.3 Ansvarlig for gjennomføringen...5 2. Mål og ambisjoner...5 3. Beskrivelse av planområdet...6 3.1 Planmessige forutsetninger...6 3.2 Landskapsplanens utstrekning...6 3.3 Vernestatus...6 3.4 Kartlegging av dagens bruk og pågående plan- og byggearbeider...6 3.5 Annet pågående reguleringsplanarbeid:...7 4. Kulturminner og kulturmiljø...9 4.1 Automatisk fredete kulturminner...9 4.2 Kulturminner fra nyere tid...12 5. Beskrivelse av oppdraget...14 5.1. Parallelloppdraget...14 5.2. Avgrensing av området for parallelloppdrag...15 5.3. Tre oppdrag med ulik innfallsvinkel...16 5.4. Premisser for de tre landskapsplanene:...19 5.5. Kulturetatens plan for Middelalderbeltet...20 5.6. Andre problemstillinger som skal behandles i landskapsplanene/oppdragene...20 5.7. Miljø og bærekraft...21 5.8. Kostnader og økonomi...21 5.9. Tidsplan...21 5.10. Arbeidsprogram...22 5.11. Evalueringsgruppe...22 5.12. Materiale som skal leveres...22 6. Konkurransetekniske opplysninger og bestemmelser...24 6.1. Antall deltakerteam...24 6.2. Sammensetning av deltakerteam...24 6.3. Honorar...24 6.4. Eventuell videreføring av parallelloppdraget...24 6.5. Bruk av innlevert materiale...24 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 3
Ill. 1.1 Flyfotoet viser Middelalderparken sett mot øst. Klypen vises tydelig til venstre for det asfalterte området. 4 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
1. Innledning 1.1 Bakgrunn for parallelloppdraget Nytt dobbeltspor Oslo Ski, Follobanen, er under regulering. Deler av strekningen går gjennom Oslo Middelalderpark. Det forutsetter lokk over sporområdet, og oppfylling/reetablering av terrenget rundt. Et tverretatlig samarbeid mellom Jernbaneverket, Riksantikvaren, Planog bygningsetaten, Byantikvaren og Kulturetaten er etablert for å sikre at reetableringen skjer i tråd med reguleringsplanen, med respekt for nasjonale kulturminneverdier og på grunnlag av en helhetlig landskapsplan for hele Middelalderparken. Det skal gjennomføres et parallelloppdrag for å innhente 3 alternative landskapsplaner. Landskapsplanene skal benyttes som et grunnlag for senere utarbeidelse av en detaljert landskapsplan for Follobanens gjennomslag i Middelalderparken, inkludert de arealene som er direkte berørt av arbeidene. 1.2 Hensikt med parallelloppdraget Hensikten med anskaffelsen er å belyse ulike muligheter og ideer for en fremtidig helhetlig utforming av Middelalderparken, som i 1999 ble valgt til Oslos tusenårssted. Intensjonen er å opparbeide Middelalderparken slik at det tidligste Oslo ivaretas og formidles på best mulig måte, samtidig som parken skal fungere som et viktig rekreasjonsområde for bydelen og i tillegg kunne være arena for store arrangementer. Landskapsplanene skal også vise prinsipper for hvordan man kan ivareta sammenhengene i området og ut av området, spesielt i forhold til Middelalderbyen for øvrig og Ladegården med Bispeborgen og barokkhagen. Parallelloppdrag som arbeidsform er valgt fordi det er ønskelig å få belyst alternativer med ulik innfallvinkel og fokus. 1.3 Ansvarlig for gjennomføringen Parallelloppdraget er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Jernbaneverket, Riksantikvaren og Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Kulturetaten. Plan- og bygningsetaten leder samabeidet og har sekretariatfunksjonen. Jernbaneverket er eier av oppdraget. Plan- og bygningsetaten vil være kontraktspart på vegne av Jernbaneverket. Det er forutsatt at Jernbaneverket bekoster parallelloppdraget med 80% og Plan- og bygningsetaten med 20%. 2. Mål og ambisjoner - bidra til at Middelalderparkens kvalitet og attraktivitet øker - sikre at Middelalderparken repareres og videreutvikles etter anleggsarbeidene med Follobanens føring gjennom Klypen, og at dette terrenget er i overensstemmelse med middelalderens terreng - sikre at det bearbeidede terrenget gis en utforming som er vakker, formålstjenlig og robust, og hovedsakelig i tråd med føringene i forslaget til reguleringsplan - sikre det nasjonalt viktige kulturminnet Middelalderbyen Oslo - gi rom for mulige aktiviteter og arrangementer for besøkende og bydelens beboere - opprette en formålstjenlig rekreasjons- og festivalarena som ivaretar den historiske odden - sikre en tydeliggjøring og god formidling av kulturminner og kulturmiljø - etablere gode funksjonelle og visuelle sammenhenger videre østover og nordover mot tilliggende områder, særlig i forhold til Ladegårdshaven med Bispeborgen og barokkhagen og Oslo Torg - sikre at Middelalderparken er universelt utformet, og at den kan oppleves som et trygt og sikkert anlegg for brukerne - sikre at alle nye bygg og konstruksjoner får en estetisk god utforming og tilpassing til de historiske omgivelsene Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 5
3. Beskrivelse av planområdet 3.1 Planmessige forutsetninger Reguleringsplan for Bjørvika-Bispevika- Lohavn (S-4099 vedtatt 15.06.2004 ) og forslag til reguleringsplan for Follobanen skal legges til grunn for parallelloppdraget. Follobanen reguleres i en betongkulvert gjennom Klypen. Over kulvertlokket, samt på øst- og vestsiden, skal et sammenhengende terreng opparbeides som park. For dette området vil reguleringsplanen for Follobanen oppfylle Bjørvikaplanens plankrav om bebyggelsesplan for den delen av område C2 som sammenfaller med planavgrensning for Follobanen. Området skal opparbeides i henhold til landskapsplan som nevnt i Follobanens bestemmelse 7.2 og innenfor de rammene som er angitt i 4.3.3. Området skal formidle opplevelsen av hvordan landskap og bybebyggelse har vært i middelalderen. De historisk rekonstruerbare veifarene Clemensallmenningen og Vestre Strete skal være lesbare og gangbare (se ill. 4.5). Området skal for øvrig opparbeides med oppholds-/ aktivitetssoner med møblering, adkomst til verkstedbygningen, områder hvor det skal etableres gress, beplantning og eventuell plassering av andre installasjoner som er naturlige ut fra områdets bruk, herunder oppføring av enkelte rekonstruksjoner av historiske anlegg (på parklokket eller over Klypen). Innenfor felt P2 i reguleringsplan for Follobanen (se ill. 3.3) tillates i tillegg 550 m2 som utvidelse av verkstedsbygningen. Dette er en videreføring av bestemmelse i Bjørvikaplanen. ( 14 pkt. c) Rekkefølgebestemmelse 7.1 i reguleringsplan for Follobanen sikrer etablering av en dykket løsning for Alnaelva under Østfoldbanens utgående spor slik at elva kan ledes åpent over tre av fire spor. 3.2 Landskapsplanens utstrekning Området for parallelloppdraget omfatter hele Middelalderparken. Det strekker seg fra Bispegata i nord og inkluderer Oslo ladegård og barokkhagen. Det avgrenses av Middelaldervannspeilets vestre strandlinje, sporområdet i Loenga og Oslo gate. 3.3 Vernestatus Middelalderparken ligger i sin helhet innenfor Middelalderbyen Oslo og er et automatisk fredet kulturminne i medhold av kulturminneloven. Dette innebærer at det ikke tillates inngrep med mindre det gis dispensasjon etter kulturminneloven. 3.4 Kartlegging av dagens bruk og pågående plan- og byggearbeider Middelalderparken består av enkle grøntarealer med stier, gressplen og trær som bl.a. omslutter ruinene av Mariakirken, Kongsgården og Clemenskirken (se ill. 4.5). Oslos strandlinje fra 1300-tallet er reetablert som et stort vannspeil vest i parken (men høyere enn på 1300-tallet, grunnet landhevingen). Klypen er sporforbindelsen mellom Oslo S og Loenga, som deler Middelalderparken i to. Klypen ligger i dag nedsenket i forhold til det opprinnelige terrenget i området og danner en nord-sørgående barriere som i dag kun kan krysses via brua i Bispegata i nord og via gangbrua i forlengelsen av Saxegaardsgata i sør. Sporområdet er lite i bruk i dag. Ved etablering av Follobanen vil sporforbindelsen endres til en betongkulvert gjennom området. Den største delen av Middelalderparken ligger mellom Klypen og vannspeilet, men en stor del av dette området er ikke opparbeidet til park i dag. Mellom NSBs gamle lokomotivverksted (verkstedsbygningen) og Bispegata er det en stor asfaltplass, gamle lagerskur samt det gamle NSB-bygget i Bispegata 12, også kalt Borgen. Borgen er i dag revet, men har inntil nylig vært benyttet til diverse kulturelle formål som atelier, musikkstudio og øvingslokaler. Asfaltplassen benyttes blant annet til bussoppstilling og til parkering og lagringsplass for virksomhetene som holder til på stedet. Reguleringsplanen for Bjørvika forutsetter parkopparbeiding dersom Kulturhistorisk museum med viking- 6 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
skipene ikke blir etablert her, noe politiske signaler fra Kulturdepartementet tyder på. Verkstedsbygningen er lokale for en rekke ulike bedrifter. En ny gangbro over vannspeilet mellom Mariakirken og Kongsbakken (Felt D23 i reguleringsplan for Bjørvika) vil bli bygget. 3.5 Annet pågående reguleringsplanarbeid: - Forslag til reguleringsplan for Bispegata - tilrettelegging for kollektivtiltak (skal på nytt offentlig ettersyn) - Forslag til reguleringsplan for kultur historisk museum oversendt til politisk behandling Ill. 3.1 Illustrasjon fra Jernbaneverket. Ill. 3.2 Snitt av Follobanen med Saxegården til venstre. Illustrasjon: Jernbaneverket. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 7
Ill. 3.3 Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Follobanen - område P1 til P3 er markert. 8 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
4. Kulturminner og kulturmiljø 4.1 Automatisk fredete kulturminner Til tross for at området har vært bebygget med veier, jernbanespor og verksteder, er det bevart mange spor av middelalderens byliv. Nordens Pompeii ble Oslos Gamleby kalt av den svenske riksantikvaren Sigurd Curman i 1937. Bakgrunnen for utsagnet er at det, med unntak av Visby, ikke finnes en så stor samling av ruiner og spor etter middelalderbygninger noe annet sted i Nord- Europa. I området hvor det skal utarbeides landskapsplaner og etterfølgende detaljert landskapsplan er det kulturminner av nasjonal verdi som er automatisk fredet i medhold av kulturminnelovens bestemmelser. Et mye større område i middelalderbyen er fredet i medhold av kulturminnelovens bestemmelser enn det som berøres her. Nedenfor gjøres det kort rede for hva det berørte området rommer av levninger fra middelalderen. Se også ill. 4.5. Ruinene etter Mariakirken med tilhørende kirkegård ligger sør for Lokomotivverkstedet. Det ble reist en liten trekirke her på 1000-tallet. Den ble erstattet av en romansk steinkirke på 1100-tallet. Mot slutten av 1200-tallet ble det av daværende hertug Håkon Magnusson igangsatt et større gotisk bygningsprogram som blant annet innebar at skipet ble forlenget og fikk to flankerende tårn i vest. I øst ble det bygget et stort korsformet kor. Kirken fikk status som kongelig kapell og gravkirke for kongsætten. Blant annet ble kong Håkon V Magnusson og Ill. 4.1 Utsnitt fra flyfoto som viser Mariakirken, med ruinene av Kongsgården i bakgrunnen. Sett mot øst. dronning Eufemia, som blant annet brakte svensk litteratur og musikk til Norge, ble gravlagt her. Ruinene av Kongsgården ligger tett inntil Mariakirken, men store deler av den ble fjernet ved bygging av Lokomotivverkstedet på 1890-tallet. Ringmuren ble reist på 1200-tallet, trolig etter bybrannen i 1223. Det er bevart ruiner av en stor hallbygning fra siste del av 1200-tallet og fundamenter til flere trebygninger. Det er funnet rester etter en eldre kongsgård av tre på stedet. Den ble reist på midten av 1000-tallet. Ill. 4.2 Clemenskirken. Sett mot vest. Foto: Byantikvaren. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 9
Ill. 4.3 Ladegården og barokkhagen. Foto: PBE. Ruinene etter Clemenskirken kan sees øst for Klypen. Steinkirken kan dateres til 1130-tallet, men det har stått to eldre trekirker her. Den eldste har kirkegård med begravelser tilbake til ca. år 1000. Clemenskirken var Oslos 1000-årssted i år 2000. Bispegården - I Oslo ladegårds hage er det spor etter levninger som strekker seg over mer enn 800 år. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre fra 1100-tallet, samt murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12-1300-tallet. Ruiner av borgens nordfløy er delvis bevart og et rom rekonstruert. I hovedbygningens kjeller er det bevart omfattende rester av Bispeborgens østfløy fra rundt år 1200. I området øst og vest for Klypen er det spor etter alminnelig bybebyggelse med trebygninger, passasjer, trebrolegninger, gjerder og brønner. Bebyggelsen var inndelt i bygårder. I den eldste perioden var ikke husene så tett plassert, og tomtegrensene var markert med grensegrøfter eller gjerder. Senere ble husene bygget tettere, i lange rekker og med flere etasjer. Det var adkomst fra gaten gjennom en passasje til en gårdsplass. Herfra var det inngang til de forskjellige husene i to rekker (dobbeltgård) eller en (enkeltgård). Frem til 1500-tallet var så godt som alle husene i bygårdene av tre. Gjennom arkeologiske funn og skriftlige kilder har man belegg for flere av middelalderbyens allmenninger og streter. De viktigste gateløpene var, Vestre strete, Østre strete med forlengelsen i Gatene, Clemensallmenningen, Bispeallmenningen og Nordre strete. På det meste er det antatt at byen hadde ca. 3000 fastboende innbyggere. De var fordelt på anslagsvis 350 400 bygårder, i tillegg til kirkelige og kongelige kvarterer. Middelalderens Oslo hadde et kongelig og et geistlig sentrum. Mellom disse gikk Vestre strete, og parallelt med dette Østre strete. I middelalderens Oslo lå torget på den trekantete plassen mellom Bispeborgen i nord, Hallvardskatedralens kirkegårdsmur i øst og bygårdene i syd. I nordenden av torget munnet Nordre strete ut og i sørenden Vestre strete. I vestenden fortsatte Bispeallmenningen ned til sjøen og Bispebryggen. Her, og i området ved vannspeilet, lå det mange brygger og sjøboder som viser at middelalderens strandlinje i løpet av middelalderen flyttet seg utover i Bjørvika på grunn av landhevning og bevisste utfyllinger. I skriftlige kilder er sjøboder omtalt for enden av Bispeallmenningen og Clemensallmenningen og utenfor Kongsgården. De nyeste utgravningene viser at sjøboder også ble anlagt på bolverkskar langt utover i den langgrunne Bjørvika. 10 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Ill. 4.4 Mariakirken med Barcode i bakgrunnen. Foto: PBE. Ill. 4.5 Middelalderbyen. Illustrasjon hentet fra Erik Schias bok Oslo innerst i viken (Aschehoug 1991). Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 11
4.2 Kulturminner fra nyere tid Området som inngår i landskapsplanen/ parallelloppdraget omfatter også etterreformatoriske kulturminner med svært høy verdi. Oslo ladegård nord for Bispegata har opphav i middelalderens bispeborg. Oslos borgermester Christen Mule oppførte sin gård på ruinene av bispeborgens østfløy på slutten av 1500-tallet. Hele middelalderbyen ble lagt ut til ladegård for Akershus slott da Christiania ble anlagt i 1624. Den nåværende ladegårdsbygningen ble oppført på samme sted som Christen Mules gård i 1725. Ved slutten av århundret strakte barokkhageanlegget seg helt ned til sjøen. Deler av hagen ble rekonstruert i 1990-årene. Ladegården er oppført som bevaringsverdig på Byantikvarens gule liste. Også Saxegaarden har opphav i middelalderens Oslo. Kjellermurene og hvelv er fra 1500-tallet. På disse ble det reist et toetasjers laftet tømmerhus på 1800-tallet, men det har stått ytterligere en bygning på samme murer i tidsrommet mellom middelalderens og dagens bygning. Saxegaarden er blant de svært få middelaldergårdene i Oslo hvor den eksakte lokaliteten fortsatt er kjent. Videre er den i sin 1800-talls skikk den eneste gjenværende løkkeeiendommen i Gamlebyen. Bygningen er regulert til spesialområde bevaring. Bispegata 16 Lokomotivverkstedet ble oppført i 1890-årene etter tegninger av jernbanens arkitekt Oxaal. Den forseggjorte industriarkitekturen i upusset tegl er svært viktig som representant for jernbanens eldste fase i Oslo og Gamlebyen, særlig med tanke på at flere andre bygninger er vedtatt revet i forbindelse med ny Follobane. Like ved Saxegaarden ligger Kulen, et bolighus fra 1870 tilknyttet utbyggingen av Hovedbanen. Middelalderbyen og jernbanehistorien er tett sammenvevd, i og med at anleggelsen av jernbanen i flere faser har ført til de arkeologiske utgravingene i Gamlebyen. Både Lokomotivverkstedet og Kulen er regulert til spesialområde bevaring, og omfattes av verneplanen for jernbanen. Det er også verdt å merke seg at Middelalderbyen ligger omgitt av en viktig del av Murbyen Oslo fra siste del av 1800-tallet. Gamlebyen har noen av de mest forseggjorte murgårdene på Østkanten, da dette var et strøk av byen hvor det også bodde mer velstående familier enn i de mer gjennomførte arbeiderstrøkene på for eksempel Grünerløkka. Til slutt bør det nevnes at Gamlebyens og Middelalderbyens nyere kulturhistorie også omfatter de store veiprosjektene og trafikkmaskinene fra 1960- og 1970-årenes byplanlegging. Ill. 4.6 Saxegården. Gangbro over Klypen er synlig til høyre i bildet. Foto: PBE. 12 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Ill. 4.7 Kulen, bolighus fra 1870 beliggende rett nord for Saxegården. Foto: Byantikvaren. Ill. 4.8 og 4.9 viser lokomotivverkstedet, Bispegata 16, oppført i 1890-årene. Foto: Byantikvaren/PBE. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 13
5. Beskrivelse av oppdraget 5.1. Parallelloppdraget Parallelloppdraget innebærer å utarbeide tre alternative landskapsplaner for Middelalderparken. Disse skal danne basis for utarbeidelse av den endelige landskapsplanen for Middelalderparken, og de skal ha et betydelig detaljeringsog presisjonsnivå. Den endelige landskapsplanen skal opparbeides i forbindelse med Follobanens føring i kulvert gjennom Klypen, som skjærer gjennom området. Hver av landskapsplanene skal ha sin basis i en analyse hvor landskaps- og bymessige kvaliteter beskrives. Analysen skal redegjøre for potensialet for opplevelses- og aktivitetsmessig tilrettelegging ut fra både overordnede og lokale forhold. Det omkringliggende by- og fjordlandskapet skal bidra til grunnlag for valg av løsninger, og særlig viktige er de ulike tilknytningspunktene i randen av studieområdet. Middelalderparken skal forstås og tolkes både i tid og rom. Utover de terrengmessige endringer som følge av kulverten, skal middelalderens terrengnivå søkes gjenskapt/reetablert. Kulturlagene fra middelalderen ligger opptil ca 2 m dypere enn dagens terreng, med unntak av det som er utgravd for jernbanens anlegg. En avdekking av dette terrenget vil ha praktiske, terrengmessige utfordringer, og det vil også utsette det arkeologiske materialet i kulturlagene for økt grad av nedbrytning og skader. Målet med landskapsbearbeidingen er derfor, ut i fra dagens terrengforhold, å skape et nytt «middelalderterreng» som gir en forståelse av hvordan topografien var rundt Oslos storhetstid på 1300-tallet. Dette innebærer i hovedsak å anlegge en sammenhengende skråning fra øst til vest. Klypen skjærer midt igjennom dette terrenget i dag. Området vest for Klypen, omkring Verkstedsbygningen og nordover til Bispegata, er også senket og planert i forhold til tidligere terreng og må reetableres. Ill. 5.1 Middelalderparken og Oslo sett fra Ekebergskråningen. Foto: PBE. Ill. 5.2 Foto av Middelalderparken og Oslofjorden med Sørengautstikkeren. Fotografert fra Barcode. Foto PBE. Det er en målsetting å flytte aktivitetene bort fra ruinodden. For å oppnå dette, søkes det etablert et nytt rekreasjonsområde mellom Bispeallmenningen og Clemensallmenningen. 14 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
5.2. Avgrensing av området for parallelloppdrag Begrepet studieområdet brukes om det området som er omfattet av parallelloppdraget. Utgangspunktet, eller kjerneområdet, er markert som P1-P3 i forslag til reguleringsplan (se ill. 3.3). Dette er det arealet som direkte berøres av rigg- og anleggsarbeider for Follobanen. Avgrensingen av P1-P3 er imidlertid teknisk begrunnet, og har en form som ikke er meningsfull i forhold til en detaljert, helhetlig landskapsplan for Middelalderparken. Rekkefølgekravene i planforslaget forutsetter også tiltak lenger vestover. Studieområdet for dette parallelloppdraget er derfor større. Det omfatter følgende (se ill. 6.1, s. 25): Middelalderparken, inkludert vannspeilet, er i hovedsak avgrenset av sporområdene og Oslo gate i sørøst og øst, og av Bispegata i nord. Oslo torg, Oslo ladegård og Ladegårdshagen med Bispeborgen og Barokkhagen er også inkludert i studieområdet. Avgrensingen skal ikke forstås som sylskarp og absolutt, men følgende momenter langs randsonen av området skal behandles i alle landskapplanene: - påhugg for kulverten både i nord og sør, inkl. området på det østlige hjørnet av Trelastgata og Bispegata - sammenhengen med Oslo torg og kontakten over til Minneparken med Hallvardskatedralen, og til Ladegården, Bispeborgruinen og Barokkhagen - bebyggelsen langs Oslo gates vestside, med vekt på baksiden ut mot parken - adkomstforhold og tilknytning til omkringliggende bystruktur Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 15
5.3. Tre oppdrag med ulik innfallsvinkel For å få en bredest mulig utredning av mulighetene, skal det gjennomføres tre oppdrag / utarbeides tre landskapsplaner. Selv om de grunnleggende føringene er felles, skal oppdragene ha ulik vektlegging. Middelalderparken har i dag flere viktige roller, både som enestående historisk bygrunn, som rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og som arena for større arrangementer som favner hele byen og dens omland. De tre oppdragene har følgende overskrifter : HISTORIEPARKEN: Middelalderparken har nasjonal kulturminneverdi. Hovedfokus for dette oppdraget skal være på bevaring og formidling av kulturminnene - både de synlige og de skjulte - og Oslos middelalderhistorie. BYDELSPARKEN: Middelalderparken er et viktig rekreasjonsareal i en bydel der befolkningen øker dramatisk. Hovedfokus for dette oppdraget skal være lokalbefolkningens behov for en bydelspark til ulik bruk, samt barn og unges behov. EVENT-PARKEN: Middelalderparken, med sin spektakulære beliggenhet og historie, er også arena for store arrangementer, Ill. 5.3 Refused under Øyafestivalen 2012. Foto: Erik Moholdt/Øyafestivalen. 16 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
både faste og skiftende (særlig Øyafestivalen og Middelalderfestivalen). St. Hallvards dag arrangeres årlig i i Minneparken. Hovedfokus for dette oppdraget skal være å tilrettelegge for slike arrangementer. Landskapsplanene skal ha et bevisst forhold til årstid og tid på døgnet (lys/mørke). De bør kunne utforske mulighetene for varierte plangrep i forhold til dybden på den historiske middelaldergrunnen/ bevarte kulturlag, dagens terreng og utsjaktinger/nedtrappinger og fremtidige høydevariasjoner. Tiltak må ha preg av gjenkjennelighet slik at det sikres en kontinuitet i området. Punkter/soner med aktivitet, opplevelse og informasjon skal bidra til å profilere Middelalderparkens attraktivitet. God fremkommelighet for alle brukergrupper skal ivaretas, særlig viktig er tilgjengeligheten fra de tilstøtende områdene, for eks. fra Kongsbakken. Det skal legges vekt på å knytte Middelalderparken sammen med resten av Gamlebyen og middelalderbyen, både visuelt og funksjonelt, og tiltakene skal søke å skape engasjement for Middelalderparken som ett av de viktigste historiske stedene i Oslo. Det skal vises en helhetlig utforming for parken, som skal omfatte både designelementer og aktiviteter. Eksempler kan være skilting, informasjonstavler, forbindelser, gatemøbler, belysning og aktivitetspunkter. Helhetsprinsippene skal bidra til at Middelalderparken får et vakkert, funksjonelt og gjenkjennbart uttrykk når den er ferdig opparbeidet. Helhetsprinsippene må gi rom for at noen tiltak vil bli gjennomført før andre, og være robuste nok til å holde over tid. Et helhetlig aktivitets- og brukskonsept skal begrunnes i analysen. Ill. 5.4 Vår i Middelalderparken, Mariakirken og murgårdene i Oslogate i bakgrunnen. Foto: Bymiljøetaten. Ill. 5.5 Middelalderfestivalen 2009 i Middelalderparken. Foto: Anne-Sophie Ofrim. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 17
Ill. 5.6 Foto av barnehage på utflukt i Middelalderparken. Ill. 5.7 Alnas utløp i Middelalderparken. Ekebergåsen ses til høyre i bildet. 18 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
5.4. Premisser for de tre landskapsplanene: Følgende premisser/hensyn er ufravikelige og gjelder for alle tre landskapsplanene: - Middelalderparken har nasjonal kulturminneverdi og er automatisk fredet middelaldergrunn (fredet direkte gjennom kulturminneloven). Landskapsplanene må ta tilbørlig hensyn til ruiner og andre automatisk fredede kulturminner. Inngrep i kulturminnene tillates ikke. - Jernbanekulvertens omfang og nøyaktige plassering er bestemt og ligger fast, slik som vist i forslag til reguleringsplan for Follobanen samt i Jernbaneverkets tegninger. Reguleringsforslaget skal for øvrig være veiledende for landskapsplanene. - Oppfylling av masser over kulverten gjennom Klypen er satt til maks 2 meter. - Det kan ikke plasseres bebyggelse oppe på kulvertlokket gjennom Klypen. - Utover de terrengmessige endringer som følge av kulverten, skal middelalderens terrengnivå i hovedsak søkes gjenskapt/reetablert, slik det er beskrevet ovenfor og beskrevet i rapport (under arbeid) fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). Vi viser også til forslag til reguleringsplan 4.3.3. - Sammenhengen mellom Middelalderparken og omkringliggende bystruktur skal vektlegges, i særdeleshet mot Oslo Torg og Kongsbakken. - Middelalderens gatenett skal i en viss utstrekning reetableres. De historisk rekonstruerbare veifarene Clemensallmenningen og Vestre Strete skal være lesbare og gangbare. - Siktsonen fra Ladegården, gjennom barokkhagen, mot Operaen må opprettholdes, (ikke gjenbygges). Temaer som er viktige, men som kan variere(s), er for eksempel: - Den konkrete utformingen av det reetablerte middelalderske gatenettet, herunder materialbruk, belegg osv. - Utforming av terrengets møte med historiske elementer. - Grad og omfang av rekonstruksjoner. - Møblerings- og belysningskonsept, detaljering. - Formidlingstiltak. - Vegetasjon. - Kulturetatens plan for utvikling av Middelalderbeltet (se under, pkt. 5.5). Ill. 5.8 Svaner på Vannspeilet i solnedgang. Foto: Trude Remme. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 19
5.5. Kulturetatens plan for Middelalderbeltet Det foreligger et arbeid fra Oslo kommune, Kulturetaten, som svar på bystyrevedtak 180/2010 der byrådet bes fremme en utviklingsplan for Middelalderparken. Kulturetaten har på dette grunnlaget utarbeidet Plan for utvikling av Middelalder-beltet - en del av Oslos Gamleby (2011). Planen er oversendt rådhuset, men ikke politisk behandlet. Planen skisserer en rekke konkrete tiltak for området, også for Middelalderparken. Det er nødvendig at deltagerne i parallelloppdraget setter seg godt inn i dette dokumentet, som kan gi et utgangspunkt for detaljering/videre bearbeidelse. Dette gjelder alle tre landskapsplanene/oppdragene, og i særlig grad for HISTORIEPARKEN. 5.6. Andre problemstillinger som skal behandles i landskapsplanene/ oppdragene finne gjennomgående designelementer som kan brukes både i studieområdet og ellers i Middelalderbyen og som samtidig kan bidra til at parken blir variert og spennende øke folks bevissthet om Middelalderparken som ett av Oslos viktigste historiske steder, for eksempel gjennom formidlingstiltak - fremheve parkens ulike soner/deler for å skape opplevelsesrikdom - fremføringen av Alna skal være i tråd med reguleringsplanen for Follobanen slik den blir vedtatt - vurdere tilbakeføring av Lokomotivverksted til original stand. - øke rekreasjonstilbudene og gi rammer for arrangementer mellom Clemens- og Bispeallmenningen. - skape gode kontaktpunkter, funksjonelle og visuelle, som binder Middelalderparken sammen med byen bak og sjøen foran - sikre helårsbruk og bruk til ulike tider av døgnet - finne attraktive steder/soner for midlertidige aktiviteter - gjøre Middelalderparken til et sikkert, innbydende, attraktivt og tilgjengelig sted - alternative idéutviklinger Ill. 5.9 Lokomotivverkstedet i kveldslys. Foto: Trude Remme. 20 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Ill. 5.10 Foto med Vannspeilet som antyder middelalderens strandlinje. Foto: PBE. 5.7. Miljø og bærekraft Foreslåtte materialer skal være robuste og ha en levetid tilpasset sin funksjon. De skal også ha bestandighet og slitestyrke, i tillegg til å være vakre. Materialer skal være lett fornybare, og ikke komme fra truede arter eller knappe, ikke fornybare ressurser. Materialvalg skal bidra til lavt utslipp av klimagasser og ta hensyn til forventede klimaendringer i form av blant annet økte nedbørsmengder. Middelalderparken skal være et bærekraftig anlegg som inviterer til miljøvennlig bruk. Foreslått beplantning skal ikke være giftig eller bestå av fremmede arter. Overvannet skal håndteres lokalt. Det skal legges vekt på universell utforming og på å skape løsninger som er tilgjengelige for alle. En variert bruk som kan fremme helse og trivsel, fysisk aktivitet, og gi rom for gode opplevelser, må sikres. 5.8. Kostnader og økonomi Tiltakene som foreslås må være realistiske og gjennomførbare med hensyn til finansiering. Det skal likevel være et høyt ambisjonsnivå slik at Middelalderparken får en høy standard, også for eventuelle midlertidige tiltak. Oppdragsgiver er opptatt av at et godt forslag er et gjennomførbart forslag. Det vil si at forslaget er enkelt å gjennomføre og at kostnadene henger sammen med hva tiltaket gir byen. Det samme gjelder for drift og vedlikehold. Nytten, eller verdien for byen, må veies opp mot kostnadene. Kostnadene må beregnes på et overordnet nivå. Kostnadene for hvert enkelt foreslåtte større tiltak/grep skal antydes. 5.9. Tidsplan Det tas forbehold om justeringer i tidsplanen. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 21
5.10. Arbeidsprogram Arbeidsprogrammet nedenfor beskriver parallelloppdragets prosess. Det er fastsatt av oppdragsgiver, og deltakelse på alle seminarer er påkrevd. Oppdragsgiver står fritt til å gjøre endringer i arbeidsprogrammet, og det er også åpent for forslag til forbedringer. Oppstartsseminar primo oktober 2013 Oppstartseminaret skal gi en introduksjon til de viktigste problemstillingene parallelloppdraget skal løse og gi deltagerne nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale for å gjennomføre parallelloppdraget. Representanter fra grunneiere, utviklere i området, bydelsrepresentanter, organisasjoner, bedrifter og brukere av området kan bli invitert til å delta ved oppstartsseminaret for å bli orientert om pågående utviklingsplaner. Det gjennomføres en befaring i planområdet. Deler av grunnlagsmaterialet vil foreligge for deltagerne og bli distribuert først ved oppstartsmøte, bla: - Rapport fra NIKU om overordnede kulturminneføringer og historiske føringer - KULs plan for Middelalderbeltet - Reguleringsplan for Bjørvika Bispevika Lohavn, og andre gjeldende planer - Forslag til reguleringsplan for Follobanen JBVs landskapsstudie og 3D-modell, samt detaljtegninger for kulverten (teknisk plan) Arbeidsfase 1 Det skal utarbeides et konsept for helhetsplan og tiltak som ivaretar mål og ambisjoner i kapittel 2 og beskrivelse av oppdraget i kapittel 4. Konseptene skal begrunnes i en behovs-/ mulighetsanalyse og konkretiseres med eksempler/illustrasjoner/foto som skal presenteres på midtveisseminaret. Midtveisseminar ultimo november 2013 Ved midtveisseminaret skal arbeidet i fase 1 presenteres, og alternativene til landskapsplaner fremlegges for diskusjon. Seminaret vil ha form som en åpen diskusjon der oppdragsgiver, prosjektgruppe og de andre teamene/deltagerne er med. Seminaret skal bidra til å justere, konkretisere og detaljere føringene for den neste arbeidsfasen. Etter seminaret vil oppdragsgiver utarbeide et skriftlig notat som oppsummerer innspill fra seminaret og gir føringer for teamenes videre arbeid. Arbeidsfase 2 I denne fasen må landskapsplanene videreutvikles og konkretiseres. Det må avholdes minst ett møte med oppdragsgiver før landskapsplanen ferdigstilles. Sluttseminar ultimo januar 2014 På sluttseminaret presenteres teamenes sluttførte arbeid. Seminaret vil ha form som en åpen diskusjon der oppdragsgiver, prosjektgruppe og de andre teamene deltar. 5.11. Evalueringsgruppe Prosjektgruppen fungerer som evalueringsgruppe og lager en innstilling til prosjektets styringsgruppe. Prosjektgruppen deltar ved midtveis- og sluttseminar og bidrar med innspill og evaluering. Gruppen utarbeider en sluttrapport når sluttseminaret er avholdt. 5.12. Materiale som skal leveres 3 Plansjer i format stående A0: Plansje 1: Oversiktsplan/situasjonskart for studieområdet (Middelalderparken) i målestokk 1: 500. Plansje 2: Minst to perspektiver, der det ene skal være tatt fra odden utenfor Mariakirken, sett i retning nordøst, det andre fra valgfritt ståsted. Dessuten minst tre terrengsnitt tatt øst-vest, ett i området Mariakirken, ett gjennom Lokomotivverkstedet/støttemuren, og ett i den nordlige delen. Plansje 3: Prinsippskisser, detaljer, stemningsbilder, enkel landskapsparkanalyse, der man særlig skal fordype seg i ett element/en type element som er karakteristisk/ viktig for forslagets fokus ( Historieparken, Bydelsparken eller Eventparken ) Detaljer kan også suppleres med fotografier av gode eksempler. Tekst må kunne leses i nedskalert format til A3. Årsaken til at det bes om plansjer i A0-størrelser er for å kunne bruke dem til en eventuell utstilling. 22 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Rapport/Tekstdel i format A3 med enkel landskapsparkanalyse, som redegjør for valgte løsninger og prinsipper. -De tre A0-plansjene skal inngå i nedskalert versjon Plansjematerialet skal leveres som ett sett stive plansjer og som fire sett nedkopierte papirversjoner i A3-format. Rapporten skal leveres i 4 sett i papir. Det skal i tillegg leveres pdf-filer på CD, DVD eller minnepinne både som høytoppløslige trykkefiler, filer med middels oppløsning egnet for annen presentasjon eller mangfoldiggjøring (ca.10 MB), samt filer for internett (ca 1 MB). All tekst skal være på norsk, dansk eller svensk. I tillegg skal det leveres 3D-modell basert på 3D-modell utarbeidet av Jernbaneverket. Ved oppstart av arbeidet vil det bli utgitt digitalt kartmateriale samt relevant støttedokumentasjon. Deltagerne står fritt til å levere ytterligere materiale etter avtale, om nødvendig. Ill. 5.11 Foto tatt fra Ekebergskråningen. Bak jernbanesporene kan Klypen ses der den ligger langs det asfalterte området P1 - P3. Foto: PBE. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 23
6. Konkurransetekniske opplysninger og bestemmelser 6.1. Antall deltakerteam Det skal velges ut 3 deltakerteam til parallelloppdraget. 6.2. Sammensetning av deltakerteam Det er ønskelig med tverrfaglige sammensatte team som blant annet kan bestå av landskapsarkitekter, arkitekter, ingeniører, samfunnsgeografer og kunstnere. En eller flere av disse må inneha kulturminnefaglig kompetanse. Hvert team bør ha 3-5 deltakere, som kan delta på seminarer og møter. 6.3. Honorar Oppdraget honoreres etter fast pris. Honoraret utgjør NOK 400 000 eksklusiv merverdiavgift, per deltakerteam. 6.4. Eventuell videreføring av parallelloppdraget Oppdragsgiver vil i etterkant av gjennomført parallelloppdrag vurdere behovet for ytterligere bistand. Bistanden kan innebære videreutvikling av ett eller flere forslag fra parallelloppdraget, eller en sammenstilling av elementer fra flere av disse. Arbeidet kan også innebære kostnadsberegning av ett eller flere forslag eller sammenstilte forslag. Det eventuelle konsulentarbeidet vil bli honorert etter medgått tid. Honoraret er fast og vil være uavhengig av stilling, ansiennitet osv. Oppdragsgiver står fritt til å velge hvem og hvor mange som eventuelt får et videreført oppdrag, og det er en forutsetning for en eventuell videreføring av parallelloppdraget at de samme medarbeiderne som deltok i parallelloppdraget benyttes. 6.5. Bruk av innlevert materiale Det innleverte materialet er Jernbaneverkets, og Jernbaneverket står fritt til å bruke, bearbeide eller videreutvikle hele eller deler av dette. Det er sannsynlig at det innleverte materialet benyttes til en utstilling i etterkant av parallelloppdraget, der hensikten vil kunne være å synliggjøre arbeidet med Middelalderparken for allmennheten, samt tilrettelegge for innspill og dialog i tilknytning til resultatene fra parallelloppdraget, før den endelige landskapsplanen utarbeides. 24 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Y 598800 Y 598600 Y 598400 X 6642400 X 6642200 X 6642000 X 6641800 Ill. 6.1 Grunnkartet viser landskapsplanens avgrensning. Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 25
Ill. 6.2 Barnehagebarn følger byutviklingen. Foto: Kværnderdalen barnehage. 26 Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken ralelloppdrag. Landskapsstiudie - Middelalderparken
Program for parallelloppdrag. Landskapsplan Middelalderparken rogram 27
Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo Telefon: 23 49 10 00 Telefaks: 23 49 10 01 Internett: www.pbe.oslo.kommune.no E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no