Vi bygger framtidas Kunnskaps-Norge



Like dokumenter
Arbeiderpartiet.no/norgevidere KUNNSKAPSSAMFUNNET. Arbeiderpartiets programdebatt Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

En god barndom varer hele livet

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Det norske Arbeiderparti landsmøtet 2013

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Meld. St. 18 og 22 ( )

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 ( )

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

LOs utdanningspolitiske program for kongressperioden

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Politisk måldokument

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

NRLUs ressursgruppe for lærerutdanning for yrkesfag

Verdier og mål i rammeplanene

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Best for barna. Venstres skole- og barnehagepolitikk

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra Fåmål:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Marienlyst skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Kunnskap Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering januar 2012

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Teknas politikkdokument om skole

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE Analyse, tiltak og konsekvenser

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen vgs

Faglig råd for restaurant- og matfag

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Forskningsmeldingen 2013

Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Velkommen til Bekkelaget skole!

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Transkript:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Vi bygger framtidas Kunnskaps-Norge Norges viktigste ressurs er vår egen befolkning. Det er menneskers kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor har Arbeiderpartiet store ambisjoner for Kunnskaps-Norge. Lik rett til utdanning har alltid vært en av Arbeiderpartiets viktigste oppgaver. Alle våre kunnskapsreformer har handlet om å sikre folk god og gratis utdanning med høy kvalitet. Slik har vi også bidratt til å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet. Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet med sikkerhet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at Norge skal lykkes også i fortsettelsen. Verden er i rask endring. Arbeidskraft flytter over grensene. Klimakrisen er definitivt ikke løst. Vi blir mer sårbare for internasjonal konkurranse og endringer i verdensøkonomien. Det vil alltid finnes land som kan tilby varer og tjenester billigere enn Norge. Våre konkurransefortrinn må derfor handle om noe annet. Vi må være best på kunnskap, nyskaping, omstilling og teknologi. Slik kan Norge fortsatt lykkes bedre enn noe annet land. En viktig oppgave for Arbeiderpartiet er å fornye og forsterke velferdssamfunnet. Gjennom ny kunnskap kan vi løse stadig flere oppgaver smartere og enklere til glede for mennesker og bedrifter. Kunnskap er også den viktigste forutsetningen for å videreutvikle et åpent og inkluderende samfunn preget av toleranse, demokrati og felles ansvar. Det er et sentralt mål å styrke kvaliteten og øke mangfoldet i hele Kunnskaps-Norge. Vi trenger derfor en mer helhetlig og sammenhengende kunnskapspolitikk der de forskjellige delene av utdanningssystemet er tilpasset hverandre. Å investere i utdanning er å investere i framtida. Kvalitet koster. Vi mener at god kunnskap, helse og omsorg er viktigst. Derfor er vi villige til å velge noe annet bort. Arbeiderpartiet velger satsning på kunnskap til alle, fremfor milliarder i skattekutt til de få. Basere kunnskapspolitikken på ledende nasjonal og internasjonal forskning. Utvikle en nasjonal kompetansestrategi for å ivareta helhet og sammenheng i alle deler av utdanningssystemet. Sikre bedre informasjon om utdanningsvalg, blant annet gjennom utvikling av helhetlige nasjonale framskrivninger av kompetansebehov. Legge til rette for bedre mobilitet og fleksibilitet innenfor og mellom utdanninger. Styrke entreprenørskapskompetansen i hele utdanningsløpet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Bruke det beste av ny teknologi for å fremme kunnskap, pedagogikk og tilpasset opplæring. 1

51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 Trygg og god start for alle Med denne regjeringen har vi nådd det historiske målet om full barnehagedekning og makspris. Det betyr at barn opplever lek, sosialisering og mestring med jevnaldrende, samtidig som norske familier har fått økt frihet i hverdagen. Barnehagen skal være et tilrettelagt tilbud som utvikler barnas iboende nysgjerrighet og utforskertrang. Gjennom økt pedagogtetthet og bedre samarbeid mellom barnehage og skole, vil vi bidra til at våre yngste får en best mulig inngang til kunnskapssamfunnet. Gjennomføre et kvalitetsløft i barnehagen med mål om at 50 prosent av de ansatte skal ha førskolelærerutdanning innen 2020. Innføre flere årlige opptak for å sikre reell rett til barnehageplass. Forsvare maksprisordningen og reell søskenmoderasjon. Likebehandle offentlige og private barnehager, og sikre at fellesskapets midler kommer barna til gode. Tilby gratis halvdagsplass i barnehage i flere områder med levekårsutfordringer. Innføre en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen. At barnehagene har trygge og stimulerende uteområder for lek og sosialisering. Gi foreldre økt innflytelse og reell medvirkning i barnehagen. At alle barnehager skal ha et aktivt antimobbearbeid. Rekruttere flere menn til barnehagene. Verdens beste fellesskole Kunnskap og kvalitet skal være styrende for skolepolitikken. For å nå Arbeiderpartiets mål om en likeverdig sjanse for alle, er ingenting viktigere enn en god skole som ser og følger opp hver enkelt elev. Gjennom tidlig innsats, tydelige læringsmål og mer tilpasset opplæring, skal fellesskolen bidra til å gi alle barn og unge en mulighet til å lykkes. Alle mennesker er unike. Vi har forskjellige talenter og vi lærer på ulike måter. Elevene skal møtes med tydelige forventninger og skolen må sikre at hver enkelt får noe å strekke seg etter. Derfor vil Arbeiderpartiet utvikle en mer aktiv, variert og tilrettelagt skoledag for læring og mestring. I fellesskolen møtes barn og unge fra forskjellige samfunnslag. Det sosiale fellesskapet og samarbeidet som oppstår i fellesskolen, bidrar til å forberede elevene på aktiv og demokratisk deltakelse i et stadig mer mangfoldig samfunns- og arbeidsliv. Det er en styrke at norsk skole bidrar til å motvirke segregering og motsetninger i samfunnet. Derfor vil Arbeiderpartiet hindre privatisering av skolen og forsvare, forsterke og fornye fellesskolen. Internasjonale undersøkelser bekrefter at elevene leser, skriver og regner bedre enn før. Vi er på god vei til å bedre gjennomføringen i videregående opplæring, og elevene trives stort sett godt på skolen. Likevel må vi sørge for at alle elever forlater grunnskolen med gode grunnleggende ferdigheter. Skolen må bidra til at elevene lærer seg det viktigste. Frafallet i videregående opplæring skal reduseres og vi vil gjennomføre et eget matteløft. 2

101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 Utvikle tydeligere, nasjonale læringsmål og legge til rette for at elevene har kunnskap om læreplanmålene. Intensivere opplæring i grunnleggende ferdigheter og sikre at elevene lærer seg det de trenger for å lykkes i videre utdanning og samfunnsdeltakelse. Ivareta skolens brede samfunnsmandat, blant annet gjennom vektlegging av formålsparagrafen og den generelle delen av læreplanen. Innføre kvalifisert leksehjelp som en integrert del av skoledagen, slik at elevene kan gjøre seg ferdige med mesteparten av arbeidsoppgavene før de kommer hjem. Styrke ledelse og skolefaglig kompetanse på alle nivåer i skolen. Legge til rette for bedre erfaringsdeling mellom skoler og løfte frem best practice - eksempler. Styrke arbeidet med læringsstøttende vurdering og elevenes medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Styrke elevenes arbeidsmiljølov, øke den statlige øremerkede støtten til opprustning av skolebygg og stenge skoler som ikke er i forsvarlig tilstand. Fornye og forenkle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og sikre at resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver benyttes til konkret forbedringsarbeid. Modernisere skolen gjennom en nasjonal strategi for IKT i skolen og utvikling av moderne digitale læremidler som et verktøy for tilpasset opplæring og ferdighetstrening. At alle skoler skal ha høyhastighets trådløst nett. Innføre en nasjonal kvalitetsvurdering avtrykte og digitale læremidler. Innføre daglig fysisk aktivitet og legge til rette for at flere skoler kan organisere sunn skolelunsj for elevene. Gjennomføre nulltoleranse mot mobbing ved å ansvarliggjøre voksenpersoner, styrke elevers og foreldres klageadgang, etablere kommunale beredskapsteam og bøtelegge skoler som ikke løser mobbesaker. Styrke elevrådene og legge til rette for at elevene involveres i alle viktige beslutninger på skolen. Legge til rette for at flere skolebygg kan være åpne for elevene på ettermiddag og kveldstid. Gjennomgå gratisprinsippet i fellesskolen og sikre at dagens praksis bidrar til lik rett til utdanning. Beholde dagens privatskolelov, si nei til kommersielle privatskoler og sørge for skikkelige og forutsigbare rammevilkår for alternative, ideelle skoler. Barne- og mellomtrinnet Det er avgjørende at elevene opplever trygghet og mestring de første skoleårene. Slik etableres grunnlaget for gode arbeidsvaner, videre utdanning, og bevisste karrierevalg. Seksåringene som møter på skolen utstråler som regel forventninger, lærelyst og utforskertrang. Denne motivasjonen er det viktig at skolen bidrar til å forsterke gjennom å se hver enkelt elev og tilrettelegge opplæringen best mulig. Elevene må ha mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter, både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk. 3

150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 Innføre to nye uketimer i norsk og matematikk med mål om å trappe opp skoleuka til 30 timer. Sikre tidlig innsats gjennom å etablere en lese-skrive-regne-garanti som gir elever under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter rett til ekstra intensivopplæring. Styrke matematikkundervisningen, sikre at alle elever lærer seg de fire regneartene og legge mer vekt på matematisk forståelse og problemløsning. Begrense bruk av kalkulator før elevene mestrer grunnleggende regneferdigheter. Gi spesielt motiverte elever rett til å følge undervisning på høyere nivå. Knytte skole og SFO tettere sammen med kulturskole, idrett og frivillige aktiviteter, slik at elevene opplever et mest mulig helhetlig og variert aktivitetstilbud. Gjennomgå spesialundervisningen og innføre saksbehandlingsfrister for PP-tjenesten. Styrke hjem/skole-samarbeidet, innføre tilbud om foreldrekurs og etablere mer direkte kontakt mellom kontaktlærer og foresatt. Gjennomføre en SFO-reform med nasjonale kvalitetskrav, økt pedagogtetthet, redusert foreldrebetaling og 1 times gratis SFO-tilbud hver dag som en integrert del av skolen. Innføre mål om at alle elever skal kunne svømme innen tiårsalderen. Ungdomstrinnet Forskning viser at elevenes motivasjon er lavest på ungdomstrinnet. Innføring av valgfag og mer praktisk skole ønskes velkommen av elever og lærere. Arbeiderpartiet vil fortsette satsningen på ungdomstrinnet, blant annet gjennom mer valgfrihet, økt samarbeid med arbeidslivet og bedre overganger til videregående opplæring. Vi vil gi elevene større mulighet til å fordype seg i fag etter egne interesser og forutsetninger. Med innfasing av ny teknologi for kunnskap, pedagogisk utvikling og tilpasset opplæring, vil vi modernisere ungdomstrinnet. Innføre to nye uketimer i matematikk. Etablere flere temaskoler der elever på ungdomstrinnet kan fordype seg innenfor utvalgte områder. Tilrettelegge for at alle ungdomsskoler har tilbud om elevbedrift og utplassering i arbeidslivet. Innføre et nytt norskfag med felles karakter og eksamen i hovedmål og sidemål. Styrke de praktisk-estetiske fagene og la elevene få utforske kunnskap på nye måter. Styrke underveisvurderingen og gjennomføre forsøk med alternative eksamensformer. La spesielt motiverte elever få gjennomføre ungdomstrinnet med raskere progresjon. Forsterke studieveiledning, skolehelsetjeneste og oppfølgingstjeneste gjennom en ny og samordnet elevtjeneste med kompetansekrav og bedre tidsressurs. Prioritere ungdomstrinnet ved innføring av moderne, digitale læremidler. Starte innfasingen av kvalifisert leksehjelp på ungdomstrinnet. 4

199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 Videregående opplæring Retten til videregående opplæring har ført til at Norge har et av verdens mest utdannede befolkning. Fremskrivninger viser at behovet for ufaglært arbeidskraft vil reduseres betraktelig i årene fremover. Derfor er det avgjørende å sikre at flest mulig fullfører og består videregående opplæring. Tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter. Innføre flere programområder/linjer for eksempel språk og arbeidsliv, og innovasjon og entreprenørskap innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram. Gjennomføre et statusløft for fag- og yrkesopplæringen, blant annet ved å åpne for at elever med godkjent fagbrev regnes som generelt studieforberedte, evt. etter relevant forkurs i høyere utdanning. Gjøre yrkesfaglige utdanningsprogrammer mer fleksible gjennom vekslingsmodeller som kombinerer praktisk og teoretisk opplæring. Yrkes- og praksisrette opplæringen i fellesfag uten å redusere kunnskapskravene. Stimulere til etablering av flere læreplasser i privat og offentlig sektor, blant annet gjennom etableringstilskudd, nasjonal formidlingstjeneste og mer bevisst innkjøpspolitikk. Innføre en rett til toårig praksisbasert opplæring i skole med mål om fagbrev for elever som ikke får ordinær læreplass. Gjennomgå utstyrssituasjonen i videregående opplæring og etablere ordninger som bidrar til at skolens undervisningsmateriell følger utviklingen i arbeidslivet. Forsvare ordninger med gratis læremidler og sikre at utstyrsstipendet dekker elevenes reelle utgifter til opplæring. Verdens beste skole trenger verdens beste lærere All forskning viser at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god kvalitet i skolen. Arbeiderpartiet vil derfor ansette flere og bedre lærere. Vi vil tilrettelegge for faglig oppdatering i yrkeslivet og gjennom et statusløft bidra til å rekruttere de dyktige og mest motiverte ungdommene til læreryrket. Kommuner og fylkeskommuner har arbeidsgiveransvaret for lærerne. En forutsetning for bedre lærertetthet og mer etter- og videreutdanning er derfor at kommuneøkonomien er god. Det hjelper lite med nasjonale satsninger hvis ikke kommunene og fylkeskommunene har penger til å følge opp. Derfor velger vi satsning på skole og velferd fremfor usosiale skattekutt. Gi lærere tillit og støtte til å være tydelige ledere og fagpersoner. Bidra til gode lønns- og arbeidsvilkår for lærere som gjør yrket attraktivt. Legge til rette for bedre karriereveier og systematisk kompetanseutvikling, blant annet for å beholde dyktige lærere i skolen. 5

247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 Innføre flere lektorutdanninger med mål om at lærerutdanningen på sikt skal bli en femårig profesjonsutdanning med ett praksisår i skole. Gjennomføre forsøk med opptaksintervjuer og skikkethetsvurderinger til lærerutdanningene. Stille krav om obligatorisk forkurs for lærerstudenter som har lavere karakter enn fire i norsk og matematikk fra videregående opplæring. Innføre mentorgaranti som skal sikre bedre oppfølging av nyutdannede lærere. Vurdere å innføre en sertifiseringsordning for lærere og skoleledere som blant annet innebærer rett og plikt til regelmessig etter- og videreutdanning. Innføre kompetansekrav for lærere i alle basisfag fra og med første årstrinn. Øke antallet etter- og videreutdanningsplasser til minst 5000 i året. Gjennomføre et særskilt kompetanseløft for ufaglærte som har undervist i skolen i minimum 3 år. Innføre lærer- og undervisningsevaluering som et ledd i skolenes kvalitetsutviklingsarbeid. Avbyråkratisere skoledagen og ansette flere yrkesgrupper som kan avlaste lærerne. I størst mulig grad begrense lærerløse skoletimer og rekruttere flere fagpersoner, blant annet gjennom lærer 2-ordninger og mer fleksibel PPU-utdanning. Etablere hospiteringsordninger der lærere og skoleledere kan få nyttig erfaring og kompetanse fra andre deler av arbeidslivet. Innføre flere Teach first -prosjekter, der ingeniører, matematikere, forskere og andre med høy kompetanse kan undervise i skolen og bidra til å styrke skolens fagmiljø. Bidra til sterkere skolelederkompetanse, og la spesielt motiverte kandidater gjennomføre lederutdanning i kombinasjon med jobb. Livslang læring Vi utdanner i dag mennesker til å løse utfordringer vi fortsatt ikke kjenner. Globaliseringen medfører stadig raskere endringer i arbeidslivet, og fremtidig teknologi vil stille strenge krav til omstilling og videreutdanning. Derfor trenger vi å tilegne oss kunnskap hele livet. Arbeiderpartiet vil derfor gjennomføre en ny kompetansereform for å sikre livslang læring og mer kompetanseutvikling i alle deler av arbeids- og samfunnslivet. Med ny kunnskap skal landet bygges videre. Utvikle en nasjonal strategi for livslang læring og etablere tilbud om livslang karriereveiledning. Invitere partene i arbeidslivet med på et trepartssamarbeid for å bidra til økt støtte til livsopphold under etter- og videreutdanning. Forsterke det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og gjøre det enklere å synliggjøre ulike former for kompetanse. Opprette flere relevante videreutdanningsplasser i nært samarbeid mellom høgskoler og lokalt arbeidsliv. Etablere regionale kompetanseråd bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning og forskningsmiljøer. Utvikle en nasjonal fagskoleplan og legge til rette for at dette tilbudet kan bli mer integrert del av utdanningssystemet. 6

296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 Styrke BKA-programmet og andre tilbud om basiskompetanseopplæring i arbeidslivet. Stimulere bedriftene til å gjennomføre etter- og videreutdanning av ansatte, blant annet gjennom økonomisk belønninger etter modell fra SkatteFUNN. Styrke utdanning og kompetanseutvikling som et målrettet arbeidsmarkedstiltak. Høyere utdanning Høyere utdanning og forskning er avgjørende for å bygge framtidas Kunnskaps-Norge. Gjennom økt kvalitet og bedre oppfølging vil vi bedre studentenes gjennomføring. Vi bør ha som mål at norske universiteter og høgskoler har verdensledende utdanning innenfor prioriterte områder. Derfor er det behov for bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor høyere utdanning. Øke bevilgningene til høyere utdanning, kombinert med en nasjonal kunnskaps- og strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid mellom landets universiteter og høgskoler. Etablere flere studieplasser og prioritere strategiske fagområder for norsk arbeids- og samfunnsliv. Bedre gjennomføringen i høyere utdanning gjennom god undervisning, kvalitet og oppfølging. Innføre insentivordninger som skal bidra til mer internasjonalisering av norske universiteter og høgskoler. Bidra til sterkere ledelse og mer spisset satsning innenfor utdanningsinstitusjonene. Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei, blant annet gjennom å begrense midlertidige ansettelser og sikre gode arbeidsvilkår Bidra til at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet gjennom å bedre skolepengestøtten og innføre støtte til førsteåret i flere land. At studenter som tar bachelor- eller masterutdanning skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden dersom de ønsker det. Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 2000 boligenheter i året. Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder. Styrke studentdemokratiet og bedre støtten til studentsamskipnader og studentorganisasjoner. Legge til rette for økt kunnskapsinnvandring og mer effektiv saksbehandling for godkjenning av nøkkelkompetanse. Gjøre det lettere å få tilpasset sin utenlandske formalkompetanse til norske krav. Forskning og utvikling Samfunnet drives fremover av forskning og utvikling. Ny kunnskap bidrar tilbedre liv for enkeltmennesker og nye muligheter for eksisterende og fremtidige bedrifter. Forskning er avgjørende for å løse nye oppgaver. Norge skal være en ledende drivkraft i kunnskapsutviklingen. 7

345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 På noen områder forsker vi for å løse bestemte oppgaver, mens vi på andre områder vil forstå verden rundt oss. Til sammen kan dette skape ny innovasjon som bringer samfunnet fremover. Derfor vil Arbeiderpartiet både styrke anvendt forskning og grunnforskning. Videreføre 3 % -målet i forskningspolitikken. Innføre langsiktige forskningsplaner. Gjennomføre bedre samordning av sektorforskning på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner og næringer. Styrke forskningsinstituttene og stimulere til bedre samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og internasjonalisering. Legge til rette for økt anvendelse av forskningsresultater, blant annet gjennom FORNY2020 Satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Styrke Norges deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer, herunder EUs Horizon 2020. Bedre utstyrssituasjonen for å kunne ivareta verdensledende forskning ved norske institusjoner. Gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei, blant annet gjennom å begrense midlertidige ansettelser og sikre gode arbeidsvilkår. Bidra til bedre praktisk tilrettelegging for utenlandske forskere i Norge. Etablere flere vitensentre og Newtonrom det barn og unge kan oppleve forskning i praksis. Gjennomføre forsøk med Vitenskapelig konkurransearena (VIA) der tildelingene til forskning i regi av universiteter og høgskoler skjer på basis av en nasjonal konkurranse innenfor definerte fagområder og en åpen klasse. Styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som et ledd i å øke bedriftenes forskningsandel. Styrke Norwegian Centres of Expertise (NCE). Legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser. Bidra til sterkere koordinering mellom forskningspolitikken og næringspolitikken. Styrke de åpne konkurranseareaene for forskningsmidler for å bidra til økt kvalitet på forskningsprosjektene. 8