Velferdsstatens vekst og fall? Asbjørn Wahl Daglig leder
Velferdsstat hva da? Ordninger som skaper forutsigbarhet og trygghet i hverdagen for det store folkeflertall Sosial sikkerhet, inntektssikring dvs. du får trygder/stønader om du ikke kan jobbe Gratis helsetjenester, omsorg og utdanning Felles finansiering over skatteseddelen, heller enn at hver enkelt må betale for seg Et regulert arbeidsmarked med rettigheter
Velferd - et spørsmål om makt Velferd er i siste instans et spørsmål om fordeling av samfunnets verdier Fordeling av samfunnets verdier er et spørsmål om samfunnsmessig makt Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt Fagbevegelsen og demokratiet ble avgjørende for velferdsstatens framvekst
Det historiske oppsving En fri markedsøkonomi ga kriser og sosial nød Politisk styring (Bretton Woods-politikken) Kapitalkontroll og faste vekslingskurser Trygder, velferdstjenester, infrastruktur Fordeling via markedsinngrep (boligpolitikk) Demokratisering, sosial og økonomisk trygghet
Resultat av sosial kamp En høyt utviklet velferdsstat er resultat av en samfunnsmessig kamp en kamp basert på folkelig mobilisering, konfrontasjon med motkreftene, og at en stor del av økonomien ble tatt ut av markedet og underlagt politisk styring.
Klassekompromisset Kompromiss mellom arbeid og kapital Resultat av klassekamp / styrkeforhold Kapitalisme i høykonjunktur Ga gode resultater avideologiserte Velferdsstat og sosialdemokrati Fagbevegelsen som samfunnsinstitusjon
Ulike interesser sto bak «[S]osialpolitiske tiltak var midler til å konsolidere markedsøkonomien ved å moderere den, og slik skjerme den borgerlige stat fra konflikt. Integrasjon ble et virkemiddel og en ideologi for de som ville bevare det bestående. [ ] Sosiallovgivning sa Arthur Balfour, er sosialismens mest effektive motgift.» (A-L Seip 1981, s. 22 23.) (Arthur Balfour var britisk konservativ, bl.a. statsminister fra 1902 til 1905.) 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold
Velferdsstatens tre pilarer Velferdsstaten Sosialstat Sovjetsystemet Faglig/ politisk kamp
Tøyling av markedskreftene Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor
Et spesielt maktforhold Velferdsstaten er ikke bare en sum av institusjoner og offentlige budsjetter, den er først og fremst resultat av spesielle maktforhold i samfunnet. Velferdsstaten var aldri planlagt, den utviklet seg som et kompromiss i en helt spesiell historisk situasjon.
Viktige kamparenaer Marked eller styring reguleringer Private eller offentlige velferdstjenester Universelle ordninger eller behovsprøving Gratis, egenandeler eller full betaling Hva skaper fattigdom og forskjeller? Arbeidslivets organisering (jobbsikkerhet, arbeidstid, lønn eks. vikarbyrådirektivet)
En forkledd systemdebatt? «Debatten om velferdens berettigelse og fattigdommens årsaker er en forkledd debatt om det økonomiske systemet i et samfunn, enten deltakerne erkjenner det eller ikke.» (A-L Seip)
Det økonomiske frislipp 1970-tallet: Krise i verdensøkonomien Klassekompromisset begynte å gå i oppløsning Markedskreftene på offensiven Nyliberalismen fikk et ideologisk hegemoni Oppgivelse av regulerings-politikken Forskyvning av maktforholdene i samfunnet Politisk-ideologisk krise i arbeiderbevegelsen
Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor
Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor
Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor
Den markedsliberale offensiv Konsesjonslover Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor
Den markedsliberale offensiv Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor
Den markedsliberale offensiv Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor
Den markedsliberale offensiv Privat kapital Angrep på Arbeidsmiljølov Redusert offentlig sektor
Virkninger av offensiven Økt konkurransepress på arbeidsplassen, i skolen, i samfunnet Flere usikre og midlertidige jobber Økende utstøting fra arbeidsmarkedet Økende sosiale/økonomiske forskjeller En repressiv arbeidslinje-politikk Velferden underlegges markedets logikk
Er økt konkurranse bra? «Arbeidsmiljøet i Europa er blitt dårligere og skyldes hardere konkurranse og endrede arbeidsvilkår. Alarmklokkene bør ringe, sier direktøren i det europeiske instituttet for leve- og arbeidsvilkår. ( ) Konklusjonen i rapporten er at ingen av tiltakene fra 1990-tallet har ført til bedre helse.» LOnytt 15.02.01
Omfordelingskamp Kamp om makt og ressurser Fordeling offentlig / privat Fordeling arbeid / kapital Fordeling fattige / rike Fattigdom og større forskjeller Resultat: Økende sosiale problemer
Privatiseringsbølgen Mrd $ Mrd $ 150 120 90 60 30 0 Kilde: OECD 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Kilde: OECD 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold
Hva sier forskningen? Det finnes utallige forskningsrapporter som påviser at privat drift verken blir billigere eller mer effektiv enn offentlig drift. I 2011 fikk vi de to mest omfattende forskningsrapportene om dette i Norden, henholdsvis SNS: Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd? og AKF: Effekter ved udlicitering af offentlige opgaver. Begge disse avsanner påstandene om at privatisering og konkurranseutsetting gir bedre og billigere tjenester. 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold
«Ingen vitenskapelige belegg» «Privata alternativ och konkurrensutsättning inom välfärdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som många hoppades på. För första gången har nu en grupp av Sveriges ledande välfärdsforskare studerat följderna av de senaste 20 årens privatiseringspolitik. (...) Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för att de högt ställda förhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman.» (Dagens Nyheter, 7.9.2011) 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold
Anbud presser ned lønna «Renholdsbransjen opplever stort press på pris i anbudsrunder. Det går utover de ansatte, ifølge en ny rapport.» Aftenposten, 19.8.2011
Redusert lønnsandel 82 80 78 76 74 72 70 68 66 64 62 1975 76 77 78 79 1980 81 82 83 84 1985 86 87 opean Economy, 6/2002 und 6/2006, jew eils Statistical annex, table 32 88 89 1990 91 92 93 94 1995 96 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 EU-15 USA Japan Deutschland75
De rike stikker fra (1990) 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
De rike stikker fra (2005) 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Velferd og makt Velferdsstaten ble muliggjort av bestemte maktforhold. Dette gjennomsyret samfunnet i alle ledd: - politikk for full sysselsetting, sterk fagbevegelse - regulert marked / dempet konkurransepress - omfordeling av ressurser, fattigdomsbekjemping - universelle ordninger behovsprøving Når maktforholdene forskyves, endres disse forholdene (arbeidsløshet, utstøting, fattigdom, helseproblemer, ), og velferdsstatens fundament undermineres og forvitrer.
«Offentlig sektor er blitt for stor» Den har blitt for stor i alle land, uansett størrelsen på den offentlige sektor Den har faktisk blitt mest for stor der den i utgangspunktet var minst (f.eks. USA) Myten om at den offentlige sektor har blitt for stor brukes ideologisk for å svekke den Styrkeforholdet og det politisk-ideologiske hegemoni avgjør hvor mye vi løser i fellesskap 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold
Fra nyliberalisme til krise Alt dette skjedde før krisa. Nå er vi inne i en helt ny situasjon, der markedsliberalismen er diskreditert, samtidig som finanskrisa har gått over i ei økonomisk krise og kanskje en langvarig depresjon Hvordan kunne det skje?
Finans- / realkapital 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 BNP globalt Finansformue 1980 1995 2000 2005 2006
Finanskapitalens kilder Omfordeling av inntekt, skattelette Avregulering av kredittpolitikken KRISE! Overskudd av finanskapital Oppbygging av Avvikling av pensjonsfond kapitalkontrollen
Fra finans- til gjeldskrise i EU Med gigantiske støttepakker kom man seg gjennom den akutte finanskrisa Fra finanskrise til offentlig gjeldskrise Massive krav om balanserte budsjetter Fagbevegelse og velferd under angrep Klar kurs rett inn i en ny depresjon Fra økonomisk til sosial og politisk krise
Omfattende innstramminger Lønna i offentlig sektor til nå redusert uten forhandlinger i minst ti EU-land Omfattende nedbemanning i det offentlige, særlig i de hardest rammede kriselandene Store nedskjæringer i pensjoner og stønader Påtvunget privatisering av offentlig eiendom, særlig der IMF er inne i bildet Det foregår med andre ord en avvikling av velferdsstaten i de kriserammede landene
Lønnskutt i det offentlige Frankrike: Lønnsnivået fryst til 2014 Spania: Lønnene i det offentlige kuttet 5% Hellas: Kutt med over 20% av lønna Irland: Netto lønnskutt på 20% UK: To års lønnsstopp unntatt de laveste Italia: Lønnsstopp på ubestemt tid
Færre jobber i det offentlige Frankrike: Kun hver annen avgang erstattes Spania: Kun hver tiende avgang erstattes Hellas: 165.000 jobber skal fjernes Italia: Ansettelsesstopp, en av fem erstattes Tyskland: 10.000 arbeidsplasser er fjernet UK: Kutt på nær 25% = 500.000 jobber
Europas sosiale modell er død «Den klassiske europeiske velferdsmodellen, der stor vekt legges på jobbsikkerhet og rause velferdsordninger, er en saga blott.» Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi E24, 24.2.2012
Sosial som begrep på veg ut «En interessant symbolsk endring som illustrerer denne omleggingen av velferdspolitikken, er at ordet sosial er i ferd med å bli rensket ut av det offentlige vokabular. Vi har ikke lenger noen sosialminister, ikke noe sosialdepartement eller sosial- og helsedirektorat. Nå er det arbeid, helse og inkludering for alle penga. Når sosialkontoret forsvinner inn i den nye arbeids- og velferdsetaten NAV, så blir det «sosiale» borte også på lokalt nivå. Sosiale problemer blir derimot ikke borte, de bare omdefineres. Nå dreier alt seg om individer som har problemer med å tilpasse seg arbeidslivet. Endringen er altså ikke bare symbolsk.» (A Wahl: Velferdsstatens vekst og fall?, 2009)
En konlusjon - eller påstand? Fagbevegelsen er fortsatt den viktigste kraft i forsvaret for demokrati og sosial rettferd. Lykkes man i å nedkjempe fagbevegelsen, vil et helt annet samfunn vokse fram med økende sosiale forskjeller og med vekt på at «enhver er sin egen lykkes smed».
Oppsummering Maktforholdene som gjorde det mulig å kjempe fram velferdsstaten, er dramatisk endret Norge er et unntaksland, der oljen har gitt oss en mer gunstig situasjon enn de fleste andre Det foregår omfattende kommersialisering og markedsorientering også i norsk velferd Den verdensomfattende / europeiske krisa vil få omfattende virkning også i vårt land Kampen om demokrati og velferd vil skjerpes
For velferdsstaten Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: +47 91611312 Hjemmeside: www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev: aksjon@velferdsstaten.no