Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: 12.08.2015 Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon 915 87 451. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det blir først møte i partsammensatt utvalg, så følger arbeidsmøte for utvalget som skal følge opp kommunereformen i Fosnes kommune. Deretter behandles sakene på saklista. Bjørg Tingstad Ordfører Ella K. Skjærvik sekretær
Sakliste Utvalgssaksnr PS 48/15 PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 Innhold Kort underveisrapport kommunereformen Fosnes kommune Søknad om støtte Disponering av gave Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg, andre gangs behandling PS 52/15 Et NAV av muligheter - rapport fra ekspertutvalget - Høring PS 53/15 RS 31/15 RS 32/15 RS 33/15 RS 34/15 RS 35/15 RS 36/15 RS 37/15 Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune Folkehelsa i Fosnes Kommunereformen Kopi av brev til Nord-Trøndelag politidistrikt: Vedtak V44-NT-2015 - særskilt fartsgrense 60 km/t på fv. 482 Faksdalskorsen - Dun i Fosnes kommune Utført systemrevisjon - Fembøringen Siglurd Utført systemrevisjon - Jøa catering og Pøbb AS Rapport etter skjenkekontroll ved Byfrua og Gårdstausa, Fembøringen Siglurd Bryggepøbb, Jøa Catering & Pøbb, Mo Gård, Strandstua RS 38/15 Referat fra møtet i rådet for Fosnes sykeheim 29.05.15 Lukket 2
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/5889-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kort underveisrapport kommunereformen Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 48/15 12.08.2015 Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre tar vedlagte rapport om arbeidet med kommunereformen pr. august 2015 til orientering. 3
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 23.07.2015 Kort underveisrapport kommunereformen Fosnes kommune U 27.07.2015 Kort underveisrapport kommunereformen Fosnes kommune X 27.07.2015 Underveisrapport Fylkesmann i Nord-Trøndelag Vedlegg: 1 Underveisrapport Saksopplysninger Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ber i brev av 18. desember 2014 om at kommunene utarbeider en kort underveisrapport innen 15. august 2015. Fristen er i etterkant flyttet til 10. august 2015. Fosnes kommunestyre behandlet 29. januar 2015 statusrapport for kommunereformen som ble oversendte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1. februar 2015. Vedlagte underveisrapport tar utgangspunkt i statusrapporten oversendt 1. februar 2015 og beskriver hva som har skjedd siden og hva som er planen videre. Vurdering Rådmannen mener det er hensiktsmessig at underveisrapporten behandles politisk, selv om dette ikke er krav i anmodningen om rapportering pr. 10. august fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Avtroppende kommunestyre vil ved behandling av rapporten vedta status og anbefalinger for overlevering til påtroppende kommunestyre. 4
Kort underveisrapport kommunereformen Fosnes kommune pr. 10. august 2015. Rapporten er en kort sammenstilling over hva har skjedd siden forrige statusrapport av 1. februar 2015 og hva som er hva er planen videre. Ved forrige rapportering var det besluttet at følgende tre scenarier skulle utredes: 1) Opprettholde egen kommune 2) Sammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos og Fosnes (Midtre Namdal kommune) 3) Sammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos, Høylandet, Grong, Flatanger, Lierne, Røyrvik, Namsskogan og Fosnes (Namdal kommune) Fosnes kommunestyre vedtok 26. mars 2015 å igangsette utredningsarbeidet vedrørende scenario 3) «Namdal kommune». Ut fra de øvrige kommunenes behandlinger ble det senere klart at det ikke foreligger noe felles grunnlag for å arbeide videre med dette alternativet i kommunereformen og alternativer er lagt bort. Det foreligger nå to utredningsalternativer for Fosnes kommune. Det er dermed foretatt begrensinger i utredningsalternativene, samtidig som ingen nye alternativer har dukket opp. 0-alternativet skal utredes og overordnet fremdriftsplan er vedtatt i revidert prosessplan. Fosnes kommunestyre reviderte prosessplanen for kommunereformen i vedtak 25. juni 2015 som følgende: 1) Fosnes kommunestyre vedtar å igangsette utredningsarbeid om opprettholdelse av egen kommune som i dag. Utredningsarbeidet gjennomføres av egen administrasjon. 2) Fosnes kommunestyre vedtar å iverksette utredningsarbeid om kommunesammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos og Fosnes. Dette utredningsarbeidet gjennomføres sammen med deltakerkommunene. 3) Utredningene ferdigstilles for politisk behandling innen 1. januar 2016. Når det gjelder prosessen med nabokommuner (Namdalseid, Namsos og Overhalla) avventes deltakerkommunenes vedtak på hvilke alternativer de ønsker utredet. Reformen har utviklet seg slik at vedtak i enkeltkommuner om utrednings og retningsvalg vil få konsekvenser for nabokommunene som berøres av vedtakene. Status for innbyggerinvolvering er at det er blitt gjennomført innbyggerundersøkelser i uke 12 og uke 13, for å involvere ungdommen har ordføreren deltatt på elevrådsmøte og ordføreren har gjennomført kommunereform-prat på bibliotekene, samt informert i «Ordførerens hjørne» i den kommunale INFO-avisa. 5
Det har vært gjennomført fire utvalgsmøter siden 1. februar 2015, referat fra disse er publisert i INFO-avisa og på kommunenes hjemmeside. Tidligere ordfører i Inderøy kommune har orientert om prosessen med sammenslåing av kommunene Inderøy og Mosvik i kommunestyremøte. Planer for innbyggerinvolvering er blant annet avhengig av samkjøring med våre nabokommuner, dette ikke vil kunne stadfestes før man kjenner til hvilke alternativer disse kommunene ønsker å utrede. Planlagte folkemøter er derfor utsatt på ubestemt tid. Når det gjelder grensejusteringer har rådmennene i Nærøy og Fosnes kommuner hatt et drøftingsmøte angående Lund-området. Det er opp til Nærøy kommune å vurdere om en videreføring med utredningsarbeid av grensejusteringer i området er hensiktsmessig. Det kan også være formålstjenlig å se på grensejusteringer på Elvalandet, i området Straumen Frøvarp, men dette er ikke hensiktsmessig å gjøre før det blir avgjort om nabokommunene ønsker å utrede scenario 2) «Midtre Namdal kommune». Rådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke behov for bistand fra KS eller Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ut over prosjektledersamlingene. 6
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/5-25 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Søknad om støtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 49/15 12.08.2015 Rådmannens innstilling Foreliggende søknad om støtte avgjøres av formannskapet. Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt budsjett med økonomiplan 2015 2018 for Fosnes kommune, tjeneste 18051 til formannskapets disposisjon og Fosnes kommunes delegasjonsreglement 3 Delegasjon til formannskapet. 7
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 01.06.2015 Søknad om oppstartsmidler - Med Israel for fred S 15.06.2015 Søknad om støtte Med Israel for fred Saksopplysninger Det er kommet inn en søknad til Fosnes kommune om økonomisk støtte siden forrige ordinære behandling av søknader i formannskapet 10. juni 2015. Søknaden må vurderes skjønnsmessig, da kommunen ikke har egne budsjettposter eller ordninger rettet mot de tiltak det her gjelder. Søknaden som foreligger til behandling er som følgende: Forespørsel om oppstartmidler fra organisasjonen Med Israel for fred (MIFF): MIFF er en organisasjon som jobber med informasjonsformidling og forståelse for Israel som nasjon og det jødiske folk. Foreningen er politisk og religiøst nøytral. MIFF Nord-Trøndelag ble stiftet 3. mars 2015 og er ei fylkesavdeling for MIFF sentralt. MIFF har medlemmer over hele landet og trenger litt drahjelp for å komme i gang med organisering og aktivisering av medlemmene sine. Foreningen har ingen inntekt utover en andel av medlemskontingenten fra MIFF sentralt. MIFF søker alle kommunene i Nord-Trøndelag om en engangssum på inntil kr. 1.500,-. Vurdering Da det gjelder en søknad i det frie spenn, og ikke innenfor en opprettet ordning, kan avslag gis med den begrunnelse at det ikke er bevilget penger til et slikt formål på kommunes årsbudsjett. Rådmannen vil vise til at det ikke er avsatt midler til et slikt spesifisert formål og at det derfor, dersom man vil tilgodese søknaden, kan bruke formannskapets disposisjonsfond hvor det i 2015 er avsatt kroner 15.000. Det er tidligere i år innvilget 2.750,- kroner til Jøa 4H og 500,- kroner til Norsk Fosterhjemsforening (NFF) fra formannskapets disposisjonsfond. 8
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/5887-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Disponering av gave Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 50/15 12.08.2015 Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Disponering av foreliggende gave innstilles av formannskapet. 9
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 23.07.2015 Disponering av gave Saksopplysninger Fosnes kommune har mottatt en gave på kr. 100.000,-. Giveren ønsker å være anonym. Det er ikke stilt noen krav til hvordan gaven skal disponeres. Vurdering Rådmannen finner det naturlig at formannskapet innstiller overfor kommunestyret hvordan gaven skal disponeres. Formannskapet har i henhold til delegasjonsreglementet 3.4 myndighet til å omfordelinger innenfor rammeområdene og prosjekter. Dette gjelder ikke når endringene medfører at inntektssiden i kapitalbudsjettet samlet sett øker, noe som gjelder i dette tilfellet. 10
Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2014/8791-12 Saksbehandler: Oddvin Moan Saksframlegg Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg, andre gangs behandling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 51/15 12.08.2015 Rådmannens innstilling. Saken legges fram uten innstilling. Vedtatte adressenavn offentliggjøres og det informeres om klageadgang, jf. Stadnamnlova 10. Hjemmel for vedtaket er: Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova). Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). 11
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 17.11.2014 Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg X 04.12.2014 Særutskrift - Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg S 21.01.2015 Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg X 13.03.2015 Særutskrift Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg X 14.04.2015 Adressenavn vedtatt i Fosnes Formannskap 11.03.2015 for oversendelse til stedsnavntjenesten i Midt-Norge for uttalelse U 14.04.2015 Oversendelse av adressenavn for Stedsnavntjenesten for Midt- uttalelse U 14.04.2015 Høring - Forslag til nye vegnavn vedtatt i Fosnes formannskap 11.03.2015 U 14.04.2015 Høring - Forslag til nye vegnavn vedtatt i Fosnes formannskap 11.03.2015 I 22.04.2015 [www.fosnes.kommune.no:1677544] Kontaktformular I 11.06.2015 Fosnes kommune - 31 adressenavn - tilråding I 11.06.2015 Rakkavika, retting i Sentralt stedsnavnregister S 23.07.2015 Adressenavn i Fosnes - Fylkesveger og kommunale veger som tar av fra fylkesveg, andre gangs behandling Norge Adresseliste Nærøy kommune audluciebogen@gmail.com Berit Sandnes Nils Jørgen Gaasvik Vedlegg: 1 Fosnes kommune - adressenavn - tilråding 2 Rakkavika, retting i Sentralt stedsnavnregister Saksopplysninger. Adressenavn vedtatt av formannskapet 11.03.2015 har nå vært på høring hos stedsnavntjenesten. Stedsnavntjenestens uttalelse er lagt ved saken. Vedtatte adressenavn kan påklages jf. Stadnamnlova 10 og 5. Klagerett har: Stadnamkonsulenten, organisasjoner med særlig tilknytning til stadnamn, eier og fester om navnet angår bruksnavn og offentlige organ som bruker navnet i tjenesten. 12
Formannskapets vedtak er nå endelig med mindre vedtatt navn blir endret etter klage. Vurdering. Stedsnavntjenestens uttalelse er veiledende, men rådmannen anbefaler at en følger navnekonsulentens anbefalinger. Når det gjelder navn 13, veg til Øyra på Salsnes, så er Øyrvegen riktig navn i henhold til lokal uttale. Saken framlegges uten innstilling. 13
Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Fosnes kommune postmottak@fosnes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2014/8791 6 15/543-1 11.06.2015 Fosnes kommune 31 adressenavn tilråding Vi viser til brev fra Fosnes kommune datert 14.04. 2015, der kommunen ber om råd om skrivemåte for 31 vegnavn i kommunen. Vedlagt følger ei liste med tilrådinger fra navnekonsulentene. I de tilfellene der rådet fra navnekonsulentene avviker fra kommunens navneforslag, gir vi en begrunnelse i merknadsfeltet og eventuelt nedenfor tabellen. Vegnr. /kart Kommunens navneforslag Navnekonsulentenes tilråding Merknad / Begrunnelse Elvalandet - Breksillan 02/A2 Ølhammarvegen OK Vi har vært i kontakt med Kartverket om formen Ølhammeren, som stod i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Det var en feil som nå er rettet opp, slik at formen er hammaren som ellers i Fosnes. 03/A2 Uggsetvegen OK 07/A2 Strandvegen OK 08/A2 Svartdalsvegen OK Salsnes 09/A3 Hestvikvegen OK 10/A3 Sagnesvegen OK 12/A3 Vassvegen OK 13/A3 Øyravegen, Øyrvegen Begge formene kan være korrekte, men vi ber kommunen velge den sammensetningsformen som brukes lokalt, se kommentar nedenfor. 11/A3 Sandbakkvegen OK 14/A3 Kolhusvegen OK 15/A3 Nordsjøvegen OK 16/A3 Lundvegen Lundavegen Den tradisjonelle komposisjonsformen for Lund i Nærøy er -a, Lundasetran er vedtatt form. Se videre kommentar nedenfor. Språkrådet TELEFON E-POST INTERNETT Postboks 8107 Dep 73 59 64 94 post@sprakradet.no www.sprakradet.no 0032 Oslo 14
- Ettersom veien fortsetter inn i Nærøy kommune er det bra om kommunene samarbeider om navnesettingen her. Jøa 18/A1 Fosnesvegen OK 19/A1 Holvikvegen OK 20/A1 Tranåsvegen OK 21/A1 Rakkavikvegen OK Vi har vært i kontakt med Kartverket og kommunen ved ordfører Bjørg Tingstad om navnet, ettersom SSR hadde formen Rekkavika. Dette er rettet opp nå, slik at Rakkavika nå er vedtatt form i SSR 22/A1 Faksdalsjøen OK 23/A1 Letvikgrenda OK 26/A1 Skjærvikvegen, Skjærvika Skjærvikvegen Begge formene er språklig korrekte. Veien er relativt kort, men ifølge kartet ligger flere bruk som ikke heter Skjærvika langs veien, så Skjærvikvegen er det beste valget. 27/A1 Madam Nergårds OK veg 28/A1 Frendalsvegen Frenndalsvegen Frenndal er vedtatt form for gårdsnavnet i SSR. Da skal denne formen også brukes i adressenavnet. 30/A1 Moldvikvegen OK 31/A1 Leirvikvegen OK 32/B1 Remmavegen OK 33/B1 Stavarvegen OK 34/B1 Øvre Stavarvegen OK 35/B2 Åshaugvegen, Åshaugan Begge formene er språklig korrekte. Det er vel naturlig å velge samme form for dette og nr. 51, altså Åshaugan/Nedre Åshaugan eller Åshaugvegen/Nedre Åshaugvegen. 37/A1 Hovsvegen OK 38/A1 Brakstadvegen OK 40/A1 Stein Steinsvegen Det er mange sammensetninger med Stein- i et stort område, så selv om vegen går ved gårdene, anbefaler vi at kommunen tilføyer et etterledd her. Det kan gjerne være grenda, bakken eller et annet ledd enn vegen. 51/B2 Nedre Åshaugan Se nr 35 Side 2 av 3 15
Komposisjonsfugen i stedsnavna skal være i samsvar med dialektuttalen av navnet (jf. punkt v. i kommentarene til 3 i Forskrift om skrivemåten av stadnamn). Det gjelder for navn nr. 16, der tradisjonell sammensetningsform for Lund i Nærøy er Lunda-. Lundaseteren er vedtatt form i SSR. Når det gjelder navn nr. 13 finner vi ingen sammensetninger i SSR. Vi ber derfor kommunen høre med lokalkjente om de vil si Øyra- eller Øyr- i sammensetninger (f.eks. Øyr(a)folka, Øyr(a)stranda?), og bruke den lokale formen i adressenavnet. Når vegnavn inneholder gårds- eller naturnavn som allerede har en vedtatt skrivemåte, som Frenndal i navn nr. 28, må kommunen benytte den vedtatte skrivemåten i adressenavnet også. Jamfør Lov om stadnamn, 4 andre ledd, som slår fast at skrivemåten i primærfunksjonen er retningsgivende for skrivemåten i sekundærfunksjoner som adressenavn. Vi ber om at kommunen sender oss kopi av det endelige vedtaket på adressenavna, jamfør Lov om stadnamn. Vi minner kommunen om at nye adressenavn også skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stedsnavnloven. Med hilsen Eli Johanne Ellingsve navnekonsulent Tor Erik Jenstad navnekonsulent Berit Sandnes sekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Kopi: Kartverket Landdivisjonen, 3507 Hønefoss Side 3 av 3 16
file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/593672_fix.html Side 1 av 1 15.06.2015 Vedtaket om skrivemåten Rekkavika for navnet på ei vik i Fosnes kommune er rettet til Rakkavika. Rekkavika er tydeligvis kommet inn i stedsnavnregisteret som følge av skrivefeil (Rækkavika). Skrivemåten Rakkavika samsvarer med lokal nedarvet uttale og er i samsvar med sekundærnavna Rakkavikmyra, Rakkavikhaugen og Rakkavikodden. Rakkavika er også tilrådd av Stedsnavntjenesten. Feilen ble oppdaget i samband med forslag til adressenavn. Dersom Fosnes kommune er uenig i rettelsen, eller har kommentarer til denne, vil vi gjerne høre. Med vennlig hilsen Nils Jørgen Gaasvik Seniorkonsulent Kartverket Trondheim Tlf.: 32 11 87 83 E-post: nils.jorgen.gaasvik@kartverket.no Tlf. sentralbord: 32 11 81 00 Kundesenter: 08700 www.kartverket.no 17
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/5888-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Et NAV av muligheter - rapport fra ekspertutvalget - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 52/15 12.08.2015 Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommune har følgende uttalelse til ekspertutvalgets rapport Et NAV med muligheter : 1. Rapporten gir samlet sett en interessant beskrivelse og evaluering av status og utfordringer i NAV. 2. Rapporten gir ikke tilfredsstillende svar på hvordan de grunnleggende utfordringene med todelt eierskap og styring (partnerskapsmodellen) i NAV skal løses. Styringsmodellen og oppgavefordelingen er i dag uklar og er dermed over tid ikke hensiktsmessig om ambisjonene for reformen skal nås. Dagens partnerskapsmodell bryter med vesentlige prinsipper for god organisering. Et reelt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune om en så kompleks oppgaveportefølje synes ikke oppnåelig slik organiseringen er i dag og heller ikke med de justeringer ekspertutvalget foreslår. Utfordringene knyttet til både modellen med felles leder og alternativt todelt ledelse er begge så grunnleggende at en her bør innse at det må gjennomføres en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar, med de konsekvenser det vil ha for styring, ledelse og organisering. 3. Kommunen støtter intensjonene fra ekspertutvalget om å redusere sentralstyringen av NAV-kontorene for å gi kontorene større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes. Kommunen er enig i utvalgets vurderinger om at brukerorienteringen i NAV må styrkes. 4. Kommunen støtter ikke utvalgets forslag om å fjerne minimumsgarantien for NAVkontorer med tre statlige ansatte eller færre. I tråd med ulik geografi, avstander og bosettingen i landet er det naturlig at mindre kontorer relativt sett har noe høyere bemanningsressurser. Kommunen vil påpeke viktigheten av god tilgjengelighet for brukerne og nærhet til lokale samarbeidende enheter og arbeidsmarked. Kommunen er dermed ikke enig i utvalgets forslag om å etablere større og færre NAV-kontorer. 5. Å trekke varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) ut av NAVs helhetlige ansvar for arbeid og aktivitet, er etter kommunens oppfatning ikke fornuftig. Dette vil være et brudd med normaliserings- og integreringsprinsippet som har ligget til grunn de siste tiårene. Skal en gjøre noe med oppgavefordelingen i NAV, bør en se på om oppgavene med arbeidsformidling i sin helhet kan flyttes over til kommunene eller om de bør beholdes som statlig ansvar. 6. For øvrig vises det til vurderingene i saksfremlegget. 18
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 23.07.2015 Et NAV av muligheter - rapport fra ekspertutvalget - Høring Saksopplysninger Ekspertgruppen som har vurdert tiltak som kan bidra til et enklere, mer effektivt og brukertilpasset NAV leverte i april 2015 sin sluttrapport til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Ekspertgruppen ble oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet i mars 2014, som en oppfølging av Sundvollen-erklæringen hvor Regjeringen varslet full gjennomgang av NAV. Ekspertutvalget på 7 medlemmer har vært ledet av Sigrun Vågeng. Ekspertgruppen har vurdert tiltak som kan bidra til å nå målene for NAV-reformen, blant annet å få flere i arbeid og aktivitet, samt å skape en enklere, mer effektiv og brukertilpasset arbeids- og velferdsforvaltning. Ekspertgruppen avga i september 2014 en delrapport, hvor de ga en beskrivelse av NAVs samlede oppgavebredde og en bred drøfting av brukernes erfaringer og opplevelser med NAV generelt. Ekspertgruppen har i tråd med mandatet lagt vekt på å vurdere tiltak ut fra målene med NAV-reformen: Flere i arbeid og aktivitet - færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Ekspertgruppen konstaterer at det er generell politisk oppslutning om de organisatoriske rammene for NAV og har lagt dagens partnerskapsmodell til grunn for sitt arbeid. Utvalget nevner flere steder styringsutfordringene som ligger i det at NAV styres av stat og kommuner i fellesskap. Med henvisning til rapport fra Fimreite og Selle (2013) nevnes utfordringene med hensyn til grad av likeverdighet i partnerskapet: Asymmetrien mellom stat og kommune på de områdene som inngår i NAV, er så store når det gjelder oppgaveportefølje, ressurstilgang, beslutningsmyndighet, handlingsrom og budsjettandel at dette gjør reell likeverdighet mellom partene vanskelig. Når det gjelder ledelse av NAV-kontorene, oppgir utvalget at den rådende modellen i hovedsak er en en-ledermodell (som i Midtre Namdal), altså at stat og kommune har en felles leder som enten er statlig eller kommunalt tilsatt. Utvalget nevner her særutfordringen for NAV-ledere med å håndtere både kommunens og statens forventninger til hvordan NAV-kontorene skal nå målene og balansere mellom både statlige og kommunale oppgaver og interesser. Utvalget konkluderer med at NAV-kontoret i for stor grad har blitt en byråkratisk organisasjon som ikke får anledning til å møte brukeren med en helhetlig tilnærming. Oppfølging og kontakt med arbeidsgiver og arbeidsmarkedet må bli bedre. Dette har også medført en for stor avstand mellom de kommunale og de statlige tjenestene og vært til hinder for å bygge en felles kultur og profesjonstilnærming i kontoret. Ekspertgruppen mener derfor det er nødvendig at NAVkontoret får større frihet til å yte flere tjenester selv. Det betyr mindre detaljert styring fra sentrale myndigheter og større handlingsrom på lokalt nivå. 19
I sin sluttrapport foreslår utvalget blant annet: Færre NAV-kontor med større kompetansemiljøer. Mindre detaljert styring fra sentralt hold og mer myndighet lokalt. Både styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. Arbeidslivssenteret må overføres til NAV-kontoret for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver. NAV bør få i oppdrag å sikre en nasjonal base med tilgjengelige data for stillingsmarkedet. Grunndataene skal, som andre statlige grunnlagsdata, være tilgjengelig for offentlige og private foretak. NAV må komme i tettere kontakt med arbeidsmarkedet og bør selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. Ekspertgruppen konstaterer videre at det er svært ulik strategi for tjenestekjøp og egenproduksjon i stat og kommune. Der Arbeids- og velferdsetaten stort sett kjøper arbeidsrettede tiltak, produserer kommunene i stor grad tjenester til brukerne selv, enten som en del av NAV-kontoret eller gjennom egne kommunale tiltaksenheter. Ekspertgruppen anbefaler at NAV selv bør gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. Større egenproduksjon og mindre andel anskaffelser vil gjøre det mulig for NAV-kontoret å gi brukerne mer sammenhengende, samtidige og bedre koordinerte tjenester. Ekspertutvalget beskriver NAV i dag som en sentral- og toppstyrt organisasjon, og anbefaler at mer myndighet må delegeres ned i organisasjonen. Ekspertutvalget mener styrking av NAVkontorleders rolle bør føre til at denne blir en del av kommunens strategiske ledelse. Ekspertgruppen legger kommunereformen til grunn for utredningen og mener økt lokalt handlingsrom forutsetter færre og større NAV-kontor. Dette bør etter utvalgets oppfatning skje uavhengig av om kommuner slår seg sammen eller ikke. Ekspertutvalget foreslår også at minimumsgarantien for kontor med færre enn tre statlige ansatte oppheves for å understøtte denne utviklingen. Flere av ekspertutvalgets konkrete forslag til tiltak handler om utvikling av kompetansen innad i NAV, bygging av større kompetansemiljøer, lederutdanning, utvikling av informasjons- og læringssløyfer innad i NAV-systemet. Vurdering Det er stor enighet om at det er nødvendig å ha en helhetlig gjennomgang og evaluering av NAV. NAV-reformen var en stor reform hvor brukeren skulle settes i sentrum med bl.a. en dør inn. Ettertiden har vist at det også har blitt en komplisert reform bl.a. på grunn av kompleksiteten i organiseringen. At utredningen på nytt setter fokus på hvordan NAV kan bli bedre for brukeren, oppfattes som rett og nødvendig, men det kan også oppfattes som et signal om at alt ikke gikk slik vi hadde ønsket og forventet. Rådmannen etterlyser derfor mer prinsipielle og overordnede drøftinger og forslag om NAV, både om organisering og oppgave- /ansvarsfordeling. 20
En del av mandatet til ekspertutvalget var å identifisere utfordringer knyttet til at NAV-kontoret har to styringslinjer, en fra stat og en fra kommune, og vurdere tiltak som kan sikre bedre utnyttelse av potensialet for samhandling mellom stat og kommune i NAV-kontoret. Utredningen drøfter etter rådmannens oppfatning ikke tilstrekkelig mulige tiltak for å løse de grunnleggende utfordringene med organiseringen av NAV. Ekspertutvalget henviser kort til en tidligere intern rapport fra Arbeids- og velferdsetaten (2012) som konkluderer med at partnerskapet fungerer godt. Utvalget henviser også til en rapport fra Riksrevisjonen (2012) som sier at et flertall av NAV-lederne mener samarbeidet mellom den statlige og kommunale delen av kontoret fungerer godt. Det fremgår ikke om utvalget har vurdert hvordan kommunene oppfatter partnerskapsmodellen. Lokalt oppfattes partnerskapet mellom stat og kommune ikke som likeverdig pr i dag. Den asymmetrien i partnerskapet som ekspertutvalget også kort nevner, fremstår som en stadig mer tydelig utfordring også lokalt. Dette handler dermed grunnleggende om hvordan NAV som system er skrudd sammen, ikke hvor godt en lokalt klarer å samarbeide mellom stat og kommune. På tross av gode intensjoner lokalt fra begge parter ser rådmannen det slik at det fremover er tvingende nødvendig å rydde opp i ansvarfordelingen og styringslinjene. Styringsmodellen og oppgavefordelingen er i dag uklar og er dermed over tid ikke hensiktsmessig om ambisjonene for reformen skal nås. Dagens partnerskapsmodell bryter med vesentlige prinsipper for god organisering. I tråd med ekspertutvalgets referanser er det åpenbart naivt å tro at et reelt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune om en så kompleks oppgaveportefølje kan utvikles gjennom det som i realiteten er et par partnerskapsmøter i året, i tillegg til en formell partnerskapsavtale. Utfordringene knyttet til både modellen med felles leder og alternativt todelt ledelse er begge så grunnleggende at en her bør innse at det må gjennomføres en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar, med de konsekvenser det vil ha for styring, ledelse og organisering. Utviklingen av de ansattes kompetanse og bredde i oppgaver i NAV siden etableringen, beskrives godt av ekspertutvalget. Etter oppstarten opplevde mange ansatte å få en større generalistrolle enn det de tidligere hadde, med de kompetanseutfordringene det medførte når flere typer oppgaver skulle løses av den enkelte ansatte. Etter hvert har det skjedd en respesialisering når det gjelder organisering av arbeidsoppgavene i NAV. Utviklingen har ført til at det igjen er blitt et sterkere skille mellom den statlige og den kommunale (sosialfaglige) delen av NAV. Ekspertutvalget drøfter imidlertid i liten grad om denne utviklingen er hensiktsmessig i forhold til intensjonene for NAV-reformen og i forhold til organiseringen med dagens partnerskapsmodell. IKT-utviklingen i NAV er et eksempel på asymmetrien i partnerskapet mellom stat og kommune. IKT-prosjektene i NAV er statlig drevet, i all hovedsak uten kommunal involvering. Ekspertutvalget registrerer ellers at det fortsatt er vesentlige utfordringer med å utvikle hensiktsmessige IKT-verktøy for NAV, selv om enkelte forbedringer også er oppnådd de senere årene. Utvalget beskriver at mange NAV-kontoransatte opplever at det er behandlingen i IKTsystemene som styrer arbeidshverdagen, noe som kan komme i konflikt med arbeidsmengden til de ansatte og deres oppfatning av hva som er de egentlig viktige oppgavene med blant annet å få folk over i arbeid. Fokuset flyttes over på registrerings- og dokumentasjonskrav. Dette henger sammen med den detaljerte og sentraliserte mål- og resultatstyringen i NAV. Sett fra kommunens side bærer både mandatet og konklusjonene i utredningen til ekspertutvalget preg av at kompleksiteten i dagens NAV-organisering er så stor at man ikke helt vet hvordan dette skal håndteres fremover. Uten helt å forklare hvorfor, konstaterer ekspertutvalget enkelt og greit at partnerskapsmodellen er kommet for å bli, og at eierne må 21
gjøre NAV-kontoret best mulig (s. 218). Man konsentrerer seg derfor heller om å se på mindre justeringer innenfor dagens modell. Ekspertutvalgets ønsker og forslag om redusert byråkrati og redusert sentralstyring fremstår som prisverdige, men dessverre som lite realistiske å oppnå når en ikke tar tak i de grunnleggende utfordringene med organiseringen og oppgavefordelingen. Utvalget konstaterer eksempelvis at NAVs doble eierskap og multiple styring skaper et maktvakuum i grenselandet mellom styringssignalene mellom stat og kommune. Utvalget forsøker imidlertid å fremstille det slik at dette maktvakuumet er positivt ved at det innebærer en vesentlig mulighet for et handlingsrom for NAV-kontorlederen. Utvalget skriver at delt rapportering gir lederen et handlingsrom som ikke ville vært der dersom vedkommende bare hadde én sjef, og at mye avhenger av lederen selv, og vedkommendes vilje til å ta og forme det ledige rommet. Som et forsøk på helhetlig vurdering av organiseringen av oppgaver og myndighet i NAV, fremstår dette som en naiv og litt pussig konklusjon, sett fra kommunens side. Ekspertutvalget beskriver at brukerorienteringen i NAV er for svak. Regelverk og rutiner kan dra oppmerksomheten innover i organisasjonen. Rådmannen vil her påpeke viktigheten av at NAV har fokus på god tilgjengelighet og lav terskel for kontakt med brukerne. En ser lokalt/regionalt tendenser til at NAV kan ønske å skjerme seg for publikumskontakt gjennom reduserte åpningstider, for å få mer tid til oppgaver NAV selv ønsker å prioritere. Det er fra kommunens side ikke ønskelig å få en utvikling hvor NAV (i motsetning til øvrige kommunale tjenester) i hovedsak kun blir tilgjengelig gjennom selvbetjeningsløsninger eller tilsvarende. NAV har et mangfold av brukere med ulik evne til å manøvrere inn i NAV-systemet, og må sørge for å tilpasse terskelen for tilgjengelighet etter dette. Det er her, som ekspertutvalget skriver, også avgjørende at ledere og medarbeidere blir systematisk eksponert for brukerens tilbakemeldinger om hvordan tjenestene og tiltakene fungerer. Utvalgets rapport inneholder for øvrig også forslag som i sin natur kan virke sentraliserende. Ved etableringen av egne forvaltningsenheter ble det gitt en såkalt minimumsgaranti, hvor kontorer med 3 eller færre statlige ansatte ikke skulle få redusert statlig bemanning. Utvalget foreslår nå at denne garantien opphører, med begrunnelse i at små NAV-kontorer relativt sett er bedre bemannet enn kontor bemannet utover minimumsgarantien og at utvalget mener at ressursene må kunne disponeres friere enn i dag. Konsekvensen av og essensen i forslaget er at små kontorer ønskes avviklet til fordel for større kontorer med et større nedslagsfelt enn én kommune. Utvalget mener dette bør skje parallelt med, men også uavhengig av kommunereformen. Utvalget drøfter ikke mulige negative konsekvenser for brukerne i form av reiseavstander og dårligere tilgjengelighet, mulig vanskeliggjøring av de lokale NAV-kontorenes samspill med naturlige samarbeidsenheter i kommunene, lengre avstand til arbeidsmarkedet lokalt, osv. Om forslaget gjennomføres er det en viss sannsynlighet for at konsekvensen på sikt blir at NAV-kontoret i Fosnes blir nedlagt. Rådmannen ser ikke at dette samlet sett vil gi bedre løsninger for innbyggerne. Færre og større NAV-kontorer i seg selv vil neppe forbedre brukerorienteringen i NAV, vil neppe medføre redusert byråkrati og standardisering for brukerne, og vil neppe styrke samspillet i partnerskapsmodellen. Ekspertutvalget foreslår å vurdere sammenslåing av fylkesledd til regionledd, og nevner særlig Trøndelagsfylkene som aktuelle å starte med. En slik utvikling vil ha direkte innvirkning på partnerskapet og likeverdigheten mellom stat og kommune i NAV. Større regionkontorer vil etter rådmannens oppfatning forsterke behov for å avvikle partnerskapsmodellen i NAV og tydeligere fordele oppgaver og myndighet mellom stat og kommune. 22
Hva angår oppgavefordelingen henviser ekspertutvalget til ekspertutvalget for kommunereformen (Vabo-utvalget), som nevner at varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan vurderes overført til kommunene. Ekspertutvalget er skeptiske til å overføre ansvar for arbeidsmarkedstiltakene til kommunene, og mener kommunene i dag har innflytelse over bruken av de statlige arbeidsmarkedstiltakene, innenfor rammen av partnerskapet. Å trekke varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) ut av NAVs helhetlige ansvar for arbeid og aktivitet, er etter rådmannens oppfatning ikke fornuftig. Dette vil være et brudd med normaliserings- og integreringsprinsippet som har ligget til grunn de siste tiårene. Skal en gjøre noe med oppgavefordelingen i NAV, bør en se på om oppgavene med arbeidsformidling i sin helhet kan flyttes over til kommunene eller om de bør beholdes som statlig ansvar. 23
PS53/15Referatsaker RS31/15NyheterfraMNsamkommune RS32/15FolkehelsaiFosnes RS33/15Kommunereformen 24
cl ao, 7 5-/ 7 Statens vegvesen Nord-Trøndelag politidistrikt Postboks 2620 7734 STEINKJER Behandlende enhet: Region midt Saksbehandlerdnnvalgsnr: Sturla Leirvik - 74122507 Vår referanse: Deres referanse: 2014/089905-010 2014/5167-12 Vår dato: 16.07.2015 Vedtak V44-NT-2015- særskilt fartsgrense 60 km/t på fv. 482 Faksdalskorsen - Dun i Fosnes kommune Viser til vårt forslag datert 3. juni 2015 om særskilt fartsgrense 60 km/t fra på fv. 482 fra Faksdalkorsen til Dun. Fosnes kommune er positiv til at fartsgrensen settes ned på fv. 482 jf. vedtak i Fosnes formannskap den 10. juni 2015. Det har ikke kommet noen tilbakemeldinger fra politi eller Nord-Trøndelag fylkeskommune ved fristens utløp. Vi vurderer det slik at det ikke foreligger merknader. Vi har i tillegg hatt en gjennomgang av skilt og vedtaksregister. Gamle vedtak opphever og erstattes med nytt. Det er viktig at det er samsvar mellom vedtak og skilting. Denne type endring er det ikke nødvendig å sende på høring. Med hjemmel i skiltforskriftene 26 vedtar Statens vegvesen følgende Vedtak om særskilt fartsgrense på fv. 482: 50 km/t fra hp 01, meter 0 til hp 01, meter 304. 60 km/t fra hp 01, meter 304 til hp 01, meter 1096. 60 km/t fra hp 01, meter 4635 til hp 01, meter 5771. 50 km/t fra hp 01, meter 5771 til hp 01, meter 5899. 30 km/t fra hp 01, meter 5899 til hp 01, meter 6115. 50 km/t fra hp 01, meter 6115 til hp 01, meter 7102. Det benyttes skilt 362 «Fartsgrense» og 364 «Slutt på særskilt fartsgrense». Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 71 27 41 01 Byavegen 48 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7737 STEINKJER Landsdekkende regnskap Postboks 2525 6404 Molde Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: Te/efaks:
2 Dette vedtak erstatter vedtak V20-85, V80-99, V29-02 og deler av vedtak V8-81. Vedtaket er gyldig fra skiltene er avdekket. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Sætermo seksjonsleder IrHelgar S irlh Leirvik Kopi: Fosnes kommune, 7856 Jøa Nord-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2560, 7735 Steinkjer 26
27
28
file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/591062_fix.htm Side 1 av 1 29.07.2015 Fra: Liv Berit Strømmen (strommen@prebio.no) Sendt: 03.06.2015 13:28:24 Til: Postmottak Fosnes Kopi: Emne: Utført systemrevisjon Vedlegg: doc00691820150603110922.pdf Vedlagt følger dokumenter etter utført systemrevisjon ved Fembøringen Siglurd Bryggepøbb. Bevillingshaveren har fått dokumentene tilsendt i posten. Med vennlig hilsen Liv Berit Strømmen Kystlab PreBIO AS - Skjenkekontrollen i Namdalen 29
30
31
Utf rt systemrevisjon file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/590396_fix.html Side 1 av 1 02.06.2015 Vedlagt f lger dokumenter etter utf rt systemrevisjon ved J a Catering og P bb. Bevillingshaveren har f tt dokumentene tilsendt i posten. Med vennlig hilsen Liv Berit Str mmen Kystlab PreBIO AS - Skjenkekontrollen i Namdalen 32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
Rapport etter skjenkekontroll file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/595889_fix.html Side 1 av 1 22.06.2015 Vedlagt f lger rapporter etter utf rte skjenkekontroller. Det opplyses at Vegard Ovesen er nye stedfortreder ved Mo G rd i stedet for Gry Indermo som har sluttet. Kontroll ren har ingen ting utsette p stedenes praktisering av skjenkeretten. Med vennlig hilsen Liv Str mmen Avd.leder Kystlab PreBIO AS - Skjenkekontrollen i Namdalen 43
Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Til stede: Forfall: Jon Olav Skreddernes Synnøve Leirbekk Jane Tingstad Møtereferat Dato: 30.05.2015 Gjelder: Referat fra møtet i rådet for Fosnes sykeheim 29.05.15 Sak: 2014/4508-10 Møtetid: Møtested: H/O kontoret Referent: Anne Johanne Lajord Sak 1 Regnskap 2014 Helse og omsorgsavdelingen gikk med et regnskapsmessig samlet overskudd på ca 1 400 000 kr i 2014. Dette skyldes en kombinasjon av økte inntekter og mindre forbruk, og gjelder i hovedtrekk følgende forhold: * Mindre forbruk/ avvikling av omsorgsbasen 600 000 kr * Økte inntekter på vederlag langtidspasienter 200 000 kr * Mindre forbruk kommunal medfinansiering 300 000 kr * Økte tilskuddsinntekter ressurskrevende pasienter 200 000 kr * Mindre forbruk samh.reformen/ innvilgelse av div tilskudd 100 000 kr Vi har svært dyktige og lojale ansatte med kultur for å forholde seg til økonomi. Uten dette hadde det ikke vært mulig å komme ut med et slikt overskudd. Det er gjort en flott arbeidsinnsats i løpet av året, og alle ansatte fortjener heder for at vi kom ut med et godt resultat. Sak 2 Status Det har helt siden des-14 vært et stort press på institusjonsplasser, og vi har måttet i perioder ta i bruk både bad, korridor og personalrom for å imøtekomme alle behov. Fortsatt har vi overbelegg, og har pr idag 19 pasienter, hvorav 18 er langtidspasienter. Denne situasjonen medfører også stort press på personalressursene våre. Vi har hatt stort sykefravær i samme periode, noe som har medført høyt vikarforbruk. Da vi ikke har mulighet til å erstatte sykefraværskompetansen med fagkompetanse på alle vakter, vil dette medfører bruk av mye ufaglært arbeidskraft. Dette gjør at krav og arbeidsoppgaver til våre faste ansatte med kompetanse øker. Med bakgrunn i denne situasjonen har vi nå for første gang leid inn vikar fra vikarbyrå, som begynner hos oss 12 juni, og som skal være over ferieavviklingen. Ønsket var en sykepleier, men det var ikke mulig å skaffe. Vi får derfor en mannlig, svensk hjelpepleier som har mye erfaring og som kan ta ansvarsvakter. 44
Forhåpentligvis forbedrer situasjonen seg etter ferien, da vi forventer at langtidsmeldte arbeidstakere begynner å komme tilbake i jobb, samt at vi får en ny sykepleier i vakant 75% sykepleiestilling fra midten av juni. Helse- og omsorgsavdelingen er heldige å ha ansatte som står på for pasientene og arbeidsplassen. Det er viktig nå at vi greier å ivareta de som er på jobb og at vi har fokus på å fortsatt beholde det gode arbeidsmiljøet vi mener å ha. For tiden gjennomføres det en arbeidsmiljøundersøkelse, og den vil jo vise oss om det er områder vi trenger å jobbe ekstra med/endre på. Sak 3 Uteområde Det har kommet ønske fra ansatte om å legge til rette for en uteplass på plenen utenfor legekontoret. Tanken er at denne plassen skal være enkel tilgjengelig for pasientene på sykeheimen, og så de som sitter i rullestol. Det er ønskelig med en plass for gapahuk og bålpanne, og kanskje kunne vi fått til en liten kjøkkenhage. Dette vil kunne gi både aktivitetsmuligheter og sosialt felleskap ute i frisk luft. Kostnadene vedrørende prosjektet er foreløpig usikre. Det kommer an på hvor mye innleid arbeidskraft vi må bruke. Kanskje kan det være mulig å gjøre noe arbeid på dugnad, der både pårørende og ansatte inviteres? Rådet synes disse planene høres gode ut, og det ble innstilt på å foreløpig kunne benytte inntil 30 000 kr av gavekonto til prosjektet. Så tar vi heller opp saken på nytt dersom det viser seg at dette ikke er nok. Sak 3 Bruk av gavekonto Siden siste møte i rådet er det blitt handlet inn ny stol og bord, samt gardiner til akuttrommet. I tillegg er det handlet inn persiennere til alle rom. Saldo på gavekonto er pr nå ca 160 000 kr. Det er behov for markise over uteplass ved inngangsparti lik markisen som ble innkjøp over verandaen i fjor. Rådet gir tilsagn om innkjøp av denne, inntil 6000 kr. Viktig at denne er på plass før sommeren kommer. Sak 4 Evt Representantene i rådet følger kommunevalgperioden, dvs at det er nyvalg til høsten. Vi planlegger ett møte til i rådet før nytt valg, - i første halvdel av september. Takk for et konstruktivt møte! Anne Johanne Lajord Ref Kopi til: Jane Tingstad Side 2 av 2 45