Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø
Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig vekst
En bærekraftig utvikling defineres av FN s kommisjon for miljø og utvikling som: En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Refleksjoner Hva innebærer definisjonen? All aktivitet har en effekt Hvilken effekt er akseptabel? Hvem bestemmer hva som er akseptabelt? Myndighetene? NGOene? Media? Mannen i gata?
Oljeindustriens kjemikalie- arbeidet gir resultater tonn 250 Fra 228 til 3 tonn på ni år. (2006: 3 tonn) 200 150 100 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Oljeindustriens kjemikaliearbeidet gir resultater, forts. Fra 3933 til 93 tonn på ni år. (2006: 39 tonn) tonn 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Regjeringens strategiplan for havbruk: I strategien for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring legger regjeringen til rette for at næringen skal få rammevilkår, som på kort og lang sikt skal bidra til at den kan beholde sin stilling som ledende internasjonal produsent og eksportør Miljøstatus t t i næringen er generelt sett god, og i forhold til produksjonsveksten har miljøeffektene relativt t sett blitt mindre med årene. e Dette er en følge av omfattende arbeid innenfor forvaltning, forskning og i næringen. At havbruksnæringen er bærekraftig, er en grunnleggende forutsetning for videre vekst. Dette er et ansvar som påhviler både næringen og myndighetene og hvor det er viktig med et samspill for å oppnå stadige forbedringer.
Rammer Nasjonalt - Akvakulturlovens formål 1: Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Internasjonalt FAO møte i Roma, 2007: Aquakultur må fylle gapet når fiskeriene svikter Vesten trenger å spise mer sjømat Norge har en unik kystlinje og produksjonspotensiale for oppdrettet t sjømat Norge er ledende både innen fiskeri og industri oppdrett Norge har en unik samhandling mellom myndigheter, forskning og næring Norge har et internasjonalt ansvar for å utvikle dette videre
Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Fangst til fiskemel Fangst til konsum Akvakultur Befolkning
FHLs miljøpolitiske målsetning Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat.
Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter i media
I fokus Bruk av villfisk i fôr Rømming Sykdom Lakselus Kortreist mat
Havbruk er mest bærekraftig kg spiselig kjøtt 70 60 50 40 30 20 100 kg fòr gir (karbohydrat, fett, protein) 10 0 Laks Kylling Svinekjøtt Fårekjøtt
Villfisken ofres En ny rapport gjør norsk oppdrettsnæring til versting i bruken av villfisk til fôr. En ny rapport fra naturvernorganisasjonen WWF viser illevarslende tall for verdens forbruk av fornybare ressurser. Totalt sett havner Norge på åttendeplass på verstinglisten. Fisk fôres med fisk Oppdrettsnæringens svært store forbruk av villfisk til fiskefôr er en av årsakene til at Norge har det største økologiske fotavtrykket på fiskeriressurser i verden, ifølge WWF. Rasmus Hansson FOTO: CHRISTER JOHN AUGER - En kilo oppdrettslaks krever anslagsvis fire kilo vill fisk fra havet, sier Rasmus Hansson som er Generalsekretær i WWF-Norge.
Fakta fiskefôr For å produsere 1 kg oppdrettslaks: 1,45 kg fisk for å dekke behovet for fiskemel 2,56 kg fisk for å produsere fiskeoljen men bruker ikke 2,56 kg fisk til å produsere 1 kg laks. Dette fordi 2,56 kg fisk gir mye fiskemel til overs som brukes i fôr til andre fiskearter og i fôr til gris og kylling Kilde: Skretting
Kilde: The first international symposium on sustainable fish farming, Oslo august 1994. Åsgård, Austreng, Akvaforsk
Hva bør fokus være? Høste bærekraftig Ikke utkast av fisk! Utnytte slakteavfall FoU alternative kilder
.og mest miljøvennlig (CO2 ekvivalenter/kg) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Laks Kylling Svin Storfe
Visjoner og mål for rømming Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømt oppdrettsfisk. Det operative målet for næringen er å nå et nivå hvor rømt oppdrettsfisk ikke påvirker villfisken negativt. Det betyr at antall rømminger og omfanget av enkeltrømminger skal reduseres til et absolutt minimum.
Mål for rømming For 2007 var målet at antall rømt laksefisk minimum skal halveres i forhold til 2006. I 2007 ble det rapportert t om 270 000 rømte laks og over 100 000 ørret. Målet ble nådd! Nye ambisiøse mål for 2008 med ytterligere 30 % reduksjon sammenlignet med 2007. Måltall for laks,,ørret og torsk.
Rømt laks og produksjonsvekst siste 15 år, pr. ultimo oktober 2008. 800000 2000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Slaktet kvantum laks (tonnn rund vekt) Rømt laks (antall '000) Slaktet kvantum Rømt laks 100000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1981 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 8tom oktober Kilde: FHL og Fiskeridirektoratet År
Kilde: Fiske, NINA. (2008)
120 100 80 60 40 20 0 Villaksens påvirkningsfaktorer 2003 2006 F. inn gr Forsur uring Jordb rfo forur Ann en forur G yro Lak selus O verbes katn Van nkr kraft A ntalll vasss drag
Hvordan sikre bærekraftig vekst? Tiltak basert på fakta ikke overskrifter FoU Kontinuerlig forbedring Tilgang på de best egnede lokalitetene Rammebetingelser som fremmer lønnsomhet God ddialog og samarbeid Gulrot fremfor pisk
Tkkf Takk for oppmerksomheten! ht