Omstilling til lavutslippskommunen Presentasjon Halden 02.11.16 Hege Westskog
Jordoverflaten vil varmes mellom 1.5 C og 4.5 C, avhengig av hvor mye CO 2 (bl.a.) vi slipper ut. Perspektiv: 4.5 C er samme forskjell som mellom i dag, og forrige istid. Nå har Jorden imidlertid blitt ca. 1 C varmere på 100 år, og stiger raskt. Den gang tok det 1500 år per grad oppvarming. Vi har aldri gjennomlevet en slik endring. Effekter på natur og klima: Temperaturer og hetebølger Matproduksjon Helse/sykdommer Nedbørsmønstre Tilgang på ferskvann Ekstremregn, flom, stormer Havnivå Isbreer og sjøis (f.eks. Arktis) Havets surhet Alle disse påvirker igjen samfunn, økonomi, livskvalitet, sikkerhet, artsmangfold
Motivasjon hvorfor bry seg om overgang til lavutslippssamfunnet? Klimaendringene er en realitet Begrense omfanget av endringene ved å kutte utslipp Utslipp må kuttes av alle Å legge tilrette for lavutslippssamfunnet gir nye muligheter
Litt kommunal klimahistorie 50 kommuner vil lage klimaplaner 50 kommuner vil lage lokale klimaplaner. Målet er å bidra til å få ned utslippene av drivhusgasser. Publisert: 07.apr.2000 07:40 Statlige planretningslinjer
Paris-avtalen og kommuner Recognizing the importance of the engagements of all levels of government and various actors, in accordance with respective national legislations of Parties, in addressing climate change... (Parisavtalen, 2015)
Utfordringen Lavutslippssamfunnet innebærer en reduksjon i utslipp på 80-90% Krever omstilling: En prosess som endrer de fundamentale egenskapene til et system, inkludert strukturer og institusjoner, infrastruktur, regelverk, finansielle regimer, samt holdninger og praksiser, livsstil, politikk og maktforhold.
Utfordringen Figur 3-2: Utslippsfordeling på sektorer for Norge, i dag og med to utslippsnivåer i 2050 som tilsvarer henholdsvis 2 og 1 tonn CO2-ekv. per innbygger. Dvs. nivået definert som Lavutslippssamfunnet.
Konsumbaserte utslipp Figur 3-4: Illustrasjon av systemavgrensningen for beregning av direkte (geografisk/territorialt utslipp) og konsumbaserte utslipp (karbonfotavtrykk/livssyklusperspektiv). Kilde: Hogne Nersund Larsen
Konsumbaserte utslipp- Oslo Kommune Figur 3-6: Klassifisering av utslipp i Oslo kommune som scope 1, 2 og 3 utslipp (venstre figur). Scope 1 er direkte utslipp som forbrenning av olje i oljekjeler, bensin og diesel i egne kjøretøy, osv. Scope 2 er utslipp fra produksjon og distribusjon av energi, herunder elektrisitet. Scope 3 er utslipp fra forbruk av importerte varer og tjenester, dvs. der utslippet skjer andre steder enn i Oslo kommune. Kilde: Hogne Nersund Larsen et al. / Energy Procedia 20 (2012 ) 354 363.
Utslipp fra matprodukter - et annet eksempel Whole farm Retail Gate Cradle Farm Gate Shelf Plate Grave Raw materials Pre-Farm Transport Farm production On- Farm Processing Distribution Storage & Retail Transport Post-Farm Storage & Consumption Disposal
Konsumbaserte utslipp-norge Norway,8.1tCO2-eq/person 12% 25% 9% Food (2051kgCO2-eq/p) Clothing (453kgCO2-eq/p) Manufactured products (1202kgCO2-eq/p) Housing (677kgCO2-eq/p) Transport (1984kgCO2-eq/p) Retailing (733kgCO2-eq/p) Services (951kgCO2-eq/p) 6% 25% 15% 8%
United Kingdom,11.7tCO2-eq/person 17% 8% 14% 4% 12% Food (2027kgCO2-eq/p) Clothing (460kgCO2-eq/p) Manufactured products (1462kgCO2-eq/p) Housing (2595kgCO2-eq/p) Transport (2660kgCO2-eq/p) Retailing (1634kgCO2-eq/p) Services (884kgCO2-eq/p) 23% 22%
Og hva betyr det for kommuner? B B B
Hvor vil vi - kretsløpsøkonomien
Krever sannsynligvis mer deling
Hvor har kommunen virkemidler? Egen drift Avfall Transport Bolig Landbruk Fasilitator samfunnsaktør, mange utslippskategorier
Hvor vil vi kommunenes rolle Behov for: Videre fokus Flere sektorer Andre virkemidler Bruk av: Dialog Fasilitering Foregangskommune Tjeneste Samfunn
Hva gir effekt tre nivåer Nivå I: Effektivisering innenfor dagens strukturer og system Nivå II: Utvikling i måten å utføre aktivitetene og løse oppgavene, moderat systemendring Nivå III: Omstilling, forebygging og systemendring
Sektorer: Transport Tiltak på tre nivå: 1) Tekniske tiltak - mindre utslipp per transportmiddel 2) Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle istedenfor å kjøre bil 3) Redusere det totale transportbehovet
Sektorer: Bygg Tiltak på tre nivå: 1) Tekniske tiltak i eksisterende bygg 2) Nullutslippshus 3) Redusert areal og klimaeffektiv livsstil
Sektorer: Mat Tiltak på tre nivå: Kaste mindre mat Restprodukter landbruk energiproduksjon, økt andel lokal matproduksjon High tech dyrking/ endret kosthold
Oppsummering eksempler på tiltak NIVÅ I NIVÅ II BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Bruk av fornybare energikilder. Mer drivstoffgjerrige motorer. Infrastruktur og kjøretøy med mindre økologisk fotavtrykk. Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov. NIVÅ III Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, arbeid mv uten transportbehov. Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).
Hvordan får man det til lokal klimapolitikk til nå
Hva virker? Institusjonalisering Habitualization Objectification Sedimentation Institusjonalisering prosess Figur: Stadiene i institusjonalisering (tilpasset fra Tolbert & Zucker 1996)
Eksempler på institusjonalisering
Hva forteller dette oss? 1) Betydning av kontinuitet og prosesser 2) Institusjoner 3) Identitet 4) Konsensus 5) Mulighetsvindu
Hvordan komme dit? Klimaproblemet et gjenstridig problem: På tvers Målkonflikter Ufullstendig informasjon Kompliserte underliggende årsaker Fordrer: Nye tenkemåter Samarbeid på tvers Ledelse
Nye tenkemåter ko-design
Samarbeid på tvers Utfordrer vår forvaltningstradisjon Mot fleksibel samforvaltning: «et fleksibelt system som tar hensyn til den lokale kommunekonteksten». Forståelse: Ingen aktør alene har ansvaret Dynamisk læring Interaksjon på tvers, nettverk
Ledelse Styring og ledelse: Tradisjonell Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering II Utvikling Tradisjonell målog resultatstyring i kommunen III Omstilling Samarbeidsdrevet innovasjon/ katalysatorledelse
Katalysatorledelse et eksempel
Barrierer Insentiver/institusjonell kapasitet Kompetanse Institusjoner Flernivåstyring Motivasjon Uklarhet
Hvordan overkommes barrierer? Større statlige programmer Kommunale nettverk og eksempler Lokale styringsstrukturer.
Hvorfor kortreist kvalitet? Kortreist: - Lokal næringsutvikling/ win/win - Redusert behov for transport, lagring - Livskvalitet Kvalitet: - Ikke nødvendigvis mengde deling fordrer kvalitet - Livskvalitet, relasjoner Win - Win
Ta med hjem - Utvidet utslippsperspektiv B-B-B - Rolle: Samfunnsaktør - Endring: - Institusjonalisering - Nye arbeidsformer - Ny type ledelse
Ekstra slides
Det globale bildet hvorfor skal vi gjøre noe?
Effekter av klimaendringer IPCC konklusjoner Ødelagte kyststater Matproduksjon rammes Store materielle skader Sammenbrudd infrastruktur Ødelagte marine økosystemer Tap og sammenbrudd av terrestre økosystemer Dødlighet/sykelighet pga hetebølger Photo: Mike Goldwater