No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

Like dokumenter
Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Hva er likeverdig kompetanse?

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Fagdag om vurdering. Lillehammer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Vurderingsveiledning 2010

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Vurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Planlegge for læring

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Høring - læreplaner i fremmedspråk

NORSK-Årsplan i 9.klasse

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Vurderingsveiledning 2009

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Rettferdig handel pensum i skolen

Informasjon om muntlig eksamen i engelsk ENG1102 for privatister vår 2019

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Dei mest relevante formuleringane for oss

Årsplan Samfunnsfag

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

NORSK-Årsplan i 9.klasse

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Norskfaget i fagfornyelsen

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

Læreplan i finsk som 2. språk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1 OG 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: CUMULUS 1

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Transkript:

The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Synliggjøring av grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre sammenhengen mellom formålet, hovedområder og kompetansemål grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. løfte fram fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å ( ) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Eksempel fra engelsk: Hovedområdet Kommunikasjon er delt: Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

Endringer kompetansemål (forts) Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

Endringer i vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år

Justering av eksamen Lokalt gitt muntlig eksamen Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk Privatisteksamen i naturfag er endret Lik eksamen som for elever

Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lareplaner

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/reviderte-lareplaner/

Konsekvenser for det lokale arbeidet med læreplaner Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet er en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet viktig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner?

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen

Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes!

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: 1. Verb i kompetansemålene 2. Konteksten verbene står i 3. Kvaliteten på det eleven skal kunne

1. Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb

Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres

Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvilken kompetanse kompetansemålet uttrykker og ulike nivåer av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring Bevissthet om kompetanse og progresjon kan brukes til å reflektere over hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes ulike forutsetninger, behov og interesser Dette kan danne et utgangspunkt for formulering av oppgaver valg av lærestoff valg av opplæringssituasjon, grad av støtte og tilrettelegging