Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2016/9483-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 22.11.2016 Namsos kommunestyre 08.12.2016 Rådmannens innstilling 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4, og kommunestyrevedtak av 21. juni sak 50/07, videreføres utskriving av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. 2. Eiendomsskattesatsen for 2017 settes til 7,0, jfr. Eiendomsskatteloven 13. Det innføres ikke bunnfradrag. 3. I medhold av Eiendomsskatteloven 7 fritas følgende eiendommer/bygninger for eiendomsskatt i 2017: a. 7a: Eigedom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på og gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b. 7b: Bygninger som har historisk verdi. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskatteloven. 4. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer, 20.3, 20.6 og 20.10 i skatteåret. Det legges samtidig til rette månedlig betaling ved tegning av efaktura og avtalegiro. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Hjemmel for vedtaket er: Eiendomsskatteloven 3,4,7a og 13
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 10.11.2016 Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2017 Vedlegg: 1 Eiendomsskattegrunnlag 2016 2 Oversikt over eiendommer med fritak Saksopplysninger Saksopplysninger Eiendomsskatten er eneste inntektskilde som kommunen disponerer fullstendig og fritt selv. Eiendomsskatteloven, Byskatteloven, rettsavgjørelser, uttalelser og vurderinger fra departementet og andre juridiske instanser trekker opp de juridiske rammene for kommunens handlingsrom i forbindelse med eiendomsskatt. Lovverket trekker opp rollene til aktørene i kommunene slik: Sakkyndig nemd er ansvarlig for å taksere eiendommene. Sakkyndig ankenemnd behandler klager på takst. Formannskapet kan kreve å få takster prøvd i sakkyndig ankenemnd. Kommunestyret skal ta stilling til de økonomiske sidene av eiendomsskatten for kommunen og eiendomsbesitterene ved å vedta skattegrunnlag, skattesats, bruk av bunnfradrag og vedta fritak fra eiendomsskatt i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen skal sørge for at sakkyndig nemd, sakkyndig ankenemnd, formannskap og kommunestyre har gode beslutningsgrunnlag. Rammer og retningslinjer for takseringen: Sakkyndig nemnd har utarbeidet rammer og retningslinjer for takseringen som blant annet inneholder vurderinger av: Gruppering av ulike eiendommer Gjennomsnittlig verdi på valgte eiendomsgrupper Verdiforskjeller i kommunen Rammer for skjønnsmessige vurderinger av eiendommenes standard og kvalitet Eiendomsstrukturen i Namsos kommune pr. oktober 2016: I Namsos kommune finnes 7289 avtaler med eiendomsskatt, disse fordeler seg slik: Eiendommer: Antall: Boligeiendommer 4410 Fritidseiendommer 894 Næringseiendommer 351
Eiendommer uten bygninger 203 Andre eiendommer 1431 Sum 7289 Enkelte eiendommer har to avtaler, næring og bolig. Av disse er en del berørt av fritak etter 5 eller 7 i eiendomsskatteloven. Kommunestyret må ta stilling til: Bunnfradraget er en fast sum som går til fratrekk på takstgrunnlaget, og det vil dermed slå mest ut på mindre boligenheter med lav takst Skattesats (promillesats) Differensiert skattesats mellom bolig og næring Eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7a, 7b og 7c. Vurdering Konsekvenser for eiendomsbesitterene Kommunen bør gjøre valg som for eiendomsbesitterene oppleves som forståelige og forutsigbare. Det er mulig å bestemme løsninger som er enkle å forstå og enkle å forvalte. Eksempler på forutsigbarhet kanvære: Stabil bruk av 7 i eiendomsskatteloven som gir kommunestyret anledning til å frita visse eiendommer fra eiendomsskatt. Kommunestyret skal i praksis ta stilling til bruk av 7 hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Stabil bruk av bunnfradrag. Bruken av bunnfradrag skal også behandles årlig i Kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunen kan bidra til at valgene i forbindelse med forvaltning av eiendomsskatten oppfattes som forståelig gjennom god informasjon om Hvordan takseringen er gjennomført Hvordan skattegrunnlaget framkommer Hvordan skatten beregnes Hvilke eiendommer som kommunestyret gir fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen ønsker å gi slik informasjon i forbindelse med utsending av melding om skatt og takst. Takstgrunnlag: Sakkyndig nemd vedtok takstene i løpet av januar 2008. Etter dette fikk eiendomsbesitterene og formannskapet anledning til å påklage taksten(e) for sakkyndig ankenemnd som vurderer taksten på nytt og gjør endelig vedtak. Først når alle klager er behandlet har kommunen takster som gjelder for de ti neste årene. Endring av takster vil etter klagebehandlingen skje ved endringer av eiendommer eller bygninger. Samlet takstgrunnlag pr. 10.10.2016 - eiendommer med fritak er trukket ut er 5,4 mrd. kroner, med en fordeling på ca 4,2 mrd. kroner på boligeiendommer og ca. 1,2 mrd. på verker og bruk/næring.
Innføring av bunnfradrag: Kommunestyret kan innføre bunnfradrag på selvstendige boenheter. Intensjonen med bunnfradraget er å dempe skattetrykket på boenheter. Da bunnfradraget er fast pr. boenhet, vil bunnfradraget få størst virkning for boligenheter med lav takst. Dette er grunnen til at bunnfradraget blir vurdert som en sosial ordning. Det er ikke en intensjon at bunnfradraget skal kunne gi grupper av eiendomsbesitterene fritak for eiendomsskatt. Det finnes dermed en øvre grense for hvor stort bunnfradraget kan være. Med utgangspunkt i bygningsmassen i Namsos og valgt verdinivå, vil 1030 eiendommer falle utenfor beskatning dersom en velger bunnfradrag på kr. 500.000. Ved bunnfradrag på kr. 150 000 vil 163 eiendommer slippe beskatning. Rådmannen legger til grunn følgende momenter for at det ikke innføres bunnfradrag: Likhetsprinsippet er meget sterkt befestet i kommunen. Namsos kommune har mange boliger med forholdsvis lav verdi, et bunnfradrag vil ta bort mange enheter for beskatning Mange vil også hevde at det er på inntekts og formueskatten skattetrykket skal reguleres etter evne og ikke påeiendomsskatten Namsos kommune har også mange boliger med to boligenheter der det vil kunne oppnås dobbelt fradrag. Skattepromille differensiertskattesats Eiendomsskatteloven 12 bokstav a, åpner for å fastsette egen skattesats for bustaddelen i eigedommar med sjølstendige bustadvelar, dvs. boliger. Denne ordningen praktiseres av flere kommuner, da med lavere sats enn for næring. Fritidsbolig blir regnet som bolig i denne sammenhengen. Eiendomsskatten kan reduseres på 2 måter, enten ved å innføre et bunnfradrag eller å redusere skattesatsen. Skattesatsen ble vedtatt økt i 2013 fra 4 til 5 promille for alle typer boligeiendommer og verker og bruk(næring). Det ble videre vedtatt en økning fra 5 til 7 promille fra 2014 til 2015. Likhetsprinsippet er sterkt i Namsos kommune og rådmannen mener en differensiering av skattesats vil oppleves som urettferdig. Det er også opparbeidet en praksis i kommunen i forhold til å behandle bolig og næring likt. Fritak: Kommunestyret har tidligere vedtatt fritaksbestemmelser for eiendomsskatt. Administrasjonen har utarbeidet en liste over alle fritakseiendommer som faller inn under de valgte kriteriene. Listen er vedlagt i saken, vedlegg 2. Fastsetting av skattesats for 2017 rådmannens forslag. I den vedtatte økonomiplan 2016-2019 er det forutsatt at eiendomsskatten holdes på samme nivå hele planperioden, altså 7 promille. Rådmannen foreslår å videreføre satsen på 7 promille inn i kommende planperiode 2017-2020 og foreslår i budsjettet for 2017 å ta inn 38,5 mill. kroner i eiendomsskatt. I tråd med vurderingene ovenfor og budsjettforslaget for 2017, foreslår rådmannen at det vedtas en skattesats på 7 promille for 2017 som er lik for bolig og verker/bruk/næring. For å synliggjøre mulighetsrommet på beregning av eiendomsskatt er det lagt ved en matrise der det er mulig å simulere alternative løsninger enn rådmannens forslag. Det er en tabell for
bolig (gul) som viser forskjellige skattetrykk basert på sats og bunnfradrag. Det er en tabell for næring/verk og bruk (blå) der alternative satser kan velges. Se vedlegg nr. 1 til saken. Hovedmengden av boliger ligger fortsatt med en takst mellom 600.000 800.00 kr: Takst i kroner Antall eiendommer 400.000 600.000 1023 600.000 800.000 1118 800.000 1.000.000 840 1.000.000 1.200.000 430 1.200.000 1.400.000 219 1.400 000 1.600.00 114 1.600.00 1.800.000 60 Skattemessig virkning for boliger Ved 4,0, 5,0, 6 eller 7 i skattesats vil dette utløse følgende skatt i forhold til takst i henhold til tabell: Bolig Takst 7,0 6,0 5,0 4,0 Eksempel 1 2 000 000 14.000 12.000 10.000 8.000 Eksempel 2 1 800 000 12.600 10.800 9.000 7.200 Eksempel 3 1 600 000 11.200 9.600 8.000 6.400 Eksempel 4 1 400 000 9.800 8.400 7.000 5.600 Eksempel 5 1 200 000 8.400 7.200 6.000 4.800 Eksempel 6 1 000 000 7.000 6.000 5.000 4.000 Eksempel 7 * 800 000 5.600 4.800 4.000 3.200 Eksempel 8 * 600 000 4.200 3.600 3.000 2.400 Eksempel 9 400 000 2.800 2.400 2.000 1.600 Eksempel 10 200 000 1.400 1.200 1.000 800 *Hovedmengden av boliger i Namsos kommune I samlet inntekt for Namsos kommune vil dette bety: 7 gir 38,5 mill. kroner 6 gir 32,9 mill. kroner 5 gir 27,5 mill. kroner Konklusjon Rådmannen foreslår å opprettholde eiendomsskattesatsen for 2016 på 7 promille. Det ble i rådmannens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 presisert at det i 2017 er 10 år siden det ble foretatt retaksering av eiendommene i Namsos kommune. På grunn av at takstperioden nå nærmer seg slutten, vil takstene som danner grunnlaget for eiendomsskatt pr. i dag være forholdsvis lave i forhold til gjeldende markedspris på eiendommene. Det innebærer at eiendomsskattegrunnlagene fra og med 2018 vil bli endret som følge av inngangen til en ny 10-års periode. Rådmannen vil i den anledning anbefale at det gjennomføres en helhetlig vurdering av eiendomsskatten med en intensjon om at belastningen knyttet til nivået på skatten igjen skal reduseres. Det vises for øvrig til rådmannens innstilling til Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 og
årsbudsjett 2017. Eiendommer i henhold til vedlagte liste for eiendomsskatt i medhold av eiendomsskatteloven 7a og 7b fritas. Miljømessig vurdering Ingen.