NUMMER 5 2011 Evig eies kun et dårlig rykte? [ side 8 ] Christina Norges beste Sjømathandler [ side 10 ] En rå rekord! [ side 22 ] Sild er ikke matjes [ side 28 ]
[ innhold ] Sildabord i Haugesund 6 Evig eies kun et dårlig rykte? 8 Christina Norges beste Sjømathandler 10 Næringen tar ansvar for utvikling av bærekraftig teknologi 12 Adecco i røff sjø 14 Silda skal ikke glemmes i Haugesund 16 Kunnskap og kultur mot storhavet 20 En rå rekord! 22 Vossolaksen en vakker historie 24 20 år og like sprek 26 Sild er ikke matjes, og matjes er ikke kryddersild 28 Uventa og viktig funn av kveitelarver 30 Advokatens hjørne: Økt kommunal frihet i strandsonen 32 Lyst til å spare energikostnader på sjarken? 35 Norge er i dag selvforsynt med mat 36 Rett fra rogna: Gullestad-rapporten; når dei som veit best, veit for lite 37 800 000 km 2 havbotn vernes 38 Fiskehandlerposen i ny drakt 39 Mathjørnet: Fiskepudding med urter 41 Tidenes beste Aqua Nor 42 FIAS-NYTT 45 NM Røkt og Gravet Laks 2011 46 SJØMATNYTT 50 Gaveesker fra FIAS 52 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Snurpere til kai ved Fosnavåg. Svein Reppe Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat 5-2011
[ LEDER ] Når det positive blir brukt negativt Så ivrige er motstanderne av lakseoppdrett at de ikke skyr noe middel i kampen med å få stoppet næringa. Selv ikke en stor oppgang i Ørstavassdraget av villaks, faktisk den største siden midten av 70-tallet, blir oppfattet som positivt av sportsfiskere, elveeiere, fylkesbyråkrater og universitetsansatte. Før laksen, som sportsfiskerne hadde dratt opp av elva, hadde rukket å bli dødsstiv hadde Sunnmørsposten følgende oppslag; Eventyr kan bli katastrofe. I artikkelen konkluderer en lokal sportsfisker med at dette ikke er Ørstalaks og at den er for feit og ikke ligner laksen de fisket før. Han oppfordrer derfor alle til å delta i en storstilt utfisking. En annen sportsfisker konkluderer med at dette er en økologisk katastrofe og at svaret på hvilken laks dette er er gitt, og det lenge før svarene på de innsendte skjellprøvene foreligger. Så er det fylkets miljøvernavdeling sin tur til å understøtte sportsfiskernes påstand. Fra dette holdet kommer utsagnet om at dette sikkert er resultatet av en storstilt urapportert rømming av smolt for noen år siden. Påstanden blir framsatt uten noen form for reservasjon. Makan! Men historien slutter ikke her. Da en professor ved UiB får se bilder av noen laks konkluderer han med at den store oppgangen av laks ikke kan forklares ut fra naturlige årsaker. Det må derfor være andre årsaker til at fisket plutselig ble så bra (les oppgang av rømt oppdrettslaks). Da skjellprøvene foreligger som viser at kun 1 av i alt 35 prøver er fra oppdrettslaks, kommer det kun en kommentar på at skjellprøver er en svært usikker måte å analysere på. Ellers blir det stilt i forsamlingen, og en kan undres på hva reaksjonen ville blitt hvis resultatet var det motsatte. Jeg synes alle de som kom med sine skråsikre uttalelser i denne sak skal skjemmes, skjemmes så det gjør ondt i sjela. Så kanskje de lærer noe til neste gang de får sjansen til å uttale seg om vassdrag, villaks, rømt oppdrettslaks og økologiske katastrofer. Hadde ikke svarene på skjellprøvene kommet tidsnok, ville sannsynligvis Miljøvernavdelinga i fylket innrømmet et utryddingsfiske, noe som ville være svært ødeleggende for årets gytesesong. I neste omgang ville helt sikkert oppdrettsnæringen fått skylden for det også. HUSK Å SETTE AV DAGENE! NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 5-2011 5
6 norsk sjømat 5-2011
[ ] TeksT og foto: jürgen meinert Sildabord i Haugesund Lørdag, den 20. August 2011 var det duket for årets Sildabord, en tradisjon i Haugesund siden 1992. Haugesund er en ung by, men stedet har vært kjent helt siden vikingtiden. Her finner du Haraldshaugen Norges Riksmonument, som ble reist til minne om samlingen av Norge under vikingkongen Harald Hårfagre. Det var imidlertid de rike sildefiskeriene langs vestlandskysten som la grunnlaget for utviklingen til en viktig by for eksport av sild, og senere som en av Norges største skipsfartsbyer. På sildabein er byen lagt, heter det i bysangen til Haugesund. Den gang bedriften H. J. Kyvik AS ble grunnlagt var det over førti sildetilvirkere i byen. Nå er Kyvik alene om å ta vare på Haugesund bys renommé som sildabyen. Ved å satse på kvalitet og tradisjon har bedriften klart å overleve. Det er personlig engasjement for sild og kystkultur som har ført til at bedriften ikke har gjort som alle andre tidligere sildetilvirkere i Haugesund og lagt inn årene. Også i år fikk H J. Kyvik AS æren av å levere sild til verdens lengste sildebord faktisk 365 meter med silderetter. Og det er ikke lite fisk som fortæres i løpet av noen få hektiske timer: 3,5 tonn sild, 500 kg sildekaker og 120 kg røkesild vitner om mange munner som skal mettes. I år regnet arrangørene med mellom 30.000 og 35.000 besøkende. Men det stoppet ikke da. I tillegg fikk også barn og eldre sin del av bordet. Barnas Sildebord er blitt et populært tiltak blant de yngre. I år var dette tilbudet utvidet og barna fikk lage sine egne silderetter under kyndig veiledning av kokker. Kokkelauget har i tillegg egen sild som de har tilpasset til barna som blir kalt for Sildius. Også Sild til eldre er et tiltak i forbindelsen med arrangementet. Kokkelauget lager egne sildebord som kjøres ut til alders- og sykehjemmene i Haugesund. Og de glade mottakere benytter gjerne anledningen å lage en egen ramme rundt dette. Men hele sildebordet ville ikke vært mulig uten Kokkelauget i Haugesund, en fenomenal arrangør år etter år. Og ikke ville sildabordet vært mulig uten de kraftige armer som Haugesund svømmeklubb stiller til disposisjon. Sildabordet i Haugesund var en opplevelse. Ikke bare smaken av sild som begeistret, også hele stemningen var til å føle på. Og det kunne ikke noen regndråper gjøre noe med heller norsk sjømat 5-2011 7
Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet holdt innledningsforedrag på frokostseminaret. Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag Frokost til seminardeltakerne, Foto: Ina Roll Spinnangr, Sintef Bedriftsutvikling Evig eies kun et dårlig rykte? Med omdømme på menyen Vi vet at næringen er god, men hva vet alle de andre der ute? Det er klare fordeler med å ha et godt omdømme og det må bygges opp av alle i næringen. Et godt omdømme har stor betydning for evnen til å sikre fremtidig rekruttering, oppnå gjennomslag hos myndigheter og politikere, økt salg til kunder, samt skape relasjoner basert på tillit til media og andre viktige interessenter. Alle kan tjene mer på et godt omdømme. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og SINTEF Bedriftsutvikling inviterte derfor sjømatnæringen til Frokostseminar med omdømme på menyen under Aqua Nor. Seminaret var lagt til Ravnkloa, Trondheims sentrum for handel med fisk og skalldyr. Med deltakerne plassert langs fiskedisken i Fiskehallen og med et flott utvalg av sjømat til frokost var rammene de beste for engasjerende foredrag og aktiv diskusjon om et viktig tema. Nærmere hundre deltakere fikk høre statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, Kristine Gramstad, presentere hvordan myndighetene kan bidra til næringens omdømme. Statssekretæren poengterte at omdømme er næringens ansvar. Likevel har også myndighetene en viktig rolle i forhold til næringens omdømme. Statssekretæren viste til at betydningen av sjømatnæringen er lite kjent og sterkt underkommunisert. Dette er en utfordring for både næringen og myndighetene. For næringen handler dette om uvitenhet om betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen som matprodusent, bidragsyter til arbeidsplasser, bidragsyter til bosetting langs kysten og bidragsyter til Norge som eksportnasjon. Ikke minst handler det om uvitenhet og manglende interesse for hvilke fremtidige muligheter som ligger i havet. Dette er gode historier som bør være sentrale i nordmenns allmennkunnskap. Statssekretæren sa videre at både næring og myndigheter må bli bedre i å kommunisere planmessig innen våre ansvarsområder, og vi må bli mer framoverlente i ordskiftet. - Dette gjelder også det som er vondt og vanskelig. Jo flere som kommuniserer, jo bedre grunnlag blir det for en samfunnsdebatt og jo bedre grunnlag det er, jo bedre blir debattene. Målet må være å bli tydeligere samfunnsaktører. Være proaktive, ikke bare reaktive, sa Gramstad. Finn Bergersen jr, snakket om omdømmeutfordringer i næringslivet generelt og sjømatnæringen spesielt. Han fremhevet at omdømme er ikke noe man skaffer seg ved hjelp av penger. - All mulig reklame og kjøpt omtale vil ikke bedre et dårlig omdømme. Man skaffer seg heller ikke et godt omdømme ved beslutninger. Det er kun handlinger som påvirker omdømmet, sa Bergersen. Han minnet også om at det ikke bare er faktiske problemer som skaper omdøm- 8 norsk sjømat 5-2011
[ ] Tekst: Kristin Sæther merisiki, men også uriktige påstander. Man må derfor ikke bare fjerne de faktiske omdømmerisikiene, men også ha beredskap for uriktige påstander. Paul Birger Torgnes, Fjord Marin Holding ASA, påpekte at tidene er gode for norsk sjømatnæring. Merkevaren er sterk, det er stor produksjon i oppdrett, våre viktigste ville fiskebestander er bærekraftige og prisene i markedet er gode. - Den største utfordringen i dag vil derfor være å bygge et godt omdømme som hele næringen kan dra nytte av, i følge Torgnes. Han minnet også om at omdømmediskusjonen ikke er ny. På slutten av 1980-tallet hadde media et stort fokus på antibiotikabruk og sedimentoppbygging under anlegg i oppdrettsnæringa. Det ble da iverksatt konkrete tiltak for å bedre disse forholdene gjennom bl.a. vaksineutvikling, og antibiotikaforbruket ble tilnærmet eliminert. For media var det imidlertid mindre interessant å fokusere på disse forbedringene. Omdømmemessig og mediemessig henger derfor oppfatningen om antibiotikaforbruket ved næringen mer enn 20 år etterpå. Torgnes viste også til at det er etablert 10-12 visningsanlegg langs kysten, og oppfordret næringa til å benytte disse for å synliggjøre næringen i større grad enn i dag. Solfrid Flateby, ga deltakerne råd fra sitt ståsted som Kommunikasjonsdirektør i Reitan Gruppen AS. Hun fremhevet viktigheten av å ha et budskap, en målgruppe og generelt et bevisst forhold til det å kommunisere. Spør dere selv hvorfor dere vil kommunisere noe. Dersom man er bevisst på hvorfor, blir også budskap mer konkret og resultatet lettere målbart. Svein Reppe, fagsjef i NSL, tegnet et bilde av situasjonen i sjømatnæringa i dag. Vi er alle inhabile, påpekte Reppe. Vi må derfor få talspersoner som i mindre grad kan angripes for inhabilitet! Reppe viste til at man i Canada har etablert The Canadian Aquaculture Industry Alliance, CAIA. CAIA er en nasjonal bransjeforening som representerer felles interesser for kanadiske oppdrettere, fôrprodusenter og leverandører til oppdrettsnæringen, samt interesseforeninger for oppdrett av fisk og skalldyr. Målet for CAIAs arbeid er å være en sterk, uavhengig og forent stemme for Canadas oppdrettsindustri, både nasjonalt og internasjonalt. Videre skal organisasjonen være en effektiv og proaktiv advokat for oppdrettsindustriens interesser i forhold til kanadisk politikk. Foreningen ønsker å skape samarbeid mellom de ulike akvakulturinteressene i landet, og bidra til å skape et offentlig klima i Canada hvor akvakulturindustrien kan nå sitt fulle potensial. -Look to Canada! var Reppes råd. Etter at Sintef Bedrift hadde presentert sitt forslag til omdømmeprogram på bedriftsnivå, ble det åpnet for debatt. Det kom mange innspill og kommentarer fra tilhørerne, og spesielt vakte forslag om felles omdømmearbeid gjenhør blant tilhørerne. Det er i motbakke det går oppover, heter det, og vi må derfor alle som ønsker at næringa skal bestå sørge for at de gode historiene kommer fram, hver dag året rundt. En lydhør forsamling i Ravnkloa, Foto: Ina Roll Spinnangr, Sintef Bedriftsutvikling norsk sjømat 5-2011 9
10 norsk sjømat 5-2011
[ ] Tekst og foto: kari merete griegel Christina Norges beste Sjømathandler Alle gode ting er tre heter det. Og det er nok Christina Sollie fra Ultra Bryn helt enig i. For på det tredje forsøket, etter bronse i 2009 og sølv i 2010 ble det endelig gull og toppen av pallen for Christina i 2011. Flott arena, flotte deltakere, flott publikum og flott sjømat. Det ble resultatet av årets finale i Norgesmesterskapet i Sjømat som foregikk 17. september på Rådhusplassen under Matstreif 2011 i Oslo. Konkurransen Årets konkurranse har bestått av to uttakskonkurranser, en i Oslo og en i Kristiansand, samt finale i Oslo. Seks deltakere kvalifiserte seg fra uttakene til finalen. NM i Sjømat er en fagkonkurranse for de som arbeider med detaljsalg av sjømatprodukter. Det kreves faglige ferdigheter i håndskjæring, klargjøring av produkter for salg og eksponering av sjømatprodukter. Selve konkurransen består av 4 deloppgaver. Del 1 er varemottak og kvalitetsbedømming. Deltakerne får her utlevert en kasse med ukjent innhold av fisk og skalldyr. De skal på et skjema skrive hva som er i kassen, hvilken kvalitet sjømaten har samt anvendelsesområder. I del 2 skal deltakerne testes i håndskjæring. Flatfisk, sei og laks skal fileteres, torsk skal renses og skjæres i skiver og det skal lages butterfly av laks. I tillegg til dette får de en ukjent del som i år var filetering av breiflabb. Deltakerne skal legge frem både avskjær og ferdige produkter for bedømmelse. I denne øvelsen legges det særlig vekt på deltakernes arbeidsteknikk og produktresultat. Del 3 av konkurransen er å lage produkter for salg. Her kan deltakerne lage så mange produkter de vil, men det skal minimum være fem produkter hvor tre produkter; grillspyd, wokblanding og marinert filet, er obligatoriske. Alle produkter merkes med navn på separate skilt som plasseres i tilknytning til produktet. I denne delen av konkurransen legges det vekt på utnyttelse av råstoff, salgbarhet, arbeidsteknikk, kombinasjoner og kreativitet. Den siste delen av konkurransen går ut på å bygge en komplett fiskedisk. Deltakerne får til rådighet en fiskedisk på 80 x 120 cm som fylles med is og skal, ved hjelp av de utleverte produktene og noen selvvalgte produkter fra del 3, lage en presentasjon i fiskedisken. I denne øvelsen legges det vekt på kreativitet, kvalitetsforståelse, mangfold og eksponering. Deltakernes kunnskaper om bedømmelse av kvalitet, råvarekunnskap og informasjon til kundene om tilberedning, blir undersøkt av dommerne som til slutt gjennomfører en kort samtale med den enkelte deltaker. Gull til Christina Seks finalister kvalifiserte seg til finalen i Oslo, disse var Leiv Jørgen Bakkerud fra ICA Linderud, Christina Sollie fra Ultra bryn, Linn Therese Andreassen fra Centra Colosseum, Steve Olsen fra ICA Maxi Avenyen, Corey Proulx fra Ultra Sandvika og Brian Brunsvig fra Meny Bogstadveien. Hoveddommer Ole Jacob Holen kunne før premieutdelingen fortelle at konkurransen var veldig tett, poengsummene svært høye og kun små nyanser skilte deltakerne fra hverandre. Å se så flinke deltakere varmer hjerte til en fiskehandler med 45 år i bransjen sier hoveddommeren som ikke hadde turt å stille opp mot disse deltakerne. Statssekretær Kristine Gramstad stod for premieutdelingen til spente deltakere. Førstepremien var et reisestipend på 10 000 kr samt en fisk skåret ut i tre. Bronsemedaljen gikk i år til Corey Proulx. Det var første gang Corey deltok i NM, så en tredjeplass er absolutt ikke å kimse av i denne kompetente forsamlingen. Sølvmedaljen måtte i år deles på to deltakere, Linn Therese Andreassen og Leiv Jørgen Bakkerud. Gullet og den gjeve tittelen som Norges beste sjømathandler gikk velfortjent til Christina Sollie. Etter premieutdelingen uttalte en rørt norgesmester at denne prestasjonen henger svært høyt i hennes yrke og at hun er mektig fornøyd med innsatsen. Auksjon Premieutdelingen ble avsluttet med auksjon av deltakernes fiskedisker. Publikum kunne by på hele disker eller enkelprodukt. Det var en stor interesse for sjømaten og alle diskene ble solgt hele. Totalt ble det samlet inn 8150 kr som ble gitt til Kirkens bymisjon. Vinnerdisken til Christina gikk for hele 2000 kr. Håper på rekruttering Flere skoleklasser var invitert til Rådhusplassen for å se på konkurransen. Britt Kristiansen, i Kurs og opplæringskontoret for Matfagene (KOM), kunne fortelle at flere ungdommer ønsket mer informasjon om hvordan man blir Sjømathandler. - Med slike arrangement får ungdommen et flott visuelt inntrykk av faget og det er viktig og gledelig for fremtidig rekrutteringen at ungdommen viser slik interesse, sier Kristiansen. Mange står bak - NM i Sjømat er et omfattende prosjekt med behov for støtte fra flere kanter. Vi har fått god hjelp fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, Eksportutvalget for fisk (EFF), Fiskehandlere i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), ICA Norge, Meny/Ultra/Centra og ikke minst Kurs og opplæringskontoret for Matfagene (KOM) som har stått for det praktiske med gjennomføringen, sier Kari Merete Griegel, fagsjef Innland i NSL. norsk sjømat 5-2011 11
[ ] Tekst: Kristian Henriksen og Trude Olafsen, prosjektledelsen i akvarena Næringen tar ansvar for utvikling av bærekraftig teknologi Oppdrettsnæringen har miljømessige utfordringer der lakselus og rømming er blant de viktigste, og næringen blir stadig utfordret fra både villaks-interesser og myndigheter. I klyngeinitiativet akvarena har næringen vist at den har vilje og evne til å utvikle nye teknologiske løsninger for å bidra til å bedre lakselus-situasjonen. Det er nettopp i samspillet mellom oppdrettsselskaper, leverandører og FoU-miljøene at de gode løsningene ofte befinner seg. Konkrete resultater gjennom prosjekter For medlemmene i akvarena er det viktig at det initieres og gjennomføres prosjekter med fokus på å løse næringens utfordringer og som er praktisk orientert. Utfordringen med lakselus har vært den kanskje aller største utfordringen de senere årene og oppdrettsselskapene bruker mye ressurser både menneskelig og økonomisk på å holde lusesituasjonen i sjakk. I akvarena er det derfor satt i gang og gjennomført flere prosjekter for å bidra til å bedre lusesituasjonen. Ett av prosjektene gikk ut på å videreutvikle filterteknologien til Salsnes Filter for å fjerne lus fra pumpevann fra ventemerder/brønnbåt og inn i slakteriene. Teknologien ble testet ut i et eget prosjekt i et samarbeid mellom Salsnes Filter, Midt- Norsk Havbruk og SINTEF Fiskeri og havbruk og er nå kommersialisert. Permaskjørt som hindrer påslag I et annet prosjekt er målet å se på hvordan man kan hindre påslag av lus på fisken ved å bruke et permaskjørt. Dette gjøres flere steder langs kysten, men i akvarena prosjektet skal man ikke bare teste ut et skjørt, men også se på mulighetene for å pumpe oksygenrikt vann inn i merdene for å kunne tilby fisken så gode miljøbetingelser som mulig. Når vanntilførselen skjermes av et skjørt rundt nota må det sørges for god sirkulasjon slik at oksygennivå og dermed fiskens velferd opprettholdes. Størrelsen på skjørtet må også vurderes i forhold til kravene om at lusa skal holdes utenfor merden, fisken ikke skal bli stresset og at strømpåvirkningen på skjørtet ikke blir for stor. Hele løsningen må Skisse av konseptet Skjørt mot skjerming av lakselus deretter vurderes i forhold til økonomisk bærekraft. Det er også viktig at løsningen er robust og fungerer godt i sammenheng med resten av anlegget. Sinkaberg-Hansen gjennomfører testingen av permaskjørtet på en av sine lokaliteter, og Botngaard har konstruert permaskjørtet. Andre viktige deltagere i prosjektet er SINTEF Fiskeri og havbruk, Aqualine og ITT Norge. AkvARENA bidrog i en forprosjektfase for å få gjennomført innledende beregninger og en workshop hos Sinkaberg-Hansen. I denne workshopen ble ulike løsninger diskutert og man fikk en fruktbar diskusjon mellom leverandører, oppdrettere og FoU-miljø. Foreløpige lusetellinger tyder på at skjørtet har god effekt. Nå går prosjektet videre der industrien selv går tungt inn og der det søkes virkemiddelapparatet om støtte. Kilde: Skjørt for skjerming mot lus i laksemerd, SFK rapport A 19396 (publisert på www.akvarena.no) Unik næringsklynge Næringsklyngen akvarena ble startet opp med bakgrunn i den unike sammensetningen av teknologiprodusenter, kunnskapsmiljø og havbruksselskaper, som eksisterer i Midt-Norge. akvarena ble stiftet høsten 2008 og er eid av Næringslivsforeningen i Trondheim. I dag er det totalt 54 medlemmer i klyngen, og medlemmene består av 12 norsk sjømat 5-2011
Skisse av effekt av fisk på strømninger i merd (Figur: Lars Gansel, SINTEF) bedrifter, organisasjoner og kunnskapsmiljø innen marin sektor. Til sammen representerer medlemmene en omsetning på 6 milliarder kroner og 2000 ansatte, alt hovedsakelig i Midt-Norge. Gjennom samhandling skal akvarena gi økt verdiskapning og mer robuste aktører i klyngen. For å oppnå dette har styret i akvarena fastsatt tre satsningsområder som klyngen skal fokusere på: Økt innovasjon og ny teknologi Internasjonalisering Kompetanse og rekruttering akvarena SEA 2011 I tillegg til å initiere og gjennomføre prosjekter, skaper akvarena møteplasser hvor havbruksnæringens utfordringer blir belyst. For å sette fokus på de store utviklingstrekkene innen akvakultur, arrangerte akvarena, i samarbeid med Stiftelsen Nor-Fishing, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd en stor internasjonal konferanse under Aqua Nor 2011. I framtiden vil akvakultur være den viktigste kilden til å dekke verdens sjømatbehov, og vil, som all annen matproduksjon, påvirke miljøet. Utfordringen er hvilken påvirkning som kan aksepteres som bærekraftig. Under akvarena SEA 2011, ble denne problemstillingen belyst av blant andre Alf Helge Aarskog, CEO Marine Harvest, José Villalon, Director Aquaculture Program WWF og statssekretær Kristine Gramstad, Fiskeri- og kystdepartementet. I tillegg var Christopher Mann, The Pew Charitable Trusts, invitert til å fortelle hvordan de ser på utviklingen av verdens framtidige oppdrettsnæring. PEW er fra tidligere kjent som en av de store motstanderne av kommersielt oppdrett og har stått bak flere kampanjer mot norsk oppdrettslaks i USA. Under akvarena SEA2011 kunne Christopher Mann fortelle at PEW nå ønsker å endre sin rolle inn mot verdens oppdrettsnæring. PEW er nå blant annet med i utvalget som jobber med WWFs Salmon Aquaculture Dialog Standards og har avsluttet sitt samarbeid med Pure Salmon Campaign. Dersom PEW, med sin sterke finansielle ryggrad, i framtiden vil samarbeide mer med havbruksnæringen, vil utviklingen av en bærekraftig havbruksnæring på verdensbasis møte mindre motstand. Veien videre akvarena er nå inne i sitt fjerde år som næringsklynge og styret i akvarena har besluttet å videreføre satsingen. Hovedfokuset i en videreføring vil fortsatt være å styrke samspillet mellom oppdrettsselskaper, leverandører og FoU-institusjoner gjennom å fokusere på teknologiprosjekter og nettverksbygging. En viktig satsing vil være å utvikle og gjennomføre et Leverandørutviklingsprogram som skal styrke norsk leverandørindustri til beste for oppdrettsnæringen som helhet. For mer info se: www.akvarena.no Medlemmer akvarena: AKVA group ASA APS Automasjon AS Aqua Optima AS AquaCulture Engineering AS Aqualine AS Aquastructures AS Bjørøya Fiskeoppdrett AS BioTek AS Botngaard AS Containerservice Ottersøy AS CREATE (SFI) EIVA- SAFEX Erling Haug AS FHL Midt-norsk Havbrukslag Flatsetsund Engineering AS Folla Maritime AS Grømi AS GS Hydro AS Gullvika AS Havbrukstjenesten AS Høgskolen i Sør-Trøndelag Inaq Management AS Infront-X AS Inventas AS ITT Norge AS Lerøy Hydrotech AS Lerøy Midnor AS Lilleborg Profesjonell AS Marin Design Marine Harvest AS Maskon AS Matiq AS Midt-Norsk Havbruk AS Moveo AS Mørenot AS Norbit AS Norsk Fiskeriretur AS Norske Sjømatbedrifters Landsforening NTNU Marin Kystutvikling Rambøll Norge AS SalMar Farming AS SalmoNor AS Salsnes Filter AS Seaside AS SinkaBerg-Hansen AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS SISYFOS AS Smøla Klekkeri og settefisk AS Teknologisk Institutt TelCage AS Thelma Biotel AS Val videregående skole Veterinærinstituttet Åsen Settefisk AS norsk sjømat 5-2011 13
Adecco i røff sjø Adecco har levert bemanning til fiskerinæringen gjennom en årrekke og har hatt avtale med FIAS siden 2004. Dette året har vi i Adecco opplevd en tøff periode, og vi har blitt utfordret på en rekke områder. Gjennom en serie på seks innlegg i Norsk Sjømat vil vi få mulighet til å dele noen av erfaringene våre med dere. Artiklene er basert både på vår kjennskap til arbeidsmarkedet, og fra den senere tids hendelser. Vi begynner med å se på diskusjonen rundt rettferdig lønn. Hva er en rettferdig og ansvarlig lønn for en medarbeider? Spørsmålet har ikke noe åpenbart fasitsvar. Samtidig vil de fleste være enige i at det er viktig å ha et reflektert forhold til det. I Norge finnes det ingen lovbestemt minstelønn, med unntak av noen få tariffområder som er allmengjort ved lov byggfag er ett eksempel. Øvrige tariffavtaler innholder minstelønnssatser, men disse er bindende kun for de partene som er omfattet av overenskomsten. Teknisk sett kan man derfor, som ikke-tariffbedrift innen flere bransjer betale en lav lønn uten at det er juridisk galt. Det finnes også både utenlandske og norske arbeidstakere som er villige til å jobbe for lønnsnivå langt under det vi anser som ansvarlig. Begrepet sosial dumping gjelder bare utenlandsk arbeidskraft, og vår nåværende regjering definerer det som lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere tjener. Allikevel finnes det ikke lovverk mot svært lav lønn innen de fleste bransjer, og markedslønn er strengt tatt den lønna som arbeidstakeren er villig til å arbeide for. Hvorfor skal vi da lønne over markedslønn? I Adecco har vi kjent på akkurat denne problematikken, vi er del av en bransje med tidvis stor konkurranse om å vinne oppdrag, samt prispress. Allikevel bestemte vi oss for at det er uholdbart at vi, som landets største aktør skal assosieres med lav lønn. Etter flere tøffe runder bestemte vi oss derfor i mars i år for at alle medarbeidere skal lønnes tilsvarende tarifflønn for det fagområdet. Med det innførte Adecco i prinsippet minstelønn tilpasset hver enkelt 14 norsk sjømat 5-2011
[ ] TeKST: john berg, adecco bransje. Kostnadsnivået vårt økte dermed innen enkelte bransjer, i forhold til våre konkurrenter. Det blir spennende å se fremover, hva verdien er, av at våre ansatte og kunder føler seg trygge på at Adecco betaler en ansvarlig lønn. Vi er uansett sikre på at dette var et riktig valg, selv om det enkelte steder vil påvirke konkurransekraften vår. Arbeidsmarkedet er i endring, i Europa, men også i Norge. Et selskaps omdømme er avgjørende for å overleve, fordi det har så stor betydning for hvilke arbeidstakere og kunder det tiltrekker seg. Fokuset på bemanningsbransjen er stort for tiden. Fiskeindustrien er også i søkelyset i forbindelse med lønns- og arbeidsvilkår. Det er tøft å konkurrere, både nasjonalt og internasjonalt, og det er lett å identifisere kostnadsnivået i et regnskap. Verdien av ens omdømme, derimot, blir sjelden synlig før det utfordres. Vi ønsker å sette fokus på utfordringer i arbeidsmarkedet i de neste fem utgavene av Norsk Sjømat. Har du innspill til oss eller synspunkter du vil dele? Ta kontakt på john.berg@adecco.no eller finn oss på twitter og facebook. norsk sjømat 5-2011 15
Utsnitt fra utstillingen i Sildasenteret. Illustratør: Annlaug Auestad. Foto: Norges Vel Bildet Torbjørg Frette Kyvik og Bjørn Kyvik serverer smakebiter av Norrøna og Carlo sild. Foto: Norges Vel En engasjert Tor tar imot gjestene til åpningen av Sildasenteret. Foto: Norges Vel Lekre sildekanapeer servers gjestene på Kyvik. Foto: Norges Vel 16 norsk sjømat 5-2011
[ ] Tekst: Kåre Thoresen Spissøy, Idelisten.no Silda skal ikke glemmes i Haugesund Tvert i mot, det levers fortsatt sild fra den lokale produsenten Kyvik på Hasseløy like utenfor Haugesund sentrum. Tradisjonen og handverket er kommet til femte generasjon, men er mer moderne en noen gang. Når er fabrikken utstyrt med eget Sildasenter, som åpnet i august 2011 og inviterer dermed publikum til å se og lære om tradisjonen og handverket i denne levende bedriften. Dette skal bidra til å bevare kystkulturen, styrke bedriften og gi flere folk et kvalitetsprodukt. Den 19. august 2011 ble Sildasenteret åpnet av reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin fra Innovasjon Norge. Satsingen på dette prosjektet har gitt resultater og endelig har Sildabyen Haugesund, og landet vårt fått et visningssenter for sildeproduksjon. Og han var ikke alene om å rose prosjektet. Etter åpningen stod gjestene i kø for å rose og gi gaver til Kyvikfamilen, som var representert med 4. og 5. generasjon. Brødrene Bjørn og Tor Kyvik som eier fabrikken, og Torbjørg Frette Kyvik som jobber i administrasjonen. Det var omkring 40-50 gjester som fylte opp det lille lokalet i hjørnet av fabrikkhallen for å overvære den høytidelige åpningen, og få en smakebit av silda, kulturen og historien. Etter åpningsseremonien var det også duket for en minikonferanse om kystfiket og hvordan kystkulturen er avhengig av at dette opprettholdes. I fabrikken som man har utsyn over fra vinduene i Sildasentert, ble det denne fredag ettermiddagen tilberedt omkring 5 tonn med silderetter for det årlige sildabordet i Haugesund, som skulle gå av stabelen på lørdag formiddag. Hvert år i 27 år år har fabrikken åpnet dørene for kokkalauget og mange andre frivillige, og Kyvik stiller opp med silda. I år regnet man med ca 30-35 000 besøkende på sildabordet Man kunne ikke fått en bedre demonstrasjon av samfunnsengasjementet til denne bedriften, enn denne oppvisningen. I løpet noen få timer var silderettene laget klare og satt på kjøla til dagen etter. Imens fikk gjestene på konferansen innblikk i hvor skoen trykker for småprodusentene og fiskerne langs kysten. Sildasenteret er en representant for den levende kystkultur der kvalitet og kortreist mat legges til grunn. Ressursene langs kysten og håndteringen av disse, er en forutsetning for denne kulturen. Derfor er rekruttering og forvaltning viktige tema for kystfisket og småbedrifter langs vår langstrakte kyst. Haugesund og silda Det sies at Haugesund er bygd på sildabein. Dette stammer nok fra de ulike sildeperiodene som byen har vokst frem på. Bystatus fikk ikke Haugesund før på 1850-tallet. Da var det blitt omkring 1000 innbyggere og man fikk lov å handle med salt og sild. Det var dette som skulle til for at byen skulle få vokse seg frem, og det var silda som gav grunnlaget. Med dette fisket fulgte også skipene og utrustningen, og det var her det startet for Kyvik som startet opp med skipshandel i 1866 i den unge byen. Det var også i denne perioden Haugesund fikk sin konge, Sildakongen ble han kalt, Steffen Staalesen. Far hans hadde kommet fra Egersundstrakene for å lage tønner for sildefisket i Haugesund. Silda hadde forsvunnet fra Sørlandskysten, men kommet tilbake til Haugesundsområdet. Staalesen var nok en av de djerveste i sin tid. Det store pakkhuset som ligger 200 m fra Kyvik vitner om dette. Staalesen fikk det bygget mot slutten av første verdenskrig, når hans suksess som sildeeksportør var på toppen. Han var byens største arbeidsgiver i denne tiden. Han kalte huset for Staalehuset. Senere gikk det ikke så godt, og som de fleste andre var også denne virksomheten stort sett borte når 20-tallet var passert. Men huset står der, og er i dag et lokalt kulturhus, og betegnede nok er det Kyvik-brødrene som eier det. Det å ta vare på kulturen er ikke nytt for Kyvik. De har engasjert seg for lokalsamfunnet og kulturen gjennom en årrekke. Stort prosjekt Prosjektet som har ført frem til åpningen av Sildasenteret ble startet i 2007, da Norsk Tradisjonsfisk ble med i Verdiska- Visningssenteret Modellen går ut på å samle kunnskap i et egnet lokale, i tilknytning til produksjonen som skal vises frem. Kunnskapen er både tradisjonell, historisk og dagens produksjonsteknikk. Tilkomsten til senteret går via en mottagelse eller salgssted der dagens produkter og eventuelle historiskkulturelle varer kan selges ifm. besøk av publikum. (Illustrasjon fra HJ Kyviks Sildasenter) norsk sjømat 5-2011 17
pingsprogrammet på kulturminneormådet som Miljøverndepartementet startet gjennom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond. Dette programmet ble sluttført i 2010 med 12 fullførte prosjekter over hele landet. Kystkulturen var representert med flere prosjekter, deriblant Norsk Tradisjonsfisk, der HJ Kyvik AS er med (informasjon om verdiskapingsprogrammets resultater kan sees på programmet egne nettsider: http://verdiskaping.info/filmer/) Med Sildasenteret kan Kyvik vise frem produksjon av sild og sildeprodukter som forgår daglig i fabrikken, og samtid sette det inn i historisk, kulturell og sosial sammenheng. Produksjonen er i full gang mens besøkende kan se og lære i fred og ro i lokalene i hjørnet av frabrikken. Dette konseptet kalles for et visningssenter. Det går ut på å samle kunnskap i et egnet lokale i tilknytning til produksjonen som skal vises frem. Kunnskapen er både den tradisjonelle, historiske og dagens produksjonsmåte. Tilkomsten til senteret går via en mottagelse eller salgssted der dagens produkter og historisk-kulturelle varer selges i forbindelse med omvisninger og besøk i fabrikken. Dette skal føre til mer kunnskap og bevissthet om produktene, håndverket og kulturen, og dermed mer bevisste forbrukere. Men det medfører også at bedriftene selv blir mer beviste på hvilken rolle de har i samfunnet, hvilken påvirkning de selv kan utøve, og hvilke kvaliteter virksomheten inneholder. Gjennom prosjektet er det også utviklet flere modeller for hvordan vi forstår sammenhenger i dette konseptet. Men det Verdiregnskap Bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser, kunnskap og kystkultur. viktigste er kanskje bærekraft i et bredt perspektiv. I denne har vi selve produksjonen i bedriften sammen med det nye visningssenteret, som til sammen utgjør selve virksomheten. Resultatet av denne virksomheten er ulike påvirkninger i form av produkter, sosial og kulturell utvikling, og ressurs-og miljørforvaltning. For alle disse må bærekraft vurderes. Om vi da tenker kretsløp vil de ulike aspektene ha en tilbakekoblende effekt på ressurser, kunnskap og kultur, som er det bedriften bruker som grunnlag for sin drift. Hva er kultur? Rett nok har bedriften vært med på Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet, men denne bedriften er vel så opptatt av å skape kulturminner som å ta vare på de historiske kulturminnene. For hva er vel egentlig kultur og kulturminner, og hva er det godt for? Å skape kultur er vel det vi hele tiden gjør med alt vi foretar oss. Eller er kultur bare det som er gammelt? Fiskeforedlerne langs kysten er i seg selv kultur som vi får tro det er verdt å ta vare på. Det snakkes i dag mye om kulturbasert verdiskaping, der kultur skal brukes for å lage nytt næringsliv. Men for å bli litt filosofiske har vi hatt moro av å snu dette på hodet og si at vi driver med verdibasert kulturskaping. Vi synes vi er verdifulle og med våre verdier, i bred forstand, skaper vi hele tiden kultur. Eller sagt på en annen måte; Det er vi som er kulturen, med det vi er, det vi skaper og det vi formidler i dag. Bidragsyterne i konferansen takkes. F.v. Einar Steensnes, Geir Tvedt, Per-Arne Tuftin, Torbjørg Frette Kyvik, Sammy Olsen, Asbjørn Stavland og Arne Bergsvåg. Foto: Norges Vel 18 norsk sjømat 5-2011
Da kan vi spørre oss om hva vi ønsker å skape. Skal det vi driver med i dag huskes som noe riktig og verdifullt for ettertiden? Pilotprosjekt Prosjektet er en av de 11 pilotene som ble gjennomført i Verdiskapingsprogrammet, og har med sitt bidrag, gitt gode innspill til både departement og andre forvaltere i samfunnet, om hvordan kystkulturen kan bevares, brukes og utvikles. Sildasenteret i Haugesund er et eksempel på god helhetstenking og vil forhåpentlig gi de bidrag som er tiltenkt samfunn, kultur og næringsliv langs kysten. Når pilotene er sluttført er det vel nå tid for en bredere satsing på denne type prosjekter i Norge. Det skal bli spennende å se hvordan forvalterne bringer resultatene videre, og hva det kan bli til av nye gode prosjekter for å bygge flere gode bidrag til vår samfunnsutvikling. Klar, ferdig, gå Tilbudet i Haugesund blir nå tatt i bruk for besøkende fra barnehager, skoler, pensjonister, turister og andre som vil se den levende og engasjerte bedriften. Det vil hovedsakelig være grupper fra begynnelsen av. Det er ikke det at bedriften ikke har hatt besøk før, for det har de. Nå er det satt mer i system og det kan fremvises et mer helhetlig bilde av hvordan produksjonen av sildeproduktene går for seg og hvilken plass bedriften og produktene har i samfunnet. Og ikke minst, hvem de er, Kyvikerne som driver virksomheten har gjort det i fem generasjoner. Det borger for stolthet og tradisjon, så vel som kvalitet, arbeidsomhet og engasjement. Om Kyvik Kyvik har et moderne, helautomatisk produksjonsanlegg for sild. Dagens fabrikkbygning ble innviet i 1975. På begynnelsen av 90-tallet utvidet vi, slik at den i dag er på totalt 2600 kvm. Her har vi i realiteten to fabrikker: En tar imot fersk sild for filetering og nedlegging i tønner. Den andre tar for seg produksjon og pakking av de ulike sildeproduktene. Det produseres to sildemerker i denne frabrikken i dag. Det er Norrøna sild og Carlo sild. For å dekke markedets forskjellige krav til kvalitetsild, legger vi stor vekt på riktig kjøling og modning av de enkelte sildepartier, og på foredlingsgrad, forpakning og kundeøkonomi. Firmaet er kjent for sitt brede utvalg av kvalitetsild. Norrøna sild, Fjellsild og Sherrysild er premierte produkter. Mer info på:www.sildasenteret.no Verdiskapingsprogrammet Kulturminner og kulturmiljøer kan være ressurser i utviklingen av lokalsamfunn. Kulturminner og kulturmiljøer må i større grad tas i bruk for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Dette er nedfelt i stortingsmeldingen Leve med kulturminner som ble vedtatt av Stortinget i 2005. I de senere politiske føringene ligger det flere tiltak som skal stimulere til dette. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren startet derfor opp et verdiskapingsprogram i 2006, der 12 pilotprosjekter tar for seg verdiskaping på kulturminneområdet. Målsettingen for programmet var å: Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner Spre kunnskap om hvordan en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn og regioner Klargjøre hvilke forutsetninger som må være til stede, og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes, for å fremme verdiskaping Mer info på: www.verdiskaping.info Hektisk i fabrikken når 5 tonn silderetter tilberedes for sildabordet som arrangeres i Haugesund neste dag. Kokkalauget og frivillige forbereder den store festen. Kyvik stiller opp med sild for 27. gang. Foto: Norges Vel norsk sjømat 5-2011 19
Kunnskap og kultur mot storhavet Etter positive vedtak i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Frøya kommune og med bidrag fra næringslivet, er arbeidet med å realisere det som inntil videre er omtalt som Frøya kultur- og kompetansesenter kommet langt. Eggen Arkitekter vant arkitektkonkurransen og det synes å være bred enighet om at det beste utkast vant. Frøya og Hitra som region Frøya- og Hitraregionen tilfredsstiller nøkkelkrav til fremtidens norske næringsvirksomhet relatert til naturressurser, menneskelige ressurser og kompetanse (mangler en del), energi og kapital. Næringslivet er meget aktivt, dynamisk og konkurransedyktig med betydelig eksport (spesielt innen marin sektor og avledet virksomhet). Potensiale for fremtidig utvikling innenfor kulturbasert verdiskapning, reiseliv og energi synes å være betydelig. Fremtidstroen innenfor ulike deler av næringslivet for ytterlig utvikling er meget stor. Rangert etter etableringsindeksen og innovasjonsgrad blant de høyeste i landet (nyskapningsbarometret 2010). Eksportverdiskapningen fra Hitra og Frøya med ca. 4 % av fylkets befolkning er nær på 50 % av verdiskapningen for fylket eksklusiv olje og gass. I regionen og på Frøya tenker en ut fra et globalt perspektiv og handler lokalt. Næringslivet bidrar både direkte og indirekte vesentlig utover sysselsetting og skatteinngang med utvikling av kompetanse, til frivillige organisasjoner og ulike tiltak for å fremme tilflytting av arbeidskraft og innovative nyskapningsbedrifter. Regionen har også relativ sett hatt betydelig befolkningsvekst (fødsel/tilflytting) de senere år. Det hører også med at Frøya og Hitra kommune har betydelig innslag av arbeidere og bosettere fra andre land. Flere familier fra bl.a. Polen, Baltikum, m.v. har bosatt seg og ønsker å bosette seg på Frøya/Hitra. Som følge av dette er det satt i verk viktige tiltak i forhold til integrering. Innholdsrikt senter Frøya videregående skole også samarbeid med Sistranda skole om lokaler, fag, 20 norsk sjømat 5-2011
[ ] Tekst: svein reppe lærere, m.m. Skolene blir fysisk bundet sammen gjennom en lukket bro over hovedveien. Frøya VGS har ulike yrkesfag (TIP fag, fiske- og fangst, havbruk, matfag, design & håndverk, mv.) og studiespesialisering inklusiv bl.a. fotball, håndball, spansk, m.m. Skolen har nettopp fått en undervisningskonsesjon for laks og ørret som skal drives i tett samarbeid med næringen (avtalen er en nyskapning nasjonalt). I løpet av nær fremtid vil opplegg og finansiering for anskaffelse av et kombinert skolefartøy av katamarantype for fiske og havbruk være på tegnebrettet. Skolen har i tillegg under etablering partnerskapsavtaler med en rekke kunnskaps- og kompetansemiljø i og utenfor regionen. Kulturhuset skal inneholde en kultursal og scene med en publikumskapasitet på ca. 300 personer og en kinosal med kapasitet på 80 personer. Frøya Kulturskole med ulike tilbud i kombinasjon mot Sistranda skole og de andre grunnskolene og barnehagene på Frøya. I tillegg vil senteret lokalisere et Froansenter (bruk/vern), NEWTON Marin Rom (samarbeid mellom Frøya vgs og Sistranda skole), matsenter (primært sjømat) og Frøya gjennom tidene en historisk vandring. Prosess, fremdrift og finansiering Senteret planlegges bygd opp med utgangspunkt i moderne teknologi gjennom digitalt og interaktiv formidling og læring og sambruk av arealer og lokaler. Det er etablert et tett samarbeid med de ulike forsknings- og kunnskapsmiljø, i og utenfor fylket. Senteret er kostnadsberegnet til ca. 110/115 mill. kr. for bygg og deler av infrastrukturen. Dette er finansiert gjennom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Frøya kommune og av næringsliv/bedrifter i regionen. I tillegg opprustes skolen på Sistranda for 115 mill. kr. noe som allerede er finansiert. Byggestart er satt til våren 2012 og senteret beregnes ferdigstilt medio 2013. norsk sjømat 5-2011 21
Foto: Bent-Are Jensen, Intrafish Johan Edvard Andreassen, daglig leder Fiskekroken AS. Foto: Frode Kvamstad Foto: MaxMat Roy Magne Berglund (Sushi-kokk), Ubon Sribunruan (prod.arbeider, MaxMat) og Kyrre Jakobsen (prod.leder, MaxMat). Foto: Frode Kvamstad Vin Sharma frå Guinnes World Records, sjefskokk Roy Magne Berglund, Geir Wenberg i Salten Aqua, Glimts Runar Berg og konsernsjef i Nordlandsbanken Morten Støver. 22 norsk sjømat 5-2011 Foto: Frode Kvamstad Foto: Bent-Are Jensen, Intrafish
[ ] TekST: Kristin Sæther En rå rekord! I august ble det satt ny verdensrekord i sushi-mosaikk i Bodø. Mange aktører bidro til å hente rekorden hjem. En vill ide! Det var daglig leder i Salten Aqua, Geir Wenberg som i februar fikk ideen til verdensrekorden. Jeg hadde en idé om at vi måtte få til et eller annet på Aspmyra som handlet om laks, og tenkte først på grilling, forteller Wenberg. Men da han så dokumentaren De norske laksesamuraiene Historien om norsk laks i sushi på TV2, og fikk se forrige verdensrekord i sushi-mosaikk, fikk han en ny ide. Han kontaktet da Runar Berg i Bodø/Glimt, og de ble fort enige om at de skulle hente hjem rekorden i sushimosaikk i forbindelse med en hjemmekamp for Bodø/Glimt på Aspmyra. Mange involverte Geir Wenberg er daglig leder i Salten Aqua as, og hele nettverket av bedriftene i gruppen ble involvert i arbeidet med verdensrekorden. I tillegg til Salten Aqua as og Bodø/Glimt ble Nordlandsbanken tatt med i arrangørteamet. Nordlandsbanken sa selv om deltakelsen at de er stolte over å ha vært en viktig bidragsyter til at Nordland har posisjon som Norges største oppdrettsfylke. Matfiskprodusentene i Salten Aqua skulle naturlig nok være leverandørene av førsteklasses oppdrettslaks til sushien. Fisken ble slaktet på Fiskekroken AS på Sør- Arnøy, som også er en del av Salten Aqua. Filetering av laksen ble gjort på Maxmat i Bodø. Til sammen 20 kokker, med sjefskokk Roy Magne Berglund i spissen skulle tilberede sushien. Berglund har vært på kokkelandslaget og driver i dag to restauranter, en i Svolvær og en i Bodø. Innspurten De siste dagene før verdensrekordforsøket gikk det i ett for de involverte. Ikke alle kokkene kunne lage sushi fra før, så det måtte også settes av tid til opplæring. Og selvfølgelig måtte tilberedningen og opplegging på fat være i henhold til mønsteret for logoen til Bodø/Glimt. Kokkene jobbet døgnvakt fram mot verdensrekordforsøket, og det var nok mange nervøse og spente sjømatprodusenter i Salten Aqua de siste dagene før rekordforsøket. Sushi er definitivt en ferskvare, så det var ikke mulig å juksa litt, som Ingrid Espelid Hovig. Hele lørdag 13. august gikk derfor med til å forberede rekordforsøket. Og i 23-tiden lørdag kveld begynte innspurten. Søndag morgen var det siste brettet ferdig. Da hadde kokkene lagd rundt 8000 maki og 5000 nigiri i løpet av natten. 160 mennesker hjalp til å lage mosaikken før kampen. For å lage de rundt 13.000 sushibitene som utgjorde mosaikken gikk det med 300 kg laks. Rekorden er tatt hjem Som de fleste kjenner til klarte arrangørene å gjennomføre ideen sin. En sushimosaikk på 25 m 2, med fargevalg og opplegg som viste logoen til Bodø/Glimt ble presentert for begeistrede fotballfans på Aspmyra 14. august. Sushien besto av til sammen 13.205 biter. Den forrige verdensrekorden ble satt 15. oktober 2010 på den norske paviljongen på Verdensutstillingen i Shanghai og besto av 8.374 biter. Vin Sharma fra Guinnes World Records hadde strengt oppsyn med det hele. Han telte antall sushibiter for å få et inntrykk av nøyaktig hvor stor sushi-mosaikken var. Til slutt brukte han målbånd for å stadfeste de eksakte målene. Etter oppmålingen kunne han bekrefte at det var satt ny verdensrekord på Aspmyra stadion. Nye innehavere av verdensrekord i sushimosaikk er dermed Salten Aqua, Bodø/ Glimt, Nordlandsbanken og Roy Magne Berglund. Da rekorden var bekreftet og behørig avbildet, ble det delt ut smaksprøver på verdensrekorden. Dette vakte naturlig nok stor begeistring blant et rekordstort publikum, som kunne kose seg med sunn og god mat i solskinnet. Fantastisk profilering Et kjent ordtak sier jo flere kokker jo mere søl. Men det kan vi ikke si om gjengen bak verdensrekorden på Aspmyra. Mange har vært involvert i prosjektet. Gjennom godt samarbeid, stå-på-vilje og nordnorsk galskap har Nordland hentet verdensrekorden i sushi hjem. Mange kokker har vært involvert, men det ble ikke mye søl derimot en fantastisk og positiv profilering av sjømat og oppdrettsnæringa! Vi i Norsk Sjømat bøyer oss i støvet. Sara Elise Berg, datter av Runar Berg i Bodø/Glimt, delte ut sushi til publikum. Foto: Bent-Are Jensen, Intrafish norsk sjømat 5-2011 23
Foto: Arvi Tikkanen Vossolaksen en vakker historie Under overrekkelsen av Fiskeridirektoratets miljøpris forklarte Forskningsleder Bjørn Barlaup fra Uni Research, at de hadde talt rundt 2000 laks i Vossolaksens innvandringsrute, men at dette bare var en delav det totale antallet som vandrer inn fjordsystemet. - Derfor kan vi med sikkerhet forvente at flere tusen laks vil være på plass i Vossoelven når gytetiden kommer i november, sa Barlaup under utdelingen av prisen. Eventyrlig suksess Disse resultatene fra et prosjekt som faktisk bare er i sin første fase er en vakker historie for både oppdrettsnæringen og villfiskinteresser, og viser hva som kan utføres gjennom samarbeid. Forløperen til prosjektet startet i 2001 da man i forsøksskala begynte å slepe Vossosmolt ut til kysten der den ble sluppet. Smolten stammet fra rogn produsert av genuin Vossolaks som var oppbevart i den nasjonale levende genbanken i Eidfjord. 10.000-30.000 smolt ble på denne måten slept ut årlig i perioden 2001-2007 og var den eneste metoden som ga målbare mengder Vossolaks tilbake til vassdraget, mens smolt produsert i, eller sluppet i elva, syntes å forsvinne/gå tapt på veien ut fjordsystemet. Basert på resultatene fra slepeforsøkene tok oppdrettsnæringen gjennom Vossolauget, i samarbeid med forskerne, initiativ til kultiveringsprogrammet som skulle gi prosjektet en større dimensjon gjennom kunnskap, midler og andre ressurser. Elveeierne sluttet seg umiddelbart til initiativet. Dette bidro til at smoltproduksjonen raskt økte til 86.000 i 2009, og 96.000 i 2010, noe som har vært avgjørende for denne eventyrlige suksessen. I 2011 økte smoltproduksjonen til 160.000, som også er rundt det planlagte antall for 2012 og 2013. Neste fase Forskningsfondet FHF har sammen med mange andre aktører investert tungt i den videre utvikling av dette miljøprosjektet. Prosjektleder for Vossolauget, Tor Solberg fra Uni Research, forklarer at det er vesentlig å dokumentere effekten av tiltaket ved å registrere hvor mye laks som kommer tilbake til vassdraget. Dette gjøres ved å fange den returnerende laksen i tre kilnøter og to sittenøter som er plassert innover i fjordsystemet. All smolten blir fettfinneklippet før den slippes ut slik at den senere kan kjennes igjen, samt at undergrupper er individmerket med snutemerker (coded wire tag). Undergruppene slippes på forskjellige steder i fjordsystemet for å avklare overlevelse til smolten i ulike deler av fjordsystemet. Undergruppene er igjen delt i to med smolt som er behandlet og ubehandlet med lusemiddel (Slice) for å avklare om lakselus påvirker overlevelsesevnen til smolten. Mesteparten av laksen som registreres i forskningsnøtene slippes ut igjen. Utvalgte individer tas vare på levende for å benyttes som stamfisk i det videre kultiveringsarbeidet, mens den snutemerkete fisken må avlives for å hente ut snutemerket. Snutemerkingen er imidlertid helt avgjørende for å avklare smoltoverlevelse og trusselbildet i fjordsystemet. 24 norsk sjømat 5-2011