Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2012 Sammen om Porsgrunn

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012.................................... 7 2.2 Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i 2012 10 2.3 Driftsregnskapet 11 2.4 Investeringsregnskapet........................................... 14 2.5 Kommunens finansielle situasjon 16 2.6 Oppsummering utsiktene framover 16 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen 21 3.1 Likestilling og mangfold 21 3.2 Status. 22 3.3 Iverksatte tiltak i 2012 26 3.4 Om arbeidet for å sikre en høy etisk standard i kommunen 27 4. Status på rammeområdene 29 4.1 Formannskapet 29 4.2 Barn, unge og kultur 34 4.3 Helse og omsorg 43 4.4 Plan og kommunalteknikk 49 5. Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder 57 5.1 HMS-arbeid 57 5.2 Reduksjon av sykefravær og fjerning av uønska deltid 60 5.3 Samfunnssikkerhet og beredskap 61 5.4 Klima og miljø 61 5.5 Samhandlingsreformen 63 5.6 Folkehelseprogrammet 63 5.7 Politiråd og SLT 64 5.8 Internasjonalt vennskapssamarbeid 64 5.9 Flerkulturelt kontaktutvalg 65 6. Vedlegg........................................................ 67 6.1 Økonomisk oversikt - Drift 67 6.2 Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet 68 6.3 Politisk organisering 70 6.4 Administrativ organisering kommunenivå............................... 73 6.5 Administrativ organisering virksomhetsnivå 74

1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 God økonomi men driftskostnadene overstiger fortsatt driftsinntektene Kommunens driftsregnskap ble avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 12,8 mnok i 2012. Netto driftsresultat ble kraftig forbedret i 2012, noe som i hovedsak skyldes ekstraordinært gode finansinntekter og utbytte fra Skagerak Energi AS ut over forventningene. Målet om forbedringstiltak på 28 mnok ble nådd og samlet sett har kommunens ulike virksomheter vist god budsjettdisiplin. Budsjettavviket samlet er positivt. Allikevel bør det faktum at kommunen bruker vel 60 mnok mer på drift enn det driftsinntektene gir grunnlag for vies stor oppmerksomhet. Bystyret har for inneværende handlingsprogramperiode satt som mål at det skal være balanse mellom driftsutgifter og driftsinntekter i 2016. For å beholde økonomisk handlefrihet er det helt nødvendig at dette får høy prioritet framover. Siden 2009 har Porsgrunn kommune saldert driftsunderskuddet med god avkastning på sin relativt betydelige finansformue. Det er spesielt to faktorer som tilsier at denne avkastningen vil avta. For det første er det grunn til å anta at Skagerak Energi vil komme til å levere lavere utbytte enn det vi har vært vant til i de senere år, og for det andre vil det planlagte uttak av fondsmidler til vedtatte investeringstiltak medføre at det blir mindre formue å få avkastning av. Gjennom hele 2012 og i første kvartal 2013 har utviklingen i verdipapirmarkedet vært svært positiv. I tillegg har det vært en stabil situasjon i rentemarkedet med historisk lave renter over tid. Det er hyggelig, men med den risiko for endringer som åpenbart ligger i dette, er det over tid ikke forsvarlig å basere helt grunnleggende nødvendig kommunal tjenesteproduksjon på. Det synes å være stor vilje og evne til forbedring og effektivisering i Porsgrunn kommune. Relativt sett drives kommunens tjenesteproduksjon i 2012 ca 200 mnok billigere enn for 5 år siden. Innen området administrasjon og styring (herunder politisk styring) har Porsgrunn, sammen med Larvik, Arendal og Karmøy, de laveste kostnadene i landet. På en del av tjenesteproduk-sjonen er imidlertid forbedringstakten lavere og kostnads-nivået høyere enn i sammenlignbare kommuner (for eksempel kommuner som Larvik, Sandefjord og Skien). Statlige ramme-overføringer er som regel en refleksjon av beregninger basert på gjennomsnittstall for kommune-norge. Dette tilsier at det for Porsgrunn vil måtte kreves høyere takt i forbedringer enn i sammenlignbare kommuner. Det er derfor gledelig å konstatere at det er forståelse for dette i organisasjonen og at det er tegn på en fremvoksende forbedringskultur. Gjeld og aktiva Porsgrunn kommune har et netto lånegjeld på ca. 60.000 nok pr innbygger ved utgangen av 2012. Dette er en økning på ca. 7.000 nok fra året før, og nivået ligger betydelig over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Årsaken til det høye nivået og den betydelige økningen kan i hovedsak relateres til at kommunen har foretatt store investeringer i 2012, men også til at situasjonen på rentemarkedet har gjort det betydelig gunstigere å bruke lån fremfor realisering av formuesverdier til finansieringen av prosjektene. Porsgrunn kommunes kredittverdighet er svært god og det oppnås svært gode lånebetingelser. Kredittverdigheten er i hovedsak en konsekvens av at Porsgrunn har store verdier plassert i relativt likvide aktiva. Porsgrunn har eksempelvis også disposisjonsfond som både faktisk og relativt er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Det er ikke grunn til å planlegge for at den spesielt gunstige situasjonen i rentemarkedet vil vedvare på lang sikt. Det legges derfor til grunn at større deler av investeringsprosjektene framover vil bli finansiert gjennom realisering av aktiva enn ved opptak av lån. Dette kommer også til uttrykk ved at bystyret i 2012 vedtok at gjeldsnivået målt i netto lånegjeld pr. innbygger ikke skal være høyere ved utgangen av 2016 enn det var ved utgangen av 2012. Dette vil medføre krevende prioriteringer i investeringsaktivitetene og god styring av prosjektene. Befolkningsutvikling, arbeidsliv og skatt Befolkningsveksten i Porsgrunn var historisk lav i 2012. Folketallet i Porsgrunn var 31.12.12 på 35.395, og veksten var gjennom året på 0,47 %. Dette er godt under halvparten av landsgjennomsnittet og eksempelvis litt over halvparten av veksten i Skien. Telemark hadde i 2012 landets laveste vekst i folketallet. I den andre enden av skalaen ligger Rogaland, som 2 Årsberetning 2012

hadde en vekst på litt over 2 %. Utviklingen i 2012 for Porsgrunns vedkommende var nok i betydelig grad preget av de store omstillingene i industrien som var fremtredende både i 2011 og 2012. En annen faktor som også synes å gjøre store utslag i veksttallene er at det i 2012 var forholdsvis beskjeden boligbygging. Bystyret har fokusert på dette og har lagt til rette for sterkere satsing på boligbygging. Lav befolkningsvekst gjør store utslag i inntektene til kommunen, både når det gjelder rammeoverføring, skatt, andre provenyinntekter og forbedringsevne. Eksempelvis vil det faktum at Porsgrunn har synkende barnetall medføre at det blir vesentlig mer krevende for Porsgrunn å oppnå forbedring og effektivisering i barnehage og grunnskole. I mange av de kommuner vi sammenligner oss med er det til dels sterkt økning i barnetallet. Dette er en medvirkende årsak til at Porsgrunn kommer dårlig ut i slike sammenligninger, til tross for at det også i Porsgrunn gjøres store forbedringer. Porsgrunn opplevde i deler av 2012 å ha den høyeste arbeidsledigheten blant norske kommuner. Heldigvis har vi i siste del av 2012 og i begynnelsen av 2013 sett at arbeidsledigheten synker. Tegn tyder derfor på at de negative effektene av de til dels dramatiske endringene i industrien i 2011 og 2012 avtar. Høy arbeidsledighet er selvsagt absolutt mest belastende for de som er rammet, men det påvirker også kommuneøkonomien i form av lavere skatteinntekter og høyere utgifter. Til tross for dette hadde Porsgrunn også i 2012 den høyeste gjennomsnittlige skattbare inntekt pr. innbygger i Telemark. Dette er imidlertid ikke bedre enn at inntektsnivået i Porsgrunn kommune ligger på ca 90 % av landsgjennomsnittet. Næringslivet i Porsgrunn var i 2012 fortsatt preget av det som er nevnt om industrien ovenfor. Imidlertid mener vi nå å kunne se økende fart i utviklingen av flere små og mellomstore bedrifter. Av store og gledelige hendelser i næringslivet må utviklingen ved STX Brevik (nå Vard) og ikke minst etableringen av RHI nevnes spesielt. På Herøya har det i tillegg vært arbeidet målrettet med mange spennende prosjekter, hvorav noen kan materialisere seg i løpet av 2013. Dette inkluderer også igangværende og planlagte prosjekter i store bedrifter som BIS, Yara og Statoil. Utviklingen på PP-området har vært positiv. Til og med arbeidet med å sikre videre drift ved Porsgrunds Porselænsfabrik ser ut til å ha båret frukter om enn med et noe redusert, men mer mangfoldig konsept enn før. Handelsstanden og gårdeierne i sentrum igangsatte i 2012 et spennende prosjekt med sikte på å forene kreftene for mer aktivitet. Det er dessuten rådmannens klare inntrykk at Porsgrunn er på vei mot å skape seg et rykte som en attraktiv kultur- og utelivsby. Vilje og evne til satsing innen utelivsbransjen, gallerier og andre kunstformidlere og kunstnere og ikke minst en uvanlig kreativ og fleksibel stab i kommunens egen kulturavdeling, i biblioteket og i Filmsenteret Charlie må gis honnør for dette. Forhåpentligvis er det lagt et godt grunnlag for ytterligere løft på dette området når kulturhuset Ælvespeilet er ferdig høsten 2013. De kommunale basistjenestene Kommunens primæroppgaver er å gi god pleie og omsorg til eldre og andre som har en mer krevende livssituasjon enn gjennomsnittet, å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge og til å tilrettelegge for og vedlikeholde basisinfrastruktur som veg, vann og kloakk. Bruker- og pårørendeundersøkelser på pleie- og omsorgssektoren viser entydig og over flere år at kvaliteten på dette tilbudet oppleves som tilfredsstillende og godt over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. I 2012 har det vært store utfordringer knyttet til å tilpasse seg samhandlingsreformen. Så langt viser utviklingen at dette har skjedd på svært tilfredsstillende vis til tross for at mange av forventningene knyttet til kommunene i beste fall var uklare. Det er også grunn til å peke på at pleie- og omsorgsektoren spesielt har fokusert på arbeidet med å etablere en god kultur for å melde avvik. Etableringen av en slik kultur fører til økning i antall meldte avvik, som kanskje er den beste måten å drive forbedringsarbeid på. I 2012 startet arbeidet med å sikre en god sykehjemsdekning med høy kvalitet i Porsgrunn. Arbeidet er langsiktig, men det grunnlagsmateriale som til nå er utarbeidet bærer bud om at det med stor trygghet etter hvert kan tas beslutninger om betydelige løft og viktige veivalg. Byens politikere, brukerorganisasjoner og entusiastiske medarbeidere har i året som gikk rettet fokus på behovet for i sterkere grad å prioritere reduksjon i helseplager, forebygging og folkehelse. Foruten at dette er basert på nasjonale føringer, er det også Årsberetning 2012 3

basert på sunn fornuft. Det gir oss nye perspektiver på planlegging og ikke minst i forhold til prioriteringer. Også på undersøkelser knyttet til arbeidet med barn og unge scorer Porsgrunn høyt, og det registreres fremgang i elevenes prestasjoner. Det systematiske kvalitetsarbeidet i skoler og barnehager i første rekke anstrengelsene for å forbedre læringsmiljøet er fundert i planen Klart vi kan!. Det er rådmannens inntrykk at denne er akseptert som et godt felles fundament for arbeidet i kommunens skoler og barnehager. Av store hendelser i 2012 må det nevnes at nye Heistad ungdomsskole ble ferdigstilt fulgt litt ut på nyåret av nye Heistad barneskole. Noe tidligere i 2012 ble også Tveten barneskole ferdigstilt etter betydelig ombygging. Det er grunn til å gi honnør til de prosjektansvarlige for god kontroll og ikke minst til ansatte, barn og foreldre for utvist fleksibilitet både i byggeperioden og ikke minst i forbindelse med innflytting i nye lokaler. De nye skolene representerer samlet sett et stort løft for barn og unge i disse bydelene. I løpet av 2012 ble også den internasjonale skolen og Montessoriskolene på Sandøya og i Bergsbygda vel etablerte. Vi ønsker disse skolene velkommen og vil vektlegge et godt samarbeid med dem. Bl.a. ettersom 2/3 av barnehagene i Porsgrunn er drevet av private i lang tid, er det etter rådmannens oppfatning lagt et godt grunnlag for konstruktivt samarbeid med private aktører. Selv om boligbyggingen synes å ha vært beskjeden i 2012, har det vært høy intensitet i planarbeidet i kommunen. På overordnet nivå har arbeidet med rullering av kommuneplanen hatt høyeste prioritet og avkrevd store ressurser. Det er også ferdigbehandlet en rekke reguleringsplaner. Den mest omfattende av disse er planen for Brevik sentrum, og her har det å skulle ivareta byens særpreg hatt stort fokus. Det er grunn til å merke seg at engasjementet fra de mange interessegrupper i Brevik har vært stort. Rådmannen oppfatter at planen slik den nå ligger er godt forankret og har vunnet stor anerkjennelse i Porsgrunn generelt og i Brevik spesielt. Arbeidet med Bypakke Grenland og Infrastrukturplan for Grenland har skjedd i nært og godt samarbeid med nabokommuner og fylkeskommune. Det er håp om at resultatet av dette arbeidet vil materialisere seg i form av oppstart av viktige infrastrukturprosjekter i Grenland i nær framtid. Det legges til grunn at Grenlandsregionen vil bli tildelt betydelige «belønningsmidler» fra staten. Dette gir grunnlag for ytterligere satsing på kollektivtransport og miljøvennlige transportløsninger for øvrig. Også i 2012 har samarbeidet i Fremtidens Byer vært godt og har bidratt til å tydeliggjøre det felles ansvar kommunene i regionen har for en utvikling som hensyntar miljø og klima. I denne sammenheng må det nevnes at det i 2012 ble innført avgiftsparkering i Porsgrunn sentrum. Slike endringer genererer selvsagt til tider et betydelig engasjement fra publikum. Dette er imidlertid et universelt fenomen og ikke spesielt for Porsgrunn. Arbeidet med rassikring langs Porsgrunnselva ble avsluttet i 2012. Dette er et særs viktig tiltak i den forstand at det vil hindre at deler av byens sentrum raser ut i elva. Resultatet av dette omfattende arbeidet er ikke synlig i samme forstand som ordinære infrastruktur- og byggeprosjekter, men absolutt ikke mindre viktig. Med rassikringen er også grunnlaget lagt for en kraftig opprustning av byens ansikt mot elva inkluderende oppgradert strandpromenade, brygger og park- og rekreasjonsområder. Samarbeid med kommuner i nærområdet De seks grenlandskommunene har i lang tid samarbeidet gjennom Grenlandssamarbeidet. Det er etablert et 30-talls institusjonaliserte samarbeidsområder som bidrar til at en ved forente krefter er i stand til å produsere mer effektive tjenester for innbyggerne enn kommunene ville vært i stand til hver for seg. I tillegg vil slike regionale enheter ofte oppfattes som mer attraktive arbeidsplasser på grunn av sitt iboende mangfold og sin størrelse. Arbeidet med å identifisere flere samarbeidsområder fortsetter. På grunn av størrelse, struktur og geografi er det naturlig at det er særlig fokus på samarbeidsmulighetene med Skien kommune. Det må også nevnes at det i løpet av 2012 er utviklet en god dialog med Larvik kommune. Ny infrastruktur (vei og jernbane) er i ferd med å bringe disse byene «nærmere hverandre», og det er næringsmessig og demografisk også store likheter mellom Larvik og Porsgrunn. 4 Årsberetning 2012

Organisasjon Porsgrunn kommune forvalter på vegne av innbyggerne i størrelsesorden 2,3 mrd kroner årlig. Organisasjonen har ca. 3000 ansatte og oppgavene er svært mangfoldige. Porsgrunn kommune er blant de desidert største «bedrifter», Telemarkbedrifter i privat sektor medregnet. Dette stiller selvsagt store krav til bystyre, administrasjon og medarbeidere i forhold til å bidra til vedlikehold og utvikling av serviceinnstilling, fleksibilitet og god bedriftskultur. Det er rådmannens oppfatning at kommunen har relevante og tidsriktige utviklingsprogrammer og -tilbud for å sikre dette. Kommunen har også gjennom mange år hatt velutviklet og nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Dette er åpenbart et konkurransefortrinn for kommunen som bedrift og en forutsetning for å kunne gjennomføre nødvendige og krevende omstillinger på en god måte. Vi lever i en verden i stadig raskere endring og må evne å forandre oss i takt med endringene i og forventningene fra våre omgivelser. Stillstand er farlig forandringsevne gir trygghet. Porsgrunn 22. mars 2013 Per Wold, rådmann Årsberetning 2012 5

6 Årsberetning 2012

2. Resultater og økonomisk utvikling 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012 Kommunens driftsregnskap for 2012 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 12.8 mnok. Dette innebærer et noe bedre resultat enn budsjettert. I tabellen nedenfor vises noen hovedpunkt knyttet til avvik i forhold til budsjettet for 2012. Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett 2012. (Tall i mnok) Mill kr. Avvik Skatt og rammetilskudd 15,5 Diverse andre inntekter/utgifter 2,6 Netto finans 5,1 Sum rammeområdene - 10,4 Sum avvik 12,8 Sum inntekt fra skatt og rammetilskudd ble 15.5 mnok høyere enn justert budsjett. Dette skyldes primært at skatteinngang på landsbasis ble høyere enn forutsatt. Både i 2011 og 2012 hadde Porsgrunn kommune lavere skattevekst pr. innbygger enn landsgjennomsnittet - 4 % lavere vekst i 2011 og 2,3 % i 2012. Ettersom Porsgrunn har en skatteinntekt pr. innbygger som nå er under 90 % av landsgjennomsnittet, blir det meste av den svakere veksten kompensert med økning i den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet. Avviket på diverse andre inntekter skyldes høyere integreringstilskudd og noe mer i momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Avviket på netto finans gjelder primært at avkastningen på våre plasseringer ble bedre enn justert budsjett. På rammeområdene er det et negativt avvik på 10.4 mnok. Det som bidrar til at det her samlet blir et negativt avvik, er endring vedr. periodisering av variabel lønn på 13.8 mnok opptjent i desember. F.o.m. 2012 blir den også kostnadsført i desember og ikke i januar påfølgende år slik vi har gjort det tidligere. Endringen innebærer at i 2012 blir det dobbel belastning, både av variabel lønn opptjent i desember 2011 og 2012. Når det korrigeres for dette forholdet vedr. periodisering av lønn, er det et positivt avvik samlet på rammeområdene i 2012. Slik det har vært sammenhengende f.o.m. 2005, med unntak for finanskriseåret 2008. Diagram 1: Resultatutvikling 2005 2012 i mnok. Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter, -inntekter og avsetninger, og er uttrykk for forholdet mellom løpende driftsutgifter og -inntekter. Diagrammet viser svekkelse i brutto driftsresultat fra 2005 til 2008. Det var en klar forbedring fra 2008 til 2009 og deretter nesten uendret. Det er flere faktorer som har bidratt til endringen i brutto resultat fra 2005 og som ikke har direkte med det vi tenker på som klart driftsrelaterte forhold. Ett av disse er momskompensasjon fra investeringer som varierte fra 59 mnok i 2005 til 23 mnok i 2010, men er i 2012 igjen oppe på 60.7 mnok. I diagrammet nedenfor er brutto driftsresultat korrigert for momskompensasjon fra investeringer. Denne korrigeringen bidrar til svekket resultat med varierende effekt som følge av variasjonene i denne inntektsposten. Og her er det lagt inn tilsvarende korrigert brutto driftsresultat for Gruppe 13-kommunene som er gruppen av mellomstore kommuner i Norge. Årsberetning 2012 7

Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene. Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutvikling. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr 13-kommunene. Det kan forsvares fordi vi også har høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner. Det som er mer bekymringsfullt er at vi særlig de siste årene, ikke har fått til en positiv utvikling slik Gr 13-kommunene har. Noe av dette kan forklares med at driftsbalansen i Porsgrunn har blitt svekket mer enn i et gjennomsnittsår, med til dels betydelige engangsutgifter både i 2011 og 2012. Det gjelder rideleirsaken med 14.7 mnok, tilskudd til Sjøfartsmuseet med 13.5 mnok, billighetserstatning til barnevernsbarn 9 mnok samt den nevnte lønnsperiodiseringen på 13.8 mnok. Korrigert for disse forholdene vil den blå kurven i diagrammet bli liggende flatt fra 2010. Det bildet vi her ser viser også at de gjennomførte innsparingstiltakene de siste årene, har blitt brukt til nye tiltak og økt aktivitet og dels til å kompensere for svakere skatteinntektsvekst enn snittet i Gr 13-kommunene. Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Det illustreres i diagram 1 at det er svingningene i netto finans, som bidrar til de store svingningene i netto driftsresultat. Tabellen nedenfor viser endringene fra 2009 til 2012 i finansinntekter og -utgifter. Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter 2009 2012 Mill. kr. 2009 2010 2011 2012 Endring 11 12 Utbytte Skagerak 57,1 20,8 86,2 74,2-12,0 Finansforvaltningen avkastningen 83,4 69,0 32,1 79,2 47,1 Renteinntekter forøvrig - 11,4 9,6 18,1 4,5-13,6 A Sum finansinntekter 151,8 99,4 136,4 157,9 21,5 Renteutgifter 70,2 65,3 78,1 69,3-8,8 Avdragsutgifter 48 51,5 55 57 2,0 B Sum finansutgifter 118,2 116,8 133,1 126,3-6,8 Netto finans (A B) 33,6-17,4 3,3 31,6 28,3 Finansinntektene i 2012 er 21.5 mnok høyere enn i 2011. Utbyttet fra Skagerak Energi er 12.0 mnok lavere, mens øvrige finansinntekter er 33.5 mnok høyere enn i 2011. Renteutgiftene er knapt 9.0 mnok lavere enn i 2011, mens avdragsutgiftene er 2.0 mnok høyere. Utbytte fra Skagerak Energi, finansavkastning/øvrige finansinntekter og finansutgifter, ga et positivt netto finansresultat på 31.6 mnok og en forbedring fra 2011 på 28.3 mnok. Tabellen viser for øvrig at finansutgiftene er relativt stabile og dermed også forutsigbare. 8 Årsberetning 2012

Det er på inntektssiden vi har svingningene over tid. I denne perioden er det større variasjoner i utbyttet fra Skagerak Energi enn i avkastningen på våre plasserte midler. Diagrammet nedenfor illustrerer hvordan nivået på netto driftsresultat i Porsgrunn er, sammenlignet med noen av våre naboer. I diagrammet vises netto driftsresultat målt i prosent av brutto driftsinntekt i perioden 2005 2012. Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt 2005 2012 Diagrammet viser at utviklingen i disse kommunene i perioden er ganske lik. I 2006 fikk alle landets kommuner en resultatforbedring som følge av den rød-grønne regjeringen. Kommunene fikk i 2008 en betydelig nedtur som følge av finanskrisen og sterkest for de som hadde mest plassert. I 2009 fikk alle kommuner en resultatforbedring som følge av regjeringens krisepakke. Porsgrunn hadde i 2009 en sterkere resultatforbedring enn de øvrige kommunene som er vist her. Det kan tilskrives både innsparingstiltakene og bedret finansresultat. I 2010 var det en svekkelse i alle kommunene fra 2009. I 2011 er det en resultatforbedring både for Porsgrunn og Skien, mens både Sandefjord og Larvik fikk et svekket resultat i forhold til 2010. I 2012 har alle et forbedret resultat fra 2011 og sterkest resultatforbedring har Sandefjord og Larvik. Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3 % av brutto driftsinntekter. I 2012 var det gjennomsnittlige netto driftsresultatet for landets kommuner 3,1 %. Porsgrunns resultat var 2,9 % som er det samme som for Gr 13-kommunene. Årsberetning 2012 9

2.2 Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i 2012 I budsjettopplegget for 2012 lå det innbakt et gjennomgående forbedringsmål på alle rammeområdene med 1,3 % av netto budsjettramme tilsvarende 18 mnok. I tillegg til dette lå det inne innsparingsmål på 10 mnok knyttet til tjenesteområder med negative avvik i forhold til sammenlignbare kommuner (KOSTRA-mål). Rent budsjett-teknisk ble begge disse beløpene på til sammen 28 mnok inkludert i budsjettrammene for virksomhetene. En enkel måte å måle hvorvidt disse målene er realisert er da å se på resultatet ved årets utgang, dvs. avvik mellom budsjett og regnskap for våre virksomheter. Som nevnt ovenfor var resultatet for virksomhetene positivt, korrigert da for endringen nevnt ovenfor vedr. periodisering av variabel lønn. Samlet avvik, dvs. mindreforbruk i forhold til budsjett, var lavere i 2012 enn de to foregående årene. Det kan sees som uttrykk for at realisering av et årlig gjennomgående for- bedringsmål er en litt større utfordring for hvert år som går. Og mest utfordrende er forbedringsmålet for virksomheter der det er økende behov for tjenester og særskilt der slik økning ikke fanges opp i budsjettprosessen og utløser økte budsjettrammer. Vårt såkalte KOSTRA-mål på 10 mnok ble knyttet til tjenesteområdene barnehage, sfo og bolig. I tillegg ble det satt i gang et arbeid som ikke er avsluttet for å se nærmere på våre utgifter vedr. rus- og hjemmetjenester for aldersgruppen under 67 år. Det ble iverksatt tiltak og gjennomført budsjettendringer på områdene barnehage, skolefritidsordningen (sfo) og bolig. Effekten av disse tiltakene må vurderes mot tall for 2012 for Gr13-kommunene. Vi er ikke ferdig med å analysere tallene her, men våre foreløpige konklusjoner er at det kan spores relative forbedringer på områdene barnehage og bolig, men ikke på sfo. 10 Årsberetning 2012

2.3 Driftsregnskapet I h.h.t. våre regnskapsforskrifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist som vedlegg bak i dette heftet og vi viser til denne for innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. I disse to tabellene er det også vist tall for 2011. Ved sammenligning fra ett år til et annet er det ofte endringer som gjelder nye oppgaver som må hensyntas. I 2012 er samhandlingsreformen et slikt eksempel. Økningen fra 2011 til 2012 på ordinært rammetilskudd er 87 mnok, herav gjelder 46 denne reformen. Vi fikk økning i rammetilskuddet f.o.m. 2012 for å finansiere økte utgifter som følge av samhandlingsreformen. Denne utgiftsøkningen kommer til uttrykk på rammeområdet Helse og omsorg. Veksten i våre disponible inntekter til drift fra 2011 til 2012 er 8,9 %, mens sum disponert på rammeområdene økte med 8,7 %. Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling (tall i mnok) Regnskap Justert. Avvik Regnskap 2012 budsj. 2011 2012 2011 Skatt på inntekt og formue - 744,8-737,1 7,7-711,8 Ordinært rammetilskudd - 770,7-762,9 7,8-683,5 Skatt på eiendom - 75,2-76,0-0,8-74,5 Andre generelle statstilskudd - 103,4-99,3 4,1-80,7 Sum frie disponible inntekter - 1 690.1-1 675.3 18,8-1 550,6 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte - 158,0-153,8 4,2-149,6 Rente-/finansutgifter 57,6 58,5 0,9 81,6 Avdrag på lån 57,0 57,0 0 55,0 Netto finansinntekter/-utgifter - 43,4-38,3 5,1-13,1 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger 48,5 47,0-1,5 44,5 Til bundne avsetninger 0,0 1,5 1,5 - Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk - 9,7-9,7 - - 16,7 Bruk av ubundne avsetninger - 16,4-16,1 0,3-22,9 Bruk av bundne avsetninger - - - 0,9 Netto avsetninger 22,4 3.590-500 4,1 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 36,3 35,3-1,0 17,8 Til disp. for rammeområdene - 1 678,7-1 655,6 23,1-1 541,8 Disp. på rammeområdene (Fra skjema 1B) 1 666,0 1 655,6 10,4 1 532,1 Mer-/mindreforbruk (-/+) 12,8 - - 12,87 9.7 Brutto driftsresultat 63,2 74,8 11,6 66,8 Netto driftsresultat - 62,6-45,2 17,48-23,1 Det fremgår av tabellen i kolonnen Avvik i 2012, at sum disponible inntekter for rammeområdene ble 23.1 mnok høyere enn budsjettert. Samlet disponert netto utgift på ramme- områdene ble 10.4 mnok høyere enn budsjett. Regnskapet er da avsluttet med et overskudd på 12.8 mnok Årsberetning 2012 11

Rammeområdene Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg bak i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i mnok Regnskap Justert Avvik i Regnskap Endr. i % 2012 budsj. 2012 2012 2011 2011 12 Formannskapet Sum utgifter 153,5 155,1 1,6 156,2-1,7 Sum inntekter - 31,6-27,9 3,7-36,0-12,3 Netto utgift 121,9 124,3 3,7 120,2 1,5 Barn, unge og kultur Sum utgifter 834,0 782,6-51,5 789,9 5,6 Sum inntekter - 167,5-124,8 42,7-159,2 5,2 Netto utgift 666,5 657,8-8,7 630,7 5,7 Helse og omsorg Sum utgifter 852,1 830,2-21,9 767,1 11,1 Sum inntekter - 162,5-138,1 24,4-155,6 4,4 Netto utgift 689,6 692,1 2,5 611,5 12,8 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter 459,2 450,9-8,3 453,4 1,3 Sum inntekter - 286,8-273,4 13,3-282,8 1,4 Netto utgift 172,5 177,5 5,0 170,5 1,2 Kirker og trossamfunn Sum utgifter 19,1 18,6-0,5 18,7 2,2 Sum inntekter - - - - - Netto utgift 19,1 18,6-0,5 18,7 2,2 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter 91,5 76,6-14,9 69,5 31,6 Sum inntekter - 95,2-94,2 1,0-89,0-7 Netto utgift - 3,8-17,6-13,9-19,5 80,8 Alle rammeområdene Sum utgifter 2 409,5 2 314,0-95,5 2 254,8 6,9 Sum inntekter - 743,6-658,4 85,1-722,6 2,9 Netto utgift 1 666,0 1 655,6-10,4 1 532,1 8,7 Sum netto utgift for alle rammeområdene viser en økning på 8,7 %. Den kommunale deflatoren i 2012 er anslått til 3,2 %. Inkl. i denne relativt sterke økte netto utgiften, reelt sett på 5,5 %, ligger også økningen knyttet til samhandlingsreformen. Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2011 til 2012. Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2011 til 2012 og avvik i 2012 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Det var budsjettert med en svak vekst fra 2011 til 2012, så når regnskapet også viser lavere utgift enn budsjettert så kan det henføres til at innsparingstiltakene fikk noe høyere effekt enn forutsatt. Det var bl.a. flere ubesatte stillinger i lengre perioder. Barn, unge og kultur Veksten på området fra 2011 er på 5,7 %. En sterk bidragsyter her er opptrappingen av nivået på tilskuddet til private barnehager. Korrigert for tilskudd til de private barnehagene er veksten bare 3,8 %. Det er særlig skolene som bidrar til lav vekst som følge av lavere elevtall og de vedtatte skolestrukturendringene. Samlet resultat på rammeområde er et merforbruk i forhold til budsjett på 8.7 mnok. Herav er 7.7 mnok høyere tilskudd enn 12 Årsberetning 2012

budsjettert til private barnehager. Barnevern har også et merforbruk på knapt 1 mnok, mens øvrige avvik er relativt lave. Helse og omsorg Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2011 på 12,8 %. Det er samhandlingsreformen som særlig bidrar til den sterke veksten. Korrigert for denne er veksten på rammeområdet 5 %. Når det gjelder økt utgifter som følge av økt aktivitet i 2012 er det særlig Rolandsvei bofellesskap og utvidelse på Brevik sykehjem som bidrar. Når det gjelder resultat i f.t. budsjett så bidrar NAV med et mindreforbruk på 2.5 mnok og har da også et lavere utgiftsnivå enn i 2011. Legetjenester og miljørettet helsevern har et mindreforbruk på 1.8 mnok, primært som følge av at Elin-K prosjektet ikke fikk den forutsatte fremdriften. Flere av hjemmetjenestene har merforbruk bl.a. som følge av høyere aktivitet enn forutsatt. Samlet resultat for området er et mindreforbruk på 2.5 mnok. Plan og kommunalteknikk Dette rammeområdet hadde lavest vekst i sum netto utgift i 2012 med bare 1,2 % økning fra 2011. Det er ikke minst lavere energiutgifter som bidrar her. Holdes selvkostområdene utenom, var energiutgiftene i 2012 ca. 5.5 mnok lavere enn i 2011. Målt mot budsjett var det i 2012 et samlet mindreforbruk på rammeområdet på 5 mnok. Her bidrar Eiendomsforvaltningen mest med 2.8 mnok, primært som følge av lavere leieutgifter og høyere leieinntekter enn budsjettert. Også Kommunalteknikk og Renhold har mindreforbruk i 2012 med henholdsvis 1,0 og 0,9 mnok. Kirker og trossamfunn I 2012 fordeler utgiftene seg her med 16.5 mnok på menighetenes fellesråd og de resterende 2.6 på andre trossamfunn. De siste årene har veksten i tilskudd til andre trossamfunn vært relativt høyt som følge av vekst i antall tilskuddsberettigede medlemmer. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger bl.a. lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Her er også den nevnte endringen vedr. periodisering av variabel lønn plassert. Og samlet avvik mot budsjett tilsvarer dette beløpet. Årsberetning 2012 13

2.4 Investeringsregnskapet Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekt sortert etter sum justert budsjett i 2012, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett er mer enn 3 mnok. Differansen mellom justert budsjett og påløpt kostnad i 2012 fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik her er primært prosjekt med bevilgninger også i 2013 og avvik håndteres da i 2013. Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr. 31.12. 2012 mnok. Prosjekt Regnskap Justert Rest/ budsjett Overskr. (+/-) 2140 Ny skole Heistad 108,2 127,9 19,7 5331 Ælvespeilet - nytt kulturhus 80,5 97,5 17,0 2148 Brevik Oppvekstsenter - skolestruktur 1,6 44,7 43,1 2147 Heistad ungdomsskole 25,3 28,3 3,0 2121 Tveten barneskole 22,0 26,2 4,2 7221 Rehabilitering vann ÅBEV 13,3 22,8 9,5 7392 Knardalsstrand - oppgradering prosess 16,8 21,9 5,1 4101 Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV 10,9 16,8 5,9 7311 Rehabilitering avløp ÅBEV 19,4 14,0-5,4 6961 Eiendomsforvaltning utviklingstiltak ÅBEV 9,5 12,6 3,1 3812 Saturnveien - ny avlastningsbolig 5,0 9,9 4,9 7521 Stabiliseringstiltak i elva 6,8 7,9 1,1 7391 Knardalsstrand slamlinje 2 2,0 7,0 5,0 7315 Omlegging avløp Floodeløkka 2,6 6,6 4,0 6959 Bygg - myndighetskrav 3,4 6,6 3,2 1502 Kjøp Storgata 153 Apotekseksjonen 6,7 6,5-0,2 7286 Valleråsen renseanlegg - ny hovedvannledning 5,7 5,9 0,2 3713 Nye sykehjemsplasser - Brevik 3,3 5,8 2,5 1241 Nytt sak og arkivsystem 2,2 5,6 3,4 5502 Nytt sentrumstilbud for ungdom 5,5 5,4-0,1 7794 Miljøgate Storgata ( Rådhusgata - Reynoldsparken) 2,6 5,2 2,6 6501 Utstyr brannvesenet ÅBEV 0,0 5,2 5,2 3772 Blåveiskroken, tilbygg og ombygging 5,8 5,1-0,7 7564 Boligfelt utbygging i kommunal regi 0,0 5,0 5,0 7280 Tiltak i forb. med vanndirektivet 1,4 5,0 3,6 7733 Diverse veiutbedringer ÅBEV 5,0 4,7-0,3 4018 5 hus personer med spes behov 2,9 4,7 1,8 3729 Nye sykehjemsplasser - Vestsiden 1,5 4,3 2,8 7396 Knarrdalstrand renseanlegg 2,5 4,1 1,6 7701 Trafikksikringsmidler ÅBEV 4,5 3,5-1,0 7795 Parkeringsordning 2012 2,3 3,4 1,1 3734 St.Hansåsen - ombygginger trinn II 3,1 3,4 0,3 7743 Oppgradering av komm. bruer 1,4 3,1 1,7 Sum større prosjekt 383,6 536,4 152,8 Enkeltprosjektet med høyest sum ubrukt bevilgning pr. 31.12.12 er Brevik oppvekstsenter med 43.1 mnok. 14 Årsberetning 2012

I tabellen nedenfor vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet og hvordan dette er finansiert. Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A Tall i mnok Regnskap Opprinnelig Justert Regnskap 2012 budsjett budsjett 2011 2012 2012 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 421,8 386,6 611,0 331,3 Utlån og forskutteringer 83,2 29,6 85,4 66,9 Avdrag på lån 16,5 5,0 5,0 12,8 Avsetninger 32,1 10,0 33,7 53,1 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 553,5 431,2 735,1 464,1 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 325,9-298,7-468,3-214,6 Inntekter fra salg anleggsmidler - 7,4-11,5-11,5-28,4 Tilskudd til investeringer - 30,6-15,0-22,7-44,7 Mottatte avdrag/renter på utlån og refusjoner - 28,2-5,0-17,0-13,9 Andre inntekter - 0,2 0 0-1,2 SUM EKSTERN FINANSIERING - 392,4-330,2-519,6-302,9 Overført fra driftsregnskapet - 37,9-35,3-35,3-19,1 Bruk av avsetninger - 123,3-65,7-180,2-153,8 SUM INTERN FINANSIERING - 161,2-101,0-215,5-172,9 SUM FINANSIERING - 553,5-431,2-735,1-475,8 UDEKKET / UDISPONERT 0 0 0-11,7 Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse med et samlet finansieringsbehov på 553.5 mnok. Sammenholdt med tallene i kolonnen med justert budsjett viser regnskapet lavere tall. Inkludert i justert budsjett er også rebudsjetterte prosjekt i 2012, dvs. prosjekt med ubrukte bevilgninger gitt før 2012. I diagrammet vises regnskapstall for perioden 2007 2012, og tall fra økonomiplanen for 2013 2016. Diagram4: Investeringsnivået 2007 2016 - inv. i anleggsmidler i mnok. Budsjettert låneopptak i perioden 2013-2016 gir en beregnet reduksjon i netto lånegjeld på 1,2 mill. kroner. Årsberetning 2012 15

2.5 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.7: Fondsmidler MNOK 2009 2010 2011 2012 Disposisjonsfond - 198,2-203,6-201,8-220,5 Bundne driftsfond - 22,1-22,1-33,8-33,0 Ubundne investeringsfond - 493,3-610,7-542,1-467,5 Bundne investeringsfond - 8,7-9,7-8,0-6,9 Sum - 722,4-846,1-75,7-727,8 I 2010 ble det i henhold til budsjett foretatt avsetninger til og bruk av fonds som innebærer en liten netto økning i disposisjonsfond. Det ble i tillegg foretatt en netto avsetning på ubundne investeringsfond på 117 mnok. Inkludert i dette er ikke minst avsetning av 148 mnok av eieruttak fra Skagerak Energi i 2010. I 2011 ble det avsatt 20 mnok til eget bufferfond for å håndtere svingninger i utbytte fra Skagerak Energi. Det ble dessuten vedtatt å bruke 20 mnok av bufferfondet for finansforvaltningen for å dekke opp for redusert budsjettanslag på denne inntektsposten. I 2012 er det brukt til sammen 22.8 mnok av vedlikeholdsfondet. Omfatter 16.1 mnok i bruk av disposisjonsfond som budsjettet var saldert med, samt 6.75 mnok i tilskudd til Sjøfartsmuseet i tråd med vedtak fra 2009. I mangel av et generelt disposisjonsfond er det vedlikeholdsfondet som her har blitt benyttet. For øvrig er det også i 2012 flere investeringsprosjekter der det i h.h.t. vedtak/budsjett brukes av tidligere avsatte fonds for finansiering. Tabellen nedenfor viser saldo ved utgangen av året for våre større fonds. Bruk eller avsetning det enkelte år kommer da til uttrykk ved at saldoen er endret fra foregående år. Tabell 2.8: Oversikt større fond pr. 31.12. 2009 2010 2011 2012 Realverdifond * 93,6 66,5 76,9 87,2 Bufferfond finans * 0 41,6 21,6 35,1 Bufferfond Skagerak Energi utbytte * 20 30,0 Vedlikeholdsfond * 41,7 35,1 26,6 12,0 Campus Kjølnes * 82,9 86,3 76 75,4 Generelt disp. fond * 8,3 0 1,6 1,1 Virksomhetenes resultatfond * 9,3 9,9 8,7 8,6 Energifond * 2,1 1,4 2,6 1,8 Kapitalfond - langsiktig plassering 142,6 290,2 311,2 254,5 Ny skole Heistad 97,1 88,4 35,6 20,2 Nye sykehjemsplasser 97,1 78,5 65,7 60,9 Nytt kulturhus 77,4 75,1 44,8 28,6 Tomte- og boligfond 16 15,2 26,8 27,8 Utbygging Kammerherreløkka 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 673,1 793,2 722,9 648,2 *) Disposisjonsfonds av fondet til Campus Kjølnes på til sammen 75.4 mnok pr. 31.12.12 er 32.4 mnok disposisjonsfond og resterende 43 mnok er investeringsfond. Disse fondene plasseres i.h.t. vårt finansreglement og inngår i det som rapporteres nedenfor. Der inngår dessuten 170 mnok i anleggsobligasjoner. Fra 2011 til 2012 er det en økning i våre plasseringer i anleggsobligasjoner på 55 mnok, hvorav 50 er finansiert med bruk av Kapitalfond langsiktig plassering. Inkludert i den plasserte driftslikviditeten er også opptatte, men ikke brukte lån som pr. utgangen av 2012 beløper seg til 147 mnok. 16 Årsberetning 2012

Finansforvaltningen I h.h.t. vårt finansreglement hadde vi pr. 31.12.12 en portefølje som rapporteres todelt; langsiktige plasseringer og driftslikviditet. Disse forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. Tabell 2.9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2012 Tall i mill. kroner Saldo Saldo Kjøp/Salg Avkastning Avkastning 31.12. 2011 2012 i MNOK i % Lange midler Norske obligasjoner > 1 år 136,6 114,9-31 9,3 7,4 Globale obligasjoner 128,3 109,5-32,6 13,8 11,7 Pengemarked Norge 71,4 54,6-19,2 2,4 3,6 Globale Aksjer 71,1 96,4 12,2 13,1 17,1 Eiendomsfond 44 43,4-1,2 0,6 1,3 Global høyrente 22,7 28,1 1,2 4,2 18 Norske anleggsobligasjoner 115,4 170,2 48,2 6,5 5 Norske aksjer 49,7 40,9-13,9 5,1 10,8 Sum lange midler 639,2 658-36,3 55 8,8 Mellomlange midler Pengemarked Norge 298,3 447,2 138,5 10,3 3 Norske obligasjoner > 1 år. 134,8-141,5 6,7 5,0 Globale obligasjoner 93,4-100,4 7 7,5 Sum mellomlange midler 526,5 447,2-103,4 24,1 4,8 Samlet portefølje 1 165,70 1 105,20-139,7 79,1 6,8 Samlet ga forvaltningen i 2012 et resultat på 6,8 %, fordelt med 8,8 på lange midler og 4,8 % på driftslikviditet. Dette er klar forbedring fra 2011, da vi hadde en samlet avkastning på 2,8 %. Aktivaklassene med best resultat i 2012 var globale aksjer og obligasjoner med en avkastning på henholdsvis 17,1 og 11,7 %. Våre plasseringer i norske aksjer ga også god avkasting med 10,8 %. Avkastningen målt mot indeks viser et av de beste resultatene siden vi startet opp i 2001. Her var det i 2012 en meravkastning på de lange midlene på 2,7 % og på de likvide plasseringene med 1,1 %. Diagram 2.5: Prosentvis akkumulert avkastning 2002 2012 sammenlignet med rente 3 mnd. NIBOR i perioden Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m. 2007 til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i 2008. Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis lavt rente-nivå. Meravkastningen i 2012 målt mot 3 mnd NIBOR på vår lange portefølje alene, er om lag 42 mnok. Årsberetning 2012 17

Tabell 2.10: Likviditet Tall i 1000 kroner 2009 2010 2011 2012 Sum omløpsmidler 1 146,0 1 397,6 1 325,0 1 296,3 - Sum kortsiktig gjeld 228,7 294,4 347,0 412,0 = Arbeidskapital 917,2 1 103,2 978,1 884,3 + Påløpte feriepenger 119,8 123,1 130,6 137,0 - Ubrukte lån 177,8 214,6 174,6 147,4 - Bundne fond 22,1 23,1 33,8 33,0 - Premieavvik pensjon 79,0 84,7 93,1 154,9 = Likviditetsreserve 758,1 903,9 807,1 686,1 Likviditetsgrad 1) 5 4,7 3,8 3,1 1) Likviditetsgrad = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld og er et uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2. I 2009 ble likviditeten styrket som følge av ikke minst bedret finansresultat samt redusert kortsiktig gjeld. I 2010 er det særlig eieruttaket fra Skagerak Energi som bidrar til relativt betydelig styrking av likviditetsreserven. I 2011 og 2012 reduseres likviditetsreserven særlig som følge av bruk av fonds til finansiering av investeringer og kommer til uttrykk som reduksjon i sum omløpsmidler. Dessuten går sum ubrukte lån ned samtidig som premieavviket øker. Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr. 31.12.12. Tabell 2.11: Lånegjeld i mill. kr. fordelt på långiver Gjeld mill. kr. Antall lån % av gjeld Kommunalbanken 1 582 11 66,8 Obligasjonslån 658 4 27,7 Husbanken 135 9 5,7 Sum lån 2 375 24 100 Kommunalbanken er vår desidert største långiver. Slik situasjonen nå er i dette markedet, er det ingen banker som kan konkurrere med Kommunalbankens rentenivå. Det eneste konkurransedyktige alternativet er at vi selv tar opp obligasjonslån eller sertifikatlån. Vi benytter både lån med fastrente og såkalte rentebytteavtaler for å binde renten på deler av gjelden. Pr. 31.12.12 var andelen gjeld med flytende rente 48 %, dvs. andelen av lånegjelden med rentejustering innen 12 måneder. Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2011 og 2012 Som nevnt ovenfor har Porsgrunn kommune de siste årene hatt varierende og tidvis meget høyt investeringsnivå. Disse investeringene har i hovedsak blitt finansiert med lån. Og selv om vi nå er i gang med flere større prosjekter der det brukes betydelige beløp av tidligere avsatte fonds, så økte lånegjelden også i 2012. Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld pr. innbygger i 2011 og 2012 i Porsgrunn sammenlignet med Gr 13-kommunene og landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld er sum lån korrigert for lån opptatt i Husbanken for videre utlån (startlån). 18 Årsberetning 2012

Det er liten forskjell på Gr 13-kommunene og landsgjennomsnittet, mens Porsgrunn ligger betydelig høyere med omlag 400 mnok. Målt i årlige rente- og avdragsutgifter representerer denne differansen en utgift på om lag 24 mnok. En kommunes evne til å betjene en høy lånegjeld varierer med inntektsnivå. Ett element som bidrar til ulikt inntektsnivå kommuner imellom er nivået på fonds og nivået på finansielle anleggsaktiva dvs. penger i banken og aksjer som gir utbytte. I diagrammet nedenfor er det vist en sammenligning med Porsgrunn, Bamble, Larvik og Sandefjord. Diagrammet viser betydelige ulikheter kommunene i mellom. Porsgrunn ligger høyest på begge disse variablene. Sandefjord skiller seg fra de øvrige ved at lån pr. innbygger er betydelige lavere enn verdien pr. innbygger av sum fonds og anleggsaksjer. Pr. 2012 er Porsgrunn fortsatt på topp blant disse kommunene m.h.t. bokført verdi av aksjer og fonds pr. innbygger. Ulikhetene mellom eierkommunene i Skagerak Energi og de to Vestfoldkommunene ville vært betydelig større om aksjene i Skagerak Energi var bokført etter antatt markedsverdi. Diagram 7: Netto lånegjeld og sum fonds og aksjer pr. innbygger 2012 Et sentralt økonomisk mål i Handlingsprogrammet for 2013 2016 er at netto lånegjeld ikke skal øke. De to diagrammene ovenfor viser at det er nødvendig. Vi er ikke i en slik økonomisk situasjon at vi kan tillate oss å fortsette med en sterkere vekst i lånegjelden enn andre kommuner. 2.6 Oppsummering utsiktene framover Rådmannen vil påpeke at det er hyggelig også i 2012 å kunne legge frem et regnskap med et bedre resultat enn budsjettert. Ikke minst er det svært bra at virksomhetene i stor grad klarer å oppnå bedre resultat enn budsjettert selv med til dels betydelige krav til forbedringer og økt effektivitet. Porsgrunn kommunes driftsregnskap er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 12.8 mnok. Bystyret signaliserte allerede i desember ved behandling av HP 2013 2016 at forventet overskudd burde tilføres vedlikeholdsfondet. Formelt vedtak om det skjer ved behandling av regnskapet. Regnskapet viser et netto driftsresultat på nivå med vårt langsiktige resultat på 3 %. Det er takket være et år med høyere utbytte fra Skagerak enn vi kan påregne som langsiktig nivå, samt relativt god avkastning på våre finansielle plasseringer. Brutto driftsresultat har ikke blitt forbedret i den grad som vårt opprinnelige budsjett for 2012 la opp til. De nærmeste årene er det en nødvendig forbedring av brutto driftsresultat som blir vår store utfordring. Det er nødvendig for å møte økte kapitalkostnader som følge av økt lånegjeld og økt rentenivå og for å håndtere reduserte finansinntekter som følge av at vi bruker en del fonds til å finansiere investeringer. Forbedring av brutto driftsresultat vil også bli ytterligere utfordrende om vi ikke får en mer positiv befolkningsutvikling enn vi har hatt de siste årene. Årsberetning 2012 19

20 Årsberetning 2012

3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen 3.1 Likestilling og mangfold I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som stilles i Kommunelovens 48, pkt. 5 om opplysninger vedr. likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomhetene Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling og integrering: Personalreglement Etiske retningslinjer Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet Arbeidsgiverstrategi mot 2015 Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen. Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut et tydelig likestillings- og likeverds-perspektiv. Dette betyr: Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til å søke ledige stillinger hos oss. Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få heltidsstilling. Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Ved bruk av seniorpolitiske tiltak ønsker kommunen å beholde seniorenes verdifulle kompetanse ved å motivere seniorene til å velge arbeid framfor pensjon. Årsberetning 2012 21

3.2 Status Tallene som brukes i redegjørelsen er innhentet fra KS, og er basert på PAI-registeret. Statistikken er basert på tall pr. 1. desember i det enkelte år. Tabell 3.1 Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn: 2007 2009 2011 2012 Stillings-% Kjønn Antall % Antall % Antall % Antall % ansatte ansatte ansatte ansatte Kvinner og menn 145 5,3 128 4,7 137 5,2 138 5,2 0 24 % Kvinner 106 4,9 91 4,3 102 4,9 105 5,1 Menn 39 6,5 37 6,3 35 6,3 33 5,8 Kvinner og menn 222 8,1 217 8,0 197 7,5 219 8,3 25 49 % Kvinner 180 8,4 179 8,4 160 7,7 183 8,8 Menn 42 7,0 38 6,5 37 6,7 36 6,3 Kvinner og menn 644 23,4 623 22,9 637 24,2 595 22,6 50 74 % Kvinner 586 27,3 563 26,4 581 28,0 534 25,8 Menn 58 9,6 60 10,2 56 10,1 61 10,8 Kvinner og menn 505 18,4 521 19,1 477 18,1 498 18,9 75 99 % Kvinner 478 22,3 486 22,8 445 21,5 467 22,5 Menn 27 4,5 35 5,9 32 5,8 31 5,5 Kvinner og menn 1 233 44,9 1 232 45,3 1 181 44,9 1 188 45,0 100 % Kvinner 797 37,1 813 38,1 785 37,9 782 37,8 Menn 436 72,4 419 71,1 396 71,2 406 71,6 Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn jobber i små stillingsbrøker. Det vises i den forbindelse til prosjektet fjerning av uønsket deltid som er omtalt under Tiltak for 2012. Kun 37,8 % av kvinnene jobber fulltid, mot 71,6 % av menn. Tallene har holdt seg ganske stabile de siste årene. Tabell 3.2 Kjønnsfordeling på stillingskategorier fordelt på ulike tjenesteområder andel personer/prosent Sektor 2010 2011 2012 Kvinner Menn K. i % M. i % Kvinner Menn K. i % M. i % Kvinner Menn K. i % M. i % Sentraladministrasjonen 113 56 67 33 122 65 65 35 107 61 64 36 Barnehager 183 20 90 10 175 21 89 11 168 21 89 11 Grunnskole 451 124 78 22 437 121 78 22 389 116 77 23 Helse/sosial 1 103 128 90 10 1 146 136 89 11 1 153 143 89 11 Hj.hjelp/-sykepleie 198 5 98 2 200 5 98 2 204 6 97 3 Kultur 30 19 61 39 34 18 65 35 34 16 68 32 Teknisk sektor 61 125 33 67 69 124 36 64 59 124 32 68 I alt 2 068 533 79 21 2 098 564 79 21 2 067 565 79 21 * I alt omfatter hele kommunen. Den prosentvise fordelingen er satt i kursiv. Tabellen viser at kjønnsbalansen har holdt seg ganske stabil for hele Porsgrunn kommune de tre siste årene. Det ser ut til at vi har en liten endring innenfor grunnskole, sentraladministrasjon og hjemmehjelp/sykepleie, her har andel menn økt med et prosentpoeng. Andel menn har økt med fire prosentpoeng innenfor teknisk sektor. Andel kvinner har økt innenfor kultursektoren. 22 Årsberetning 2012