Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 30.10.2014 Tidspunkt: 10:00

Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 30.10.2014 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside www.lyngen.kommune.no under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den 23.10.14 Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. og evt 3. vararepresentant for hver liste Rådmannen (ipad) Økonomisjefen (ipad) Leder for teknisk sektor (ipad) Oppvekstsjefen (ipad) Helse- og omsorgssjefen (ipad) Sendes på e-mail til: Kontrollutvalget (e-post med unntak av ett medlemmer) Råd for folkehelse v/harald Haugen Ungdomsrådet v/malin Ø Figenschou og Kalle Botngaard Fagforbundet, 9060 Lyngseidet Utdanningsforbundet, 9060 Lyngseidet Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord (epost) Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 45/14 Referatsaker RS 10/14 Utskrift fra styremøte 02.09.14 2011/4510 PS 46/14 Eiendomsforvaltning Lyngen kommune 2014/445 PS 47/14 Kommunale kaier og havner 2014/3511 PS 48/14 Rådhus - begjæring domstolsbehandling/voldgiftsdom 2011/770 PS 49/14 Framtidig kommunestruktur 2014/3141 PS 50/14 100% stillingshjemmel byggesak 2014/1651 PS 51/14 Magnar Hemmingsen og Vera Hemmingsen - klage på vedtak i formannskapet 10.06.2014, (FSK-sak 2014/79), vedrørende avslag på søknad om tilskudd til vannboring 2013/2255 PS 52/14 Regnskapsrapportering 2014-2. tertial 2014/1332 PS 53/14 Finansforvaltning - rapport per 30.08.2014 2014/1332 Det vil bli gitt orientering om flg: - Ishavskysten friluftsråd v/tine Marie Hagelin - Kommunal byggforvaltning v/beate Nemeth, FAVEO AS - Forstudie kommunale havner v/hilde Grimstad og Trond Pedersen, Multiconsult AS - Byregionprogrammet v/jan Einar Reiersen, Tromsø kommune Side 3

PS 45/14 Referatsaker Side 4

Side 5

Side 6

Side 7

Side 8

Side 9

Side 10

Side 11

Side 12

Side 13

Side 14

Side 15

Side 16

Side 17

Side 18

Side 19

Side 20

Side 21

Side 22

Side 23

Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/445-5 Arkiv: 614 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: 23.10.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 46/14 Lyngen kommunestyre 30.10.2014 Eiendomsforvaltning Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse Rådmannens innstilling 1) Rapport «Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse», (FAVEO AS, 03.10.2014), tas til orientering. 2) Rapportens analyse legges til grunn for Lyngen kommunes framtidige politikk for forvaltning, drift og vedlikehold, (FDV), av kommunens eiendomsmasse. 3) Det startes opp arbeid med utarbeidelse av strategidokument for Lyngen kommunes eiendomsmasse basert på følgende hovedstrategier: a) Mål og strategier knyttet til organisering b) Mål og strategier knyttet til arealbruk c) Mål og strategier knyttet til oversikt og planlegging d) Mål og strategier knyttet til kompetanse og kapasitet e) Mål og strategier knyttet til styring og kompetanse 4) Det etableres en arbeidsgruppe for overordnet ledelse av arbeidet sammensatt av representanter fra politisk nivå, administrasjon, daglig drift og ansatte. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av rådmannen. Side 24

5) Arbeidsgruppen utformer selv mandat, framdriftsplan og budsjett for oppdraget. Det avsettes inntil kr. 100 000,- for kjøp av eksterne rådgivningstjenester som finansieres over budsjett/økonomiplan for 2015 2018 med oppstart i 2015. Dekning gjøres innenfor rådmannens budsjettramme for prosjekter. Saksopplysninger: I Lyngen kommunes budsjett/økonomiplan 2014 2017 er det gjort vedtak om at det skal rettes særskilte driftsmessig og økonomisk oppmerksomhet mot drift og vedlikehold relatert til kommunale tekniske anlegg, bygg og eiendommer. Det er videre i budsjettets tekstdel definert som en målsetting for 2014 at det skal etableres statusoversikt over kommunens eiendomsmasse, samt utarbeides forvaltning-, drift- og vedlikeholdsplan for kommunens bygg og anlegg. Videre skal eiendomsmassens funksjon, omfang og standard vurderes mot kommunens nåværende og framtidige behov for eiendommer og eiendomsmasse vurderes. Som første fase i en prosess som leder mot videreutvikling av Lyngen kommunes eiendomsmasse, har rådmannen engasjert ekstern konsulent, (FAVEO AS), for å få produsert et helhetlig rapportgrunnlag for Lyngen kommunes eiendomsmasse. Hensikten med rapporten er at den skal øke kunnskapsgrunnlaget om kommunens eiendommer, samt fungere som beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, administrering, organisering og operativ drift/vedlikehold av eiendommene. Rapportens hovedtema er vist punktvis som følgende: Status for den kommunale eiendomsmassen Økonomiske rammebetingelser for eiendomsforvaltningen Ulike alternative organisasjonsstruktur med anbefaling for Lyngen kommune for å sikre bedre eiendomsforvaltning i fremtiden Vurderinger av nåværende og framtidige behov for eiendommer og bygningsmasser i Lyngen kommune. Som grunnlag for dette er det sett nærmere på utviklingsmuligheter for en del viktige formålsbygg. Det er videre gitt anbefalinger om utviklingsbehov, anskaffelse og avskaffelse av eiendommer i et langsiktig perspektiv med sikte på å styre ressurser mot en mest mulig hensiktsmessig og rasjonell sammensetning av eiendomsporteføljene. Boligeiendommer er omtalt på et prinsipielt nivå. Hovedfunnene i FAVEOs rapport oppsummeres punktvis som følgende: For formålsbygg, (skoler, helseinstitusjoner, administrasjonsbygg, etc), disponerer Lyngen kommune om lag dobbelt så mye gulvareal, (m2), pr. innbygger enn Tromsø og Balsfjord kommuner. Det er særlig innenfor helse- og sosialsektoren Lyngen kommune har mere arealer enn referansekommunene. Det anmerkes at i datamaterialet inngår arealene på gamle sykehjem, (2200 m2), og aldershjemmet på Stigen, (1390 m2). Totalt areal for alle bygninger utgjør 30 200 m2, (rapport s. 9 og 11). I tillegg eier Lyngen kommune Lyngen Servicesenter AS som disponerer totalt 2 240 m2. Ca. 20 000 m2 av bygningsmassen har tilstandsgrad 1, dvs. god standard med kun mindre avvik. For de resterende 10 000 m2 er klassifikasjonen tilstandsgrad 2 og 3, dvs. vesentlige store/alvorlige avvik, (rapport s. 12). Alle kommunale boliger utenom 2, har tilstandsgrad 2 eller 3. Totalt disponerer kommunen 2 530 m2 boligareal for utleie, (rapport s. 19). Side 25

Lyngen kommunes investeringer pr. innbygger i bygningsmasser siden 2005 ligger betydelig over landsgjennomsnittet og referansekommunene, (rapport s. 22). Lyngen kommune har økt sine budsjetter for forvaltning og drift av bygningsmasse fom. 2010. Dette er koblet til at Solhov omsorgssenter og Eidebakken skole er tatt i bruk fra dette tidspunkt. Imidlertid viser rapporten at kommunens ressursbruk på bygningsdrift er lavere enn landsgjennomsnittet og referansekommunene Balsfjord og Tromsø, (rapport s. 23-24). Lyngen kommune har investert betydelig i ny bygningsmasse, og således redusert noe av vedlikeholdsetterslepet. Lyngen kommune har de siste 6 årene hatt vedlikeholdsutgifter pr. m2 på et ganske jevnt nivå med unntak for 2010 hvor kommunene fikk ekstra statlige tiltaksmidler. I perioden 2009 2013 ligger kommunens årlige utgifter til vedlikehold på ca. kr. 40,-/m2, noe som kun er 50 % av nivået for landsgjennomsnittet. Anbefalt nivå for verdibevarende vedlikehold er for 2013 anslått til kr. 200,-/m2. Vedlikeholdet i Lyngen kommune skjer ved at midlene prioriteres der det er mest prekært, noe som medfører at de eldste bygningene ikke prioriteres i det hele tatt. De nyeste byggene har som en konsekvens av prioriteringene svært lave vedlikeholdsbudsjetter, (rapport s. 25). Basert på nasjonale erfarings- og referansetall for forvaltning, drift og vedlikehold er det behov for i størrelsesorden kr. 21 millioner årlig for å gjennomføre en bygningsfaglig forsvarlig drift av Lyngen kommunes bygningsmasse. Av dette beløpet bør det reserveres kr. 5,5 millioner årlig til vedlikehold. Budsjettramme for Ansvar 4410 for 2014 utgjør kr. 15,5 millioner. Basert på en ideell FDV-modell utgjør underfinansieringen ca. kr. 6 millioner. Vedrørende organisering, (organisasjonsmodell), av kommunal eiendomsforvaltning viser forskningsmessige datafunn at valg av organisasjonsform ikke alene er avgjørende for resultatene eiendomsforvaltningen gir, (rapport s. 30). Lyngen kommune har forholdsmessig tilnærmet like store personalressurser som Tromsø kommune. Administrative, drifts, og vedlikeholdsoppgaver i kommunene spenner over et meget bredt spekter fagfelt. Kravene til faglig kompetanse for disse oppgavene er svært forskjellige, og styres av en lang rekke forskrifter og lover. I små kommuner som Lyngen ivaretas disse oppgavene av som oftest 1 2 personer, noe som medfører risiko i forhold utøvelsen av arbeidsoppgavene, (rapport s. 31). Arealavhending av flere kommunale bygg, (til sammen ca. 5 700 m2), vil gi reduksjon av forvaltning, drift og vedlikeholdsbehov på ca. kr. 4,5 millioner, (rapport s. 37). I forhold til spørsmålet om den framtidige organisering av eiendomsforvaltningen i Lyngen kommune tilrår FAVEO AS på bakgrunn av sin gjennomgang av status og analyse av eiendomsmassen, at kapasitet og ressursinnsats styrkes ved å rendyrke fagmiljø gjennom å undersøke muligheten for å inngå interkommunalt samarbeid innenfor eiendomsforvaltningen. Dette grepet tilrådes på bekostning av å bruke ressurser på utredning og overgang til en annen organisasjonsform, eksempelvis kommunalt foretak, (KF), eller aksjeselskap, (AS), (rapport s. 32). Vurdering: I årsbudsjett 2014 og økonomiplan for 2014-2017 for Lyngen kommune uttrykkes klare ambisjoner i forhold til å arbeide mot en mer effektiv bygningsforvaltning. Dette tvinger seg frem som en følge av en stram budsjettramme. En ser for seg at det fortsatt kan være rom for en noe mer effektiv drift, samt at en gjennomgang av kommunenes bygningsmasse skal legge grunnlaget for beslutninger omkring videre strategier med hensyn til eiendomsstruktur. Lyngen kommune erkjenner altså at en i fortsettelsen ikke vil kunne redusere kostnadene til eiendomsdrift uten konsekvenser for brukere og verdiforvaltning, og at endringer må bestå i noen strukturelle grep. Ytterligere rasjonalisering av driften alene vil ikke være tilstrekkelig. Side 26

I dette forstår en at Lyngen kommune erkjenner behovet for god, forutsigbar eiendomsforvaltning etter langsiktige strategier for å kunne ivareta tjenesteyting og Lyngen befolknings behov på en god måte, og ambisjonene om tjenlige bygninger for kommunens tjenester og innbyggernes behov i dag og for fremtiden er tydelige. Utgangspunktet og rammen for kommunens framtidige eiendomsforvaltning vil være rekken av strategiske utfordringer som kommunen allerede er kjent med, og som tydeliggjøres i FAVEOs rapport. Disse oppsummeres punktvis som følgende: Endringer i befolkningsmengde og -sammensetning Stramme og lite forutsigbare rammer gjør det krevende å forvalte kommunens verdier Lyngen kommune bevilger for lite midler til å opprettholde verdien og kvaliteten på dagens bygningsmasse Oversikt over eiendomsmassen er for dårlig, noe som gir usikkert grunnlag for prioriteringer og målrettet bruk av ressurser Kapasiteten, og dermed også kompetansen, til å ivareta eiendomsforvaltningen er for dårlig For mye bygningsmasse i forhold til behovet Svært varierende tilstand bygningsmassen samt at tilstanden ikke tilstrekkelig vurdert Planlegging, styring, rapportering har ikke tilstrekkelig fokus og ressurser En vesentlig suksessfaktor innenfor eiendomsforvaltning er langsiktig tenking. Konsekvenser av kostnadsreduksjoner har på kort sikt liten effekt, men på lang sikt kan dette ha svært negativ økonomisk og samfunnsmessig effekt. Utvikling av kommunale eiendommer er nødvendig for tilrettelegging for kommunens utviklingsbehov. Lyngen kommune har for dårlig oversikt over sin eiendomsmasse, dens tilstand og verdi, ( jfr KomRev NORD rapport). Som følge av stramme økonomiske rammer over lang tid er vedlikeholdsetterslepet varierende, og med stor sannsynlighet betydelig. Manglende oversikt vanskeliggjør langsiktig planlegging, og dermed også rasjonell utnyttelse av økonomiske midler og personalressurser. Tilstrekkelig kapasitet i forvaltningen er nødvendig for å kartlegge, planlegge og gjennomføre tiltak i tråd med nødvendig fremdrift. Den teknologiske utviklingen går dessuten veldig raskt og stadig skjerpede lover og forskrifter krever stadig høyere krav til kompetanse og spesialisering. Videre er det nødvendig at Lyngen kommune utvikler eierskapet til eiendomsmassen. Eierrollen må utvikles i samspill med administrasjonen gjennom informasjon, rapportering og gjennom vedtak som følges opp. Eiendomsforvalteren har en viktig oppgave i å sørge for at eier (kommunestyret) får nødvendig og riktig informasjon til å fatte nødvendige beslutninger. Eiendomsforvalteren må derfor ha riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet slik at kommunikasjonen blir god. Eiendomsforvalteren må dessuten ha rom for å gi eier mulighet til å fokusere mer på saker av strategisk betydning og mindre på løpende oppgaver av mindre strategisk betydning. Derfor er det også viktig at eiendomsforvalter og rådmann har god og tett dialog omkring slik rapportering til politisk nivå. Rådmannens hovedkonklusjon Med referanse til status presentert i saksopplysningsdelen, samt til analysen i vurderingsdelen, er det rådmannens hovedkonklusjon at arbeidet med utvikling av Lyngen kommunes eiendomsmasse videreføres, og at rapport fra FAVEO AS legges til grunn for dette arbeidet. Konkret gir rådmannen tilrådning om at det startes opp arbeid med utforming av «Strategidokument for forvaltning, drift og vedlikehold av Lyngen kommunes eiendomsmasse». Side 27

Faveo Prosjektledelse AS www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Lyngen kommune Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse Oktober 2014 Våre kontor: Trondheim Oslo Kristiansand Tromsø Stockholm Sundsvall Göteborg Malmö Örnsöldsvik Luleå Side 28

Rapport Tittel Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse Oppdragsgiver Lyngen kommune v/viggo Jørn Dale Oppdragsleder Beate Németh Signatur Sammendrag Region Nord Forfatter Beate Németh oppdrags nr. 15993 rapport nr. 1 dato 03.10.2004 rev.nr. 1 ant. sider 40 Det er foretatt en gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse. Arealbruk og tilstand er redegjort for og sett i lys av tilgjengelige midler til eiendomsforvaltning. Organisering av eiendomsforvaltningen i Lyngen kommune er drøftet, og det er foreslått mål og strategier. Mål og strategier knytter seg til arealbruk, oversikt og kartlegging av eiendomsmassen, kompetanse og kapasitet samt styring og prioriteringsgrunnlag Nøkkelord -Norsk kommunal eiendomsforvaltning eiendomsstrategi Nøkkelord - Engelsk Municipal Facilities management Side 2 Side 29

Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 LYNGEN KOMMUNE OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL EIENDOMSFORVALTNING... 5 3 STATUS KOMMUNAL EIENDOMSMASSE... 7 3.1 Porteføljeinndeling... 7 3.2 Formålsbygg... 8 3.2.1 Arealbruk... 9 3.2.2 Tilstand... 11 3.2.3 Administrasjonsbygg... 12 3.2.4 Førskolelokaler... 13 3.2.5 Skolelokaler... 14 3.2.6 Institusjonslokaler... 16 3.2.7 Idrettsbygg og kulturbygg... 17 3.2.8 Oppsummering status formålsbygg... 18 3.3 Boligbygg... 19 3.4 Lyngen Servicesenter AS... 20 4 ØKONOMISKE OG FINANSIELLE RAMMER... 21 4.1 Investeringer... 22 4.2 Korrigerte brutto driftsutgifter... 23 4.3 Vedlikeholdskostnader... 25 4.4 Hva er nødvendige midler til FDV?... 26 5 ORGANISASJONSSTRUKTUR... 27 5.1 Eiendommer som strategisk virkemiddel og aktiva... 27 5.2 Ulikheter mellom privat og offentlig eiendomsforvaltning... 28 5.3 Organisering av kommunal eiendomsforvaltning... 29 5.4 Eiendomsforvaltning i Lyngen kommune... 30 6 FORSLAG TIL EIERSTRATEGI... 32 6.1 Ambisjoner og formål... 32 6.2 Strategiske utfordringer... 33 6.3 Forslag til mål og strategier... 34 6.3.1 Mål og strategier knyttet til arealbruk... 34 6.3.2 Mål og strategier knyttet til oversikt og planlegging... 38 6.3.3 Mål og strategier knyttet til kompetanse og kapasitet... 39 6.3.4 Mål og strategier knyttet til styring og prioriteringsgrunnlag... 40 7 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 40 8 KILDER... 42 Side 3 Side 30

1 Innledning I forbindelse med Lyngen kommunes arbeid med budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017, er det gjort vedtak om at skal rettes særlig driftsmessig og økonomisk oppmerksomhet mot blant annet drift og vedlikeholdsutgifter relatert til kommunale tekniske anlegg, bygg og eiendommer (budsjettets tekstdel s. 28). Videre er det i budsjettets tekstdel definert som en målsetting for 2014 at det skal etableres statusoversikt over kommunens eiendomsmasse, samt utarbeides forvaltning, drift og vedlikeholdsplan for kommunens bygg og anlegg. Videre skal eiendomsmassens funksjon, omfang og standard mot kommunens nåværende og framtidige behov for eiendommer og bygningsmasser vurderes (budsjettets tekstdel s. 29-30). Faveo er av Lyngen kommune gitt i oppdrag å forestå gjennomgangen av eiendomsstrukturen samt utarbeide rapport som kan danne beslutningsgrunnlag for politisk fastsetting av strategi for Lyngen kommunes framtidige eiendomsstruktur. I dette arbeidet er det en rekke strategiske spørsmål som må besvares, og i den sammenheng foreslås en strategi for Lyngens fremtidige eierstruktur. En eierstrategi skal være et klart og presist styringsdokument for Lyngen kommune og gjenspeile Lyngen kommunes forventing til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen. Å legge en strategi innebærer å bestemme langsiktige mål og prioriteringer, samt de tiltakene og ressursbruken som er nødvendig for å nå disse målene. En strategi forteller hvor man vil og hvordan man kommer dit. Som grunnlag for en strategi er Lyngen kommunes ambisjon kartlagt og strategiske utfordringer kartlagt med utgangspunkt i grunnlagsdokumenter fra Lyngen kommune samt samtaler med nøkkelpersoner i administrasjonen. Rapporten redegjør for Status for den kommunale eiendomsmassen Økonomiske rammebetingelser for eiendomsforvaltningen Ulike alternative organisasjonsstruktur med abefaling for Lyngen kommune for å sikre bedre eiendomsforvaltning i frmtiden. Rådhusproblematikken på et på et generelt nivå. Det er avklart at Lyngen kommune vil benytte seg av opsjonen om kjøp i dagens leieavtale med Giæver Eiendom Strandvege 24 AS Vurderinger av nåværende og framtidige behov for eiendommer og bygningsmasser i Lyngen kommune. Som grunnlag for dette er det sett nærmere på utviklingsmuligheter for en del viktige formålsbygg. Det er videre gitt anbefalinger om utviklingsbehov, anskaffelse og avskaffelse av eiendommer i et langsiktig perspektig med sikte på å styre ressurser mot en mest mulig hensiktsmessig og rasjonell sammensetning av eiendomsporteføljene. Boligeeiendommer er omtalt på et prinsippielt nivå. Etablering av drifts- og vedlikeholdsplaner er ikke inkludert i denne delen av arbeidet. Det er imidlertid gitt enkelte beskrivelser av hvordan planer og verktøy kan bygges opp for å gi et hensiktsmessig system for forvaltning, drift og vedlikehold samt gode rapporeringssystemer som grunnlag for politiske beslutninger. Oppstartsmøte ble avholdt i Lyngen rådhus den 6. februar. Oppdraget og forventningene til resultat ble da gjennomgått sammen med viktige utfordringer som eiendomsforvaltningen i Lyngen kommune står overfor i dag og i fremtiden. Administrasjonen ga muntlig beskrivelse av bygningsmassens tilstand og skaffet til veie Side 4 Side 31

relevante dokumenter (tegninger, avtaler) knyttet til enkeltbygninger. En svært nyttig befaring av sentrale bygninger ble også foretatt sammen med forvalter Kåre Fjellstad. Det er også avholdt et møte i Tromsø mellom Faveo og Kåre Fjellstad, hvor flere problemstillinger ble gjennomgått. Ytterligere informasjon og dokumenter er supplert fra Lyngen kommune underveis i arbeidet. Opplysninger om budsjett og regnskap har blitt oversendt fra rådgiver Tom-Jarle Isaksen. En har videre benyttet seg av veiledere og rapporter, flere utarbeidet av/på bestilling fra Kommunenes sentralforbund, Norsk kommunalteknisk forening, Direktoratet for byggkontroll o.a som grunnlag for arbeidet og anbefalingene som er gitt. Videre er statistikk og Kostratall fra Statistisk sentralbyrå benyttet. 2 Lyngen kommune og utfordringer knyttet til eiendomsforvaltning Lyngen kommune består av den nordlige delen av halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngenfjorden, og ligger sentralt i Nord-Troms med grense til Tromsø, Karlsøy, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Storjord kommuner. Avstanden til Tromsø fra Lyngseidet er 70 km. I tillegg kommer ferge over Ullsfjorden. Fra Lyngseidet er det ferge over til Kåfjord, og bilvei (RV 868) videre sørover til Storjord. Fra Nord-Lenangen er det hurtigbåtforbindelse nordover til Skjervøy og til Tromsø. Lyngen kommune har en utstrekning på 810 km². Kommunen hadde pr. 1 januar 2014 til sammen 2992, og pr. 1. juli 2984 innbyggere, hvorav ca 1250 er bosatt på og rundt kommunesenteret Lyngseidet. Lenangen ligger i den nordlige delen av kommunen, med knapt 900 innbyggere. Furuflaten og Polleidet ligger i den sørlige delen. Antall innbyggere i den sørlige delen av kommunen er også i underkant av 900 innbyggere. Folketallet i Lyngen kommune er synkende. Fra år 2000 til 2013 er folketallet redusert med 6,82 % (Lyngen kommune, Økonomiplan 2014-2017). Dette er en følge av kraftig reduksjon av særlig barn og unge. Andelen eldre er økende. Særlig gjelder dette de aller eldste, over 90 år. Flere eldre medfører økt etterspørsel etter omsorgstjenester. Det meste av kommunens bygningsmasse ligger på Lyngseidet, se figur 1, men fortsatt er det opprettholdt tjenestetilbud i kommunale bygg ulike steder både i Lenangen og på Furuflaten. På Furuflaten finnes kombinert skole og barnehage (Lyngsdalen oppvekstsenter). Lenangen har felles sentralskole i Sør-Lenangen fra 1. til 10. klasse. Skolen har egen gymsal og i tilknytning er det kommunalt svømmebasseng. I samme område er det også en en-avdelings barnehage. I Nord-Lenangen finner en også et eldresenter med hjemmehjelpsbase, kjøkken, spisesal og omsorgsleiligheter. Av andre tjenestetilbud i Lenangen finner en Lenangen private helsesenter og en privatskole. Side 5 Side 32

Figur 1: Oversikt over kommunale bygg i Lyngen kommune Avstanden mellom Lyngseidet og Furuflaten er 16 km langs den rasutsatte riksvei 868. Avstanden fra Lyngseidet til Lenangen skole er ca 44 km og til Nord-Lenangen ca 62 km. KomRev NORD har på bestilling fra kontrollutvalget i Lyngen kommune gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Problemstillingene som belyses er om Lyngen kommune har tilfredsstillende system for planlegging og styring av vedlikehold av bygningsmassen og om Lyngen kommune har rapporteringsrutiner som sikrer at de folkevalgte har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag innenfor eiendomsforvaltningen. Høringsversjonens funn og konklusjoner oppsummeres slik: Lyngen kommunes system for planlegging og styring av bygningsvedlikehold har mangler som gjør at revisjonen konkluderer med at det ikke er tilfredstillende. Kommunen har ikke utarbeidet mål og Side 6 Side 33

prioriteringer og mangler dermed en strategi for eiendomsforvaltningen. Andre mangler i systemet gjelder tilstandsvurderinger, beregning av livssyklus/årskostnader, utarbeiding av vedlikeholdsplaner og kompetanseutvikling. Lyngen kommune har rapporteringsrutiner som ikke fullt ut sikrer de folkevalgte et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag innenfor eiendomsforvaltningen. Denne konklusjonen bygger på vurdering av informasjonen som administrasjonen gir i økonomirapporteringer, forslag til årsberetning og i forbindelse med årsbudsjett/økonomiplan. For å ha oppfylt de utledete beste praksiskriteriene på området, måtte administrasjonen ha rapportert til kommunestyret om vedlikeholdsetterslep, samt beregnet ressursbehovet til vedlikehold av kommunens bygninger. Disse utfordringene som KomRev NORD peker på er ikke særskilte for Lyngen kommune. Svært mange kommuner sliter når det gjelder kommunal eiendomsforvaltning. Dette er dokumentert i en rekke utredninger og problemstillingene har også vært grunnlag for stadig nye utredninger og FoU-rapporter med hensikt å finne gjennomførbare og realistiske løsninger for kommunenes eiendomsforvaltning. 3 Status kommunal eiendomsmasse 3.1 Porteføljeinndeling For å få oversikt over kommunens eiendommer kan det være fornuftig å dele eiendomsmassen inn i porteføljer: Formålsbygg Formålsbyggene (skoler, barnehager, sykehjem, administrasjonsbygg, kultur og idrett m.m) er i flesteparten av kommunene bevilgningsfinansiert, men noen kommuner har innført internhusleie. Disse byggene utgjør den største porteføljen i kommunen og den krever betydelige ressurser til drift og til investering. Kommunestyret er ansvarlig for å tilby innbyggerne gode tjenester. Bygninger godt egnet til formålet vil som regel gi mer effektive tjenester enn om tjenestene må utøves i utdaterte og ufunksjonelle lokaler. Krav til formålsbyggenes standard er beskrevet i en rekke lover og forskrifter som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for brukerne. Formålsbyggene må anses å være produksjonsmiddel som skal bidra til effektive tjenester; byggene har ikke noe mål i seg selv, utover å huse den tjenesten som finner sted der. Byggene er tilrettelagt for spesialisert virksomhet, en virksomhet som i stor grad er detaljregulert gjennom egne lover, forskrifter o.a. Boliger Boligmassen i kommunene er normalt husleiefinansierte. Kommunene har ansvar for å tilby boliger til de som trenger hjelp eller som ikke klarer å skaffe/beholde bolig på egen hånd. De boligene som Lyngen kommune eier skal dekke behov for de mennesker som faller utenfor det private boligmarkedet. Når det gjelder kommunens rene utleieboliger er det ikke andre tekniske eller funksjonelle Side 7 Side 34

krav til disse enn for andre ordinære boliger. Imidlertid har Lyngen kommune behov for og eier en lang rekke boliger tilpasset mennesker med særskilte omsorgs- og tilsynsbehov. Til disse boligene stilles en god del andre krav til utforming enn for ordinære utleieboliger. Det er gjerne i forhold til brannklassifisering og/eller fordi boligene også må utformes med tanke på arbeidstilsynets krav til arbeidsplass. Lyngen kommune har investert i et betydelig antall boliger i denne kategorien de seneste 5-10 årene, i Lyngstunet og Solhov. Husleieinntektene regnskapsføres sentralt i Lyngen kommune og FDV-midler til boligmassen bevilges gjennom ordinære budsjetter. Husleieinntektene går altså ikke i sin helhet til ivaretakelse av boligmassen. Eiendommer til kommuneutvikling Denne porteføljen består av alle kommunens bebygde og ubebygde grunneiendommer for gjennomføring av kommunale planer og politikk når det gjelder for eksempel boligbygging, næringsutvikling, sentrumsutvikling, kultur, idrett, fremføring av vei, vann og kloakk, tilrettelegging for friluftsformål samt den kommunale virksomhetens egne fremtidige behov for arealer. I denne porteføljen inngår alle kommunens bebygde og ubebygde grunneiendommer som ikke benyttes i kommunens primære tjenesteyting, inklusive eiendommer som har gått ut av bruk til kommunens primære tjenesteyting. Den strategiske eiendomsutviklingen i kommunen består blant annet i å gjøre nye strategiske kjøp, men også i å utvikle eller selge eiendommer kommunen ikke lenger har bruk for. Kommunestyret kan videre vurder omdisponering av eiendommer til andre kommunale formål, eller bruk av en eiendom som virkemiddel i en politisk ønsket utvikling av byen eller av ulike tilbud, eller i forbindelse med partnerskap med andre. 3.2 Formålsbygg Som grunnlag for oversikt over eiendomsmassen, er det lagt til grunn ulike oversiktslister fra Lyngen kommune. Siden disse avviker noe fra hverandre, er supplerende opplysninger innhentet muntlig fra Lyngen kommune v/kåre Fjellstad. Tabellen er satt opp med samme betegnelser for kategoriene av formålsbygg slik dette er definert for Kostrarapportering. Oversikten viser dagens bruk. Tabell 1: Oversikt over Lyngen kommunes bygningsmasse, formålsbygg. Bygning Byggeår Lokalisering Funksjon Tilstand (0-3) Administrasjonslokaler (1935 m 2 ) Areal Brukere Eie/leie m 2 Rådhuset 1985 Lyngseidet Administrasjon 2 1695 38-40 arb.plasser Gammelbanken 1965 Lyngseidet Kommunestyresal 2 240 Møtesal m/wc m/tilbygg 1969/1974 og garderobe Førskolelokaler (3460 m 2 ) Eidebakken (Solhov) Barnehage 1985 Eidebakken Barnehagen skal flyttes til Oksvik, bygget planlegges ombygget til KS/VO Innleie fra Giæver Eiendom AS Innleie fra Lyngen Servicesenter AS - 1550 54 plasser Kommunalt Knøttelia Barnehage 1977 Lyngseidet Barnehage m/lagerb 1 650 54 plasser Kommunalt Lyngsdalen OVS 2007 Furuflaten Barnehage 1 190 18 plasser Kommunalt Oksvik Barnehage 1985/1997/ 2015 Oksvik Barnehage, under ombygging 2014/15 ikke i bruk i dag 1 650 54 plasser Kommunalt Rødtoppen Barnehage 1989 Nord-Lenangen Barnehage 1 180 18 plasser Kommunalt Sør-Lenangen B-Hage Ca 1975 Sør-Lenangen Barnehage 1 240 18 plasser Kommunalt Side 8 Side 35

Skolelokaler (7530 m 2 ) Eidebakken Skole 2011 Lyngseidet Barne- og 1 4500 254 elever Kommunalt ungdomsskole 26 ansatte Lenangen Skole 1977 Sør-Lenangen Barne/ungdomsskole 3 2200 66 elever Kommunalt 1996 Lyngsdalen OVS 1962/2007 Furuflaten Barneskole 2 630 Kommunalt 26 elever Gamle sykehjem 1974 Lyngseidet Noe areal brukes 2 200 Kommunalt midlertidig til voksenopplæring Institusjonslokaler (13190 m 2 ) Solhov bo- og servicesenter Lyngstunet helse- og omsorgssenter 2010 Solhov Omsorgssenter m/boliger 2006 Lyngseidet Helse og omsorgsinstitusjon m/ boliger og tjenester 1 2000 16 boliger, tjenestebase og aktivitetssenter 1 6000 24 oms.boliger, 24 langtidspl., 6 korttidspl. Kommunalt Kommunalt Gamle sykehjem Ikke i bruk 2 2200 Fraflyttet Kommunalt Lenangen b&h senter 198?/2003 Nord-Lenangen Bo- og helsesenter 1 1600 14 oms/avlastn Kommunalt Aldershjemmet Stigen 1985 Lyngseidet Vertshus - 1390 - Kommunalt, selges Idrettsbygg (2500 m 2 ) Lyngenhallen 1996 Lyngseidet Flerbrukshall 1 2500 Kommunalt Kulturbygg (660 m 2 ) Ungdomsklubben 195? Lyngseidet Ungdomsklubb 3 300 Kommunalt Gammelbanken m/tilbygg Tekniske bygg (925 m 2 ) 1965 1969/1974 Lyngseidet Bibliotek 2 360 Innleie fra Lyngen Servicesenter AS Nord-Lenangen Nord-Lenangen 85 Kommunalt brannstasjon Lyngseidet brannstasjon Lyngseidet 170 Innleie fra Troms Kraft AS Furuflaten brannstasjon Furuflaten 80 Innleie fra Hamnvik eiendom Sør-Lenangen ambulansestasjon 2006/2007 Sør-Lenangen Stasjon for ambulansepersonell 3 170 UNN Kommunal, utleid til UNN Lyngseidet ambulansestasjon 2006/2007 Lyngseidet Stasjon for ambulansepersonell 3 170 UNN Kommunal, utleie til UNN Mestagarasjen Ca 1972 Lyngseidet Møterom, lager, 2 250 Vaktmestere Kommunal verksted, garderobe Sum areal formålsbygg 30200 3.2.1 Arealbruk Arealbruk er en viktig parameter for å si noe om hvor effektiv en huseier er. Både investeringskostnader og FDV-kostnader øker når arealet øker. Det er derfor viktig å etablere og beholde det arealet som en faktisk behøver for en hensiktsmessig virksomhetsdrift. Jo mer areal som etableres, jo høyere investeringskostnader. Jo større areal å drifte, jo høyere FDV-utgifter, hvorav energikostnader og renholdskostnader normalt utgjør de største enkeltpostene. Driftskostnadene påløper dessuten hvert eneste år i bygningens levetid. Ved å holde arealbruken på et rasjonelt, men forsvarlig nivå i forhold til virksomhetsdriften, vil en kunne ha noe lavere årlige driftsutgifter, noe som over tid kan bli betydelige beløp. Det foreligger ikke arealrapporteringer til Kostra fra Lyngen kommune. Arealtallene i tabellen over er oppgitt fra Lyngen kommune. De er hovedsaklig oppgitt som gulvareal. Arealene er ikke kontrollert. Side 9 Side 36

For enkelte bygninger har en ikke lykkes i å finne tilstrekkelig arealinformasjon samt at tegninger mangler. Dette gjelder for eksempel Oksvik skole som skal omprosjekteres og bygges om til barnehage. Det er derfor anslått et fremtidig areal ut fra antall barnehageplasser barnehagen dimensjoneres for. Gulvareal er tilnærmet det samme som i Norsk standard for areal og volumberegninger (NS 3940) er definert som nettoareal (NTA). NTA er det arealet som ligger mellom omsluttende bygningsdeler, dvs at ytter- og innerveggsareal er trukket fra. Det areal som skal rapporteres til Kostra er bruttoareal. BTA er areal inkludert yttervegger og summeres for alle plan i en bygning. BTA er større enn NTA. Dersom Lyngen kommune hadde rapportert bruttoareal til Kostra, ville arealtallene for kommunen vært noe høyerer enn de tallene som er brukt her. Under er gjort en sammenlikning av arealbruk for bygningsareal per innyggerfor et utvalg formålsbygg mellom Lyngen kommune, et par andre kommuner (Balsfjord og Tromsø) samt for hele landet. Tallene for Balsfjord kommune, Tromsø kommune og for landet for øvrig er hentet ut fra kostrarapporteringene for 2013. Av den grunn er også innbyggertallene for 2013 lagt til grunn for beregning av areal per innbygger. Kommuner har fortsatt noe ulik rapporteringspraksis for kostrarapportering. Dette medfører at man ikke nødvendigvis sammenlikner identiske størrelser. Allikevel er sammenlikningene tilstrekkelig til å fortelle om viktige tendenser. En av feilkildene kan for eksempel være at ikke alle kommuner oppgir rett areal i forhold til målereglene. Noen bygninger kan inneholde flere funksjoner, og dersom arealtallene som er oppgitt for de ulike lokalene ikke gjenspeiler den faktiske bruken, så vil dette også kunne være en feilkilde. Arealene som rapporteres til Kostra inkluderer ikke tekniske bygg eller boliger. Tallene dekker, avhengig av hvilket datasett som benyttes, både egne bygg og innleide bygg, dvs det faktiske arealet kommunen disponerer til sin tjenesteyting. Det er disse arealene som er lagt til grunn for denne sammenlikningen. For Lyngen kommunes del er derfor innleide bygg inkludert, mens bygningsmasse som kommunen selv ikke bruker i egen virksomhet, som er utleid eller i en salgsprosess (ambulansestasjoner for UNN og Stigen aldershjem), er trukket ut. Selv om sammenlikningsgrunnlaget ikke helt identisk gir sammenlikningen et godt bilde på Lyngen kommunes arealsituasjon i forhold til de to andre kommunene og landet forøvrig. Side 10 Side 37

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 m 2 /innb Lyngen Balsfjord Tromsø Landet Figur 2: Samlet areal per innbygger (m 2 /innb), eiet og leiet, for et utvalg formålsbygg for Lyngen kommune, Balsfjord kommune samt for hele landet. En ser klart at Lyngen kommune disponerer adskilling mer areal per innbygger enn hva som er tilfelle i de sammenliknbare kommunene samt landet for øvrig. Den viktigste feilkilden er muligens at omsorgsboliger som ikke er institusjonshjemlet kan være medtatt under institusjonslokaler for Lyngen kommune. 3.2.2 Tilstand Tilstandsgradene i tabell 1 til 3 er basert på administrasjonen i Lyngen kommunes kjennskap til egne bygg. Det er ikke utført konkrete tilstandsanalyser for eller nærmere undersøkelser av byggene og de ulike bygningselementene. Allikevel gir administrasjonens opplysninger et brukbart grunnlag til å danne seg et bilde av i hvordan tilstand for bygningsmassen er. Kjennskap til egen bygningsmasse over tid skal ikke undervurderes. Medarbeidere, som har forvaltet og driftet samme bygninger over en årrekke, har ofte svært god kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, hvor og hvordan bygningen har blitt vedlikehold og reparert og hvilke utskiftinger som er foretatt. Også administrasjonen og politikere i Lyngen kommune er kjent med bygningsmassens tilstand. Begrepet tilstandsgrad er definert i Norsk Standard for tilstandsanalyse av byggverk (NS 3424). Tilstandsgraden er et uttrykk for den tilstanden som et byggverk eller en del/komponent har. Tilstandsgrad 0: Ingen avvik Tilstandsgrad 1: Mindre eller moderate avvik. Byggverket eller bygningsdelen har normal slitasje og er vedlikeholdt. Eller: Eventuelle avvik eller mangel på dokumentasjon ikke er vesentlig. Tilstandsgrad 2: Vesentlig avvik. Byggverket eller bygningsdelen er sterkt nedslitt eller har vesentlig skade eller vesentlig redusert funksjon. Det er punktvis sterk slitasje og behov for lokale tiltak. Eller: Det er mangel på vesentlig dokumentasjon. Eller: Det er kort gjenværende brukstid. Side 11 Side 38

Eller: Utførelsen er mangelfull eller feil. Eller: Vedlikeholdet er mangelfullt eller feil. Tilstandsgrad 3: Stort eller alvorlig avvik. Byggverket eller bygningsdelen har totalt eller nært forestående funksjonssvikt. Eller: Behov for strakstiltak. Fare for liv og helse. Når det gjelder tilstand kan bygningsmassen i Lyngen kommune todeles. Ca 20.000 m2 er av administrasjonen i Lyngen kommune vurdert til å være i tilstandsklasse 1, dvs av god standard kun med mindre avvik. Den resterende delen, ca 10.000 m2, er imidlertid i tilstandsklasse 2 og 3 med vesentlige og store/alvorlige avvik. Lyngen kommune har altså mange bygninger med god og tilfredsstillende tilstand. Særlig førskolelokaler og institusjonslokaler har god standard. Dette er en konsekvens av at Lyngen kommune har investert betydelig i eiendomsmassen de siste 10 årene (eks Lyngstunet helse- og omsorgssenter, Solhov bo- og aktivitetssenter og Eidebakken skole). Allikevel er det flere anlegg som krever til dels betydelig tiltak i en eller annen form. 3.2.3 Administrasjonsbygg Lyngen kommune har lokalisert sine rådhusfunksjoner i Strandvegen 24 og i gammelbanken. Kommunen er nå i reelle forhandlinger med Giæver eiendom Strandvegen 24 AS om kjøp av eiendommen i Strandvegen 24. Møtelokaler/kommunestyresalen i gammelbanken leies av Lyngen Servicesenter AS. Bygningene ligger ved siden av hverandre, og Lyngen kommune har slik samlet administrasjonslokalene sine tett. Lokaliseringen er god, med lett tilgjengelighet og synlig beliggenhet sentralt på Lyngseidet. Til sammen disponerer kommunen 1935 m2 til administrasjonslokaler. Dette tilsvarer 0,64 m2/innbygger, noe som er svært sammenfallende med snittet for hele landet. Allikevel ser vi av sammenlikningen over i figur 2 at både Balsfjord kommune og i særdeleshet Tromsø kommune disponerer mindre areal til administrasjonsformål. Lyngen kommune disponerer ca 48 m2/arbeidsplass i rådhuset. Denne arealbruken er noe høyere enn en ser for moderne kontorbygg. Til sammenlikning er arealbruken i Tromsø rådhus ca 27 m2/arbeidsplass, inklusive politiske møtearenaer, arkivdepot. På den andre siden inkluderer arealet for administrasjonsbygg i Lyngen kommune garasje for tjenestebiler. Det er fra administrativ ledelse i Lyngen kommune varslet at antall medarbeidere i rådhuset vil reduseres over tid, og at det vil frigjøres 5-6 arbeidsplasser. Underetasjen inneholder dessuten flere funksjoner som med fordel kan ligge i mørke arealer, eks arkiv, tekniske rom o.a. Ved behov kan de arealene som har tilgang til dagslys, dvs garasjer, vurderes omdisponert og ombygget til annet formål. Dette må utredes nærmere i forhold til effektiv logistikk til øvrige kontorarealer samt i forhold til tekniske utfordringer og lønnsomhet. Møtelokalene som benyttes som kommunestyresal er imidlertid svært lite hensiktsmessige og lite effektive. At lokalene ligger i et eget bygg, krever ekstra areal til adkomst, toaletter, garderobe og forrom. Møtefasilitetene er lite tilgjengelige for kommunens ansatte, noe som tilsier at man neppe får full utnyttelse av disse arealene. Dette er uheldig særlig når en ser hvor begrenset tilgang det er på møterom i rådhuset. Videre er lokalene vanskelig tilgjengelige og tilfredstiller ikke krav om universell utforming. Side 12 Side 39

Takhøyden er lavere enn det som arbeidstilsynet vil kreve når nye arbeidslokaler skal etableres. Den tekniske standarden er også mangelfull. Det er under visuell befaring observert gamle fuktskader flere steder. Tromsø rådhus er et svært arealeffektivt aministrasjonsbygg, noe som også var høyeste fokus fra starten av planleggingen. Det er ikke nødvendigvis et naturlig mål å sette seg for effektivisering av administrasjonsarealer i Lyngen kommune. Allikevel er det rom for en gjennomgang med tanke på samlokalisering, rasjonell arealutnyttelse, god logistikk samt bedring av arbeidsforholdene for de ansatte med hensyn til akustikk, teknisk infrastruktur og møteromsfasilteter. 3.2.4 Førskolelokaler Lyngen kommune har tre kommunale barnehager og en barnehage i ett oppvekstsenter, alle fra 0-6 år. Solhov Barnehage, for tiden i gamle Eidebakken skole, skal flytte til Oksvik: 54 hele plasser Knøttelia Barnehage, Lyngseidet: 54 hele plasser. Lenangen barnehage, avd. Rødtoppen, Nord Lenangen: 18 hele plasser avd. Solstua, Sør-Lenangen: 18 hele plasser Lyngsdalen oppvekstsenter, Furuflaten: 18 hele plasser Samlet sett har kommunen 162 fulltids barnehageplasser, også når Oksvik barnehage står ferdig siden Eidebakken da skal fraflyttes. For alle barnehagene gjelder imidlertid at barn fra 0-3 år, teller som to. Tilstanden på førskolelokalene er ifølge kommunens egne vurderinger bra, tabell 1, og når Oksvik barnehage står ferdig vil kommunen ha faset ut den gamle Eidebakken skole. Knøttelia barnehage er under utvidelse, og vil gi gode og tilfredsstillende areal for 54 barn når arbeidene er ferdigstillet. Av tabell 2 over ser en at Lyngen kommune har høy arealbruk pr innbygger til førskolelokaler. Lyngen kommune eier mer enn 3 ganger så mye areal til barnehager enn i landet for øvrig. I tallene for Lyngen kommune ligger imidlertid arealet for gamle Eidebakken skole inne. Denne skal fases ut og erstattes av ny, ombygd barnehage i Oksvik. Dersom arealet for Eidebakken skole holdes ute, viser det seg at Lyngen kommune vil disponere 0,633 m2/innbygger i førskolelokaler. Også dette er høyere enn for hele landet, hvor kommunene i gjennomsnitt eier/leier inn 0,319 m2/innbygger. Tallene forteller imidlertid ikke alt om dekningsgrad, da svært mange kommuner sørger for barnehagedekning også gjennom plasser i private barnehager. I denne sammenlikningen er det bare målt hva kommunene selv eier eller leier inn. Tallene gir allikevel en indikasjon om at Lyngen kommune kan ha noen muligheter til effektivisering. Ofte kan det ligge kostnadsbesparelser i å samlolaklisere små barnehager i større bygningsmasse: Ett større bygg vil være mer rasjonelt å drifte og vedlikeholde enn flere små bygg. Dette dreier seg både om kostnader til energi, tilsyn, service osv. Å samle barnehagedriften i større enheter kan også gi kostnadsbesparelser som følge av mer effektiv virksomhetsdrift. Dette gjelder særlig på stillingsressurser som i mange tilfeller kan utnyttes mer rasjonelt. Side 13 Side 40

I Lyngen sitt tilfelle er allerede barnehagen på Furuflaten lokalisert sammen med skolen i Lyngsdalen oppvekstsenter. Imidlertid er det kjent at den eldste delen av bygningsmassen, som brukes til skole, har dårlig tilstand (se tabell 1). Lyngen kommune må derfor vurdere fremtiden for hele dette anlegget samlet ut fra en overordnet strategi for kommunen og sett i lys av befolkningsutvikling og rasjonell tjenestestruktur. I økonomiplanen for 2014-2017 fremkommer at Lenangen barnehage avdeling Sør-Lenangen tenkes omplassert i forbindelse med prosjekt renovering Lenangen skole, og at dagens barnehagebygg bør selges. 3.2.5 Skolelokaler Lyngen kommune har tre skoleanlegg: Eidebakken skole med 254 elever Lenangen skole med 66 elever Lyngsdalen oppvekstsenter med 26 elever I tillegg holder voksenopplæringen midlertidig til i underetasjen i det gamle sykehjemmet på Lyngseidet. Nyskolen på Eidebakken ble tatt i bruk til skolestart august 2011. Eidebakken skole er en kombinert barneog ungdomsskole lokalisert til kommunesenteret på Lyngseidet. Dette er den største skolen i Lyngen kommune og i skoleåret 2013/14 er det 254 elever ved skolen. Skolen har svømmehall, gymsal og god tilgang til Lyngenhallen. Anlegget har flott beliggenhet med utsikt over Lyngseidet, godt med uteareal i tilknytning til skolebygget og nærhet til andre friområder og og alpinbakken. Den nye skolen fremstår i svært godt stand, med moderne og funksjonelle arealer. Skolen er bygget med store, udisponerte loftsarealer, til sammen opp mot 1200 m2. Disse kan innredes ferdig og benyttes til utvidlelse av skolevirksomheten, eller til beslektede funksjoner. Det er god takhøyde, og stort sett vil det være mulig å oppnå en normal takhøyde på 2,7 m i en bredde på minimum 9 m. Svømmebassenget og gymsalen er eldre enn selve skolelokalene. Det bør tas en gjennomgang av svømmebassengets tekniske anlegg. I mange tilfeller kan moderne teknologi med enkle grep installeres med tanke på å redusere driftskostnader både når det gjelder energibruk og vannbehandling (eks automatisk kloringsanlegg). Lenangen skole er også en kombinert barne- og ungdomsskole. Skoleanlegget består av et skolebygg oppført i 1977, en paviliong for småskolen som ble etablert i 1996, gymsal samt svømmehall i frittstående bygg. Figuren under viser hvordan bygningene i skoleanlegget er lokalisert i forhold til hverandre og i forhold til barnehagen. Side 14 Side 41

Figur 3: Oversikt over de kommunale byggene i Sør-Lenangen Skoleanlegget er i dårlig stand. Lyngen kommunes medarbeidere bedømmer tilstanden til å være av tilstandsgrad 3, dvs at bygningene har store eller alvorlige avvik i form at at byggverket har totalt eller nært forestående funksjonssvikt og at det er behov for strakstiltak. Det kan være fare for liv og helse. Ofte beskriver man tilstandsgrad 3 som saneringsmoden. I Lyngen kommunes økonomiplan for 2014-2017 har kommunestyret vedtatt et investeringsbudsjett for ombygging av Lenangen barne- og ungdomsskole på 150.000 kr i 2014 og 15 mill kr i 2015. I den innledende utredningen anbefales at i tillegg til å vurdere ombygging av eksisterende anlegg, så må reelt arealbehov til skole- og barnehagevirksomheten vurderes nærmere. Skolelokalene i Lyngsdalen oppvekstsenter ligger i den eldste delen av bygningsmassen. I den nye, tilbygde delen holder barnehagen til. Den opprinnelige skolen ble oppført tidlig på 1960-tallet, og er i dårlig stand. Tilstanden er definert som tilstandsgrad 2, som tilsier at det er vesentlig avvik, i form av sterk slitasje eller vesentlig skade og/eller redusert funksjon. Denne eldste delen har skrikende beov for vedlikehold, det er nødvendig med utskifting av vinduer og renovering av fasaden. Fyrkjel og radiatorer er opprinnelige og det er ingen balansert ventilasjon i bygget. Det er ikke universelt utformet tilkomst til andre etasje. Også i denne delen av kommunen er barnetallet synkende. Voksenopplæringa i Lyngen kommune er underlagt Eidebakken skole. Den gir tilbud om: Spesialundervisning særlig tilrettelagt voksenopplæring Norsk med samfunnsfag for innvandrere Formidling av logopedtjeneste for voksne Grunnskoleutdanning for voksne Side 15 Side 42

Undervisningslokalene er for tiden i det gamle sykehjemmet på Lyngseidet. Det er avsatt 5 mill kroner i 2015 i økonomiplanen for 2014-2017 for tilrettelegging av nye lokaler både for voksenopplæringen og kulturskolen i Eidebakken skole. Dette arbeidet planlegges å ta til når barnehagen flytter over i den nye Oksvik barnehage. Av tabell 2 over ser en at Lyngen kommune også når det gjelder skolelokaler har noe høy arealbruk pr innbygger, sammenliknet med Balsfjord og Tromsø kommuner samt gjennomsnitt for landet. Lyngen kommune eier og disponerer nesten 20 % mer areal til skoleformål enn i landet for øvrig. I tallene for Lyngen kommune er heller ikke de store udisponerte arealene i Eidebakken skole (uinnredet loft) tatt med. Lyngen kommune disponerer også mer areal per innbygger til skoleformål enn Tromsø kommune, til tross for at Tromsø kommune har en betraktelig yngre befolkning enn Lyngen kommune. Andelen av skolebarn i forhold til innbyggertallet er større i Tromsø enn i Lyngen. Den viktigste årsaken til dette er Lenangen skole, men også skolelokalene i Lyngsdalen oppvekstsenter. Lenangen skole har store arealer, men få elever. Når gymsal og svømmehall er medregnet, har skolen hele 33 m2/elev. Skolelokalene i Lyngsdalen oppvekstsenter utgjør 24,2 m2/elev, men her finnes ikke gymsal og svømmehall. Til sammenlikning har Elvebakken skole 17,7 m2/elev. For vurdering av fremtidig arealdisponering for skolelokaler må en ta i betraktning av at barnetallet i skolealder er synkende. 3.2.6 Institusjonslokaler Lyngen kommune har kraftig vekst i antall eldre, særlig de aller eldste. Kommunen gir tilbud til hjemmeboende slik at flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig, samtidig som kommunen har investert betydelig i institusjonslokaler i løpet av de siste ti årene. Lyngstunet helse- og omsorgssenter på Lyngseidet ble bygget i 2006 og er et moderne anlegg som samlokaliserer en rekke helse- og omsorgstilbud. Dette legger til rette for en effektiv drift og gir mulighet for å tilby gode og lett tilgjengelige tjenester til kommunens innbyggere. I anleggets første etasje finner en fysioterapi, legekontor, helsestasjon/jordmor, psykiatrisk sykepleier, helse- og omsorgssenterets administrasjon, kjøkken, kantine samt driftslokaler. Andre etasje huser hjemmetjenesten, åtte omsorgsboliger og 24 langtidsplasser samt seks korttids-/rehabiliterings- /avlastningsplasser I tillegg finner en ytterligere 16 omsorgsboliger i tredje etasje. Figur 4: Lyngstunet helse- og omsorgssenter Også idette bygget er det tilrettelagt for fremtidig utnyttelse av arealer i uinnredet loftsareal i sidefløyene. Enkelte av sidefløyene har også takopplett slik at en får dagslys og utsyn. Deler av arealet har imidlertid lav takhøyde og arealet er dermed ikke like godt egnet til alle formål. Ved vurdering av bruksformål må en også ta hensyn til tilgjengelighet og adkomst, rømningsvei og føringsveger for tekniske installasjoner. Side 16 Side 43