Årsrapport 2012
ÅRSRAPPORT 2012 Drammen havn er en effektiv intermodal havn med direkte tilgang til jernbane og motorvei. Havna er én av Norges mest betydningsfulle havner for blant annet bilimport, bulkvarer, stykkgods og containere. Drammen interkommunale havnevesen eies av kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik. INNHOLD 3 4 6 8 9 10 12 14 16 17 18 20 Havnedirektørens side Styrets årsberetning 2012 Resultat- og balanseregnskap Havnekassens økonomiske forhold Drammen havn i tall Tredobling i tømmertrafikken Gode godsløsninger Verner om miljø og kulturarv Skaper gode havneambassadører Pasta og flis ruller inn fra Italia Kart over havna Kontaktinformasjon UTGIVER Drammen havn Hans Kiærsgt. 1A Postboks 636, Strømsø 3003 DRAMMEN Tel: +47 32 20 86 50 Fax: +47 32 20 86 51 E-post: post@drammenhavn.no www.drammenhavn.no ÅRSRAPPORTEN ER PRODUSERT AV: Godt Sagt kommunikasjon GRAFISK DESIGN: Form Farm visuell kommunikasjon FOTO: Torbjørn Tandberg TRYKK: Zoom Grafiske 2
ÅRSRAPPORT 2012 Gjør sjøveien til førstevalget 2012 var et arbeidsomt, men også svært godt år for Drammen havn. Vi oppnådde tidenes beste resultat med omsetning på 57 millioner kroner og resultat på 17 millioner kroner. Resultatet er en tilbakemelding om at havna har utviklet seg i riktig retning. Det er gledelig at transportører og vareeiere vurderer våre tilbud som konkurransedyktige, både med tanke på tid og kostnader. Vi forventer sterk vekst i transportbehovet både nasjonalt og regionalt også i årene fremover, og jobber iherdig med å legge til rette for at så mye som mulig kan tas unna sjøveien. Alle som kjører bil, spesielt i det sentrale østlandsområdet, forstår hvorfor. Sammen med bransjekolleger i Logistikknettverket Buskerud vet vi mye om hvordan godstransporten kan gjøres enda mer effektiv. Denne kunnskapen ønsker vi å fortsette å dele med samfunnsplanleggere, politikere og andre som setter rammer for driften vår. I løpet av fjoråret fortsatte derfor arbeidet med å flytte godsterminalene fra Sundland og Nybyen ned til Holmen. Ved dette oppnår vi tre viktige gevinster: Tungtrafikken flyttes fra sentrum, luftkvaliteten bedres og støyproblemene reduseres. Containertrafikken vår er i vekst og flyttingen vil gjøre omlastningsoppgavene betydelig enklere, samtidig som attraktive sentrumsarealer frigjøres til andre av felleskapets behov. For vi ønsker å gjøre jobben vår så bra som mulig. Tilstrekkelig plass og ryddige rammer i forhold til omgivelsene er viktige forutsetninger som vi jobber kontinuerlig med å etablere og videreutvikle. Det er et mål for oss at havn og by utvikles i sammenheng. Både med tanke på daglig effektiv drift, men også i et lengre perspektiv. Vi kan sammenligne med persontrafikken på land; er det langt fra togstasjonen til bussterminalen, reiser færre kollektivt. Sånn er det til sjøs også. Blir det for mye styr når varene skal lastes og losses, velger man andre alternativer. I årene fremover ser vi frem til å være med videre i arbeidet med å lage et nytt og helhetlig transportkart for hele regionen. Havna er et naturlig knutepunkt for ulike transportmidler, og vi jobber kontinuerlig med å levere og optimalisere de støttefunksjoner som trengs. Ellers er det hyggelig å se at kontakten mellom havna og omgivelsene blir stadig bedre. Vi ønsker å dele kunnskapen om vår historie og funksjon med flere, og i Skur 1 er det plass til mange gjester. Ekstra moro er det å ha besøk av ivrige og interesserte 6.-klassinger som er her i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Vi setter stor pris på muligheten til å formidle kunnskap om havnas betydning før, nå og fremover. Einar Olsen Havnedirektør 3
ÅRSRAPPORT 2012 Drammen havnestyre STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012 Bak fra venstre: Havnedirektør Einar Olsen, styremedlemmer Masud Gharahkhani, Hege Gunnerud og Søren Falch Zapffe og assisterende havnedirektør Ivar Vannebo. Foran fra venstre: Styremedlem Anita Winsnes, styreleder Johan Baumann og styremedlem Berit Narverud. Johan Baumann LEDER Anita Winsnes Hege Gunnerud Masud Gharahkhani Søren Falch Zapffe Berit Narverud 4 Einar Olsen HAVNEDIREKTØR
ÅRSRAPPORT 2012 SELSKAPET Selskapet er et interkommunalt selskap, og eies av kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik. Bedriften har sin administrasjon i Drammen. Selskapet eier 100 % av Drammen havn Lierterminalen A/S. Regnskapene for Drammensregionens Interkommunale Havnevesen og Drammen havn Lierterminalen A/S er konsolidert i vedlegg. Selskapets formål er å drive havnevirksomhet og ivareta eierkommunenes oppgaver og plikter i henhold til Havnelovens bestemmelser. VIRKSOMHETEN Hele kommunenes sjøområde hadde 1 678 skipsanløp som fordeler seg på 516 ved offentlig kai, 844 på private og 318 i Ytre sjøområde som også er private kaier. Godsmengden i kommunenes sjøområde var totalt 3 040 419 tonn. Her er fordelingen 815 275 tonn på offentlig kai, 1 342 760 tonn på private og 882 384 tonn i Ytre sjøområde. Dette tilsvarer en økning fra 2011 til 2012 på 3,0 % for hele kommunenes sjøområde, målt i tonn. Antall importerte biler over kai i år 2012 var 69 400 stk som gir en nedgang på 6,4 % eller 4 781 biler. Antall containere (TEU) ble i 2012 på 23 517 stk som er 5 149 stk mer enn i 2011, dvs. en økning på 28,0 %. Månedene januar-mars bød på mye kulde og is i fjorden, men i månedene november og desember ble det mildt. Kystverket tar ansvar for hovedled og viktige biled jf. ny havne- og farvannslov og vil dekke kostnadene Drammen havn har hatt i forbindelse med isbrytingen 2012. Selskapet driver ingen virksomhet som forurenser det ytre miljø. INVESTERINGER/PROSJEKTER Asfaltering Holmen Ingen videre asfaltering ble gjort i 2012, men budsjettmidlene 2,0 MNOK er overført til 2013. Utfylling Holmen Den 5. juli 2012 undertegnet Drammen havn og Jernbaneverket Utbygging en avtale om mottak av 550.000 m 3 steinmasser fra nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen. Opsjonen i avtalen på ytterligere 550.000 m 3 ble ikke noe av, da Jernbaneverket valgte å levere masser andre steder som ligger nærmere. Mottaket av stein startet den 14. august og ble i utgangpunktet lovet frem til april 2013. I ettertid har vi fått tilgang til ca 150 000 m 3, noe som betyr levering ut mai 2013. Steinmassene ble i 2012 kjørt ut med to stk splittlektere og taubåt fra Myrakaia på Tangen for å etablere motfyllingen. Dette for å sikre nødvendig stabilitet før vi kunne starte å tippe direkte fra land. Totalt er det brukt kr 8.290.297,- av en budsjettramme på kr 8.000.000,- i 2012. Kjøp av Statoilbygget/jernbanespor Det planlegges å etablere jernbanespor og -terminaler på Holmen, for å muliggjøre flytting av godsaktivitetene fra Sundland og Nybyen. Investeringer i denne forbindelse vil bli prioritert fremfor kjøp av Statoilbygget. Budsjettposten er ikke benyttet i 2012, men videreføres i 2013 med en økning på 1,0 MNOK. Ombygging av Skur 2 Velferden Ombyggingen av Skur 2 Velferden til kontorer for OceanSaver, startet opp i september 2011 og var ferdigstilt april 2012. Det var PoB Entreprenør AS som vant anbudsrunden og som har gjennomført restaureringsprosjektet. OceanSaver som er leietager av bygget har i tillegg etablert en test-site for ballastvannrenseutstyr i Skur 3 på Tangen. Totalt forbruk på dette prosjektet er på 16,9 MNOK, med en budsjettramme på 17,0 MNOK. Tømmerskjerming Risgarden Tømmerskjerming på Risgarden har ikke blitt gjennomført i 2012. Siden det er behov for et nytt parkeringshus på Holmen så vil tømmerskjermen bli sett i sammenheng med disse planene. Budsjettposten overføres til 2013 med en økning på 2,0 MNOK. Lyssetting, estetikk og diverse Budsjettposten som gjelder lyssetting og estetikk er ikke benyttet i 2012 da dette er aktivitet som hovedsakelig vil bli knyttet opp mot etableringen av tømmerskjermen. Diverse-posten er i år blitt benyttet til innkjøp av en ny bil, Peugeot Partner, og en ny lift. Til sammen er det brukt kr 916.470,- av en budsjettramme på 3,0 MNOK. ORGANISASJON Selskapet hadde ved utgangen av regnskapsåret 17 ansatte hvorav 5 kvinner. Den daglige drift er underlagt havnedirektør Einar Olsen. Styret består av 3 kvinner og 3 menn. Styret har i 2012 holdt 9 styremøter. Ingen av styremedlemmene har eierinteresser i selskapet. Det har ikke inntruffet alvorlige ulykker som har medført lengre sykefravær blant de ansatte i Drammen havn. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2012 var det totale sykefraværet på 1,99 % som fordelte seg på 0,94 % langtidsfravær og 1,05 % korttidsfravær. Sykefraværet i 2011 var på totalt 5,5 %, så dette er en flott nedgang. FREMTIDEN Styret utarbeidet sammen med administrasjonen en ny strategisk plan for Drammen havn i 2006. Denne er vedtatt av eierne og danner grunnlag for det videre arbeidet. Rullering av denne planlegges ferdig i løpet av 2013. Visjonen er: Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i Sørøst- Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eierkommunene. Drammen havn skal ikke være størst, men best. Det blir derfor viktig å flytte godsterminalen for bane fra Nybyen til Holmen og sikre direkte adkomst til overordnet vei- og banenett via ny broforbindelse, samt å utvikle terminal-fasilitetene videre. Det er også et ønske å utvikle buffersoner mellom havnevirksomhet og boligbebyggelse. ØKONOMI Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen en fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har heller ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet for 2012. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Drammen havn en god finansiell posisjon. Regnskapet for Drammen havn er for 2012 utarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Egenkapitalen utgjør 78 % av totalkapitalen som er ca det samme som i 2011. Driftsresultatet viser et overskudd på 17.291.526,- NOK, mens årets resultat viser et overskudd på 16.965.089,- NOK som overføres kapitalkonto. Drammen, den 31.12.12 18.03.13 5
ÅRSRAPPORT 2012 Resultatregnskap 2012 NOK DRIFTSINNTEKTER 2012 2011 Kranleier 3 992 815 3 339 498 Andre salgsinntekter 4 100 117 3 839 221 Adm.inntekter 720 000 720 000 Leieinntekter - areal 15 751 218 12 723 041 Leieinntekter - lager 13 169 780 11 388 765 ISPS-gebyr - fartøy 3 462 910 2 983 057 Varevederlag + ISPS-gebyr 16 706 734 17 363 088 Sum driftsinntekter 57 903 574 52 356 670 DRIFTSKOSTNADER Lønn, feriepenger, honorar -9 536 056-7 925 935 Arbeidsgiveravgift -3 626 517-3 108 481 Endring pensjonsforpl. 736 204 805 961 Andre personalkostnader -378 738-308 847 Andre driftskostnader -18 265 042-22 718 094 Tap på fordringer 0 750 000 Tap ved salg av driftsmidler 0-68 431 Avskrivninger -9 541 899-9 079 588 Sum driftskostnader -40 612 048-41 653 415 DRIFTSRESULTAT 17 291 526 10 703 255 FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Finanskostnader -3 681 096-3 979 713 Utbytte aksjer 80 953 93 474 Renteinntekter 3 273 706 3 487 712 SUM FINANS -326 437-398 527 Ekstraordinær avskrvn. - Fyr Ekstraordinær - Salg av eiendom RESULTAT 16 965 089 10 304 728 6
ÅRSRAPPORT 2012 Balanseregnskap 2012 NOK EIENDELER 2012 2011 Anleggsmidler - varige driftsmidler Transportmidler 17 609 029 20 357 386 Maskiner, verktøy, inventar o.l 2 447 516 2 094 966 Bygn. og bygningsmessige anlegg 51 413 923 46 546 438 Batteriøya 3 000 000 3 000 000 Tomter/kaier/jernbanespor 205 650 407 200 160 052 Aktiverte utfyllinger 17 209 290 17 732 282 Sum varige driftsmidler 297 330 165 289 891 124 Anleggsmidler - finansielle Lån - Lierterminalen AS 33 100 000 35 500 000 Aksjer 20 905 000 20 905 000 Sum finansielle anleggsmidler 54 005 000 56 405 000 SUM ANLEGGSMIDLER 351 335 165 346 296 124 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 6 909 542 8 621 636 Andre fordringer 150 558-55 754 Sum fordringer 7 060 100 8 565 881 Kasse 144 584 Bankinnskudd 38 744 274 26 432 371 38 744 418 26 432 955 SUM OMLØPSMIDLER 45 804 518 34 998 836 SUM EIENDELER 397 139 683 381 294 960 GJELD OG EGENKAPITAL Opptjent egenkapiltal Kapitalkonto 252 806 011 235 840 922 Årets overskudd 0 0 Frie fond 57 500 148 57 500 148 SUM EGENKAPITAL 310 306 159 293 341 070 GJELD Langsiktig gjeld Lån Kommunalbanken 73 666 640 76 499 980 Underdekning pensjonsforpliktelser 3 296 664 4 032 868 Sum langsiktig gjeld 76 963 304 80 532 848 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 3 556 470 5 153 363 Skyldig offentlige avgifter 1 987 020 894 742 Neste års avdrag - kommunalbanken Annen kortsiktig gjeld 4 326 730 1 372 937 Sum kortsiktig gjeld 9 870 219 7 421 042 SUM GJELD 86 833 524 87 953 890 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 397 139 683 381 294 960 7
ÅRSRAPPORT 2012 Havnekassens økonomiske forhold Totale inntekter kr 61 258 233 - Totale utgifter kr 44 293 144 Overskudd kr 16 965 089 Av de totale utgifter utgjør: Lønn- og andre sosiale kostander kr 12 805 107 21% Drift og vedlikehold kr 21 946 138 36% Avskrivninger kr 9 541 899 15% Til kapitalkonto (årets overskudd) kr 16 965 089 28% kr 61 258 233 100% Fordeling av utgifter Av de totale inntekter utgjør: Kranleier kr 3 992 815 7% Andre salgsinntekter kr 4 820 117 8% Leieinntekter kr 28 920 998 47% Havneavgifter kr 20 169 644 33% Finansinntekter kr 3 354 659 5% kr 61 258 233 100% Fordeling av inntekter 8
ÅRSRAPPORT 2012 Statistikk I TALL Varetrafikk i antall tonn hele havnedistriktet 2009 2 289 964 2010 2 611 406 2011 2 945 673 2012 3 040 419 tonn 3 040 419 2 945 673 2 611 406 3 000 000 2 500 000 2 289 964 2009 2010 2011 2012 Skipsanløp private og offentlige kaier 2009 1 586 2010 1 549 2011 1 639 2012 1 678 antall 1 678 1 639 1 586 1 700 1 650 1 600 1 549 2009 2010 2011 2012 1 550 Bilimport 2009 37 319 2010 61 629 2011 74 181 2012 69 400 antall 74 181 69 400 61 629 70 000 60 000 50 000 37 319 2009 2010 2011 2012 40 000 Containere (TEU) 2009 10 499 2010 13 429 2011 18 368 2012 23 517 antall 23 517 18 368 13 429 25 000 20 000 15 000 10 499 2009 2010 2011 2012 10 000 9
ÅRSRAPPORT 2012 Tredobling i tømmertrafikken Tømmerbilene har gått i skytteltrafikk inn til Drammen havn i 2012, der utskipningen av tømmer ble tredoblet sammenliknet med året før. Vi hadde en utskipning på 92.000 tonn tømmer i fjor, og dette er et veldig høyt tall. I 2011 var utskipningen på vel 23.000 tonn. Hovedårsaken til den økte trafikken er stengingen av Norske Skog Follum, forklarer assisterende havnedirektør Ivar Vannebo som beregner ekstrainntektene på grunn av dette til å ligge på ca en million kroner. Nedleggelsen av fabrikken på Follum har medført at det er et stort overskudd av massevirke og sagtømmer som må skipes ut i stedet for at det går til fabrikkene. Dermed har vi fått stor pågang av tømmerbiler fra Viken Skog, og vi har til tider hatt litt problemer å få plass til alt tømmeret. Frekvensen er imidlertid veldig høy slik at det stadig blir ny ledig plass. Tømmer er jo ferskvare, påpeker Vannebo. 100 biler på én båt Utskipning av tømmer er en veldig effektiv prosess der Drammen havns viktigste rolle er å legge til rette for at utskipningen skal foregå så smertefritt som mulig. Bilene losser tømmeret selv, stabler det opp på kaia og skipene kommer inn med egen kran til å laste ombord med. Hver bil har ca 40 kubikk med tømmer, mens en båt kan laste ca 4.000 kubikk ombord. Det betyr at det går 100 billaster ombord i én båt, 10
ÅRSRAPPORT 2012 Veldig viktig for oss Det sier salgsleder i Viken Skog BA, Anders Terum, som opplyser at av alt tømmer som de skiper ut med båt, så går halvparten via Drammen havn. Viken Skog er et skogeierandelslag for over 11.000 skogeiere i Buskerud, Vestfold, Siljan i Telemark, det meste av Akershus og deler av Oslo, Østfold og Oppland. Hovedkontoret ligger på Hønefoss. Andelslagets formål er gjennom bærekraftig ressursutnyttelse å sikre langsiktig råderett og avkastning på andelseiernes skogeiendommer. Salgsleder Terum opplyser at ca 55 prosent av tømmeret de leverer går til sagbruk og ca 45 prosent til cellulose-/papirfabrikker. Etter at fabrikken på Follum ble nedlagt, så må vi nå skipe ut mye mer av tømmeret. En stor del går jo allerede med jernbane til Sverige, og i tillegg benytter vi havner på østlandsområdet. Drammen havn står for halvparten av det som går via havn, spesielt såkalt pallevirke som fraktes med båt til Tyskland. Dette er en type mellomkvalitet hvor trelasten ender i Afrika og Midt-Østen, sier salgslederen som vedgår at han er bekymret for utviklingen i skogbruksnæringen i Norge for tiden. Norge er ett av få land i Europa der tilveksten i skogen er høyere enn avvirkningen. Avvirkningen er på samme nivå som tidlig på 1900-tallet da hest og øks var verktøyene som ble brukt, sier salgslederen i Viken Skog BA. Viken Skogs salgsleder, Anders Terum (t.v.) og assisterende havnedirektør, Ivar Vannebo i godt selskap med Viken Skog-tømmer på vei til Tyskland. og det tar skipet omtrent ett døgn å laste opp alt sammen. God miljøpolitikk Det sier seg selv at dette er god miljøpolitikk. I stedet for at 100 biler dundrer av sted på veiene til Trondheim eller Tyskland, så er det ett skip som kommer med den samme lasten, påpeker Vannebo, som også opplyser at tømmertrafikken på Drammen havn ser ut til å bli omfattende også i 2013 uavhengig av hvordan det vil gå med Södra Cell på Tofte. Selv om nedleggelse av papir- og cellulosefabrikker på Østlandet betyr mer trafikk for oss, er dette ikke en utvikling som noen er tjent med på sikt, konkluderer Vannebo. Salgsleder i Viken Skog BA, Anders Terum. 11
ÅRSRAPPORT 2012 Mindre støy og støv i sentrum Flytting av godsterminalen til Holmen er bra for både miljøet og sentrumsutviklingen, fastslår byutviklingsdirektør i Drammen, Bertil Horvli. Ser havn og by i sammenheng: Ved å flytte godsterminalen til Holmen (i bakgrunnen) reduseres støy og forurensning i sentrum og attraktive arealer frigjøres til andre formål, sier byutviklingsdirektør Bertil Horvli. godsvirksomhet på Sundland og i Nybyen ønsker vi å avvikle så raskt som mulig, men dette er komplekse Dagens spørsmål. Prosessen har gått over flere år, mange hensyn skal ivaretas og mange aktører skal høres, forklarer han. Naturlig knutepunkt på Holmen Det er Jernbaneverket som skal avgjøre hvor permanent godsterminal for drammensregionen skal ligge, men frem til det er klart arbeides det for en midlertidig løsning på havna. Vårt mål er mest og best mulig arealutnyttelse. At tung og plasskrevende virksomhet flyttes nærmere et naturlig knutepunkt på Holmen er definitivt en fordel med tanke på å avlaste sentrum for støy og forurensning. Horvli sier det vil være viktig å få effektivisert hovedsporene til Jernbaneverket og lagt til rette på Holmen, slik at logistikkavviklingen blir så hensiktsmessig som mulig. Parallelt må også avklaringer om finansieringen på plass. Boliger og arbeidsplasser Til områdene som han jobber for å frigjøre, ønsker byutviklingsdirektøren såkalt arbeidsintensive virksomheter, det vil si plass til næringsbygg med mange arbeidsplasser og boligutvikling. Det er betydelige gevinster med større bysentrum både for næringsliv og befolkning. Flytting av godsterminalen vil også tydeliggjøre og styrke havnas rolle som trafikknode, oppsummerer Horvli. Fakta: Nybyen ligger i umiddelbar nærhet til Drammen stasjon og Strømsø torg. Til sammen 55.000 kvadratmeter tomteareal. Sundland er NSBs tidligere verkstedsområde i Drammen på nærmere 300.000 kvadratmeter. Grunneier og investor ROM Eiendom anslår plass til opp mot 1.000 boliger og 6.000 arbeidsplasser. KILDE: ROM EIENDOM 12
ÅRSRAPPORT 2012 Tilrettelegger for gode godsløsninger Jernbaneverket, Rom Eiendom, Drammen kommune og Drammen havn har gjennomført en mulighetsstudie for å finne gode godsløsninger i påvente av den permanente godsterminalen i drammensregionen. Løsningen er å overføre godshåndteringen fra Sundland og Nybyen til Holmen. Allerede i 2014 kan godsaktiviteten bli flyttet fra Sundland til Holmen, og litt senere kan godshåndteringen som i dag foregår i Nybyen også flyttes til Holmen. På denne måten kan Drammen havn bidra til mer effektiv godshåndtering og medvirke til byutvikling. Løsningen fremstår som mulig og relativ rask å gjennomføre. På Holmen vil det bli iverksatt tiltak som sikrer trygg og effektiv håndtering. Nybyen og Sundland vil bli klargjort for byutvikling og hele byen vil merke trafikk- og miljøforbedringene umiddelbart. Drammen havn har utarbeidet en konseptskisse som er brukt som foreløpig underlag for å vurdere de alternative mulighetene. FO Statnett Vognlastlager 17 000 m2 Kjerraten 21 Vognlastspor Containerspor Bilspor Terminal A 16 000 m2 Terminal B 6 500 m2 Terminal C 6 500 m2 Parkeringshus bil 14 000 m2 FORKLARING Jernbanespor N Illustrasjonen viser arbeidsgruppens anbefaling for videre Statnett bearbeiding og gjennomføring: All jernbanetrafikk samles og går ut mot Furuholmen. Dagens bilspor fjernes og flyttes til nytt sporanlegg (bilvognterminal) på Furuholmen mot Kattegatkaia. Vognlast og containertog blir håndtert på Furuholmen med etablering av ny lagerkapasitet for vognlast. Kjerraten 21 Vognlastlager 17 000 m2 0 m Uttrekkspor (el) mot Furuholmen kombineres med ny bilvognterminal. Jernbanen er beholdt i en korridor langs Kjerraten, og ny adkomstvei foreslått i vegkulvert under spor og på nordsiden av Kjerraten. Nåværende jernbanespor i Svend Haugs gate frigjøres til veitrafikk. Vognlastspor Containerspor Bilspor Terminal A 16 000 m2 100 m 200 m Veg Havneveg Jernbaneareal 300 m Vegareal 400 m 500 m Kai Lasteområde gods Lasteområde biler Parkeringsplass for ansatte Nye bygg Skjermingsområde ISPS-grense / vakt HA H M 1 Terminal B 6 500 m2 Terminal C 6 500 m2 13
ÅRSRAPPORT 2012 Tar vare på verneverdig miljø og kulturarv Drammen havn er opptatt av å ta vare på havnas historie og å synliggjøre betydningen havna har hatt i utviklingen av Drammen by og regionen. Mange bygninger og kaianlegg på Strømsø og Tangen står i dag slik de opprinnelig ble bygget, og området fremstår svært autentisk. Dette er bakgrunnen for at Drammen havn ønsket å lage en kulturminneplan. Vi ønsker at kulturminneplanen skal bidra til å bevare et unikt maritimt miljø, sier teknisk sjef Jarle N. Hansen. Vi er opptatt av å bevare den lokale historien og kulturarven, samt å integrere dette med lokalsamfunnet, sier han. Drammen havn engasjerte derfor byhistoriker og rådgiver i bygningsvern Jo Sellæg til å gjøre en vurdering av kulturminnene på Drammen havn sør. Rapporten viser at området inneholder flere verneverdige bygninger og områder. Fått stå i fred De siste 50 årene er det havnearealene på Holmen som har stått for det meste av utviklingen på Drammen havn. Nedgangen i eksport av papir og cellulose på 1960-tallet førte til at havna endret karakter og i større grad ble en importhavn. Områdene på Holmen er blitt utviklet i takt med industrien og næringslivet i drammensregionen, og har styrket havnas rolle som knutepunkt og samarbeidspartner for næringslivet. Utviklingen av havnearealene på Holmen har redusert behovet for omfattende endringer og nye installasjoner på Strømsøsiden. Det har dermed vært mulig å ta vare på verdifulle elementer i dette historiske havneområdet. De seneste årene har flere historiske bygninger blitt restaurert og pusset opp. Sellæg påpeker i rapporten at Tollbua og tollpakkhuset er de viktigste kulturminnene på havna. De ligger i et miljø som også omfatter Skur 1 (Maritim storstue) og Skur 2 (Velferden). Disse fire bygningene ligger i et helhetlig kulturmiljø hvor også bevarte deler av Tollbukaia fra 1907 inngår. Områdets verdi som kulturmiljø styrkes ytterligere ved den symbolverdi som knyttes til stedets posisjon i havnebildet og i byens historie. Området har derfor svært høy verneverdi, forklarer Sellæg. Støttet av EU-midler Restaureringen av Skur 1 til en Maritim storstue og Skur 2 (Velferden) til moderne kontorlokaler har bidratt til å bevare to viktige kulturminner. Det har også vært viktig for Drammen havn å bidra til at innbyggerne skal få tilgang til havna og få innblikk i byens sjøfartshistorie. Oppussingen av Skur 1 og utarbeidelsen av kulturminneplanen er blitt gjennomført blant annet med midler fra EU-prosjektet Lo-Pinod (Logistics Optimisation for Ports). Det er stor interesse blant de andre samarbeidshavnene til å lære av det arbeidet vi har gjort når det gjelder preservering av Drammens sjøfartshistorie, sier Ivar Vannebo. 14
ÅRSRAPPORT 2012 Alle foto: Jo Sellæg. 15
ÅRSRAPPORT 2012 Skaper gode havneambassadører Snart har mer enn 700 6.-klassinger fra Drammen vært på besøk på Drammen havn. Fra skoleåret 2012/2013 har Drammen havn vært en del av Den kulturelle skolesekken, og elevene har fått lære om og se all aktiviteten som foregår på havna. Vi har hatt besøk av mange ivrige skoleelever, sier administrasjonssjef Vibeke Skavold i Drammen havn. De stiller mange gode spørsmål og er svært lærevillige. Vi gleder oss til å fortsette med å ta imot 6.-klassinger også neste skoleår, sier hun. Hver tirsdag siden september har ca 20 elever vært på et to-timer langt besøk på havna. Først har de tilbrakt en times tid i Skur 1/Maritim storstue hvor de har sett film, løst oppgaver og hørt om havnas aktivitet før og nå. Deretter har de vært på en busstur på havneområdene på Holmen og sett aktiviteten med egne øyne. Tar med seg kunnskap Drammen havn ser på dette som et langsiktig tiltak og har inngått en treårig avtale med Drammen kommune. Jeg får svært gode tilbakemeldinger fra skolene de er kjempefornøyde, sier Christin Hoff, kulturkonsulent i Drammen kommune. Elevene lærer mye lokalhistorie under besøket på havna og betydningen havna har hatt for utvikling av byen. Det syns lærerne er flott, sier hun. Christin Hoff forklarer også at lærerne gir tilbakemelding om at de merker at elevene sitter igjen med kunnskap etter besøket på havna. Det syns assisterende havnedirektør Ivar Vannebo er flott. Vi ønsket å bli en del av Den kulturelle skolesekken for å tilgjengeliggjøre og synliggjøre havnevirksomheten. Gjennom dette opplegget når vi ut til svært mange skoleelever og skaper forhåpentligvis noen gode havneambassadører, sier han. Samarbeid gull verdt Drammen kommune er svært godt fornøyd med samarbeidet med Drammen havn. Det er gull verdt for oss. Vi hadde ikke kunnet tilby skolene et så omfattende opplegg som dette hadde det ikke vært for Drammen havn. Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet, sier Christin Hoff. Snart har 750 6.-klassinger vært på et totimer langt besøk på Drammen havn. Bildene er fra da Gulskogen skole var på besøk. 16
ÅRSRAPPORT 2012 Pasta og flis ruller inn fra Italia Tonnevis med italiensk flis og pasta ruller nå inn på jernbanevogner til Scandinavian Shipping & Logistics på Drammen havn. Logistikkfirmaet i Drammen har 32 ansatte og holder til i Kjerraten på Drammen havn. Selskapet tar i mot og videresender varer både fra sjøveien og via jernbane. Hittil har container-trafikken fra skip vært dominerende, men etter hvert har vi også startet å ta i mot varer via jernbane, sier leder av avdelingen i Drammen, Terje Alm, som blant annet trekker fram en forholdsvis ny aktivitet; jernbanevogner fullastet med flis og pasta fra Italia. 4.500 tonn pasta Det var i september i fjor at vi overtok mottak og håndtering av fliser og pasta på jernbane på havna. Totalt har vi siden oppstarten mottatt 5.200 tonn fliser og 4.500 tonn pasta. 90 prosent av volumet ankommer fra Italia mens de resterende 10 prosentene kommer fra Spania, opplyser Alm. Flisene ligger nederst i vognene som så toppes med pasta. I Italia blir varene innhentet av lokale transportører over hele landet før de blir omlastet til jernbane på Modenas terminal utenfor Milano. Deretter går jernbanevognene direkte til Norge for omlasting til distribusjonsbil på Drammen havn, og kjørt direkte ut til forhandlere rundt omkring i landet, sier avdelingslederen. Miljøvennlig Alm påpeker at dette er en veldig miljøvennlig transportform. Vi kan få inn opptil ti jernbanevogner på en gang, og det går to semitrailere på hver vogn. Så i stedet for at det er 20 semitrailere som kjører fra Italia til Norge, er det ett tog med 10 vogner som skal hit til Drammen, sier Alm som legger til at Drammen havn nå foretrekkes i større grad enn Oslo til slik transport. Vår aktivitet på Drammen havn vokser, og en del av transporten som tidligere foregikk over Oslo går nå til Drammen. Dette skyldes at det er bedre plass og større fleksibilitet ved Drammen havn, sier avdelingslederen for Scandinavian Shipping & Logistics. Terje Alm i Scandinavian Shipping & Logistics. Fakta og historie Scandinavian Shipping & Logistics Ble etablert i 2010 som en del av Greencarrier Group som har 800 ansatte fordelt på 40 kontorer i 13 land Totalomsetning i hele konsernet er på 2,3 milliarder kroner Har avdelinger i Norge i Drammen, Bergen, Moss, Kristiansand og Larvik Drammensvirksomheten og Scandinavian Shipping & Logistics har historie tilbake til 1861 med selskapene Pehrson & Wessel og Seeberg & Nielsen Pehrson & Wessel ble stiftet i 1867 og var et rederi frem til 1973, og deretter skipsmeglere, speditører og skipsekspedisjon i Drammen Seeberg & Nielsen ble stiftet i 1861 og var skipsekspeditør og speditør i Drammen, samt eier av Fruktsped (fruktbåter med fast anløp i Drammen til ca 2006) Pehrson & Wessel ble fusjonert inn i gruppen i 2004 og Seeberg & Nielsen i 2006 17
ÅRSRAPPORT 2012 KRANER Kran: Løfteevne: Kaiplassering: Havneavsnitt: Pernille 23 tonn Holmen Syd Holmen Torbjørn 50 tonn Holmen Syd Holmen Odin 100 tonn Kattegatkaia Holmen 18
ÅRSRAPPORT 2012 KAIER Lengde i meter: Dybde ved kai: Tangen: Tollbukaia 110 6 m Tollbodnokken 57 5 m Kranbrygga 202 6,5 m Myrakaia 146 6 m Langbrygga 255 6,5 m Tjømekrankaia 160 6 m Totalt 930 Holmen Syd: Holmen syd kaia 486 8,5 m Holmen syd oljekaia 70 8 m Holmen syd ro-ro 8 m Totalt 556 Risgarden: Risgardenkaia 151 10 m Risgarden ro-ro 10 m Totalt 151 Furuholmen Kattegat: Kattegatkaia 140 11 m Totalt 140 Lier: 180 Total kailengde (off. kaier) Samlet lengde jernbanespor 1.985 m 4.810 m AREALER Tangen 45.000 m² Holmen 363.112 m² Lierterminalen 48.000 m² Samlet areal 456.112 m² LAGERHUS Tangen: 1 Skur 1/Maritim storstue (på Kranbrygga) 2 Skur 2/OceanSaver (på Kranbrygga) 3 Lagerhus nr. 3 (på Langbrygga) 1.150 m² 4 Lagerhus nr. 4 (på Langbrygga) 1.200 m² 7 Lagerhus nr. 7 (på Tjømekrankaia) 3.000 m² 8 Administrasjon Havnevesenet Holmen Syd: 10 Lagerhus nr. 1 5.750 m² 11 Mellomlageret 1.300 m² 12 Termolageret 2.000 m² Risgarden: 13 Lagerhus nr. 4 1.030 m² Furuholmen: 14 Lagerhus A 5.040 m² 15 Lagerhus B 3.150 m² 21 Kjerraten 3.000 m² Lierterminalen: 20 Lagerhus 21.560 m² Samlet lagerhusareal 48.180 m² 19
KONTAKTINFORMASJON Drammen havn Hans Kiærsgt. 1A Postboks 636, Strømsø 3003 Drammen, Norge Tlf: +47 32 20 86 50 Fax: +47 32 20 86 51 E-post: post@drammenhavn.no www.drammenhavn.no ADMINISTRASJON Einar Olsen Havnedirektør Mobil: +47 97 34 60 07 E-post: einar.olsen@drammenhavn.no Ivar A. Vannebo Ass. havnedirektør Mobil: +47 91 56 21 85 E-post: ivar.vannebo@drammenhavn.no Jarle N. Hansen Teknisk sjef Mobil: +47 41 45 23 18 E-post: jarle.hansen@drammenhavn.no Vibeke Skavold Adm. sjef Mobil: +47 92 40 82 94 E-post: vibeke.skavold@drammenhavn.no