Detaljregulering for Rortunet Gnr/bnr 38/176 og 40/95 m.fl Røyken Kommune PLANPROGRAM

Detaljregulering for Rortunet Gnr/bnr 38/176 og 40/95 m.fl Røyken Kommune PLANPROGRAM Salto Eiendom AS September 2013

FORORD Planprogram er første fase i arbeidet med en detaljregulering for Rortunet. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal beskrive tiltaket og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskriften krever også at planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Etter at planprogrammet har ligget ute på høring, er alle innkomne merknader blitt vurdert og kommentert. Endringer er innarbeidet, og endelig planprogram fastsatt. Fastsatt planprogram danner grunnlaget for det videre arbeidet med detaljreguleringen. Planprogrammet er utarbeidet av Halvorsen & Reine AS på vegne av Salto Eiendom AS, i tett dialog med Røyken kommune. 2

Innhold FORORD... 2 Innhold... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Krav om konsekvensutredning... 5 1.3 Planprosess... 5 1.4 Fremdriftsplan... 6 1.5 Informasjon og medvirkning... 6 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 7 2.1 Dagens situasjon... 7 2.2 0-Alternativet... 8 2.3 Planområdet/planavgrensning... 11 2.4 Tidligere prosesser... 13 3. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER... 14 3.1 Statlige føringer... 14 3.2 Regionale føringer... 15 3.3 Kommuneplan og andre kommunale dokumenter... 18 3.4 Gjeldende reguleringsplaner... 21 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET... 24 5 UTREDNINGSPROGRAM... 25 5.1 Metode... 25 5.2 Utredninger som foreligger i dag... 25 5.3 Rammer og føringer... 26 5.4 Utbyggingsalternativer... 26 5.5 Handel... 26 5.5.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 26 5.5.2 Antatte problemstillinger:... 27 5.5.3 Utredningstema:... 27 5.6 Trafikk... 27 5.6.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 27 5.6.2 Eksisterende kunnskap:... 30 5.6.3 Antatte problemstillinger:... 30 5.6.4 Utredningstema:... 31 5.7 Forurensning... 31 5.7.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 31 5.7.2 Eksisterende kunnskap:... 32 3

5.7.3 Antatte problemstillinger:... 32 5.7.4 Utredningstema:... 32 5.8 Energi og miljø... 32 5.8.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 32 5.8.2 Antatte problemstillinger:... 32 5.8.3 Utredningstema:... 32 5.9 Nærmiljø og friluftsliv... 33 5.9.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 33 5.9.2 Antatte problemstillinger:... 33 5.9.3 Utredningstema:... 33 5.10 Kulturmiljø... 34 5.10.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 34 5.10.2 Antatte problemstillinger:... 34 5.10.3 Utredningstema:... 34 5.11 Naturens mangfold... 34 5.11.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 34 5.11.2 Eksisterende kunnskap... 34 5.11.3 Antatte problemstillinger:... 35 5.11.4 Utredningstema:... 35 5.12 Barn og unges interesser/oppvekstvilkår... 35 5.12.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 35 5.12.2 Antatte problemstillinger:... 35 5.12.3 Utredningstema... 36 5.13 Estetikk og landskap... 36 5.13.1 Dagens situasjon/0-alternativet... 36 5.13.2 Antatte problemstillinger:... 37 5.13.3 Utredningstema:... 37 5.14 Grunnforhold, flom og annen teknisk infrastruktur... 37 5.14.1 Dagens situasjon/0-alternativet:... 37 5.14.2 Eksisterende kunnskap:... 38 5.14.3 Antatte problemstillinger:... 38 5.14.4 Utredningstema:... 38 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE... 39 7. INNSPILL VED HØRING AV PLANPROGRAM... 42 4

1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det ønskes å fremme en reguleringsplan som gir mulighet for å videreutvikle Rortunet i Slemmestad i samsvar med den driften som er der i dag. Rortunet er i dag et kjøpesenter med detaljhandel. Driften går godt, men bygningsmassen begynner å bli nedslitt og lite hensiktsmessig i forhold til videre drift. Det er derfor et ønske om en ombygging av eksisterende bygningsmasse, en videre utbygging av selve Rortunet og tilrettelegging for boliger. Dette er en prosess som har gått over lang tid. Tiltaket var i tråd med formål satt i tidligere kommuneplan, og i gjeldende reguleringsplan. Det foreligger en rammetillatelse på en utvidelse av senteret som fremdeles har gyldighet. I denne er det gitt flere dispensasjoner, blant annet i forhold til byggegrenser mot vei og Bøbekken. Da gitte tillatelse anses å kun dekke en del av det fremtidige behovet, vil man nå se på mulighetene for en større utvidelse enn det som tillates i gjeldende rammetillatelse. I løpet av den prosessen som har pågått med planlegging av utvidelse av Rortunet, har det blitt vedtatt en ny kommunedelplan for Slemmestad, med vedtaksdato 01.12.11. I denne planen er det gjort endringer i planforutsetningene for eiendommen til Rortunet og enkelte av disse har ganske store konsekvenser som begrenser mulighetene for en ønsket videre utvikling. Det er derfor nødvendig med en omregulering av området, for å sikre en utvikling som gjør at Rortunet kan opprustes og utvikles som ønsket, samtidig som man legger til rette for en boligutvikling på eiendommen. Planarbeidet skal belyse om dette vil være i konflikt med den planlagte sentrumsutviklingen i Slemmestad. 1.2 Krav om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert ihht plan-og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav, 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. På bakgrunn av føringer gitt i disse, er det vurdert at planen utløser krav til konsekvensutredning. 1.3 Planprosess Saksgangen for en detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i Plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Planprogrammet skal beskrive tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke tema som skal konsekvensutredes. Programmet skal også angi videre prosess for planarbeidet og beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. Planprogrammet sendes på høring samtidig med kunngjøring av oppstart av planarbeidet, med en høringsfrist på 6 uker. Planprogrammet skal så fastsettes av Røyken kommune, som ansvarlig planmyndighet. 5

Detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides med basis i Røyken kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Forslagsstiller sammenstiller innkomne merknader og Røyken kommune lager en saksframstilling for politisk behandling. Kommunen som planmyndighet fastsetter om og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før detaljreguleringen kan vedtas. Eier av Rortunet, Salto Eiendom AS, vil være tiltakshaver/forslagsstiller, og Halvorsen & Reine AS vil være rådgiver under utarbeidelse av planforslaget. 1.4 Fremdriftsplan Milepæl Tidsrom Ansvar Oppstartsmøte for planarbeid 05.09.2012 RK Kunngjøring om oppstart av planarbeid samt Mai 2013 SE/HR fremlegging av forslag til planprogram Høring og offentlig ettersyn av (min 6 uker) SE/HR planprogram/periode for innspill/uttalelser av varsel Fastsettelse av planprogram Oktober RK Innsendelse av reg.plan med KU Januar/februar 2014 SE/HR Førstegangsbehandling av reg.plan med KU Mars/april 2014 RK Informasjon om planarbeidet i planforum April 2014 RK/SE/HR Høring og offentlig ettersyn av reg.plan med (6 uker) RK KU Andregangsbehandling og vedtak av reg.plan med KU Høsten 2014 RK Byggestart 1.5 Informasjon og medvirkning Kravet om informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart samtidig med høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved brev til berørte parter, annonse i avisa og materialet blir i sin helhet lagt ut på Røyken kommunes nettsider. De som varsles ved brev og får tilsendt forslag til planprogram er: grunneiere og rettighetshavere, naboer, etater i kommunen og andre offentlige organer. Planprogram legges ut på kommunens nettside etter vedtak om fastsatt planprogram. Planprogram sendes også til alle som har gitt uttalelse til forslag om planprogram. Offentlig ettersyn/høring av reguleringsplan med konsekvensutredning etter politisk 1.gangs behandling. I høringsperioden legges det opp til et åpent møte, alternativt stand-dager på senteret. Planforslaget fremmes til politisk 2.gangs behandling og deretter for endelig vedtak i Kommunestyret. Melding om vedtak offentliggjøres på kommunens nettside. 6

Det ble varslet oppstart av planarbeid samtidig med høring av forslag til planprogram med merknadsfrist 08.07.2013. I den forbindelse kom det inn 10 merknader. Innspillene er kort oppsummert og kommentert i kapittel 7. 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Dagens situasjon Figur 1: Dagens situasjon (kilde: Stine Engebretsen) Planområdet er avgrenset av Fv165 Slemmestadveien mot vest, Fv 6 Sundbyveien og Odalsveien mot sør, og Kirkealleen mot nordøst, samt delt i to av et grøntdrag med en bekk, Bøbekken. Området består i dag av bygninger med varierende karakter. Rortunet ligger på vestsiden av Bøbekken, mens på østsiden ligger noen frittliggende forretnings-, -kontor og boligbygninger, heriblant bo -og servicesenter og en dagligvarehandel. Det er generelt hardt dekke rundt Rortunet og dagligvare. I nordøstre hjørne av området er det mer grønt rundt byggene. I et grøntområde nord for Kirkealleen ligger Heimen, en boligbygning i to etasjer. Rortunet ligger meget synlig til ved innfarten til Slemmestad og er lett tilgjengelig med kjøreadkomst fra Odalsveien i sør og Kirkealleen i nord. Det er flere bussholdeplasser langs Slemmestadveien og Sundbyveien. Langs Fv 165, Fv 6 og Odalsveien går det gang og sykkelvei. 7

Rortunet inneholder i dag virksomheter for detaljhandel, med 45 store og små forretninger på til sammen 11.000 kvm regnet med dagligvaren på østsiden. Bebyggelsen bærer preg av å være bygget ut i flere etapper, og den eldste bebyggelsen ble oppført når Rortunet var en industrieiendom ca 1980. Bebyggelsen fremstår som slitt og er preget av forfall både utvendig og innvendig. Til tross for dette er Rortunet en populær destinasjon da det er det eneste handelsstedet med et bredt spekter av tilbud i omegn. Rortunet dekker både et lokalt og regionalt marked. Rortunet har i dag hovedatkomst fra Slemmestadveien via Sundbyveien. Det er tilrettelagt for bakkeparkering langs Slemmestadveien, mot bekken og langs Sundbyveien. Rortunet har ca 300 parkeringsplasser. Eiendommen er knyttet sammen med østsiden av Bøbekken via en overbygget gangbro. 2.2 0-Alternativet Det foreligger en rammetillatelse datert 16.02.2010 med tilhørende endring datert 18.05.2010, som tillater en utvidelse av senteret fra 11.000 kvm handelsareal til 17.000 kvm handelsareal. Tiltaket innebærer, etter kommunens vurdering, en vesentlig økning i bebyggelse ut over rammene i gjeldende reguleringsplan, og tillatelsen er derfor gitt med krav til vesentlig opprustning av utearealer og trafikkarealer inne på tomta. Dette gjelder også i forhold til tomta og områdene rundt. Disse kravene er stilt som vilkår til gitte dispensasjoner. Det er gitt dispensasjoner for følgende forhold: 1)byggegrense mot vei, 2) takform og gesimshøyde, 3) utnyttelsesgrad på eiendommen, 4) formål og formålsgrense, og fra 5) (tidligere) kommuneplanens bestemmelse 7 om Byggeforbud mot vassdrag. Som vilkår forutsettes blant annet følgende: Dispensasjoner gis med vilkår i at det må lages reguleringsplan så fort reguleringsplan for Slemmestad er vedtatt (her menes kommunedelplan for Slemmestad). Grøntareal rundt Bøbekken og Rordammen må opparbeides parkmessig. Det må plantes allé langs Slemmestadveien og Sundbyveien. Rundkjøring i kryss Slemmestadveien/Sundbyveien må opparbeides med høy kvalitet i materialbruk og beplantning. Det må opparbeides fortau langs Kirkealléen. Gang-/sykkelvei langs Bøbekken må opparbeides. I forbindelse med søknad om rammetillatelse ble det utført flere analyser/rapporter som begrunner valgte løsninger, og disse forutsettes fortsatt å være gjeldende slik at de danner grunnlaget for det videre utredningsmaterialet. 1) Rapport utarbeidet av Asplan Viak, datert 01.07.2010. Tar utgangspunkt i en økning i areal opp til 17.000 kvm (fremtidig situasjon). Arealet inkluderer handelsareal og varelevering. Konkluderer med en trafikkøkning på ca 15%, eller opp mot 12.000 kj.t på hverdager. Uten tiltak vil fremkommeligheten i Slemmestadveien reduseres i betydelig grad, og fotgjengerkryssing ved Skolebakken forverres. Det er angitt forslag til tiltak i rapporten, som må vurderes nærmere i utredningsarbeidet. 2) Geoteknisk rapport utarbeidet av Multiconsult, med en vurdering av grunnforhold og stabiliteten til elveskråningen. 8

3) Støyrapport datert 31.05.2010, utarbeidet av Asplan Viak AS. Beregninger av vegtrafikkstøy før og etter en utbygging av Rortunet viser at den økte trafikkmengden gir en ubetydelig teoretisk støyøkning, ca ½ db, ved de nærmeste boligene. Forskjellen i støy før og etter utbygging er ikke hørbar. Vegtrafikkstøy er derfor ikke til hinder for utbygging av Rortunet. 4) Undersøkelse av Radon, utarbeidet av Radonlab. Figur 2a: Illustrasjon 0-nivå (mulig utvidelse i hht gitte rammetillatelse) 9

Figur 2b: Illustrasjon 0-nivå (mulig utvidelse i hht gitte rammetillatelse) 10

2.3 Planområdet/planavgrensning I planområdet inngår Rortunet, dagligvarebutikken på østsiden av Bøbekken, Heimen på nordsiden av Rortunet, Bøbkennen, og eiendom avsatt til innfartsparkering i kommunedelplanen sørøst for Sundbyveien. Planområdet omfatter eiendommene med gnr 40/95 og 38/176 som eies av Salto Eiendom AS, samt deler av eller hele eiendommene gbnr. 38/147, 38/178, 40/337, 40/1, 40/368, 1165/1 og 2006/1, 38/84, 39/77 39/86. Til sammen er planområdet om lag 70 mål. Planavgrensning for detaljreguleringen er vist på figur 3. Det kan bli nødvendig å justere avgrensningen i den videre prosessen, ut fra hva som er hensiktsmessig i forhold til trafikksystemet. Det kan bli aktuelt å endre krysstype til rundkjøring ved Sundbyveien/ Slemmestadveien, samt å endre trasé/flytte adkomst Kirkealléen mot Slemmestadveien. Eventuelle oppgraderinger på dagens veinett (Slemmestadveien) skal også vurderes og arealer for dette og en vurdering av en annen profil på Slemmestadveien må derfor tas med i planavgrensningen. Hvor planens grense mot boligdelen i nordøst vil gå, er også under vurdering og endelig planavgrensning vil følgelig være en del av den videre prosessen. Eiendommene eies av: Gbnr. 38/176 Salto Eiendom AS 40/95 Salto Eiendom AS 40/368 Røyken Eiendom AS 38/147 Heimen Stiftelsen 1165/1 (Slemmestadveien) Buskerud fylkeskommune 38/453 Slemmestad KFUK-KFUM speidere 38/178 (Sundbyveien) Røyken kommune 2006/1 (Rundkj Sundbyveien) Buskerud Fylkeskommune 40/337 (Odalsveien) Røyken kommune 38/84 Kjendlie Eiendom 39/77 Kjendlie Eiendom 39/86 Statens vegvesen 11

Figur 3: Avgrensing av planområdet (kilde: Halvorsen & Reine AS/kartunderlag: Røyken kommune) 12

2.4 Tidligere prosesser Det har, i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen for Slemmestad, vært avholdt seminar for å drøfte alternative forslag til arealbruk, samt egne møter med uvikler av Rortunet og kommunen. Seminar Slemmestad 2030 : Drøfting av alternativer forslag til arealbruk. Møte i formannskapet 11.01.2011. o Det ble presentert to prinsipper for funksjonsdeling: Alternativ 1: Fri flyt av funksjoner markedet bestemmer hvor etableringer kommer, ikke for mye styring, mest tilrettelegging. Alternativ 2: De tre porter der man styrker allerede etablerte tyngdepunkter. Delingen var Nyporten næring langs Slemmestadveien, Rortunet handel og priv/off service, Sentrum ved havna kultur og opplevelse. o Kommunedelplanen ble utarbeidet med fokus på alternativ 2. Dokument som følger kommunedelplanen for Slemmestad: Utbedringsforslag til gater og vegstrekninger i Slemmestad og omegn datert 25.05.2011. o Forslaget prioriterer ikke ubedring av kjørefelt i Slemmestadveien. Foretrukket løsning er å legge til rette for kollektivfelt i begge kjøreretninger, samt en løsning for fotgjengere og syklister med en kombinert sykkelfelt/fortau/tursti. Regulert bredde er foreslått til 27 m. Møte mellom Røyken kommune (RK) og Rortunet v/centura og Halvorsen & Reine AS, informasjonsmøte ad prosess og fremdrift for kommunedelplan Slemmestad avholdt medio juni 2011. Møtereferat er datert 24.06.2011. o I møtet ble det opplyst om at RK ønsker Slemmestadveien som en bygate og skal sees i sammenheng med Skolebakken. Byggegrenser bør ligge ved veikanten, og gangtrafikk skal prioriteres. Vegvesenet har gitt uttrykk for at T-kryss er å foretrekke fremfor rundkjøring. o Rortunet anses som innfallsport til Slemmestad, og RK ønsker høy kvalitet på bebyggelsen og høy utnyttelse på eiendommen. 13

3. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER Nedenstående er en oversikt over lovverk, retningslinjer og planer som regnes som aktuelle og premissgivende for tiltaket. Tiltakets forhold til disse skal synliggjøres i konsekvensutredningen, og omtales særskilt under de temaene der dette er aktuelt. 3.1 Statlige føringer 3.1.1. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å: Redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging. Klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen. Peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til rette for redusert utslipp av klimagasser. Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringers trussel mot liv, helse og materielle verdier, og samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Fortetting og arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen, samt gode regionale helhetsløsninger. 3.1.2 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Formålet med planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre en mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 3.1.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Målet med retningslinjene er å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser, og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok egnede arealer for lek og utfoldelse. Kommunene henstilles om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innarbeide mål for styrking av oppvekstvilkår i kommuneplanarbeidet. Eventuelle interessekonflikter som følge av fortetting og arealøkonomisering må komme barn og unge til gode. Det skal ved en omdisponering av eksisterende fellesarealer og friområder, sikres gode erstatningsarealer. 3.1.4 Rikspolitisk retningslinjer for universell utforming Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. 14

Formålet med retningslinjene er å: a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. 3.1.5 RPB for kjøpesentre Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som bidrar til å redusere klimagassutslippene. Bestemmelsen skal ligge til grunn for fylkenes retningslinjer, og dermed også for kommunens planlegging. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser kan ikke gis i strid med den rikspolitiske bestemmelsen. Fylkesmannen har myndighet til å fravike bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder for all lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Dersom det er gjort definisjoner av plasskrevende varer i godkjent fylkesdelplan skal disse følges. Kjøpesentre kan kun etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 kvm bruksareal ikke være tillatt. 3.1.6 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 3.1.7 Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel. 3.1.8 Den europeiske landskapskonvensjonen Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere samarbeid på disse områdene. Konvensjonen omfatter alt landskap, både verdifulle landskap, ordinære landskap og landskap som kan trenge reparasjon. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskap der folk bor og arbeider, og der barn vokser opp. 3.2 Regionale føringer 3.2.1 Regional Planstrategi for Buskerud 2013-2016, vedtatt 06.12.2012. Regional planstrategi for Buskerud erstatter på mange måter Buskerud fylkesplan 2005-2008. Det er et strategisk plandokument der fylkestinget beslutter hvilke planoppgaver som nå skal 15

prioriteres for å fremme en best mulig utvikling i Buskerud. Visjonen i planstrategien er Et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst. 3.2.2 Fylkesdelplan for handel-, service og senterstruktur, vedtatt 17.09.03 Fylkesdelplan ble gjort juridisk bindende ved Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter av 2008, og vil kunne være grunnlag for innsigelse til kommunale arealplaner. I Fylkesdelplanen for handel er Slemmestad definert som lokalsenter. I fylkesdelplanens vedlegg er det angitt sentrumsavgrensning for Slemmestad. I denne er det angitt: Kriterium: Eksisterende handelsområde i sentrum. Registreringer: Sentrum er delt i to med Gamle Slemmestad sentrum og Rortunet kjøpesenter. Det er lagt opp til en gangforbindelse mellom de to sentrene. 16

Figur 4: Utsnitt av sentrumsavgrensninger, Fylkesdelplan for handel-, service og senterstruktur (kilde: Buskerud fylkeskommune) 3.2.3 Klimaplanen Lier/Røyken/Hurum For at Norge skal nå sine klimaamålsettinger som det fremgår av Regjeringens Klimamelding, må Lier, Røyken og Hurum kommune bidra til å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslippene på et lokalt nivå. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et grunnlagsdokument til en felles Energi- og klimaplan for de tre kommunen. Energi- og klimaplanen vurderer ikke bare lokale tiltak innenfor kommunegrensen, men også tiltak som strekker seg utover disse. Dette fremgår tydelig gjennom transportsektoren, der transportmønsteret i de tre kommunene har mye felles. 17

Felles visjon for kommunene er: Kommunal planlegging og virksomhet i Lier, Røyken og Hurum skal innrettes etter energi- og klimastrategien slik at våre lokalsamfunn ikke belaster kloden mer enn det som er bærekraftig. Felles målsetting for kommunene er: Kommunene skal redusere lokale klimagassutslipp og samlet energiforbruk med 20% innen 2020 i forhold til 1991-nivå. Kommunenes egen virksomhet skal redusere klimagassutslippene med 50% og sitt energiforbruk med 20% innen 2020 i forhold til 2007-nivået. Felles utfordringer for Lier, Røyken og Hurum kommune vil være: Redusere transportbehovet og øke bruk av kollektivtransport. Bedre kollektivtilbud utenom rushtiden. Sørge for bærekraftig utvikling med hensyn til arealplanlegging, transporttilgang og energiforbruk. Forvaltning av kommunale aktiviteter og bygningsmasse. Redusere energiforbruket i kommunene, både gjennom private, næring og industri, samt offentlige tiltak. For Røyken kommune nevnes spesielt: Det er store utfordringer pga begrensninger i dagens veisystem i første rekke inn til E18, Asker sentrum og i retning Drammen, der deler av denne strekningen er av dårlig standard med stor trafikk. Disse veiene er viktige pga en høy andel utpendling fra kommunen, bl.a. mot Oslo. Røyken har en utfordring knyttet til et sterkt utbyggingspress som følge av beliggenheten i storbyregionen. Det framkommer av kommunestyrets analyse at en god og målrettet arealplanlegging og byggesaksbehandling er viktig for å kunne håndtere disse utfordringene. Konsentrasjon av boligbyggingen kan bidra til økt areal- og energieffektivitet i utbyggingspolitikken. Kollektivtilbud i kommunen har fokus på rushtid med begrenset tilbud utenom de viktigste pendlingstimene. 3.3 Kommuneplan og andre kommunale dokumenter 3.3.1 Kommuneplan for Røyken kommune 2010-2023. Kommuneplanen ble vedtatt 01.12.11 med endring 25.10.12. Intensjon og hensikt/virkeområde med planen er at den med bestemmelser skal bidra til å utvikle Røyken i tråd med målsetting i kommuneplanen. Tilgjengelighet til frilufts og naturområder samt marka, skal sikres. Det skal i tillegg utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) som vedlegg til planforslaget eller tiltaket, med særlig vekt på klima, transport og miljøvennlige løsninger. Sammenhengende grøntstruktur skal bevares. 18

Figur 5: Utsnitt av gjeldende kommuneplan for Røyken kommune/kommunedelplan for Slemmestad (kilde: Røyken kommune) Planområdet er i kommuneplanen avsatt til følgende formål: Kjøpesenter nåværende Naturområde nåværende Grønnstruktur - framtidig Boligbebyggelse nåværende Parkeringsplasser framtidig Turvegtrasé nåværende Gang- og sykkelvei på bakke nåværende Hovedveg nåværende Følgende hensynssoner er angitt: Slemmestadveien Båndlegging for regulering etter PBL framtidig Heimen Bevaring kulturmiljø 19

Kantsone Bøbekken Hensyn grønnstruktur 3.3.2 Kommunedelplan Slemmestad i Røyken kommune 2010-2023 Planområdet ligger i sone 2 i Kommunedelplan for Slemmestad i Røyken kommune 2010-2023, vedtatt 01.12.11, og er avsatt til Offentlig formål, grønnstruktur samt bolig og næringsområder Formål i kommunedelplan for Slemmestad sammenfaller i hovedsak med formål gitt i kommuneplanen for Røyken. En vesentlig forskjell er bestemmelse om kjøpesenter se pkt 3.3.3. Utdrag fra kommunedelplanen som anses å være relevant for Rortunet: Visjon for Slemmestad 2030: o Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. 1. Intensjon og hensikt med planen (pbl 11-6) o Planens hensikt er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling i Slemmestad, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme. Arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Slemmestads sentrumsområde skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. 1.2 Soner og delområder o Slemmestadplanen er inndelt i tre områder, sone 1, sone 2 og sone 3. Under disse er det egne underområder gitt bokstaver. Soner og delområder fremkommer på kartet. Formålet med inndeling i soner og delområder er å gi klare signaler om hvor man vil bygge ut først og hvor tett man vil bygge ut i de ulike områdene. 3.1.1 Utbyggingsrekkefølge o Rekkefølgen på utbygging i planområdet er sone 1, deretter sone 2 og sist sone 3. 3.1.2 Sikring av innfartsparkering o Utvidelse av eksisterende eller nye handelstilbud i sone 2, 2-N01 og 2-N02 kan ikke skje før innfartsparkering er opparbeidet eller sikret. 3.1.3 Utbyggingstakt o Det kan bygges ut med høy utnyttelse for boenheter i sone 1. Inntil 50 boenheter kan bygges ut i sone 1D. Inntil 50 boenheter kan bygges ut i sone 2 og 3 samlet. Før videre utbygging kan skje innenfor planområdet må det være bygget ut minst 700 enheter i sone 1A, fortrinnsvis i delområdene: S01 Vaterland, S02 Fabrikktomta ved havna og S03 Fabrikktomta. Deretter må nye løsninger for samferdsel i Spikkestadkorridoren være vurdert i samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner. 4.5 Næring og handel (merk: under endring, se pkt 3.3.3.) o Dette omfatter Sone 2-N01 og 2-N02. Områdene tillates benyttet til forretning /offentlig tjenesteyting/trafikkareal, herunder innfartsparkering. I 2-N02, tillates også bolig (Rortunet). o I disse områdene tillates handel med plasskrevende varer som møbler, biler, 20

motorkjøretøy, trelast, salg fra planteskoler/ hagesentre. o Parkering skal foregå i kjellerplan, parkeringshus, og inntil 25 % av det totale antallet parkeringsplasser skal plasseres på bakkeplan. o Det tillates næringsvirksomhet i 1. etasje på parkeringshus, innfartsparkering. o Den ubebygde del av tomta tillates ikke benyttet til lager, restvarer eller avfall generelt. 8.1 Bestemmelser for byggeforbudssonen langs vassdrag o Langs Bøbekken settes en generell byggeforbudssone på 20 meter fra kant vassdrag på begge sider (ved normal vannføring) fra utløpet og opp til Rordammen. Fra Rordammen og videre opp til grensen for planområdet er forbudssonen på 30 meter. o Ved utreging av BYA på enkelttomter kan arealet innenfor byggeforbudssonen mot bekken regnes med. o Innenfor forbudssonen kan det tillates mindre tiltak som fasadeendringer, boder, lekehus etc. Langs hele Bøbekken anlegges turvei på begge sider. Kantvegetasjon ivaretas. o En helhetlig plan for området skal utarbeides og ivareta forhold som allmennhetens tilgjengelighet til bekken, biologisk mangfold, skjøtsel av kantvegetasjon, etablering av mindre parkområder og lekeplasser samt legge til rette for kryssing av Bøbekken der det er ønskelig. o Detaljtegninger for tiltak som berører Bøbekken, skal oversendes Fylkesmannen og NVE for vurdering etter vannressursloven. Tiltak som direkte berører bekken krever også behandling etter lov om laksefisk og innlandsfisk. 3.3.3 Kommunedelplan Slemmestad, endring bestemmelser Bestemmelse til Kommunedelplan for Slemmestad 4.5 omfatter handel og næring. Pr dags dato har kommunen til behandling et forslag til endring av denne. Endringen har ligget ute til høring, og frist for merknader var 11. januar 2013. En konsekvens av foreslått endring er at det tillates forretning/kjøpesenter med detaljhandel i området tilsvarende det som er tillatt for dagens situasjon og 0-alternativet. 3.3.4 Andre kommunale planer/vedtekter/forskrifter Vei og gatenorm Røyken kommune VA-norm 3.4 Gjeldende reguleringsplaner Der hvor det er strid mellom regulerinsplan og kommunedelplan er det kommunedelplanen som gjelder. 3.4.1 Slemmestad Butikksenter dato 27.11.97: Planområdet er regulert til byggeområder for forretning, bolig, kontor, allmennyttig, offentlig og/eller kombinasjoner av disse. Deler av området er også regulert til ulike trafikkområder, samt spesialområde parkbelte i næringsområde og friområder. Grad av utnytting er satt til BYA= 30-40%. Husene skal ha skråtak/ saltak med takvinkel mellom 17 og 34 grader og maks gesimshøyde 8,0 meter regnet fra ferdig planert terreng. På tak/loft kan det bygges arker. 21

Figur 6: Gjeldende reguleringsplan, Slemmestad butikksenter (kilde: Røyken kommune) 3.4.2 Reguleringsendring for Slemmestad Butikksenter dato 26.08.05: Planområdet er regulert til byggeområder med kombinasjoner bolig/forretning og forretning/kontor, samt offentlig friområde, friområde i vassdrag, felles lekeplass og gang- /sykkelvei. (Grand av utnytting er satt til BYA= 30-40%. Husene skal ha saltak eller liknende med takvinkel mellom 17 og 34 grader og maks gesimshøyde 8,0 meter regnet fra ferdig planert terreng. Taket kan bygges med arker og takoppløft.) For kombinertområdet bolig/kontor gjelder: Mønehøyden skal ikke overstige 23,5 m o h. Ved nybygging eller rehabilitering skal bygningsmyndighetene innhente uttalelser fra fylkeskonservatoren. 22

ebakken 15 Kirkealleen 10 5 5 25 20 10 RØYKEN KOMMUNE 30 10 Reguleringsendring for: Slemmestad butikksenter 15 35 20 10 10 10 15 Tegnforklaring: 10 15 Planens begrensning Formålsgrense 10 10 Grense for bevaringsområde F1 FVA1 F1 BK 10 15 20 20 Bygg som skal bevares Omriss av planlagt bebyggelse Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Bevaring av bygninger og anlegg Gang-/sykkelveg 20 Offentlig friområde FL1 Friområde i sjø og vassdrag 10 10 20 20 30 Felles lekeareal Bolig/Kontor F1 20 25 25 Forretning/Kontor FVA1 20 F1 20 25 30 35 FK 20 20 20 15 20 30 40 10 10 15 Odalsveien 20 25 25 25 30 45 45 45 45 10 25 40 45 45 20 20 45 20 45 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet og om planens status. I enkelte områder vil det finnes bebyggelsesplaner som kan avvike noe fra reguleringsplaner. I forbindelse med eiendomssalg, byggesøknader og lignende må derfor Røyken kommune kontaktes. Figur 7: Gjeldende reguleringsplan, Reguleringsendring for Slemmestad butikksenter (kilde: Røyken kommune) 3.4.3 Oksenenga/Odalsjordet, vedtatt 08.05.1980 Eiendommen gbnr 38/147, som er eiendommen Heimen ligger på, inngår i ovennevne plan fra 1980. Eiendommen er avsatt til boligområde. 3.4.4 Tilgrensende planer som kan nevnes er: Planprogram for områdeplan for Slemmestad, felt 1A,1B, del av felt 1C, 1D, 1E, 1F m.fl. vedtatt 31.01.2013. Prosjekt for fv 165, som går på utbedring av trafikksikkerhet og kollektivholdeplasser. 23

4. BESKRIVELSE AV TILTAKET Det er et ønske om en ombygging/utvidelse av Rortunet, som innebærer nybygg og riving av eksisterende bygningsmasse. Tiltaket vil også medføre en oppgradering av tilliggende utearealer og trafikksystem. Prosjektet vil omfatte ca 25.000 kvm næring hvorav ca 11.000 kvm er eksisterende Rortunet altså en økning på ca 14.000 kvm. I tillegg søkes det å tilrettelegge for opp i mot 200 boliger. Det er skissert et forslag der man på vestsiden av Bøbekken etablerer et større kjøpesenter til erstatning for dagens Rortunet. I forbindelse med dette, vil man anrette parkeringsarealer under bakke og i parkeringshus. Handelsarealer skal henvende seg både mot gatenivået langs Slemmestadveien, og mot friområdene langs Bøbekken. Over handelsarealer og parkeringsarealer, er det ønskelig å tilrettelegge for etablering av boliger. Det er også planlagt å etablere ny gangadkomst på tvers av Bøbekken for å binde sammen arealene på vestsiden med mulige bolig- og handelsaeraler på østsiden. Det skal også sees på løsninger for publikumsadkomster, adkomst til boligene, offentlige og private uteoppholdsplasser og varelevering/håndtering. For områdene ved Heimen og avsatt innfartsparkering foreligger det ingen konkrete planer for tiltak. Områdene avklares i den videre planprosessen. 24

5 UTREDNINGSPROGRAM 5.1 Metode Konsekvenser av tiltaket er todelt. Anleggsfasen kan ha kortvarige konsekvenser knyttet til anleggsaktiviteter (transport, fremkommelighet, støy). Til permanent situasjon er det knyttet konsekvenser til varige terrenginngrep, trafikkavvikling og endret bruk av området. Planarbeidet skal utrede to utbyggingsalternativer; Alternativ 0: en utvikling i tråd med gitte rammetillatelse (beskrevet i kap. 2.2 og 5.4) Alternativ 1: en utvikling med en utvidelse av Rortunet til 25.000 kvm og opp i mot 200 boliger (beskrevet i kap. 4 og 5.4) Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot 0-alternativet, som vil være en forventet utvikling i tråd med gitte rammetillatelse. Det skal videre listes opp positive og negative (+/-) konsekvenser i forhold til 0-alternativet, som skal synliggjøre hvor stor konfliktgrad tiltaket utgjør i forhold til de forskjellige temaene. Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvensene av tiltaket sammenliknet med 0-alternativet. Avbøtende tiltak skal beskrives for samtlige tema der det er aktuelt. Behov for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket skal beskrives. Delutredningene skal ha et konkluderende sammendrag som skal settes inn i planbeskrivelsen. Det er lagt opp til å utrede følgende tema: Handel, kap 5,5 Trafikk, kap 5,6 Forurensning, kap 5.7 Energi og miljø, kap 5.8 Nærmiljø og friluftsliv, kap 5.9 Kulturmiljø, kap 5.10 Naturens mangfold, kap 5.11 Barn og unges interesser/oppvekstvilkår, kap 5.12 Estetikk og landskap, kap 5.13 Grunnforhold, flom og annen teknisk infrastruktur, kap 5.14 Følgende tema anses ikke å være beslutningsrelevante og vil derfor ikke inngå i konsekvensutredningen, men vil omtales som en del av planbeskrivelsen: Universell utforming Naturressurser Kriminalitetsforebyggende tiltak ROS-analyse Naturmangfoldlovens 8-12 5.2 Utredninger som foreligger i dag Det er blitt gjort flere utredninger i forbindelse med en eventuell utvidelse av Rortunet. Disse er med på å danne grunnlag for omfanget av videre utredningsbehov. Der hvor det er aktuelt, er disse omtalt som Eksisterende kunnskap under hvert deltema. 25

5.3 Rammer og føringer Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitiske retningslinjer, regionale og kommunale planer) skal beskrives. Særskilt nevnes at det i kommunedelplanen er angitt rekkefølgekrav og spesifikke bestemmelser for utvikling av planområdet. Det må redegjøres for tiltakets forhold til disse kravene. Disse er gjengitt i kapittel 3.2.2, og nevnes derfor kun kort nedenfor: 3.1.1 Utbyggingsrekkefølge 3.2.1 Sikring av innfartsparkering 3.1.3 Utbyggingstakt 4.5 Næring og handel 8.1 Byggeforbudssonen langs vassdrag 5.4 Utbyggingsalternativer Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for videreutvikling av Rortunet med tilliggende infrastruktur, herunder avklare hvordan en utbygging skal skje. Det skal også sees på muligheten for etablering av flere boliger i området. Dagens situasjon/ alternativ 0 med utvikling i tråd med gitte rammetillatelse Reguleringsalternativet skal sammenliknes med 0-alternativet. I de utredningstema der det er relevant, skal dagens situasjon vurderes. Alternativ 1 Utbyggingspotensiale næring/200 boliger Tiltaket skal beskrives og illustreres. Planforslaget skal redegjøre for totalt utbyggingsvolum, byggegrenser, høyder, utnyttelsesgrad, parkeringsareal, offentlig tilgjengelige stier, gater og utearealer. Alternativ 1 utgjør en økning av handelsareal på ytterligere ca 7.600 kvm sammenliknet med alternativ 0, som betyr at Rortunet vil få et handelsareal på ca 24.600 kvm BRA. Det er også planlagt et parkeringsanlegg knyttet opp mot det nye anlegget, sammen med en utvidelse av handelsarealet sørøst for Rortunet. I tillegg ønskes det å legge til rette for etablering av opp mot 200 boliger innenfor planområdet. 5.5 Handel 5.5.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Rortunet ligger langs Fv 165, på vestsiden av Bøbekken. På østsiden av bekken ligger det en dagligvare. Eksisterende anlegg består samlet av ca 11.000 kvm handelsareal fordelt på 45 butikker. Anlegget inneholder i dag tre større dagligvarebutikker, samt vinmonopol, flere kles- og skobutikker etc, og er dermed å regne som et fullverdig kjøpesenter som betjener et lokalt og til dels regionalt marked. Forretningene er eksempelvis dagligvare (KIWI og MENY), Coop Mega, Vinmonopolet, apotek, flere klesbutikker, interiørbutikker, gullsmed, leker, dyrebutikk og helsekost, 26

blomster, bøker etc. På Rortunet finner man også Posten, eiendomsmegler, banktjenester, renseri og andre tjenester. 0-alternativet: Ved 0-alternativet er det tillatt en økning av areal opp til 17.000 kvm handelsareal. En slik utvidelse gir rom for etablering av en større andel detaljvarehandel. 5.5.2 Antatte problemstillinger: Rortunet er i kommuneplanen avsatt som et område hvor det tillates kjøpesenter, mens dette er trukket ut i kommunedelplanen for Slemmestad. En økning i handelsflate som foreslått, vil kunne komplettere tilbudet som er på senteret i dag. Det kan også føre til en større konkurranse i forhold til den gamle delen av Slemmestad sentrum. 5.5.3 Utredningstema: Influensområde: Rortunet skal sees i sammenheng med utviklingen av Slemmestad sentrum og et regionalt handelsmarked. 1. Området er angitt som 2-N01 ihht kommunedelplanen for Slemmestad og ligger i sone 2. Sone 2 skal bygges ut etter sone 1 som omfatter sentrum. Det skal utredes hvilke konsekvenser en endring i utbyggingsrekkefølge vil få for senere etablering av sentrumsfunksjoner i Slemmestad sentrum. 2. En utvidelse av Rortunet skal ses i sammenheng med sentrumsutviklingen i Slemmestad generelt. Utvidelsen skal utredes med bakgrunn i at Rortunet betjener et regionalt marked, og vurdering av en eventuell handelslekkasje fra gamle Slemmestad sentrum skal vurderes opp i mot dette. 3. Hvilke tiltak som kan utføres for å binde Rortunet sammen med Slemmestad sentrum, skal utredes. 4. Det skal utarbeides en handelsanalyse som belyser de ovenstående punktene, samt vurderer Rortunet i en regional og lokal sammenheng. 5.6 Trafikk 5.6.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Planens avgrensning omfatter deler av Sundbyveien, Slemmestadveien, Odalsveien og Kirkealléen. Dagligvarebutikken og Rortunet er bundet sammen med en kjørevei med fortau lagt langs Sundbyveien, og via en overdekket gangbro over Bøbekken. Kjøreadkomsten til Rortunet er delvis fra Kirkealléen og delvis fra Odalsveien i sør. Det går en gang- og sykkelvei langs østsiden av Slemmestadveien, langs nordsiden av Sundbyveien og Odalsveien forbi planområdet. Disse gangveiene knytter seg opp mot det øvrige gangveinettet, og mot fotgjengeroverganger, kollektivholdeplasser etc. Det er markerte fotgjengeroverganger over Slememstadveien nord for Kirkealléen, over Sundbyveien ved krysset Sundbyveien/Slemmestadveien, og over Odalsveien ved rundkjøringen. Det er en bussholdeplass langs Slemmestadveien nord for Kirkealléen, samt ved krysset Odalsveien/Sundbyveien. Det er foretatt telling av fotgjengerstrømmen i krysset Slemmestadveien/Skolebakken/ Kirkealléen og det ble da registert at hele 151 skoleelever/barn krysset her i perioden 15.30-15.45. Kun 76 av disse benyttet det signalregulerte gangfeltet nord for krysset. Tellingene viser at gangtrafikken er sterkt konsentrert i denne perioden. Makstimen i veinettet for øvrig 27

er etter denne tidsperioden, og da er gangtrafikken mer beskjeden med mye mindre betydning for trafikkavviklingen. Gangkryssingene over Sundbyveien ved krysset med Slemmestadveien er til sammenlikning beskjeden. Figur 8: Fotgjengerkryssinger (Kilde: Cowi AS) De to kryssene på Slemmestadveien med henholdsvis Sundbyveien og Kirkealléen har begge tilfredsstillende siktforhold, men er ukanaliserte uten egne svingfelt. Krysset ved Kirkealléen/ Skolebakken har enkelt trafikklys for fotgjengerkryssing. Det er foretatt trafikkregistreringer i 2013 for å oppdatere dagens trafikktall i forhold til trafikkanalyse utført av Asplan Viak i 2010. Figur 9 viser hvor tellingene ble foretatt. 28

Figur 9: Tellepunkter (Kilde: Cowi AS) Tellingene viser at trafikkmengden for dagens situasjon er høyere enn forutsatt i tidligere analyser (rapport fra AV, 2010), men at forutsetningene for trafikkgenereringen fra Rortunet stemmer godt. En grov estimering basert på NVDB og trafikktellinger gir følgende ÅDT trafikkmendge på tilliggende veier rundt Rortunet: Figur 10: ÅDT Dagens situasjon (Kilde: Cowi AS) Rundt den nordre bygningsmassen på Rortunet er det 184 oppmerkede parkeringsplasser på terreng, og rundt den søndre er det 122, i alt 306 p-plasser. Når det gjelder kapasitet i eksisterende kryss, viser kapasitetsberegninger at det er tendenser til anstrengte avviklingsforhold ved krysset Slemmestadveien/Sundbyveien og at det er god trafikkflyt i krysset Slemmestadveien/Kirkealléen. Den vanskelige trafikkavviklingen i krysset Slemmestadveien/Sundbyveien skyldes vikeplikt mot Slemmestadveien i sør. 29

Trafikkflyten langs Slemmestadveien er god, og problemer med trafikkavviklingen fører først og fremst til kødannelse ned Sundbyveien. NVDB (Norsk Vegdatabase) har registrert 1 politirapportert personskadeulykke i kryss Slemmestadveien/Sundbyveien og 3 slike ulykker i kryss Slemmestadveien/Skolebakken/ Kirkealléen i perioden 2002-2011. Første skade var en bilulykke med lett personskade, de tre siste var hhv 2 MC ulykker med lett personskade, og en fotgjengerulykke med alvorlig personskade. Fotgjengeren krysset i det signalregulerte gangfeltet. På bakgrunn av det ovenstående, kan ikke strekningen pr definisjon sies å være ulykkesbelastet. Fra kommunens hold, jobbes det med planer for tilrettelegging for kollektivtrafikk med nye bussholdeplasser langs Slemmestadveien i og nært planområdet. 0-alternativet: Det er lagt opp til en økning av handelsareal fra 11.000 til 17.000 kvm. Det er beregnet at trafikk til/fra kjøpesenteret etter gjennomført tiltak vil øke fra ÅDT 4.500 (dagens situasjon) til ÅDT 7.000. Parkering er planlagt anlagt på terreng mot nord og vest, og i to plan mot sørvest. Det nye planlagte parkeringsdekket vil overskride regulerte byggegrenser mot Slemmestadveien. Det er gitt dispensasjon for dette. Det er flere parkeringsplasser i alternativ 0 enn ved dagens situasjon, men som en følge av forventet økt trafikk må parkeringsplassene utnyttes bedre enn for dagens situasjon. Det er beregnet at Rortunet vil ha en dekning på ca 0,10 p-plasser pr antall besøkende biler. Til sammenlikning er det beregnet at det for dagens situasjon er en dekning på 0,13 p-plasser pr antall besøkende biler. Det er planlagt to adkomster, en fra Sundbyveien via parkeringsplassen til dagligvaren på sørøst-siden av bekken og over eksisterende bro, samt en fra Kirkealléen. Det er gjort en kapasitetsanalyse av eksisterende kryss, med forslag til avbøtende tiltak. Gjennomføring av tiltak ved kryss er lagt inn som en premiss for gjennomføringen av utvidelsen av anlegget. Viser til rapport fra Asplan Viak av juli 2010. 5.6.2 Eksisterende kunnskap: 5. Cowi; Trafikkanalyse, Rortunet kjøpesenter, 2013. 6. Asplan Viak: Trafikkanalyse, datert 01.07.2010. 7. Asplan Viak: Rundkjøring Rortunet kjøpesenter, 09.06.2010. 5.6.3 Antatte problemstillinger: Økt utnyttelse av området og etablering av mer handel og boliger vil føre til økt trafikk til og fra planområdet. Belastninger og eventuelle endringer på trafikksystemet rundt Rortunet og planområdet er beregnet til å gi økt trafikk og endringer i trafikkbildet. Med utgangspunkt i økt areal opp til 23.600 kvm + ca 100 boliger, er det beregnet at Rortunet vil generere en trafikk tilsvarende ÅDT 9.900. Økt trafikk som følge av ytterligere 100 boliger er ikke beregnet. Det er i kommuneplanen stilt krav til at pendlerparkering må etableres før det tillates endret eller økt handelsvirskomhet innenfor sone 2. 30

En evt utbedring av Slemmestadveien kan åpne opp for endring av vegens profil med flytting av byggegrense, type kjørefelt (kollektivfelt), parkering og busslommer. Konkrete løsninger, med detaljplaner o.l vil være en del av planmaterialet. 5.6.4 Utredningstema: Influensområde: Planområdet med tilliggende trafikkareal og vegnett. Det skal utarbeides en trafikkanalyse som redegjør for trafikkøkning som følge av tiltaket. Det må redegjøres for hva et avvik av rekkefølgebestemmelser gitt i kommunedelplanen for Slemmestad (utbyggingsrekkefølge, utbyggingstakt og innfartsparkering) vil gi av trafikale konsekvenser. Trafikkanalysen skal beskrive endringen i trafikksituasjonen for det tilliggende vegnettet, da også i forhold til hvilke konsekvenser tiltaket vil få for trafikk på Slemmestadveien og trafikk inn mot Oslo. Tiltaket må utredes med tanke på trafikksikkerhet (også for myke trafikanter), trafikkavvikling og trafikkstøy. Forholdene for gang- og sykkelvegtrafikk (inkludert transportsyklister) langs og forbi planområdet, må utredes. Tiltaket skal utredes i forhold til kollektivtrafikk, og det må vurderes hvor stor andel av de besøkende til kjøpesenteret som kan benytte kollektive transportmetoder. Tilgjengelighet for myke trafikanter til kollektivtilbudet må synliggjøres. Slemmestadveiens utforming langs planområdet må vurderes, også sett i forhold til byggegrense fra fylkesvegen mot planområdet. Det bør vurderes om denne skal utformes som en miljøgate, og behov for kollektivfelt må belyses. Det må vurderes hva slags parkeringsnorm som skal legges til grunn for området. Det er stilt krav til innfartsparkering i området, og behov/tilrettelegging for innfartsparkering må utredes. 5.7 Forurensning 5.7.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Støy: Området ligger delvis i gul støysone mot Slemmestadveien, basert på beregninger utført av Asplan Viak 2010. Luftforurensning: Området er ikke spesielt belastet hva gjelder luftforurensning. Forurensning: Ingen av de etablerte virksomhetene innenfor planområdet driver med aktiviteter som kan anses som særskilt forurensende. Bøbekken er registrert som forurenset lenger ned mot Slemmestad sentrum, det foreligger ingen kjennskap til at Bøbekken skal være forurenset ved planområdet. Radon: Planområdet er registrert med en radonrisiko klassifisert som middels høy. 0-alternativet: Støy: Rapport utarbeidet av Asplan Viak 31.05.2010 konkluderer med at tiltaket vil utgjøre en økning av støy fra trafikk tilsvarende ½ db, noe som knapt vil være merkbart ved utbygging av 0-alternativet. Det er ikke stilt krav til tiltak. Luftforurensing: Basert på forventet økt trafikk, er det ikke forventet vesentlig økning av luftforurensning. Forurensning: Forholdet vil ikke endre seg i forhold til dagens situasjon. 31

Radon: Det er foretatt undersøkelse av radon i grunnen som viser at radonrisiko p tomten til Rortunet klassifiseres som middels høy. Det anbefales at det foretas generelle og særskilt forebyggende tiltak mot radon. 5.7.2 Eksisterende kunnskap: Radonlab: Vurdering av radonrisiko på tomtefelt Rortunet kjøpesenter, Slemmestad. datert 12.07.2010 (for 0-alternativet) Asplan Viak: Støyberegninger Rortunet før og etter utbygging, datert 31.05.2010 (for 0-alternativet) 5.7.3 Antatte problemstillinger: Støy/luftforurensning: Økt trafikk kan føre til økt belastning på nærmiljøet i forhold til støy og luftforurensning. Foreslått virksomhet vil i seg selv ikke være forurensende. Radonnivået klassifiseres som middels, tiltak må påregnes spesielt ved etablering av boliger på terreng. 5.7.4 Utredningstema: Influensområde: Planromådet og tilliggende boligområder. Støy: Det må utredes om tiltaket vil gi økt støybelastning på omkringliggende boligområder som følge av økt trafikk. Konsekvensene må synliggjøres med støysonekart. Støybelastning for nye boliger skal utredes. Luftforurensning: Det må vurderes om tiltaket vil føre til økt luftforurensning for nærmiljøet. Forurensning av vassdrag: Det må vurderes om tiltaket vil kunne føre til økt forurensning, eksempelvis i forhold til avrenning av overvann. Radon: Radonrisiko på tomten til Rortunet er klassifisert. Tiltak sikres i Plan og bygningsloven. 5.8 Energi og miljø 5.8.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Rortunet og tilliggende bygningsmasse forsynes i dag med energi fra el-selskapet, og det er ikke spesielt tilrettelagt for gjenbruk av varme eksempelvis fra kjøleinstallasjoner eller via ventilasjon. Dagens bygningsmasse har et relativt høyt energiforbruk, da det ikke er gjort særskilte tiltak for å minske dette. 0-alternativet: En utbygging i tråd med gitte rammetillatelse baserer seg på en oppgradering av eksisterende infrastruktur, også energiforsyning. Det er prosjektert ny trafo i forhold til energiforsyning, men det er ikke stilt krav til tilknytning til alternative energikilder. 5.8.2 Antatte problemstillinger: En utbygging av området, vil kunne få følger for etablert og planlagt energiforsyning til planområdet. Samtidig vil det, som en følge av ny plan- og bygningslov, være nødvendig å utrede alternative former for energikilder. 5.8.3 Utredningstema: Influensområde: Planområdet 32

Det må utredes for forventet behov for energibruk, og kapasitet på eksisterende forsyning. Eventuelle behov for oppgradering av infrastruktur eksempelvis trafo må vurderes. Muligheter for tilknytning til/tilrettelegging for alternative energikilder må utredes. Det skal gjøres rede for hvordan planforslaget følger opp energi- og klimaplanen for Røyken kommune. Planforslagets konsekvenser for utslipp av klimagasser må utredes, og vurderes opp i mot blant annet valg av energiløsninger. 5.9 Nærmiljø og friluftsliv 5.9.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Nord på området finnes det noen boligblokker i to-tre etasjer. Det er gitt rom for etablering av boliger innenfor gjeldende reguleringsplan, og i overordnete planer. Rundt planområdet er det flere boligområder. På vestsiden av Fv 165 ligger idrettspark, skole og et større grøntområde. Området langs Bøbekken er ikke tilrettelagt for opphold/bruk. 0-alternativet: Ved alternativ 0 er det ikke planlagt boliger som en del av tiltaket. Det er satt som vilkår for gjennomføring at man oppgraderer kantsonen langs Bøbekken, og gjør denne offentlig tilgjengelig. 5.9.2 Antatte problemstillinger: En utbygging av boliger på området er i tråd med formål gitt i kommunedelplanen, men vil stride mot kommunedelplanens bestemmelser i forhold til utbyggingsrekkefølge og utbyggingstak i de ulike soner. 5.9.3 Utredningstema: Influensområde: Planområdet sett opp i mot sentrumsområdet og skolekrets. Eventuelle konsekvenser av å endre utbyggingsrekkefølge og utbyggingstak i forhold til det som er angitt i kommunedelplanen når det gjelder boliger må utredes. Det må gjøres en vurdering av hvilke utbyggingstiltak som må være realisert i de ulike sonene hvis utbyggingsrekkefølgen endres som en følge av planforslaget. Nærmiljøet med fokus på skolekapasitet, barnehagekapasitet samt avstander til andre servicefunksjoner må beskrives. Det må redegjøres for en oppgradering av kantsonent til Bøbekken, og tilrettelegging for offentlige friområder. Tilkomst til disse må utredes som en del av planforslaget. Tilrettelegging for gang- og sykkelvei langs Bøbekken må vurderes. 33

5.10 Kulturmiljø 5.10.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Innenfor planområdet er det kun Heimen som er angitt med hensynssone bevaring. Det er ikke registrert andre bevaringsverdige bygninger innenfor planområdet. Det er ikke angitt å være potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planormådet. 5.10.2 Antatte problemstillinger: Heimen er angitt med hensynssone bevaring i kommuneplanen/kommunedelplanen og det er noe usikkert hvor bevaringskravet stammer fra. Hvis Heimen skal innlemmes som en del av utviklingsarealet til Rortunet, kan det være aktuelt å vurdere en riving av denne bygningsmassen. 5.10.3 Utredningstema: Influensområdet: Planområdet Vernestatus for Heimen må defineres. Ved en eventuell innlemming av Heimen i utviklingsplanene for Rortunet, må konsekvensene ved å eventuelt rive Heimen vurderes opp i mot verdien. Nødvendige avklaringer må gjøres mot ansvarlig myndighet. 5.11 Naturens mangfold 5.11.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Grøntområdene i planområdet består av Bøbekken som deler handelsområdet i 2, og en liten park med en del løvtrær mellom Rortunet og Heimen i nord.det er gjort undersøkelser i og langs Bøbekken i forhold til naturmangfold på land og i vann (naturmiljø og biologisk mangfold), og man anser derfor området som godt kartlagt. Det er ikke funnet rødlistede arter. Langs bekken er det registret noen ganske unge trær, men kantvegetasjonen er preget av ulike inngrep og kanadagullris (svartelistet art) har kolonisert området. Deler av bekken er lukket og den er påvirket av bebyggelse og tekniske inngrep. Kantsonen og naturmangfoldet har i dag lav verdi og funksjonalitet. Bekken er gyte- og oppvekstområde for anadrom aure og der finnes også stasjonær aure og abbor Området er vurdert som lokalt viktig (Naturbase). 0-alternativet: Ved gitte rammetillatelse er det gitt dispensasjon fra byggegrense mot bekken. Dette gjelder særskilt i forhold til flytting av gangbro over Bøbekken, samt i forhold til nybygg A og B nærmest broene, som vil ligge inntil kantsonen til bekken. Det er i rammetillatelsen stilt vilkår om at grøntareal langs Bøbekken og Rordammen oppgraderes, og at det etableres gang- og sykkelvei langs Bøbekken. Det er lagt opp til bakkeparkering, men forhold rundt avrenning fra denne i forhold til Bøbekken er ikke vurdert. 5.11.2 Eksisterende kunnskap Cowi AS: Vurdering av naturmangfold i og langs Bøbekken i forbindelse med regulering av Rortunet, Røyken kommune, datert november 2012. Vurdering av inngrep i Bøbekkens kantsone i henhold til Naturmangfoldlovens kapittel II, datert november 2012. 34

5.11.3 Antatte problemstillinger: Planforslaget vil være i strid med kommunedelplanen for Slemmestad, der det er angitt en byggeforbudssone langs Bøbekken og Rordammen. Isolert sett vil planlagte inngrep ikke ha et omfang som tilsier irreversible endringer på artsinventar/naturmangfold i vann. Tiltaket kan medføre påvirkninger i bekken og kantsonen, herunder uheldig spredning av kanadagullris. Anleggsarbeid kan også medføre fare for erosjon og partikkelflukt til bekken. Overvannshåndtering i området i forhold bekken kan være kritisk. 5.11.4 Utredningstema: Influensområde: Bøbekken med kantsoner innenfor planområdets avgrensning. Tilstrekkelige byggegrense mot bekken og andre tiltak skal vurderes slik at prosjektet ikke fører til økt erosjon, eller at kvaliteten på overvann som ledes til bekken påvirkes i uønsket retning. Det skal drøftes om kantsonen til Bøbekken skal være en del av natur eller parkområde. Det skal gjøres en geoteknisk vurdering av løsninger for å minimere eventuelle setninger og ivareta stabiliteten mot bekken. 5.12 Barn og unges interesser/oppvekstvilkår 5.12.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Innenfor planområdet er det ikke områder som er tilrettelagt for barns lek og utfoldelse. Bøbekken med kantsoner er gjengrodd og utilgjengelige, og ikke egnet for opphold. Planområdet grenser mot Skolebakken en bratt og uoversiktelig adkomst til skolen, som møter Kirekalléen i et kryss. Det er registrert at mange av skolebarna/ungdommene krysser Slemmestadveien og Kirkealleen, for så å gå videre forbi/gjennom planområdet. Denne kryssingen sammenfaller ofte med beregnet makstime for trafikk, og kan således påvirke trafikken noe. Det er også registrert at gangkryssingen over Sundbyveien ved krysset med Slemmestadveien til sammenlikning er beskjeden. Det ligger en gang- og sykkelvei forbi planområdet langs Slemmestadveien. 0-alternativet: Ved oppgradering av kantsonen, sammen med etablering av gang- og sykkelvei samt oppgradering av kryss, kan man forvente en bedring i forhold til trafikksikkerhet og tilgjengelige utearealer. Ut over dette er det ingen endringer for barn- og unges interesser sammenliknet med dagens situasjon. 5.12.2 Antatte problemstillinger: Ved en tilrettelegging for boligutbygging i sammenheng med større næringsareal kan det være en konflikt mellom areal avsatt til næringsareal og uteoppholdsareal til boligene. Økt trafikk kan føre til økt belastning på kryss, og således en mer uoversiktlig trafikksituasjon. 35

5.12.3 Utredningstema Det skal redegjøres for hvordan tiltaket sikrer barn og unges interesser, da spesielt med tanke på: Arealer avsatt til lek og opphold tilpasset de forskjellige aldersgruppene. Trafikksikkerhet spesielt med tanke på skolevei og kryssing av Slemmestadveien. 5.13 Estetikk og landskap 5.13.1 Dagens situasjon/0-alternativet Dagens situasjon: Slemmestad generelt: Slemmestad er et sentrum med bygninger av varierende karakter. Slemmestad ligger nært fjorden, og mange kjenner Slemmestad for sin unike geologi og fossiler. Utviklingen av Slemmestad har gitt et langstrakt sentrum, som strekker seg fra fjorden og opp til Rortunet, ref. avgrensning av sentrum gitt i Fylkesdelplanen for handel. Rortunet spesielt: Planområdet ligger som innfallsport til Slemmestad sentrum, langs en av hovedvegårene. Dagens Rortunet bærer preg av å være bygget ut i flere etapper, og fremstår ikke som en enhetlig utbygging, men en bygningsmasse som er tilpasset et økende behov for plass. Bygningsmassen er sliten og delvis forfallen, og trenger en opprustning hvis man skal forutsette videre drift over lang tid. Dette var bakgrunnen for at man igangsatte arbeidene med et forprosjekt for utvidelse som resulterte i gitte rammetillatelse med dispensasjoner. Bygningsmassen beslaglegger en stor del av arealet, og fremstår som en lav bebyggelse over ett plan med en stor grunnflate. Bebyggelsen er utformet både med flate tak og saltak, og fasadene er kledd med platekledning og noe tegl som brystning. Ut over areal avsatt til parkering og varehåndtering, er det ingen uteområder som innbyr til opphold, verken ved Rortunet eller langs Bøbekken. Heimen er i dag en boligbygning som nyttes av Røyken kommune. Bebyggelsen er langstrakt og går over 2 plan. Arkitekturen er nøktern og rasjonell, med saltak og med panel som fasadekledning. Det er lagt en gangbro over Bøbekken som sikrer gangadkomst mellom Rortunet og dagligvaren som ligger på østsiden av bekken. Dette er et lavt bygg i en etasje, utformet med pulttak. Bebyggelsen er, som Rortunet, kledd med platekledning og tegl. 0-alternativet: Tiltaket som omsøkt er vist med en oppgradering av eksisterende fasader med nytt inngangsparti, samt tilbygg mot øst som er gitt en moderne arkitektur og materialbruk. I tillegg er det planlagt en utforming av den nye gangbroen med en ny arkitektur. Bebyggelsen vil få en kvalitetsheving i forhold til dagens situasjon, men en oppgradering av bygningsmassen som omsøkt vil i prinsippet være en videreføring av en utvikling av Rortunet slik det har vært frem til i dag: en utvidelse av Rortunet med en ny arkitektur som viser at anlegget er bygget ut i flere etapper. 36

5.13.2 Antatte problemstillinger: Planområdet vil være en av innfallsportene til sentrum, og vil markere en start på sentrumsbebyggelsen i Slemmestad. Bebyggelsens plassering og utforming vil således få betydning for hvordan dette oppfattes. Størrelsen på planlagte prosjekter kan bli fremmedelementer i området, og bygningsmassen kan bli for stor og sammenhengende. Med tilrettelegging også for boliger, kan det bli lagt til rette for store byggehøyder som kan være utfordrende i forhold til å få til gode uteoppholdsarealer på bakkenivå. 5.13.3 Utredningstema: Det vil måtte vurderes om Rortunet skal fremstå som en del av sentrumsbebyggelsen, og bebyggelsens plassering i forhold til gateløp, adkomster og utforming må utredes. Dette må sees i sammenheng med at planområdet er ansett å være en av innfallsportene til sentrum. Den visuelle virkningen av tiltaket skal illustreres og beskrives både ut i fra fjernvirkning og nærvirkning. Det skal redegjøres for om det er viktige natur- og/eller landskapsforhold som har vært med på å danne grunnlaget for utforming av planen. Illustrasjoner skal vise maksimal mulig utnyttelse av planområdet gitt i forslag til detaljert reguleringsplan med bestemmelser. Det skal utarbeides sol- og skyggediagram samt redegjøres for hvordan forholdene blir på felles offentlige og private uteoppholdsarealer. Planforslaget skal følges av en estetisk veileder for utforming av tiltaket, med særskilt vekt på materialbruk, utearealer og oppdeling av bygningsmassen. 5.14 Grunnforhold, flom og annen teknisk infrastruktur 5.14.1 Dagens situasjon/0-alternativet: Dagens situasjon: Annen teknisk infrastruktur: Dagens vann- og avløpsanlegg er knyttet til det offentlige anlegget. Grunnforhold: En grunnundersøkelse utført i 2005 for området ved dagligvareforretning øst for Bøbekken, viser at dette området har løsmasser som består av bløt og kvikk leire med fjelldybder fra 10-20 meter. En eventuell videre oppfylling av løsmasser kan medføre setninger. Fjelldybden i området ligger mellom 14-17 meter, og det er ikke funnet kvikkleire i området. Overvann: Føres til terreng (?) Flom: Området ligger nært Bøbekken, har ikke vært særlig utsatt for flom. 0-alternativet: Annen teknisk infrastruktur: Økt belastning på annen teknisk infrastruktur skal avklares i videre prosess. Grunnvann: Det er utført grunnvannsmålinger som viser at for dagens tilstand ligger grunnvannet omtrent på kote +10. Grunnvannet ligger dermed nesten i terreng, og i perioder med høy nedbørsintensitet vil grunnvannet følge terrengoverflaten på området. 37

Det er gjort en vurdering av stabiliteten på elveskråningen. Det er konkludert med at det ikke er nødvendig med stabiliserende tiltak/spunt på permanent basis for den nordre skråningen. For den søndre skråningen er eksisterende stabilitet for lav til at det kan settes i gang anleggsarbeid på hele strekningen. Midlertidig oppfylling til minst kote +8,0 kan unngås ved å masseutskifte beskrevet område før pelearbeidet starter. Det er i rapport utarbeidet av Multiconsult AS stilt vilkår til løsninger for parkeringsareal og masseutskiftning samt graveskrånigner. Flom: I og med at området ikke var regnet for særlig utsatt for flom, er det ikke utredet spesielt i forbindelse med gitte tillatelse. Overvann: Løsning var ikke omtalt eller prosjektert ved søknad om rammetillatelse. Det forutsettes en viderføring av dagens situasjon. 5.14.2 Eksisterende kunnskap: Bjørn Strøm AS: Rortunet, Slemmestad Tilbygg, gangbro og forlenget bekkekulvert, geoteknisk rapport, datert 08.02.2000. Multiconsult AS: o Geoteknisk prosjekteringsrapport stabilitet og fundamentering, datert 22.09.10. o Stabilitetsberegning stabilitet mot Bøbekken, datert 28.09.10 o Notat Stabilitet/Masseutskifting, datert 29.09.10 5.14.3 Antatte problemstillinger: Annen teknisk infrastruktur: Belastning på annen teknisk infrastruktur, da særskilt vann og avløpsledninger må forventes å øke. I følge rapport fra Multiconsult ligger grunnvannet nesten i terreng, og i perioder med høy nedbørsintensitet vil grunnvannet følge terrengoverflaten på området. Deler av planområdet har dårlige grunnforhold, da særlig østsiden av Bøbekken. Dersom kulverter og bekkelukninger går tett, må det vurderes om dette kan føre til oversvømmelse innenfor området. 5.14.4 Utredningstema: Annen teknisk infrastruktur: Økt belastning som følge av mulig økt utnyttelsesgrad på vann- og avløpsnettet må utredes. Overvann: Det skal redegjøres håndtering av overvann og mulige løsninger for fordrøyning. Det må spesielt fokuseres på avrenning til Bøbekken, og eventuell rensing av overvannet i forhold til dette. Grunnforhold: Det må redegjøres for tiltaket i forhold til høy grunnvannstand, og alternative fundamenteringsløsninger for å forhindre utglidning av bekkeskråningen. Flom: Eiendommen må vurderes ihht NVEs sjekkliste for vurdering av NVEs forvaltningsområder. Det må også redegjøres for mulig flomfare dersom kulverter eller bekkekryssinger går tett. 38

6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til 4-3 i Plan-og bygningsloven skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for planer for utbygging. Hensikten med analysen er å forebygge risiko og sårbarhet for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Samfunnssikkerhet er derfor et viktig perspektiv og en oppgave i arealplanleggingen. Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skal man bidra til at samfunnssikkerhet i nødvendig grad blir integrert i arealplanleggingen. Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for ulike farer som for eksempel flom og skred, eller vil være eksponert for farlige kjemikalier eller gasser dersom det skulle oppstå hendelser i nærliggende virksomheter som håndterer slike stoffer. For å kunne forebygge tap av liv, helse og miljø er det helt nødvendig at det undersøkes om det foreligger slik risiko tidlig i arealplanprosessene. Metodikk og avgrensning Analysen skal gjennomføres med utgangspunkt i rundskriv fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen skal baseres på forslag til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene må det tas utgangspunkt i relevante kravsdokumenter. Mulige uønskede hendelser skal ut fra en generell/teoretisk vurdering sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Tema skal baseres på Røyken kommunes Sjekkliste for Risiko og sårbarhet. Forhold som er med i sjekklisten, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, skal ikke utredes. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelser deles inn i: 1. Lite sannsynlig: hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse; skjer sjeldnere enn hvert 100. år 2. Mindre sannsynlig: kan skje (ikke usannsynlig); skjer ca. hvert 10. år 3. Sannsynlig: kan skje av og til; periodisk hendelse; skjer årlig 4. Svært sannsynlig: kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser deles i fire kategorier, jf. tabell 1. Tabell 1: Konsekvensgrader Konsekvens Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm. 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reserve-system ikke finnes 3. Alvorlig Alvorlig / behandlingskrevende skade 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén, mange skadd Midlertidig / behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom 39

Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 2. Tabell 2: Samlet risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig grønn gul rød 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig Tegnforklaring rød gul grønn Tiltak nødvendig Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht. nytte Rimelige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Konsekvenser skal vurderes opp mot 0-alternativet, som vil være en forventet utvikling i tråd med gjeldende rammetillatelse. Det legges opp til en overordnet sårbarhetsanalyse, og ikke en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Risiko i anleggsperioden skal også vurderes. Ulykker kan føre til skade på menneske, materiell og/eller omdømme. I analysen skal utfallet avgrenses ved at vi ser på hendelser som kan føre til ulykker med tap av menneskeliv. Definisjoner Akseptkriterium Enhver aktivitet som utøves har en viss innebygget risiko. Tilsvarende gjelder for opphold på ethvert sted til enhver tid. Det betyr at mennesker og samfunn må akseptere en viss risiko. Følgende akseptkriterium benyttes i denne analysen: Risikonivået for tiltaket (Rortunet) skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. 40