MØTEREFERAT Nettverk for skolebibliotek og læremidler Tid: 30. - 31.10. 2008 Sted: Thon Hotel, Oslo Airport, Balder Allé 2, Gardermoen Referent: Inger Berg Wilhelmsen Årets andre møte i Nettverk for skolebibliotek og læremidler hadde samlet 27 av deltakerne, inkludert foredragsholdere og nettverkets to representanter fra Utdanningsdirektoratet. Koordinator i nettverket, Elisabeth Tallaksen Rafste, var møteleder og ønsket velkommen. Deltakerne presenterte seg og orienterte kort om den enkeltes tilknytning til nettverket. Til dette møtet har deltakerne gitt ei skriftlig orientering om hva egen høgskole/universitet har av utdanninger og kurs innenfor skolebibliotek og/eller læremidler, hvordan temaene skolebibliotek og læremidler tas opp i lærerutdanningen og om det er kurs/videreutdanninger som planlegges eller som utdanningsstedene ser behov for innenfor det aktuelle området. Ut fra dette materialet vil det bli laget en oversikt over nå-tilstanden ved de representerte høgskoler og universitet. Denne oversikten vil bli lagt ut på http://skolenettet.no/skolebibliotek Foredrag 1: Hver av konferansens to dager ble det holdt et litt lengre foredrag. Den første dagen var det førsteamanuensis Ilmi Willberg, Institutt for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder som hadde et todelt foredrag med tittelen Allmenn didaktikk og forskning på digitale læremidler i klasserom. Tema to av foredraget var tema for prøveforelesningen som Ilmi Willbergh holdt i forbindelse med at hun i august i år disputerte for PhD-graden med avhandlingen Mimesis, didaktikk og digitale læremidler. Avhandlinga er et teoretisk arbeid som bygger på Wolfgang Klafkis didaktiske analyse.. Ilmi Willbergh er sjøl humanist, med medievitenskap hovedfag. Avhandlinga er et møte mellom diktning og undervisning. Begge måtene dreier seg om å skape bilder osv hos mottakeren. Problemstillinga er: Hvordan kan digitale læremidler bidra til danning i undervisningssammenheng (i et mimetisk-didaktisk perspektiv)? (Bakgrunnsinformasjon om begrepene Mimesis og mimetisk : Mimesis (gresk µίµησις fra µιµεîσθαι) betyr imitasjon. Mimesis er et estetisk begrep som henvises til det som vises, det som er avbildet, imitert, underforstått virkeligheten eller naturen, og for enkelte er mimesis også selve kunstens vesen. Begrepet ble innført i estetikken av de greske filosofene Platon og Aristoteles som et aspekt ved kunstnerisk virksomhet. (Fra Wikipedia, satt inn av referent). I avhandlinga betraktes læremidler som etterligninger som står for eller representerer noe annet. I sitt vesen er de framvisende. Blomsten fra veikanten får en betydning her og nå i klasserommet, etter at læreren har plukket den i veikanten. Blomsten anskueliggjør noe som er sansefylt hos elevene. Mens undervisningen foregår, er læreren en hermeneutiker. Læreren foretar en profesjonell tolkning av hva som kan være meningsfylt for eleven. (Bakgrunnsinformasjon om begrepene hermeneutiker og hermeneutisk ): Hermeneutisk el. -nevtisk 1 fortolkende; fortolkningsmessig: hermeneutisk forståelse / hermeneutiske teorier 2 hermeneutisk sirkel det at helhets- og delforståelse (syntese og analyse) går hånd i hånd i forståelsen av en tekst, et kunstverk Etym.: se -isk (Fra Kunnskapsforlagets blå ordbøker, satt inn av referent). 1
Diktning (aristotelisk mimesis) og (eksemplarisk) undervisning har dette felles: - Formidler generell kunnskap gjennom det spesifikkes medium - Aktiviserer refleksjon og vurderingsevne hos publikum og elever, engasjerer følelsesmessig og intellektuelt - Er tolkning avhelhet og deler i forhold til hverandre - Krever fokus, konsentrasjon og evne til å fortløpende tolke det som uttrykkes her og nå - Det å referere betyr tolkning av et symbolsk uttrykk, et objekt eller en handling som står for en generell betydning - Involverer forestillingsevnen Fortida, hevder Willbergh, kan bare gjenskapes gjennom forestillingsevnen. Hvis læreren ønsker å lære elevene om blomstene i veikanten, ber han eleven om å se for seg blomstene. Hvis læreren ønsker at elevene skal lære om hvordan blomsten tar til seg næring, må han fortelle eller forklare det. IKT er ikke, i Willberghs forståelse, et verktøy som læreren kan ta i bruk uten å ta med estetikken. Konklusjon i avhandlinga til Willbergh er denne: Digitale læremidler kan bidra til danning i undervisningssammenheng hvis læreren, i sin iscenesettelse av noe som er meningsfylt for eleven, tar grep om følgende to forhold: 1. Tar de digitale medienes estetikk, appell til sansene, på alvor. 2. Evner å sette begrensninger for, eller ramme inn, det som vises fram. Ilmi Willbergh definerer digitale læremidler som det sansemessige uttrykket som datamaskinen selv er (skjerm, tastatur og mus) - og de sansemessige uttrykkene som en kan få tilgang til via datamaskinen (datamaskinen blir til undervisning når den brukes til undervisning). På samme måte som blomsten blir til undervisning når den vises fram i klasserommet, blir datamaskinen også til undervisning når den brukes i undervisningen. Spørsmålene som Willbergh stiller seg er dette: Hva karakteriserer så digitale læremidler som formidlere av den meningen som læreren iscenesetter i undervisningen? Inviterer de digitale læremidlene en mimetisk lesing? Læreren ønsker at eleven skal være umiddelbar og fullstendig tilstede i klasserommet. Det er klasserommets som om som læreren prøver å få elevene til å følge. I del to av foredraget tok Ilmi Willbergh opp den helhetlige pedagogikkens plass i undervisningen. Hun viser til professor Sten Ludvigsens sosiokulturell forskning på digitale læremidler. Han mener at IKT kan øke læringsutbytte betraktelig i skolen, bortsett fra i tradisjonelle klasserom. Selve begrepet klasserom byr på visse utfordringer, - IKT omformuleres og blir selv til rom. Willbergh vil se på hva slags lærerrolle det er som kommer til syne i forskning om digitale læremidler i klasserom. Hun belyser dette ved hjelp av den didaktiske trekanten (Künzli, 2000, s 46), og slår fast at det ser ut til å være behov for mer forskning på dette området. Lærer Innhold Elev Willbergh har studert en rekke forskningsartikler for å finne noen som sier noe om lærerrollen, og gir noen eksempler belyst ut fra ulike perspektiver. Tilhørerne får utfordringa med å vurdere om det er læring eller undervisning som foregår i de gitte eksemplene? Det er viktig at læreren tar stilling til hvilke læringsmål den enkelte elev har. Undervisningen har alltid en intensjon, nemlig at eleven skal lære noe. Undersøkelser og artikler viser også at det har stor betydning for undervisningen om elevene er oppmerksomme og følger med på det læreren sier, eller om de er ute i cyberrommet. 2
Arbeid med læremidler i Utdanningsdirektoratet Mot slutten av første dag orienterte rådgiver Danuta Ciemska fra Oppdrags- og læremiddelavdelingen i Utdanningsdirektoratet om arbeidet med læremidler i direktoratet. Når det gjelder læremidler for språklige minoriteter, er det følgende områder som prioriteres: Grunnleggende norsk Morsmålsopplæring Tospråklig fagopplæring Nettbasert illustrert ordbok Lexin: skolenettet.no/lexin (Lexin kommer på nynorsk i nærmeste framtid!). Utdanningsdirektoratet arbeider også med læremidler for små elevgrupper/smale fagområder og særskilt tilrettelagte læremidler for elever med særskilte behov. Læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet er organisert på følgende måte: - Læremiddelteam (OLA) - Faggrupper - Rådgivende utvalg som skal bidra med råd og veiledning i læremiddelspørsmål Oppgavene på læremiddelfeltet er: Hovedoppgaven er for de tre elevgruppene nevnt ovenfor. I tillegg kommer følgende oppgaver: - Faglig bistand til KD i læremiddelspørsmål - Arbeid med tilskuddsordningen( skal bidra til kompetanseheving hos læremiddelutviklerne) - Kompetanseheving i valg, vurdering og bruk av læremidler - Nettverksbygging og kunnskapsspredning - Forskning og evaluering - Informasjon og veiledning Det er fortsatt et stort behov for forskning når det gjelder valg og vurdering av hjelpemidler, sier Ciemska. Hun stilte også spørsmålet om hvilken plass bør læremiddelarbeidet ha i lærerutdanningen? På dette området vil det være aktuelt å samarbeide med Nettverk for skolebibliotek og læremidler. Andre aktuelle problemstillinger kan være evaluering av læremiddelkonsepter og å se på hvordan skoler bruker LMS-er med tanke på læremiddeltilfang. Ved utlysing av tilskuddsmidler stilles følgende krav til prosjekter: - Krav til innhold - Det skal foreligge en faglig og pedagogisk ide - I samsvar med likestillingsloven Etter Danuta Ciemskas orientering var det lagt opp til en diskusjon om læremiddelbegrepet. Her ble begrepene læremiddel og læringsressurs vurdert mot hverandre, og diskusjon rundt bruk av lærebøker som kilde til læring vakte debatt. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa http://www.nynorsksenteret.no/ Anne Steinsvik Nordahl orienterte om Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret). Senteret blei etablert 1. januar 2005, og holder til på Ivar Aasen-tunet i Volda. Mandatet for Nynorsksenteret: Å styrkje nynorskopplæringa frå barnehagen til og med vidaregåande skule og i lærerutdanninga. Nynorsksenteret har valgt å satse på nettressurser, og Nordahl viste tilhørerne smakebiter fra noen av de gode og mye brukte nettsidene som senteret har laget. Nynorskbok.no Les for meg! Tekstbasen Teikneseriar i nynorskopplæringa I praksis : sidemål Opplæringsgrammatikk for fremmedspråklige + rettskrivingsordbok Det er 86.000 elever som har nynorsk som hovedmål. Veldig mange elever der ute som har krav på og rett til undervisning på nynorsk. Nynorsksenteret ønsker å være et senter som kan inspirere, veilede og gi kunnskap om nynorsken. 3
Fremmedspråksenteret http://www.fremmedspraksenteret.no Karin Dahlberg Pettersen arbeider som rådgiver ved Fremmedspråksenteret. Senteret blei etablert i 2005 som et resultat av Stortingsmelding nr 30. okt. Senteret er underlagt departementet, men holder fysisk til ved Høyskolen i Halden. Målet er å arbeide for at fremmedspråkundervisningen skal få høy kvalitet, bli tilpasset alle elever og gid et praktisk og varier tinnhold. Senteret har ansvar for opplæring i fremmede språk (norsk, spansk, tysk, fransk). Senteret har mandat fra Utdanningsdirektoratet, og mål i strategiplan. Nedgang i vgs mht ungdom som lærer fremmedspråk. Derfor er også framtida for rekruttering til læreryrket bekymringsfull. Dahlberg Pettersen ser gjerne at lærere går i gang med tysk og fransk også i barneskolen. Når det gjelder ressurser for språklæring, har senteret en god del forskjellige. De samarbeider også med Nynorsksenteret om undervisningsfilmer og trailer til filmene. Foredrag 2: Professor Helge Strømsø, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo holdt foredrag over temaet: Lesing og bruk av multiple tekster: Vurdering av kildeinformasjon og intertekstuelle leseprosesser. Strømsø tar utgangspunkt i leseforskning og ser på hvilke typer utfordringer og muligheter det er å lese multiple tekster. Hans arbeider handler om tekster og lite om andre medier. Multiple tekster (multiple documents literacy) dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende, meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon. Med utgangspunkt i konflikten i Georgia tidligere i år, viser Strømsø hvor vanskelig det kan være å finne ut hvem det var som angrep hvem. To ulike tekster fra NTB gir helt ulike framstillinger/vinklinger av det som skjer. Tekstene refererer ikke til hverandre. Det er to tekster om samme tema, og det blir vår jobb å finne sammenhengen mellom dem. Det å kombinere informasjon fra to ulike kilder når denne informasjonen kan virke motstridende, kan være ei stor utfordring. Når vi snakker om leseforståelse i skolen i dag, vises det til tester der elevene leser enkeltstykker, en enkelt tekst, og skaper seg en type representasjon fra den teksten. I naturlige situasjoner leser ikke elever enkeltstående tekster om et tema. Det er den utfordringen som Strømsø er interessert i. Elever klarer ikke å skille mellom ulike tekster, mellom f eks en fagtekst og en novelle, og Strømsø oppfordrer skolen til å gå nærmere inn på sjangerlære med elevene. Hva er så fordelene ved å lære fra multiple tekster? Ifølge Strømsø er ikke bare fordeler, - det er en nødvendighet. Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. (Når man bruker flere kilder, får man dårligere sammenheng i tekstmaterialet.) En fagbokforfatter prøver gjerne å lage sammenheng. Bruker man ulike kilder, forsvinner ofte sammenhengen. Strømsø tror at det er derfor man må anstrenge seg for å se sammenheng i tekstmaterialet, - for å gi en bedre forståelse for det man leser om. Det er mer utfordrende, men det lønner seg, - forutsatt at man har forutsetninger for å skape denne sammenhengen. Det vil si at man sjøl har kunnskap nok til å fylle inn kunnskap i hullene/mellomrommene slik at det blir sammenheng. Å bruke et stort tekstmateriale for nybegynnere innen et fagområde, er ikke Strømsø sikker på om er så lurt. Der det skal foregå f eks prosjektarbeid på et lavere klassetrinn, har elevene ikke god nok kunnskap om emnet til å kunne knytte tekstene sammen. Strømsø har der større tro på en lærebok der leseren kan hente hele sammenhengen). 4
Helge Strømsø oppsummerte foredraget sitt slik: - Utfordring i og utenfor skolen. (Skolen har to utfordringer her. Først, hvordan man kan bruke mediekunnskap i skolen, hvilke typer læremidler får elevene). Utfordring nummer to er å gi elevene informasjonskompetanse, - de trenger den både i skolen og utenfor skolen. Dette har betydning for hvordan de leser og forstår tekster, hvordan de lærer). - Kan fremme leseforståelsen. (Gir dem dypere og mer fleksibel forståelse. Snakke om hvor det er man finner ulike typer informasjon. - Oppgaver: o Sammenligne og integrere o Identifisere kildeinformasjon og vurdere troverdighet (dette trenger de hjelp til å gjøre) - Forhold som har betydning o Forkunnskaper/nivå o Eksplisitt/implisitt nivå Skolebibliotek i Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Ellen Sundt orienterte om status for dette arbeidet. Tiltaksplanen Gi rom for lesing! ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008. Utdanningsdirektoratet fikk i 2007 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å lage utkast til et program for skolebibliotekutvikling. I 2008 fikk Universitetet i Agder følgende foreløpige oppdrag til skolebibliotekutvikling (2.5 mill kroner): - UiA produserer en nettbasert idésamling for bruk av skolebibliotek i grunnopplæringen (skal være ferdigstilt årsskiftet 2008/2009) - UiA har utviklet et etterutdanningstilbud for lærere og skolebibliotekarer i grunnopplæringen og gjort avtale med kommuner og fylkeskommune om gjennomføring på 4 skoler (grunnskoler og vgs) våren 2009 - Nettstedet skolenettet.no/skolebibliotek videreutvikles og driftes av UiA Dette ble gjort som en start i påvente av det endelige Program for skolebibliotekutvikling. Utdanningsdirektoratet har fått et foreløpig tildelingsbrev forbindelse med iverksetting av skolebibliotekprogrammet. Her står det bl a: - Programmet skal øke kvaliteten på skolebibliotektilbudet til elevene - Utjevne ulikheter i tilbud mellom grunnskole og vgs - Kompetanseutviking i lesing og litteraturformidling skal stå sentralt i programmet - Programmet skal gi flere kommuner anledning til å delta i etterutdanning og utviklingsarbeid (foreløpig satt kr 10 mill i år til dette). -.. St.mld. nr 31: Kvalitet i skolen og St.mld. nr 23: Språk bygger broer danner bakgrunnen for en rekke tiltak. Noen av disse er allerede igangsatt: - Varig system for videreutdanning av lærere - Etterutdanning i lesing - Veilederkorps - Styrke timetall i norsk - Utvidelse av veiledningsmateriell i lesing: - SFO, leksehjelp osv - Nasjonalt senter for skriving Skoler som har scoret svakt på lesing og skriving i de nasjonale prøvene, har fått tilbud om å gå på kurs gitt av ni forskjellige høyskoler. Departementet vil styrke dette tilbudet. Lesesenteret har laget en mappe som inneholder ni hefter om lesing som skal være pensum i etterutdanningstilbudet. Lesesenteret skal også lage et hefte om skolebibliotek. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å lage et veilederkorps i lesing. Dette skal veilede skoler som har problemer og gjøre skolene bedre i lesing. Det skal også lages mer veiledningsmateriell. 5
Orientering om nettstedet for skolebibliotek Inger Berg Wilhelmsen orienterte om nettstedet www.skolenettet.no/skolebibliotek Hadde tidligere også ansvaret for nettstedet til Gi rom for lesing!. Begge disse nettstedene lå under Utdanningsdirektoratet. Lesesenteret i Stavanger, som har fått tildelt ansvar for lesing, arbeider også med et nytt nettsted innenfor dette området. Nettstedet for skolebibliotek ligger fremdeles fysisk under Skolenettet, men det er nå UiA som har ansvaret for det. Oppdraget UiA er i gang med omfatter fire tiltak: Skolebibliotekprosjektet ved UiA Førsteamanuensis og nettverkskoordinator Elisabeth Tallaksen Rafste ved UiA orienterte om det skolebibliotekprosjektet som UiA nå har fått ansvar for. Oppdraget omfatter fire tiltak: Oppdrag 1: Utvikling av nettbasert idésamling for bruk av skolebibliotek i grunnopplæringen Ilmi Willbergh og Elin Arnesen er ledere for den eksempelsamlinga som lages innenfor området skolebibliotek. Det er en web-basert samling, der det er mulig å legge til nye eksempler. Tre fag er gjennomgående: Norsk, samfunnsfag og naturfag. Samlinga skal være ferdig rundt årsskiftet. I tillegg skal det komme et supplement som sier noe om hvordan man kan lage og organisere et skolebibliotek. Oppdrag 2: Drift og videreutvikling av nettsted for skolebibliotek og med skolebibliotekarer, lærere, studenter og ansatte i lærer og bibliotekarutdanningen som målgruppe www.skolenettet.no/skolebibliotek Oppdrag 3: Utviklingen av etterutdanningstilbud for lærere og skolebibliotekarer i grunnopplæringen Av praktiske hensyn er de lokalisert til Nedre Setesdal. Oppdrag 4: Gjennomføring av etterutdanningstilbudet i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner Se på skolebibliotekene og hvordan de kan og bør bruke eksempelsamlingene. Det er Siri Ingvaldsen og Elin Arnesen som har ansvaret for denne delen av prosjektet. De skal besøke hver skole to ganger og veilede skolene ut fra oppsatt veiledningsdokument. Utdanningsdirektoratet ønsket at skolene skulle få ta en modul i skolebibliotekkunnskap 1 (10 studiepoeng) som en del av kompetanseutviklinga ved skolene, og dette er gitt som tilbud til de skolene som er med. UiA planlegger å avslutte prosjektet med en dagskonferanse. Skolebibliotekutdanningen ved Universitetet i Agder Skolebibliotekutdanningen er en del av UiAs portefølje, og omfatter nå også fjernundervisning over internett. Det betyr at alle studiene nå tilbys gratis og rullerer. Nå pågår Skolebibliotekkunnskap 1, til høsten vil Skolebibliotekkuknnskap 2,fordypningsstudium i barne- og ungdomslitteratur, tilbys. Ny fagbok om skolebibliotek Denne høsten er det ut ei ny bok om skolebibliotek. Til nå har det ikke vært gitt ut ei norskprodusert fagbok i skolebibliotek. Nå har vi ei bok som er vår, og som bygger på K06. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom Trude Hoel, Tove Pemmer Sætre og Elisabeth Tallaksen Rafste. Den beskriver ulike læringsteorier i forbindelse med skolebibliotek på en utfyllende måte, og har et ganske grundig kapittel om informasjonskompetanse. Boka har også et fyldig kapittel om lesing og leseaktiviteter, lesestimulering og leseoppdragelse. 6