Høringssvar fra Utdanningsforbundet - justering av læreplan for samfunnsfag

Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 25.02.2013 13/00011-15 Rune Baklien Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 24142219 forskning Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Høringssvar fra Utdanningsforbundet - justering av læreplan for samfunnsfag Generelt om læreplanen i samfunnsfag Vi viser til Utdanningsforbundets generelle kommentarer knyttet til alle læreplanene i fellesfag. Våre kommentarer knyttet til læreplanen i samfunnsfag må ses i lys av disse. Språk og presisjonsnivå Språklig sett er det enkelte svakheter ved læreplanforslaget. Det er stort rom for tolkning av kompetansemålene, hvilket vi mener er uheldig. Utdanningsforbundet har helt siden høringen på St.meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring, påpekt at kompetansemålene må inneholde innholdsmomenter nok til å gi retning i læringsarbeidet. Utdanningsforbundet ønsker tydelige og presise signaler om hvilke faktakunnskaper elevene bør ha. Uten faktakunnskaper er det vanskelig å drøfte, vurdere og sammenligne. Endringen av verb for å skape en «mer elevaktiv inngang» til faget kan legge føringer på arbeidsmetodene i undervisningen. Dette er i så fall uheldig. Det er etter vår mening viktig at metodevalget for arbeid med ulike kompetansemål ligger hos lærer og elevgruppe. Omfang/ambisjonsnivå Faget er som i den nåværende fagplanen - for omfattende. Særlig i videregående opplæring er stoffmengden stor i forhold til timeantallet i faget. For å kunne reflektere og vurdere, er det nødvendig med både bredde og dybde i kunnskap og forståelse. Dette gir ikke timetallet i faget tilstrekkelig mulighet til, og vi savner signaler i læreplanforslaget om at man er klar over dette. Det er nødvendig med en nøye gjennomgang av kompetansemålene med sikte på å tilpasse ambisjonsnivået til timetallet og oppnå et realistisk faglig nivå. Utdanningsforbundet har hele tiden gått i mot at timetallet på ungdomstrinnet reduseres fra 256 timer til 249 timer fra høsten Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Faks + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600.40.30714

2 2013 på grunn av valgfag. Reduksjonen skjer samtidig som direktoratet bl.a. foreslår nye kompetansemål i faget på dette trinnet for å styrke holdninger mot vold i nære relasjoner. Den gjennomgående tendensen synes elles å være at fagkunnskap nedtones til fordel for mer drøfting. Om faget blir mer problematiserende samtidig som det er lagt lite vekt på hva elevene egentlig skal kunne noe om, blir det fort mer synsing enn drøfting på grunnlag av faktakunnskap. Kommentarer knyttet til de fire typer endringer som er foreslått: Justert formålstekst Utdanningsforbundet merker seg at det er foreslått endringer for å styrke demokratiaspektet i faget. Vi tror dette er svært viktig sett i lys av den verden vi lever i, samt på grunn av avviklingen av faget elevrådsarbeid. Formålsbeskrivelsen medvirker til å synliggjøre fagets ansvar for fremme forståelse og utøvelse av aktiv deltagelse i demokratiet og samfunnet. Det er tydelig at man gjennom faget skal utvikle hele mennesker og kritiske verdensborgere. For nettopp å understøtte verdensperspektivet, kunne kanskje første setning lyde: «I ei globalisert verd er demokratiske verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp.» Siste setning i formålsbeskrivelsen om at faget kan medvirke til at den enkelte «meistrar og påverkar si eiga verd», kan for noen fremstå som rar. Kanskje er det bedre å erstatte dette med «påverkar den verda vi lever i». Det nye forslaget understreker ytterligere at faget skal være et drøftings- og refleksjonsfag. Vi er ikke uenig i at drøfting og refleksjon er viktig, men stiller spørsmål ved om planen som helhet er for omfattende. Som nevnt ovenfor er det dessuten uklart hvilke kunnskaper elevene forventes å drøfte og reflektere ut fra. Hovedområder Utdanningsforbundet har ingen spesielle kommentarer knyttet til at hovedområdene "Individ og samfunn" og "Kultur" slås sammen i videregående opplæring. Utdanningsforbundet er positiv til «Utforskaren» som et nytt gjennomgående hovedområde som uttrykker samfunnsfaglig kompetanse og grunnleggende ferdigheter som er felles for alle hovedområdene. Vi mener dette hovedområdet tydeliggjør drøftings- og refleksjonsaspektet ved faget. Vi er positive til å styrke metodekunnskapene og evnen til å utøve kildekritikk. Mange av læreplanmålene under dette hovedområdet kan flettes inn i andre kompetansemål i læreplanen. Generelt oppleves imidlertid kompetansemålene som for omfattende i sum, jf. innledende kommentarer.

3 «Utforskaren» tydeliggjør samfunnsfag som aktivitetsfag og ferdighetsfag. En utforskende samfunnsfagundervisning vil stille krav til elevaktive arbeidsmetoder og aktiviteter utenfor klasserommet og skolen. Som nevnt ovenfor oppfattes dette som å legge føringer for arbeidsmetodene i undervisningen. Metodevalget for arbeidet med ulike kompetansemål bør ligge hos lærer og elevgruppe. I den grad det nå forutsettes flere aktiviteter utenfor skolen, mener vi det bør følge med penger for å styrke mulighetene for ekskursjoner og praktisk utforskning. I første avsnitt under formål med faget er det fremhevet at faget skal medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling (vår understreking). Utdanningsforbundet støtter selvsagt dette, men savner en rød tråd med hensyn til likestillingsperspektivet. I Utdanningsforbundets høringssvar knyttet til Skjeieutvalgets utredning om likestilling i Norge presiserte vi viktigheten av å få målene inn i rammeplaner og læreplaner i barnehage og skole. Likestilling er ikke omtalt i noen av hovedområdene for verken grunnskolen eller videregående opplæring. For å sikre en rød tråd mellom formål, hovedområder og kompetansemål foreslår vi derfor at begrepet likestilling tas inn i beskrivelsen av hovedområdene «samfunnskunnskap» for grunnskolen og «individ, samfunn og kultur» for videregående opplæring. Eksempelvis henger likestilling sammen med «verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter» i samfunnskunnskap. Når det gjelder kompetansemålene er de ikke til hinder for å ta opp likestilling, men de kunne med fordel ha vært mer konkrete. Hvorvidt læreplanen er gjennomgående med hensyn til internasjonale forhold kan diskuteres. Det er først på videregående at internasjonale forhold er eget hovedområde. Det kan være problematisk siden videregående opplæring er frivillig. Vi savner en tydeligere rød tråd mellom formålet, beskrivelsen av hovedområdene og de konkrete kompetansemålene også her. Formålsbeskrivelsen nevner blant annet historiske hendelser, det internasjonale samfunnet med samarbeid, konflikt og ulike former for maktbruk, bærekraftig utvikling, m.m. Kompetansemålene er ikke til hinder for å jobbe med internasjonale spørsmål, men kunne med fordel ha vært tydeligere på innholdssiden. Grunnleggende ferdigheter i faget: Direktoratet foreslår betegnelsen «muntlige ferdigheter» fremfor «å kunne uttrykke seg muntlig». Utdanningsforbundet støtter forslaget og mener at endringen er godt begrunnet. Det går imidlertid an å tenke seg at den samme begrunnelsen kan nyttes for å bruke betegnelsen «skriftlige ferdigheter» for det «å kunne skrive». Her har man også et dialogisk perspektiv; man henvender seg til en leser og ønsker en respons. Utdanningsforbundet går derfor inn for at endrer betegnelsen for den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive til skriftlige ferdigheter Det er positivt at omtale av skriftlige og muntlige ferdigheter er delt. Dette bidrar til å tydeliggjøre kjernen i det samfunnsfaglige ved hver av disse ferdighetene. Justeringen av

4 tekstene medvirker til systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Tekstene er tydelige med hensyn til hva som forventes av elevene når det gjelder ferdigheter. Kompetansemål Generelt er formuleringen av flere kompetansemål holdt i et språk som kan være lite forståelig for elever og foresatte. Målene i faget viser en tydelig progresjon, men er generelt ordrike og for omfattende og avanserte for aldersgruppene. Drøfting og kritisk refleksjon krever større grunnleggende kunnskaper enn det forslaget legger opp til, samt at disse arbeidsmåtene krever stor modenhet. Flere mål kunne derfor med fordel gjøres om til rene kunnskapsmål. Vi er for eksempel positiv til at målformuleringene om «å kunne forklare hva et politisk parti er og gjøre greie for noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge» tas inn i planen på 7. trinn. Utdanningsforbundet mener at elementer fra faget elevrådsarbeid er godt nok innarbeidet. Det er ikke realistisk å tro at den justerte læreplanen i samfunnsfag skal tilfredsstille forventningene knyttet til det å ivareta faget som er fjernet. Vi lever i et samfunn der vold dominerer nyhetsbildet. Utdanningsforbundet er derfor positiv til at kompetansemål mot vold, krenkelse m.m. forsterkes. Temaer som vold i nære relasjoner er imidlertid vanskelig og krevende. Hvis dette skal være en del av fagets ansvar, er det vesentlig at lærere nærmer seg temaet på en varsom og overordnet måte. Her vil det kunne være behov for etterutdanning av lærere. Se ellers ovenstående kommentarer om en nøye gjennomgang av kompetansemålene med sikte på å tilpasse ambisjonsnivået til timetallet og oppnå et realistisk faglig nivå. Samfunnsfaget skal ikke være et fag som tar sikte på å løse samfunnsproblemer, men må kunne gi elevene verktøy for blant annet å forstå og analysere samfunnet vi er en del av. Elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er innarbeidet slik at det fremgår at demokrati, medvirkning og innflytelse foregår på ulike nivå og arenaer. Målformuleringene om politikk er mer konkrete og kan medvirke til å styrke forutsetningene for demokratisk deltagelse. Utdanningsforbundet merker seg ellers at det er gjort endringer for å tydeliggjøre det flerkulturelle perspektivet i læreplanen. Vi tror ikke de foreslåtte justeringene på Vg bidrar til dette. Vi er heller ikke enig i at eksisterende kompetansemål om å «gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur» er innarbeidet i den foreslåtte justeringen. Dersom dette kompetansemålet fjernes, vil religionens rolle i kultur og samfunn være tatt ut av planen. Det gir mildt sagt en mangelfull forståelse både av egen og andres kultur.

5 Forslag til strykninger: Etter 4. årstrinn skal elevene i historie kunne beskrive hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere ved å fantasere om de første menneskene som kom til landet etter istiden. Dette målet er videreført fra eksisterende plan. Utdanningsforbundet er kritisk til å beholde den understrekede delen av kompetansemålet. Hvordan skal barns evne til å fantasere om historien kunne vurderes som en del av fagets kompetanse? Under hovedområdet «Internasjonale forhold» på Vg1 foreslår vi å stryke siste del av målet om å «definere omgrepet makt, gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet, og korleis dette blir grunngjeve». Det er uklart hva som forventes på dette punktet. Økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget til ny læreplan stiller etter vår mening større krav til elevaktivitet og praktiske arbeidsformer. Det vil derfor kunne være nødvendig å styrke skolenes budsjetter for å bedre muligheten til bl.a. ekskursjoner. Med vennlig hilsen Torbjørn Ryssevik seksjonssjef Rune Baklien spesialkonsulent