Høring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og forskning Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Høring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014 Generelt Utdanningsforbundet er positiv til valgfag som et virkemiddel for å gjøre opplæringa på ungdomstrinnet mer praktisk. I høringsuttalelse om innføring valgfagsordninga datert 16. mars 2012 og i uttalelser om statsbudsjettet både for 2012 og 2013 har Utdanningsforbundet pekt på at valgfagsordninga er betydelig underfinansiert. For at en innføring av valgfag skal bli vellykket, er det helt nødvendig at valgfagsordninga er fullfinansiert slik at elevene kan tilbys reelle valg og et attraktivt valgfagstilbud på alle skoler. Finansieringsopplegget må gjøre kommunene i stand til å tilby elevene valg mellom så mange av læreplanene at valgfagstilbudet blir reelt. Uten statlige midler til utstyr, en fullfinansiert valgfagsordning, som sikrer et bredt valgfagstilbud med kvalitet, etter- og videreutdanningstilbud i valgfagene for lærerne og tidsressurs til lærere og skoleledere til implementering av reformen, frykter vi at intensjonen med innføring av valgfag på ungdomstrinnet ikke kan oppnås. Læreplanene Læreplanene som nå er sendt på høring vil sammen med de allerede godkjente læreplanene i valgfag kunne gi skolene et grunnlag for å sette sammen et variert valgfagstilbud til elevene. Et variert tilbud innebærer at skolene må kunne tilby mer enn minstekravet om 2 ulike valgfag per skoleår ved hver skole. Det forutsetter videre at de nødvendige økonomiske midlene stilles til disposisjon for skolene, og at det er mulig å skaffe lærere med kompetanse til å undervise i de ulike fagene. Utdanningsforbundet frykter at underfinansieringen av valgfagsordningen vil føre til at det mange steder vil bli tatt ressurser fra den øvrige opplæringa for å gjennomføre valgfagsordninga. Det vil svekke mulighetene til oppnå målet om en mer praktisk tilnærming i alle fag. Også i denne puljen er det nødvendig å gjennomgå kompetansemålene nøye for å unngå for ambisiøse og teoritunge planer og tilpasse omfanget i faget til timetallet. Det er positivt at en i denne runden har vært mer tilbakeholden med å legge inn kompetansemål med metaperspektiv Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 med bruk av verb som reflektere og vurdere. Dermed unngår en å trekke fagene mer i teoretisk retning enn nødvendig. Det er positivt at de fleste læreplanutkastene gir god mulighet for lokal tilpasning. Det kan likevel være behov for å vurdere om en del kompetansemål bærer for mye preg av å være aktivitetsmål istedenfor kompetansemål. Levende kulturarv Utdanningsforbundet mener at læreplanen gir et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringa. Det er imidlertid avhengig av at lærerne har nødvendig kompetanse og at nødvendige ressurser til materiell og ekskursjoner stilles til disposisjon. Det er positivt at læreplanen legger opp til samarbeid med lokale aktører og kulturbærere gjennom praktisk arbeid. Det er viktig å etablere et godt samarbeid med den kulturelle skolesekken, de kommunale musikk- og kulturskolene og Ungdommens kulturmønstring. Kompetansemålene er vide og viser mer hvilke aktiviteter elevene skal utføre enn hvilken kompetanse de skal oppnå. Det er positivt at kompetansemålene på denne måten bygger opp under at faget skal være et praktisk fag, men det krever mye arbeid med konkretisering av læringsmålene og vurderingskriterier. Vi legger til grunn at det i likhet med andre valgfag blir utarbeidet en veiledning for faget blant annet med forslag til læringsmål. Om kompetansemålene har et realistisk omfang vil avhenge av hvordan de vide kompetansemålene blir konkretisert. Det vil være mulig å tilpasse arbeidet til den tid man har til rådighet. Det er mulig å periodisere faget med mål om å formidle gjennom utstillinger og framføringer. Teksten under hovedområdet Formidle bør endres slik at det ikke gis inntrykk av at en skal skape nye uttrykk og produkter i form av bygninger, slik teksten i høringsutkastet kan leses. Utdanningsforbundet foreslår at valgfaget får navnet Kunst, kultur og tradisjon. Vi mener at dette vil gi mer mening for elevene enn Levende kulturarv. Når faget skal ha å gjøre tradisjoner mer levende som et perspektiv, bør dette komme bedre fram i læreplanen slik at den får et tydeligere framtidsperspektiv. Trender og forbruk I Utdanningsforbundets høringsuttalelse til første pulje med læreplaner i valgfag datert 16. mars 2012 understreket vi at de nye valgfagene i 2013 må bidra til å gjøre opplæringa på ungdomstrinnet mer praktisk. Utdanningsforbundet er generelt tilbakeholdne med å støtte at skolen skal ta større ansvar for generelle samfunnsutfordringer slik det ofte kommer ønske om i media. Vi uttalte videre at bredden i det totale valgfagstilbudet likevel kan tilsi at det også gis plass til mer teoretisk pregede fag og/eller fag som er ønsket for å gi opplæring på områder der ungdom er utsatt. Utkastet til læreplan i faget Trender og forbruk gir ikke et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringen i faget. Til det er hovedområdene og kompetansemålene for lite konkrete. Samtidig virker planen i hovedsak å være teoretisk. Dermed blir det en stor utfordring for det

3 3 lokale læreplanarbeidet og for lærerens planlegging av undervisningen å gjøre faget mer praktisk. Tenåringer er en forholdsvis lite kritisk og stadig mer kjøpesterk forbrukergruppe. Det kan være viktig å bidra til at unge forbrukere får mulighet til kritisk refleksjon omkring forbruk og reklame, men vi tviler på at læreplanen vil føre til at mange elever velger faget. Utdanningsforbundet er usikker på om dette valgfaget er i stand til å bidra positivt til et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn. Natur og miljø Utdanningsforbundet mener at læreplanen gir et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringa. Faget vil kunne bidra til å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk. Det vil imidlertid være en utfordring at faget må gjennomføres ulikt ut fra lokale forhold. Særlig vil avstanden til egnede naturområder være forskjellig. Kostnadene med å gjennomføre faget vil dermed variere og kan bli til hinder for at kommuner vil tilby faget. Det er viktig at den tidsmessige hovedtyngden under hovedområdet Friluftsliv ligger på gjennomføring av utendørsaktiviteter som kan bidra til opplevelser som gjør at elevene får bruke sansene, får stimulert nysgjerrigheten og blir glad i naturen. I formålsbeskrivelsen heter det at valgfaget er prosjekt- eller gruppebasert. Vi er enig i at store deler av faget bør være prosjekt- eller gruppebasert, men mener at kompetansemålene under hovedområdet Miljø også kan være mer individbaserte. Kompetansemålene under hovedområdet Friluftsliv legger godt til rette for praktisk opplæring mens kompetansemålene under hovedområdet Miljø er formulert på en måte som fordrer mer teoretisk enn praktisk opplæring. Vi savner kompetansemål som dreier seg om gjenbruk og gjenvinning under dette hovedområdet. Utdanningsforbundet mener at kompetansemålet om å vurdere om det er en bærekraftig forvaltning av ressursene, blir for krevende for elevene slik det er formulert. Navnet på faget gir assosiasjoner om at valgfaget bare er mer av det elevene møter i naturfag. Utdanningsforbundet foreslår derfor at valgfaget isteden får navnet Friluftsliv og miljø i samsvar med hovedområdene i læreplanen. Utdanningsforbundet mener det bør legges til rette for at elevene kan få mulighet til å avlegge jegerprøven ved avsluttet opplæring i faget. Demokrati i praksis Utdanningsforbundet mener at faget Demokrati i praksis vil kunne bli et viktig bidrag i arbeidet med demokratiske verdier og fordommer i en tid der samfunnsdebatten inneholder en del brytninger om dette temaet. Vi mener derfor at faget må ha med kompetansemål under hovedområdet Demokrati relatert til kunnskap om alternativene til demokratiske styringssystemer for å bedre elevenes forståelse av hva demokrati er.

4 4 Utdanningsforbundet mener at fagets formål i hovedsak er godt formulert. Vi mener imidlertid at det internasjonale perspektivet bør komme sterkere fram i formålet. Det internasjonale perspektivet må være en naturlig del av arbeid med demokrati og menneskerettigheter. Det er positivt at faget gir mulighet til praktisk arbeid sammen med skolens elevråd. Slikt praktisk arbeid bør også kunne omfatte samarbeid med lokale ungdomsråd eller ungdommens bystyre. Samarbeidet må primært dreie seg om demokratiske prosesser og ikke blir redusert til gjennomføring av kiosksalg eller andre arrangementer på skolen. Det er viktig at elevene som tar dette valgfaget, får erfare at demokratisk arbeid på skolen kan gi medinnflytelse og mulighet til å bli hørt i viktige saker. Med verda som mål Utdanningsforbundet mener at de foreslåtte kompetansemålene viser at valgfaget i realiteten er et reiselivsfag. Det foreslåtte navnet på faget gir assosiasjoner til et fag der kultur og samfunn står sentralt og ikke reiseliv og turisme. Vi mener derfor navnet på faget bør endres og forslår at navnet enten blir Reiseliv eller Med verda som reisemål. Det er bra at formålet inneholder et etisk aspekt ved at det understrekes at en trenger samfunnsbevisste mennesker med respekt, forståelse og toleranse for andres kultur og levekår. Det etiske aspektet bør utvides slik at en trekker inn miljøutfordringer ved voksende flytrafikk og spørsmålet om masseturisme kan være reelle kulturmøter eller bare blir brukt til rekreasjon der reisemålet er en serviceutøver. Det etiske perspektivet i formålet må føre til at det også legges inn kompetansemål som ivaretar dette i læreplanen. De foreslåtte hovedområdene dreier seg bare om planlegging og presentasjon av reiseopplegg uten mulighet for å gjennomføre noe av det som planlegges. Det er en svakhet ved faget som ikke bidrar godt nok til å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk. Samarbeid med aktører i lokalsamfunnet må omfatte flere aktører enn reine reiselivsselskaper. Det bør være aktuelt å trekke inn andre firmaer som arbeider internasjonalt der det er muligheter for det. Innsats for andre Utdanningsforbundet ser positivt på læreplanen og faget Innsats for andre. Det vil kunne bidra til å styrke tilhørigheten til lokalsamfunnet og engasjere og rekruttere elever til frivillig arbeid. Det blir viktig å legge opp faget lokalt slik at tilbudet blir attraktivt både for gutter og jenter. Både formålsbeskrivelsen, beskrivelsen av hovedområdene og kompetansemålene vil kunne danne et godt grunnlag for et viktig valgfag. Vi mener det bør være en del av faget at elevene selv utvikler etiske retningslinjer for det arbeidet de skal sette i gang og ikke bare gi kunnskap om slike retningslinjer. Det er viktig at hovedområdet Praktisk arbeid reelt sett blir en minst like viktig del av faget som hovedområdet Planlegging. Det krever at faget følges opp med økonomiske ressurser slik at elevene kommer seg ut i lokalsamfunnet. Utdanningsforbundet mener at begrepet verdiskapning kan tolkes snevert økonomisk og derfor ikke hører hjemme i læreplanen Innsats for andre. Vi foreslår isteden følgende formuleringer: Siste setning under hovedområdet Planlegging formuleres slik: og planlegging av tiltak

5 5 som har verdi for en valgt målgruppe. Siste kompetansemål under samme hovedområde formuleres slik: planlegge praktiske tiltak som har verdi for valgt målgruppe. Trafikk Utdanningsforbundet er positiv til at det kommer en læreplan i valgfaget Trafikk. Både Trafikalt grunnkurs og Mopedopplæring har vært populære tilbud på mange skoler. Læreplanutkastet er for det meste basert på emnene som dekker Trafikalt grunnkurs. Siden ungdom må være fylt 15 år for å ta Trafikalt grunnkurs eller starte mopedopplæring, bør det gå fram av læreplanen at valgfaget kan tilbys på 10. trinn. Valgfaget er kostnadskrevende i og med at det innebærer aktiviteter utenfor skolen og stiller krav til utstyr. Læreplanen er delt i fornuftige hovedområder, og det er positivt at det legges stor vekt på førstehjelp, rutiner på et skadested og hvordan en skal hindre ulykker og skader. Det er også positivt at læreplanen har med praktiske øvelser både i førstehjelp, demonstrasjoner i trafikken og vedlikehold av kjøretøy. Siden årstimetallet i valgfaget Trafikk er langt høyere enn timetallet i Trafikalt grunnkurs, kan faget godt utvides med andre emner som for eksempel kollektivtrafikk, økonomi og kompetanse på bruk av sykkel i trafikken. Med vennlig hilsen Torbjørn Ryssevik seksjonssjef Per Arne Sæther seniorrådgiver