ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 10 mai 2010 Lungelegeløft for ST STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. For få år siden slet ST med å rekruttere lungeleger-og måtte klare seg uten i en periode. Så ble det satset på å utdanne egne spesialister på lungemedisin- en legegruppe som det er stor mangel på i Norge. For et par år siden var det glede og feiring da to legespesialister var på plass-så kom nummer tre- og i mai sikret ST seg nummer fire. Det er en gladnyhet både for pasienter og ansatte på avdelingen. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Jobb som miljøterapi Jobb som miljøterapi er blitt et varemerke for Sikkerhetsposten. Nå har pasientbedriften kjøpt en hel bilparkav egeninntjente midler. Side 3: -Når vi nå har sikret oss en erfaren tysk lungespesialist, så styrker det miljøet både faglig og i forhold til økt kapasitet til pasientbehandling, konstaterer en fornøyd seksjonsleder Benedicte Børge-Ask Madsen. Hun tror det åpner for bl.a å drive forskning. -Med fem lungeleger har Telemark endelig en dekning som står i forhold til befolkningen, fastslår Per Urdahl som leder Medisinsk klinikk.-det er kjempefint at vi nå har fått en lungelege med så mye erfaring som Helmut Happel, synes lungespesialist Thomas Nees. NSFpris til Notodden Allmøte i Porsgrunn Ny styreleder på plass Notodden sykehus fikk årets sykepleier i Telemark. Les mer på side 6: Det var åpent for spørsmål under allmøtet i Porsgrunn 12. mai. Side 5 Stein-Are Agledal er ny styreleder for ST, SiV og PiV. Les mer om ham på side 7
Hjelp til å komme i jobb Vanligvis er det lite håp for personer med psykoselidelser som ønsker å være en del av arbeidslivet. Nå skal 30 deltakere få styrket sine muligheter ved hjelp av prosjektet Jobbmestrende oppfølging. De får også kognitiv trening og ekstra oppfølging. I arbeidsmarkedsbedriften Grep skal Tormod Andersen og Anne Kari Dreier bidra med sin kompetanse. De skal motivere og hjelpe pasientene tilbake- enten til vanlig jobb eller tilknytning til en arbeidsmarkedsbedrift. Prosjektet er et samarbeid mellom DPSene i Grenland, NAV og Grep. Tore Lyse som leder telemarksdelen av et nasjonalt forskningsprosjekt som foregår samtidig i seks fylker, har kontor ved DPS Porsgrunn. Tester ut metodikk fra USA Bak satsingen ligger myndighetenes ønske om å se om kognitive metodikker som har gitt løfterike resultater i USA, kan hjelpe en gruppe som sjelden lykkes i arbeidslivet: Pasienter med ulike psykosediagnoser.dersom forskningen viser at mange av pasientene faktisk kan komme i jobb igjen, eller får bedret sin livskvalitet så kan det utløse en nasjonal satsing 2 for en gruppe som tidligere i stor grad er blitt parkert på utsiden av arbeidslivet. - I USA har man ved hjelp av kognitiv trening og arbeid med bistand, lykkes med å gi opptil 50 prosent en jobbtilknytning. 30 pasienter får ekstra drahjelp... -Det er meget gode resultater, konstaterer Tore Lyse. Han håper selvsagt på at de kan hjelpe mange av de 30 pasientene som får være med fra Grenland. Så langt har han bla. gjennom kontakt med psykiatrien på ST funnet fram til 19 pasienter kvinner og menn fra fra 20-44 år som virkelig ønsker å komme i jobb igjen. Fem av dem er i gang med kognitiv trening. Den er PC-basert og innebærer at deltakerne arbeider på PC med et dataprogram som er skreddersydd for å trene opp pasientenes kognitive ferdigheter: - Forskning viser at 60-80 prosent av de med psykoselidelser har en kognitiv svikt. Mange sliter med redusert oppmerksomhet, psykomotorisk tempo, konsentrasjon og med å planlegge og gjennomføre ting og med sosial mestring. Gjennom kognitiv trening, psykoedukasjon, og tett oppfølging fra veilederne i Grep, håper vi at deltakerne skal lykkes med sine mål i arbeidslivet sier prosjektleder Tore Lyse. Ber ansatte ta kurs i smittevernrrutiner Smittevernenheten på ST informerer om et nytt e-læringskurs: Kurset Basale smittevernrutiner er nå tilgjengelig i Læringsportalen på Pulsen. Basale smittevernrutiner er grunnmuren i alt infeksjonsforebyggende arbeid, og skal beskytte helsepersonell mot smitte, og forebygge smitte til eller mellom pasienter. Gjennomføring av basale smittevernrutiner vil redusere risiko for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder. Kurset omhandler bl a bruk av personlig beskyttelsesutstyr s om hansker, frakk,munnbind og øyebeskyttelse. Det tar også for seg beskyttelse mot stikkskader,renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering. E-læringskurset tar Tore Lyse leder et forskningsprosjekt som skal prøve å hjelpe 30 psykosepasienter til å bli så friske at de kan få en eller annen tilknytning til arbeidslivet. ikke mer enn ca 25 minutter. Grunnleggende smittevernrutiner -Håndhygiene er også av de basale rutiner, men blir kun kort omtalt i dette kurset.vi anbefaler derfor å ta håndhygienekurset før man tar kurset i basale smittevernrutiner, sier hygienesykepleier Kristin Broch Dahl. Hun har vært med i arbeidsgruppen av smittevernpersonell i Helse Sør Øst som har utarbeidet de to e-læringskursene.hygienesykepleieren benytter også sjansen til å minne om kampanjen i forbindelse med verdens håndhygienedag 5. mai: Dengang ble ansatte oppfordret til å ta e-læringskurset i håndhygiene innen utgangen av mai: - For de som ennå ikke har gjort det er det fremdeles tid... Kristin Broch Dahl
Har tjent inn egen utstyrspark Utstyr til en samlet verdi av en halv million kroner har STs lille suksessbedrift-nye muligheter -sikret seg -utelukkende ved egne inntekter. Ikke en krone er gått med av skattebetalernes penger. Men det viktigste er at den lille bedriften ser ut til å ha en svært positiv virkning for pasientene.. Det startet i det små for fire år siden. På 3 a- STs Sikkerhetspost fant de ut at de måtte gå nye veger for å aktivisere pasientene. Etter at de fant en lovlig utveg for å gi pasientene en symbolsk lønn har de jobbet seg inn i markedet takket være evne til å utføre jobber det er behov for rundt om: Plenklipp, riving og flytting Sommerstid tar de gressklipping og ellers er det mye oppdrag for sosialkontorene i Grenland der de flytter og tømmer leiligheter eller tar på seg rivningsoppdrag.innsatsen til de åtte pasientenehalvparten fra Sikkerhetsposten- resten fra andre deler av ST-psykiatrien gir Jobb som miljøterapi, er blitt et varemerke for Sikkerhetsposten på ST. Kolleger i Østfold har vært på besøk for å se om de kan kopiere den lille bedriften med pasienter som tar oppdrag for både private og kommunale kunder. Nye muligheter gjør det bra- her ved Trond, Svein Kjær Tom Andreassen og Anders. ekstra lommepenger og ikke minst turer som gir dem noe på se fram til: En tur til Skagen som i år er lagt til slutten av mai pluss en luksuriøs cruise til Kiel på høsten. Pasientene er veldig fornøyd med å få lov til å jobbe og tjene egne penger. Det virker som de som jobber blir litt bedre av det. Samtidig gjør vi samfunnsnyttig arbeid til en rimelig penge for de som bruker oss. Det må da være vinn-vinn for alle parter mener Tom Andreassen som sammen med Svein Kjær driver den lille bedriften. -Det virker som jobben gir pasientene en følelse av mestring og egenverd, oppsummerer enhetsleder Jørn Johnsen erfaringene så langt.før prosjektet startet var utgangspunktet en erkjennelse av at de trengte et miljøterapitilbud-helst utenfor sikkerhetposten-etter innkjøringen der negativ atferd er blitt avlært Det resulterte i Nye muligheter som fikk lov til å betale en symbolsk lønn til pasientene. Lederen for sikkerhetsposten mener Tom Andreassen som daglig leder og faglig ansvarlig Svein Kjær har mye av æren for at prosjektet har gått så bra siden oppstarten. Tom brenner for dette og har et stort nettverk som har ført til mange oppdrag. Han har nok hatt nærmere 47-48-timers uke i perioder for å få puslespillet til å gå opp, tror Johnsen. Nye Muligheter har gitt gode resultater etter fire års drift: De har skaffet seg nok av oppdrag og tjent inn investeringer i biler og utstyr- uten tilskudd. Men det viktigste er effekten på pasientene: -Hvordan virker jobbingen på pasientene? Mestring og samhørighet - Mange sier de opplever en følelse av mestring og likeverd når de er i jobb. De får også en samhørighet med de de jobber sammen med samtidig som jobben gir dem struktur og rytme i hverdagen som ser ut til å virke positivt. Selv om Har investert i egen bilpark Så langt har Nye muligheter kjøpt en hel liten bilpark: En varebil og nå sist en Iveco lastebil med løfterampe pluss to store skaphengere og to sitte-grassklippere, har de kjøpt uten å låne eller belaste psykiatribudsjettene. -Det er moro at det er mulig å få til slike ting som Nye muligheter i et sykehussystem, synes Svein Kjær. - Jeg vet ikke hvordan det hadde gått hvis jeg ikke hadde hatt en jobb å gå til, sier Anders. Både han og kameraten Trond har jobbet flere år i pasientbedriften Nye muligheter. De er begge to nå utskrevet og har flyttet i egne leiligheter. Men de møter fremdeles trofast på jobb i den lille bedriften som gir arbeid til åtte pasienter fra ST-psykiatrien og som har noe så sjeldent som nær null i sykefravær... Jobb virker effektivt som miljøterapi vi ikke har forsket på dette, så virker det som pasienter som er ute og jobber fysisk hardt hele dagen, sover bedre og bruker mindre sovemedisin enn andre, svarer Jørn Johnsen.Han tror det er lærerikt for pasientene å se hvordan en bedrift fungerer: At de f. eks må tjene inn penger for åfå råd til å investere i nye biler og nytt utstyr- og at de må jobbe for å få råd til å reise på sosiale turer sammen. Her er utstyret nye muligheter har tjent inn ivesteringsmidler til... 3
Lungelegeløft for ST og Telemark 1.mai var en liten merkedag på Medisin 2. Da begynte Helmut Happel som Skiens fjerde og STs femte lungelege - det er flere enn noen gang før. - Med fem lungeleger har Telemark endelig en dekning som står i forhold til befolkningen, fastslår Per Urdahl. Lederen for Medisinsk klinikk konstaterer at ventetida er på veg ned. Nå håper han på at avdelingen etter hvert vil komme ned mot det som er STs målsetting - at ingen må vente mer enn tre måneder. Ellen Grindal gleder seg over at seksjonen hun ledet i den utfordrende perioden for noen år tilbake da avdelingen var helt uten lungeleger, nå er i en langt bedre situasjon. Milepæl med fi re lungeleger i Skien: F.v: Frode Tinderholt, Helmut Happel, Thomas Har lagt vanskelig periode bak seg Det var en tung periode for noen år siden da noen pasienter måtte henvises til SiV fordi ST manglet lungespesialist. Løsningen som ble valgt, var å satse på egne assistentleger som videreutdannet seg til lungespesialister i Kristiansand. Derfor var det all grunn til feiring med kake på pauserommet i Skien da Thomas Nees og Violeta Halvorsen var på plass som fer- Nees og Violeta Halvorsen (innfelt) styrker kapasiteten på lungesida i Telemark. dige spesialister vinteren 2006. Seinere kom Frode Tinderholt og styrket avdelingen. Før rekrutteringsproblemene startet i 2004 med at daværende lungeveteran Jan Thomas Lien ble syk, var det kun to lungeleger på ST. I 2010 er det nå dobbelt så mange lungespesialister. Den fjerde hjemmelen har vært på plass lenge. Og da muligheten for å rekruttere meldte seg - slo Bendedicte Børge-Ask Madsen til selv om stillingen ikke lå inne i budsjettet. Det er for få lungeleger i Norge i dag, og derfor kamp om de som har den ettertraktede og viktige medisinske spesialiteten. Styrker lungemiljøet faglig Seksjonslederen legger ikke skjul på at hun er såre fornøyd med at de nå har sikret seg en erfaren tysk lungespesialist. Det styrker miljøet både faglig og i forhold til økt kapasitet til pasientbehandling. Fire lungeleger gjør det også mye enklere å få til feriekabalen. Et større fagmiljø øker dessuten muligheten til å drive forskning som er så viktig for å utvikle et dynamisk fagmiljø, mener Bendicte Børge-Ask Madsen. Hun er glad for at ST har fått tak i en tysk lungelege som attpåtil behersker norsk. I dag er situasjonen innenfor ST på lungeområdet at Rjukan sykehus er i den lykkelige situasjon at de har egen lungelege - mens Notodden sykehus har lungelege på deltid: - Vi er i dialog med klinikk Notodden-Rjukan. Og med fire spesialister i Grenland gir det større faglig fleksibilitet. Målet bør være å knytte lungespesialistmiljøet tettere sammen innenfor Sykehuset Telemark, understreker Børge-Ask Madsen. ST har sikret seg erfaren lungelege -Det er kjempefint at vi nå har fått en lungelege med så mye erfaring som Helmut Happel, fastslår lungespesialist Thomas Nees. Han synes det er glimrende at STs relativt unge legespesialist-team nå blir supplert med en spesialist med over 30 års erfaring som må ha sett det meste av lungesykdommer, som Nees selv uttrykker det.happel fikk tips av en lege om at det var en ledig stilling ved ST i Skien. Etter et møte med kollegene tidligere i år, valgte han og kona å flytte fra millionmetropolen Berlin der de har bodd de siste 30 årene til Grenland og Sykehuset Telemark. Årelang kontakt med norske forhold gjennom to døtre som har bosatt seg her forklarer hvorfor legen allerede snakker norsk-og det gjør 4 miljøskiftet litt mindre dramatisk: Fra Berlin til Grenland... -Vi har lyst til å forsøke å skaffe oss en bolig ute ved kysten i Langesund eller på Stathelle. Der virker det hyggelig, røper Happel som har kommet til et sykehus med mange utenlandske leger- ikke minst fra hans eget hjemland. Overlegen som er vant til større lungeavdelinger på sykehus i den tyske hovedstaden, er likevel imponert over at f.eks lungepoliklinikken virker så effektivt organisert-og at ST ligger langt foran sykehuset han kom fra når det gjelder IT-og røntgen-teknologi.-det er klart at vi savner noen sider av storbylivet i Berlin. Spesielt det å gå lange turer på stiene i byen, innrømmer overlegen som nå er i gang med å bli en del av STs største medsinske sengepost. Helmut Happel-lungelege nr fi re...
Arkitekt tegner ST Porsgrunn -Vi er midt i en diskusjon om hvor mye som kan flyttes til Porsgrunn. Generelt er hovedpoenget å se om vi kan komme lenger i retning av å få til et dagsykehus i Porsgrunn, framholdt utviklingsdirektør Hans Evju. Han slapp også en liten nyhet om at en arkitekt er i gang med å tegne løsninger for Dagsykehuset. Men utviklingsdirektørens hovedbudskap er at ingenting er avgjort før ST-styret har fattet sitt vedtak i juni.i innledningen presiserte han at selv om det er ønskelig å flytte mest mulig av dagkirurgi og poliklinikker til Porsgrunn, så er det ikke realistisk å flytte all dagaktivitet fra Skien. Halvfullt på allmøtet Det var halvfullt da Evju orienterte om framdriften i forprosjekt Dagsykehuset Porsgrunn i kantina i Porsgrunn den 12. mai. Der møtte han og de to ST-lederne som også deltok, gode, saklige og konkrete spørsmål som de besvarte etter beste Hans Evju, Benedicte Børge-Ask Madsen og Halfrid Waage svarte på spørsmål under allmøtet i Porsgrunn om forprosjektet Dagsykehuset Porsgrunn. evne. Evju slapp ellers en liten nyhet om at det er satt i gang et forprosjekt på om det kan bygges om en felles resepsjon i Porsgrunn og at en arkitekt er i gang med å lage tegninger for hvordan romløsningene kan bli når mer dagaktivitet legges til Porsgrunn. Evju tolket diskusjonen så langt som at det å flytte de inneliggende urologiske pasientene og roboten til Skien, ikke er så kontroversielt. Vanskelig å flytte endokrin-mamma Men det virker som det er mange sterke argumenter både for og imot når det gjelder diskusjonen om å flytte endokrinmamma og eventuelt brystdiagnostisk senter, konstaterte utviklingsdirektøren. Han var klar på at det ikke er noen enkel sak å flytte akkurat den medisinske virksomheten til Skien -bl.a fordi det er lite ledige lokaler ved ST i Skien-hvis Brystdiagnostisk senter må flytte med på lasset. Halfrid Waage var klar på at noe av diskusjonen rundt flytting av endokrinmamma- gikk på at flytting til Skien er en fordel på grunn av at det gir beredskap 24 timer i døgnet.hun røpet også at en av mulighetene som vurderes, er om f. eks Lærings-og mestringssenteret kan flyttes til Porsgrunn- og at f. eks Brystdiagnostisk senter kan overta den bygningen. Utreder følgene ved FMR-flytting Under allmøtet i Porsgrunn forsikret Benedicte Børge Ask Madsen om at motforstillingene også kommer fram. Både tillitsvalgte og fagmiljøet er godt representert i den arbeidsgruppa som nå utreder konsekvensene ved en eventuell flytting av FMR-sengeposten til Skien. Jeg tror vi klarer å få fram både det positive og de faglige motforestillingene i arbeidsgruppa, påpekte seksjonslederen.hun røpet at motforestillingene i stor grad retter seg mot færre senger i Skien, noe kortere liggetid og tvil i forhold til om kommunene vil være klar til å ta imot pasientene når de skrives ut.madsen orienterte om at de nå kartlegger ledig rehabiliteringskapasitet både ved andre ST-sykehus og f. eks ved Kysthospitalet.Seksjonslederen nevnte også planene om å satse på tverrfaglig geriatrisk poliklinikk, tverrfaglig rehabiliteringspoliklinikk i Porsgrunn og på å flytte en tverrfaglig nevrologisk poliklinikk fra Skien til Porsgrunn. Lungepoliklinikken skal forbli i Skien, men det er planer om å drive noe poliklinisk aktivitet i Porsgrunn på grunn av mangel på rom i Skien.Et annet spørsmål gikk på når urologien eventuelt kan flyttes til Skien: Her var svaret at planen er å få det til helst fra 1. januar 2011, men Halfrid Waage la skyndsomt til at man også ville prøve å legge til rette slik at flyttingen skjer mest mulig skånsomt for pasientene.. Dyrt å bygge fler operasjonsstuer En av de frammøtte luftet spørsmålet om det er åpning for for å få bygget nye operasjonsstuer i lokalene der legevakten i Porsgrunn holder til. Her svarte Halfrid Waage muntert med henvisning til debatten om sammenslåing at det kan ta litt tid, mens Evju la ballen litt død på kort sikt ut fra at operasjonstuer er rådyre å bygge: - Hvis vi tenker på å bygge flere operasjonsstuer, så er det mer realistisk å tenke seg som et trinn 2 i Porsgrunn-hvis det skulle vise seg å være et reelt behov, sa utviklingsdirektøren. På spørsmål om framtidsutsiktene for pasienthotellet i Porsgrunn, svarte Waage slik: - Jeg vet at det en del bekymring og uro blant de som jobber på pasienthotellet. Men selv om vi skal evaluere pasienthotellet først, så ser vi at det kan være behov for hotellet også som et tilbud til noen av dagkirurgipasientene som ikke er klar for å sendes hjem med en gang etter inngrepet, svarte lederen for kirurgisk klinikk. 5
NSF-pris til Notodden Notodden sykehus var tungt representert da årets sykepleierpris ble delt ut nylig.ikke nok med at intensivsykepleier Andi Kvåle fikk prisen-også to av de nominerte var fra Notodden sykehus. Tildelingen foregikk i BI-lokalene til Høgskolen i Telemark i Porsgrunn mandag den 10. mai. Mens intensivsykepleier Andi Kvåle fikk årets sykepleierpris, var to kolleger på lokalsykehuset også nominert til den gjeve prisen. Sykepleier Ellen Turid Aardalen som jobber ved medisinsk sengepost og Berit Unhammer Kvaale som leder fellesovervåkningsavdelingen der Andi Kvåle jobber som fagutviklingsykepleier.-andi Kvåle har lang erfaring som intensivsykepleier. Og de siste årene har hun vært fagsykepleier på fellesovervåkningen. I sin rolle som sykepleier har hun utvist høg etisk bevissthet i møte med pasienter og pårørende. Hun stiller høge krav både til egen og andres kompetanse. Og som fagutviklings sykepleier har hun NSF-pris til Andi Kvåle- fra venstre Berit Unhammer Kvaale, NSF-leder Sigrunn Øygarden Gundersen,Andi Kvåle og Ellen Turid Aardalen. bidratt til å høgne avdelingens faglige kompetanse ved å oppdatere retningslinjer som er viktig for at sykepleierne arbeider kunnskapsbasert, oppsummerer Sigrunn Øygarden Gundersen som fylkesleder i Telemark for Norsk Sykepleierforbund. Juryen har også lagt vekt på at Andi Kvåle i praksis følger intensjonen i samhandlingsreformen bla ved å gå i dialog med ansatte i kommunen når pasienter skal skrives ut fra sykehuset. Reiser hjem til pasientene Kvåle har fått plusspoeng hos juryen for at hun engasjerer seg så så mye at at hun også tar seg bryet med å reise hjem til pasienter som trenger maskebehandling både for å lære opp pasienten i hjemmesituasjonen og ikke minst veilede ansatte fra kommunen som ikke alltid er kjent med bruken av slikt utstyr. Kvåle har på den måten faglig løftet fokus på maskebehandling, det har hun også gjort ved å delta på fagkonferanser der kommunene og ansatte fra sykehuset samarbeider om viktige temaer.nsf-lederen har merket seg at Notodden tok godt for seg i årets tildeling. Men legger ikke skjul på at hun ønsker seg flere kandidater bl.a fra ST i Grenland. Notodden feiret Andi Kvåle... Klinikksjef Ivar Dahl er både glad og stolt over at Notodden fikk årets sykepleier for 2010-og at alle nominerte jobber på Notodden lokalsykehus. -Det er selvsagt positivt for Notodden sykehus at noen herfra får en slik pris. Jeg vet at Andi Kvåle har jobbet målbevisst over flere år med å tilegne seg ny kunnskap og omsette kunnskapen til beste både for den enkelte pasient og til hennes kolleger. Dette har hun virkelig fortjent. 6 Ros til hele avdelingen -Men det er også en pris som hele overvåkningsavdelingen kan være stolte av. De har lenge jobbet systematisk med fagutvikling og enhetslederen har prioritert og lagt til rette for at de ansatte kan øke sin fagkompetanse, understreker Ivar sier Dahl.Klinikksjefen har selvsagt heller ikke noe imot at lederen for fellsovervåkningen Berit Unhammer Kvaale og sykepleier ved medisinsk sengepost Ellen Turid Aardalen også var nominert av NSF-Telemark-juryen. Intern fering dagen etter.. Tirsdag 11.juni- dagen etter var det samling med kake og velfortjent feiring med kolleger på sykehuset. Der sørget seksjonsleder Johannes Lindheim, enhetsleder Berit Kvaale og Ellen Turid Aardalen for gratulasjontaler før prisvinneren fikk sin blomsteroppsats. -Det er kjempestimulerende å få pris som årets sykepleier i Telemark.Det gir meg bare mer lyst til å fortsette arbeidet, sier en hørbart glad prisvinner på telefon fra Notodden sykehus. Hun satte også pris på gavesjekken på 5000 kroner og et litografi av kunstneren Rolf Nerli.Kvåle synes også det var ekstra moro å få prisen når to kolleger fra samme sykehus også var nominert.i F.v: Johannes Lindheim, Andi Kvåle og Berit Unhammer Kvaale tillegg til å jobbe med fagutvikling på Fellesovervåkningen har Kvåle stått på for å spre kunnskap om bruk av Bipap. Stadig fler pasienter med lungelidelser får oksenbehandling med Bipap-apparat i eget hjem. Kvåle har engasjert seg når det gjelder undervisning for at flere bla i hjemmetjenesten kan lære seg til å håndtere slike hjelpemidler.
Agledal-STs nye styreleder Stein-Are Agledal heter den nye styrelederen for ST, PiV og SiV. Styrelederen har allerede testet ut tilbudet ved Rjukan sykehusetter et ufrivillig rundkast på ski i alpinbakken - Jeg ble vel ivaretatt, forsikrer Agledal med et lite smil. 55-åringen er ikke ukjent i Telemark: De siste årene har han og familien hatt glede av å stå slalåm og gå på ski i det storslåtte vintereldoradoet på Gaustablikk. Tung helse-bakgrunn I et foretaksmøte den 21.april fikk Tormod Nyberg som har vært styreleder for ST de siste årene, avløsning: Og allerede 1. mai tiltrådte Stein-Are Agledal både som ny konserndirektør i Helse Sør Øst og som styreleder for ST, PiV og SiV med 9-10.000 ansatte i to fylker. Tirsdag 11. mai hadde det nye ST-styret sitt første møte.uansett er det ingen lettvekter som overtar styreledervervet. 55-åringen fra Sandefjord starta sin karriere som sykepleier og han har sikret seg verdifull erfaring både fra medisinsk sengpost og fra en rekke lederstillinger i psykiatrien. Med tilleggsutdanning i økonomi, statsvitenskap, ulike lederkurs,og deltagelse i sentrale helsepolitiske utvalg har STs nye styreleder vært hentet inn til mange tunge lederposter bl.a som konstituert direktør ved Aker og viseadministrerende ved Oslo universitetssykehus- og ikke minst som mangeårig direktør ved Psykiatrien i Vestfold: -Hva er utfordringene foran oss nå? Gode samarbeidsløsninger - For det første er det en kjempefordel at vi har tre helseforetak som framstår som velfungerende. En del av utfordringen nå blir å videreutvikle alt det gode som har skjedd her de siste årene. Den neste utfordringen blir å få til gode samarbeidsløsninger som ivaretar befolkningens behov på en best mulig måte. Det er det viktigste for meg - ikke økonomi, IT eller bygninger, svarer Agledal. Han Ny styreleder- Stein -Are Agledal bekrefter også at en av utfordringene blir å finne gode samarbeidsløsninger når det gjelder medisinsk funksjonsfordeling. -Noe du ønsker å si til STs 4000 ansatte? -Jeg er veldig opptatt av at befolkningen i våre to fylker får de tjenestene de trenger og fortjener. Jeg er også opptatt av at det foregår utrolig mye godt faglig arbeid rundt om på sykehusene i Vestfold og Telemark. Det er en dimensjon som ikke må glemmes, svarer Agledal. Nytt styre med ros til de ST-ansatte 11. mai avviklet STs nye styre sitt aller første styremøte. Her fikk ST-ansatte ros for innsatsen som over år har gitt sterke resultater. STs flere tusen ansatte har innfridd eiernes krav på de viktigste punktene fra 2002 til april 2010. I tillegg til den nye styrelederen- Stein- Are Agledal, var også Åse Himle fra Porsgrunn og Gunnar Eilefstjønn fra Seljord på plass som nye medlemmer idet nyvalgte sykehusstyret.den uforbeholdne rosen rettet til STs flere tusen ansatte var det styrets nestleder -Elisabeth Nilsen -som tok til orde for etter at styret hadde fått en brei gjennomgang av resultatene som ST har oppnådd helt siden 2002. Økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen oppsummerer gjennomgangen som utløste godordene fra styrets side slik: - I korte trekk fikk styret presentert hvilke resultater ST har Her er STs nye styre i sitt første møte med ny styreleder Stein-Are Agledal. oppnådd siden foretaksreformen i 2002 og fram til april 2010: Sterke resultater i åtte år -ST har fremdeles utfordringer der vi må og skal bli bedre. Men hovedinntrykket etter resultatgjennomgangen er at Sykehuset Telemark har innfridd og levert tjenester i tråd med eiernes forventning helt siden foretaksreformen ble innført i 2002. Det gjelder både på medarbeidertilfredshet, kvalitet på pasientbehandling, ventetid og kostnadseffektiv drift, oppsummerer Langvik Christiansen. - Her ser styret at det er all grunn til å sende en honnør videre til våre ansatte som har bidratt til at Sykehuset Telemark har oppnådd slike resultater. Det går både på arbeidsinnsats og på evne til å omstille virksomheten i takt med nye krav, konstaterer styreleder Stein-Are Agledal. 7
Etterlengtet ekspertise ST har lenge manglet ernæringsfysiolog. Men ifjor ansatte HABU klinisk ernæringsfysiolog Hanne Reiersen. Nå hjelper hun både HABU, barneavdelingen og barne-og ungdomspsykiatrien med sin ernæringskompetanse. 27 åringen med mastergrad i klinisk ernæring fra Universitetet i Oslo, er tent på å bidra med råd og bistand som kan hjelpe pasientene: Jeg arbeider med barn fra HABU, barneavdelingen, og Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, og stortrives. Behovet for ernæringsbistand ved et sykehus som ST er stort, og derfor er det spennende og givende å få jobbe her. Både sykepleiere og leger på ST har det hektisk og mitt bidrag for å hjelpe dem er at jeg har kompetanse på hva som er viktig på ernæringssida for å hjelpe pasientene, forklarer Reiersen. Det var Habiliteringstjenesten En liten kort en... Her starter vitsehjørnet med en liten og særdeles kort vits... Nok en gang er det Hilde Johansson på Servicekontoret som har bidratt på Stnytts lille humorhjørne: Lille Jon gjorde det dårlig på skolensærlig i matte. Foreldrene valgte å sende ham på en kristen privatskole, og snart var Jon klassens beste i matte. for barn og unge som ansatte Reiersen i fjor.det er der hun bruker mesteparten av arbeidstiden sin, men hun er også noe på barneavdelingen og de ulike enhetene til barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon. Her kan hun bl.a. få oppdrag med å gi råd og veiledning i forhold til barn med spiseproblemer, og barn som får sondeernæring. Tilbud til mange pasientgrupper Også kreftpasienter, diabetespasienter, nyresyke og pasienter med hjerteproblemer, er grupper som trenger kostholdsråd. De fleste sykehus av STs størrelse har i dag ernæringsfysiolog og hos nabosykehuset SiV-har de attpåtil flere: - Fokus på klinisk ernæring ved sykehus kan gi færre liggedøgn. Det er viktig at pasienten opprettholder god ernæringsstaus og ikke går ned i vekt. Det kan bedre immunforsvaret, forklarer Hanne Reiersen. Hos enkelte pasienter, kan riktig ernæring, faktisk være livsviktig, påpeker STs ekspert på klinisk ernæring. Foreldrene spurte hva som hadde motivert ham til de grader? Kødder ikke med de folka -Det første jeg så da jeg kom inn i klasserommet, var en type som hang på veggen spikret fast til et plusstegn... Og da skjønte jeg at disse folka kødder du ikke med...! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no 13-åringer viste HLR for barnelegene... Nylig fikk barnelegene på ST en liten demonstrasjon i hjerte-lungeredning. Det spesielle denne fredagen var at de to veilederne bare var 13 år gamle! Ingrid Småge (til venstre) og Frida Haugen er noen av ungdomsskoleelevene i distriktet som har fått hver sin mini-anne for å lære seg livsvsiktig livreddende innsats. 16. april fikk de vist fram både i teori og praksis for STs barneleger at de faktisk kan sine saker.overlege Randi Stornes kan fortelle at barnelegene er i gang med gjenopplivingsøvelser på dukker hver fredag på barneavdelingen. Notodden vant- igjen -Notodden fortsetter å forsyne seg grovt av gavekorta, konstaterer personalsjef Karen Anne Braathen lattermildt. Etter siste trekning i STs trimaksjon dukket nok en gang opp en vinner fra Notodden sykehus opp. Denne gang var det spesialsykepleier Ingebjørg Simones som jobber ved kirurgisk dagavdeling som vant i det månedlige trim-lotteriet. Dermed går nok en gavesjekk på 2000 kroner i posten til lokalsykehuset på Notodden. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas