Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez
Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle
Tilgjengelige helse- og omsorgstjenester Sikre god kjennskap til helse- og omsorgstjenestene Sikre at brukere/pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap om rettigheter Språklig tilrettelegging Helsepersonells holdninger til innvandrere og kunnskap om migrasjon og helse
God informasjon og kommunikasjon Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å sikre god informasjon og kommunikasjon i møte med personer med begrensede norskkunnskaper Helse- og omsorgspersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon Dette forutsetter blant annet å ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker
KOMMUNIKASJON ET NØDVENDIG VERKTØY God kommunikasjon mellom pasient og tjenesteyter er: Det viktigste verktøyet for helsearbeideren avgjørende for å skape tillit, for å stille diagnose og for å gi god behandling utfordrende og må ta hensyn til både språk og kultur svært viktig for både behandling, forebygging av sykdom og i helsefremmende arbeid, spesielt i arbeidet med psykisk helse 5
Bakgrunn Behov for å klargjøre rutiner for ansvar, vurdering, bestilling, bruk og betaling av tolketjenester Underforbruk av tolketjenester Bruk av familiemedlemmer, barn og andre ikkekvalifiserte personer Helsepersonell opplever tolking som tidkrevende og «upraktisk» og har liten opplæring i tolkebruk
Konsekvenser av mangelfull kommunikasjon Dårligere kvalitet og pasientsikkerhet Økt sjanse for feildiagnostisering Økt liggetid, flere blodprøver Oftere reinnleggelse Større risiko for feilbehandling Kommunikasjon via tolk gir bedre og sikrere behandling og større pasienttilfredshet.
Forsvarlige helse- og omsorgstjenester Å benytte kvalifisert tolk og å inneha nødvendig kompetanse som tolkebruker er avgjørende for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når det er en språkbarriere. Veilederen skal bidra til å gi helse- og omsorgspersonell bedre kompetanse til å bestille kvalifiserte tolker og til å gjennomføre samtaler via tolk.
Ansvar for vurdering av tolkebehov Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å vurdere behovet for, og eventuelt bestille, tolk med nødvendige kvalifikasjoner, i møte med personer med begrensede norskkunnskaper. Tolkebehov er uavhengig av botid i landet Når er «litt norsk» for lite? «Litt norsk» er ikke tilstrekkelig
Økonomisk ansvar for tolketjenester Utgifter til tolketjenester utgjør en del av det økonomiske ansvaret for helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenester som anvender tolk mer enn sporadisk må ta høyde for tolkeutgifter i sine budsjetter og synliggjøre disse i sin regnskapsføring Bruk av tolk må forstås som en integrert del av helseog omsorgstjenestene
Kommunehelsetjenesten Kommunen skal dekke utgifter til tolk i kommunehelsetjenesten, herunder fastleger og annet helsepersonell kommunen har driftsavtale med Den enkelte kommune må sørge for hensiktsmessig tilgang til og bruk av tolketjenester og betaling av disse
Spesialisthelsetjenesten Tolkeutgifter ifm behandling ved offentlige helseinstitusjoner og hos private aktører som Regionale helseforetak (RHF) har inngått avtale med, skal dekkes over midler til RHFene Utgjør en del av sørge-for-ansvaret og sikring av kommunikasjon Økt tidsbruk hos privatpraktiserende spesialister kompenseres gjennom takstsystemet på samme måte som for fastleger
Helse- og omsorgspersonell har: Plikt til å vurdere behovet for og bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner Ansvar for å informere pasienter og brukere om helsepersonell sin plikt til å tilby tolk og pasientens lov til å benytte seg av det tilbudet, for å kunne utøve forsvarlig helsehjelp
Helse- og omsorgspersonell har: Ansvar for å forklare pasient eller bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, men hvor det vurderes som nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvorfor tolk er nødvendig Ansvar for å informere pasient/bruker om klagemulighet når tolkingen ikke har vært tilfredsstillende
Barn eller familie skal ikke være tolk Det er helse- og omsorgspersonell sitt ansvar å påse at barn eller andre familiemedlemmer ikke brukes som tolk, også i situasjoner hvor den enkelte pasient/bruker uttrykker et ønske om det Når barn eller annet familiemedlem benyttes i stedet for kvalifisert tolk, kan det føre til at viktig informasjon holdes tilbake og at nødvendig helsehjelp ikke kan gis
Opplæring i tolkebruk Det er viktig at helse- og omsorgstjenesten tilrettelegger for at de ansatte får nødvendig opplæring i tolkebruk Helse- og omsorgspersonell må få adekvat opplæring for best mulig tolkesituasjon og for best mulige tjenester til de som trenger tilrettelagt kommunikasjon Opplæringen kan foregå elektronisk eller på andre måter
Metode og utvalg TNS Gallup gjennomførte kartlegging høsten 2013 Elektronisk spørreundersøkelse via e-post til ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i 428 kommuner Svarprosent 44 (195 kommuner, inkl.bydeler i Oslo) Samtlige kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert asylmottak og fengselshelsetjenesten
Hovedfunn 1 av 10 kommuner (10 prosent) har egen tolketjeneste 65 prosent benytter privat formidlingsbyrå Vel 9 av 10 kommuner benytter telefontolking
Hovedfunn forts. Kun 2 av 10 kommuner vurderer tolkens kvalifikasjoner ved å sjekke i Nasjonalt tolkeregister 1 av 10 kommuner er godt fornøyd med egne opplæringstiltak for helse- og omsorgspersonell 1 av 4 kommuner mener at helse- og omsorgspersonells kompetanse er god når det gjelder å bruke tolk
Anbefalinger om Nasjonale mål Rutiner for vurdering av tolkens kvalifikasjoner Rutiner for bruk av Nasjonalt tolkeregister Rutiner for bruk av tolk Rutiner for bruk av opplæringstiltak Rutiner for bruk av rapporteringsordninger (tilbakemeldinger)
NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor Et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd Underforbruk av tolk i helse- og omsorgstjenestene Helsepersonell tyr til den lettest tilgjengelige løsningen og bruker familie/venner som oversettere eller de kommuniserer med pasienten så godt som mulig, ofte med et mangelfullt språk
Anbefalinger fra Tolkeutvalget Innføre lov som hjemler en plikt for forvaltningen til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner fra 1.januar 2019 Tiltak for å sikre at det til enhver tid er nok kvalifiserte tolker til å kunne møte samfunnets behov for tolketjenester
Kommunikasjon via tolk Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (2011) Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å vurdere behovet for og bestille kvalifisert tolk i møte med Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (2011) Tolketjenester skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene