Vår referanse: Deres referanse: Dato:

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres referanse: Saksbehandler: Ingerid Risland, Tolketjeneste Helse Sør - Øst Spørsmål nr 341 til Helse- og omsorgministeren Hvilke etablerte rutiner finnes for bruk av tolk på landets akuttmottak, fødestuer og på legevakter, i hvilket omfang benyttes nærstående og familie som tolk, hvem har ansvar for å skaffe tolk og i hvilken grad er det tilgang til kvalifiserte tolketjeneste i det som er helsevesenets første møte med en akutt syk eller fødende pasient. Generelt Oppdragsdokumentet for 2009 krever at Helse Sør-Øst RHF skal etablere tolketjenester til pasienter som har behov for dette. Kvalitet for den enkelte pasient betyr at alle pasienter, uavhengig av språk og kulturell bakgrunn, gis mulighet til medvirkning når de mottar helsehjelp. Styrking av kvaliteten på kjøp av tolketjenester vies nå spesiell oppmerksomhet i Helse Sør-Øst fordi det i dag er det viktigste innsatsområde for å bidra til en likeverdig behandling av pasienter med dårlig språkforståelse. Det var lite kunnskapsbasert informasjon om omfanget av bruk av tolketjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten regionen. Helse Sør-Øst etablerte i mai 2009 et samarbeidsprosjekt med Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved UiO. Hensikten med pilotprosjektet var å dokumentere hvorvidt tolk brukes i helseforetakene og sykehusene, omfang og kostnader knyttet til tolketjenester, hva som er behovene samt utrede hvordan tolketjenester bør organiseres i regionen fra Rapporten fra UiO, datert 15. oktober 2009, dokumenterer at: Helse Sør-Øst sin bruk av tolketjenester i spesialisthelsetjenesten medfører en kostnad på ca 300 mill i året. I overkant av 20 mill. er direkte kostnader knyttet opp mot kjøp av tolketjenester, hovedsakelig via tolkeformidlingsfirmaer. Resterende dekker de merkostnader som bruk av tolketjenester innebærer og inkluderer ekstra tidsbruk og tapte inntekter. Ny Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.

2 inntektsmodell i Helse Sør-Øst som fases inn fra 2010 vil ta hensyn til andel av innvandrere i opptaksområdet når inntekter skal fordeles til sykehusområdene. Kvalitetssikring fremstår som en av de største utfordringene. Å sikre tilstrekkelig tilgang på tolketjenester ytt av kvalifiserte tolker uavhengig av bosted og tid på døgnet vil kreve betydelige endringer både i organisering av tolketjenester, men også holdningsendringer blant helsepersonellet. Rapporten påpeker som en betydelig svakhet at tolketjenester i helsesektoren er uhensiktsmessig organisert. Rapporten viser at å sikre tilstrekkelig bruk av tolketjenester, og ikke minst av kvalifiserte tolker, vil kreve betydelige endringer både i organiseringen av tolketjenester, men også holdningsendringer blant helsepersonellet. På en intern erfaringskonferanse som Helse Sør-Øst RHF arrangerte 18. november 2009 var det bred enighet om at de to viktigste problemstillingene som regionen må gripe fatt i er å kvalitetssikre tolketjenester og vurdere en annen organisering av tolketjenester. Representanter fra helseforetakene foreslo å gjennomføre en evaluering av det systemet som de i dag har sluttet seg til vedrørende kjøp av tolketjenester. Dette for å styrke grunnlaget for å ta stilling til hvilken organisering som vil best tjene helseforetakenes og pasientenes samlede behov. På bakgrunn av dette har Helse Sør-Øst besluttet å gjennomføre flere tiltak for å styrke kvaliteten på tolketjenester. Tiltakene omfatter blant annet god praksis for tolkebruk, forbedrede anskaffelsesprosesser, kvalitetskontroll av de tjenestene som leveres, økonomisk oversikt over tolkebruk, styrking av pasientrettigheter og en utredning om ulike modeller for organisering av tolketjenester. For 2010 besluttet styret i Helse Sør-Øst at: Helse Sør-Øst RHF utvikler anbefalinger for god praksis for tolkebruk som dekker bestilling, kvalitetssikring, bruk og betaling av tolketjenester. Helse Sør-Øst vil også bidra i det nasjonale pågående arbeidet med utviklingen av sektorspesifikke retningslinjer som er igangsatt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som er Norges nasjonale myndighet for tolketjenester. Helse Sør-Øst RHF utreder i løpet av 2010 ulike modeller for organisering av tolketjenester. Oppdraget vil bli nærmere definert og utviklet sammen med Oslo kommune og KS. Oppdraget vil bygge på rapporten fra Universitet i Oslo Integrering av tolketjenester i helsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF arbeider for at tolkebruk tydeliggjøres i avtaleforholdet med avtalespesialistene. Ved anskaffelser av tjenester fra private leverandører, vil krav til tolkebruk fremkomme av konkurransegrunnlaget for avtalene i 2010 og Helse Sør-Øst RHF har ca 1100 avtalespesialister. Tolk er ikke omtalt verken i den individuelle avtalen med den enkelte avtalespesialist eller avtalen mellom Helse Sør-Øst RHF og Den norske Legeforening. Ifølge oppdragsdokumentet må Helse Sør-Øst RHF også sørge for at Side 2 av 5

3 avtalespesialister bruker tolk der det er nødvendig. Heller ikke ved kjøp av tjenester fra private leverandører er tolk systematisk tatt inn i avtalene. Helseforetakene rapporterer til Helse Sør-Øst RHF om bruk av tolk og ressurser til tolkebruk i henhold til bestillerdokumentet. Dette vil gi Helse Sør- Øst RHF et bedre grunnlag til å ta stilling til hvilken modell for organisering som best vil tjene helseforetakenes og pasientenes samlede behov for tolketjenester. Helseforetakene styrker kvaliteten og oppfølgingen av de inngåtte avtaler om kjøp av tolketjenester. Mer konkret om de ulike spørsmålene: Hvilke etablerte rutiner finnes for bruk av tolk på landets akuttmottak, fødestuer og på legevakter? Helse Øst utviklet regionale retningslinjer for bruk av tolk i 2006 Sør-Øst tar sikte på å utvikle felles regionale retningslinjer i løpet av I hvilket omfang benyttes nærstående og familie som tolk, Nærstående og familie brukes som språkformidlere i noen utstrekning. Rapporten fra UiO bekrefter at bruken av ikke-kvalifiserte tolker i form av hjelpepersonell på sykehus, venner av pasienter eller pårørende er fortsatt brukt i relativt stor utstrekning. Det er en situasjon vi ikke ønsker, og noe vi arbeider med å komme bort fra. Samtidig vet vi at noen ansatte i helsevesenet behersker flere språk. De har en nyttig kompetanse som kan avhjelpe krevende situasjoner. For eksempel planlegger Oslo universitetssykehus HF å iverksette en forsøksordning sammen med Høgskolen i Oslo hvor helsepersonell får noe utdanning for å kunne fungere som språkformidlere i akutte situasjoner. Slike forsøk og tiltak må systematiseres og kvalitetssikres for å unngå at ansatte kommer i en uheldig dobbelrolle. De vil imidlertid være et nyttig bidrag til å avhjelpe en situasjon der det i dag ikke er tilstrekkelig tolker av god kvalitet i hele regionen. Hvem har ansvar for å skaffe tolk? Ifølge nasjonalt og internasjonalt regelverk er tolking en del av fagpersonens eller tjenestemannens kommunikasjonsansvar. Der det er bruk for tolk, er tolkingen å anse som en del av tjenesten. Beslutningen om å bruke tolk tas av den enkelte behandler. Praksis for hvordan tjenesten bestilles varierer noe mellom sykehusene. I hovedsak dreier det seg om at behandler bestiller tjenesten selv eller kontakter tolkeansvarlig ved sykehuset for å utføre bestillingen. Hovedtyngden av tolketjenester kjøpes av private formidlere. Offentlige instanser som trenger tolk for å utføre sine oppgaver, må i praksis bestille og betale for tjenesten selv. For helseforetakene betyr dette at utgifter til tolketjenester dekkes over driftsbudsjettet ved innleggelse og ved polikliniske konsultasjoner, og er ikke en egen takst i poliklinikktakstene. Utgifter til tolk ved undersøkelse og behandling i primærhelsetjenesten og hos avtalespesialister dekkes av kommunen. Den tolketakst som Side 3 av 5

4 følger av Normaltariffen er bare ment å dekke den ekstra tiden som normalt går med til konsultasjoner med tolk. I hvilken grad er det tilgang til kvalifiserte tolketjeneste i det som er helsevesenets første møte med en akutt syk eller fødende pasient? Tilgang på kvalifiserte tolker: Det er i dag ikke tilgang på kvalifiserte tolker i alle situasjoner der det er behov for tolk. Helseforetakenes bevissthet og praksis for bruk av tolk varierer. Tilgang på kvalifiserte tolker avhenger av mange forhold. De fleste helseforetak har i dag inngått avtale med ulike tolkeformidlingsfirmaer. Dette med unntak av Lovisenberg Diakonale sykehus som har en person ansatt på sykehus som koordinerer og kvalitetssikrer de tolkene som brukes. Anbudskontraktene stiller krav til at sykehuset får tilgang på godt kvalifiserte tolker. I praksis eksisterer ikke fullstendige lister over tolker og deres kvalifikasjoner. IMDI har opprettet en tolkeportal som gir liste over kvalifiserte tolker. Tolkene er imidlertid ikke pliktige til å registrere seg i portalen. Det er også store variasjoner i tolkehonorarene både innenfor helsevesenet men også mellom de ulike sektorene (Utlendingsmyndighetene, domstolene, kommunene etc). Denne variasjonen har en innvirkning på muligheten til å sikre seg de best kvalifiserte tolker. Mye tyder på at det i dag ikke er et tilstrekkelig antall utdannede tolker med kunnskap om medisinsk terminologi. Det er registrert behov for tolking i 105 språk, hvorav de offentlige og private formidlerne til sammen dekker 99 av språkene. Nærmere 180 studenter i 30 språk er hittil uteksaminert på grunnutdanningsnivå på Høgskolen i Oslo, og ca. 90 i 15 språk vil bli uteksaminert desember Mange tolker arbeider ikke som tolk ikke livet ut, noen har det som en tilleggsjobb. Å være tolk er ingen regulerte yrke og det er i praksis mulig å etablere seg som tolk uten å ha tilstrekkelig kvalifikasjoner. Dette forklarer hvorfor det er kontinuerlig behov for å utdanne nye tolker. På sikt må også helsevesenet styrke bruken av telefontolking og skjermtolking for å sikre bedre tilgjengelighet av kvalifiserte tolketjenester i hele regionen. Bruk av tolk i akutte situasjoner: Det er ikke noe fullstendig oversikt over dette og praksisen kan variere fra sykehus til sykehus. Imidlertid tyder mye på at bruk av tolk i en akuttsituasjon er spesielt vanskelig fordi ingen institusjon har tilstede-tolk ansatt eller tilgengelig, slik at tolken må bestilles inn. Helse Sør-Øst har også igangsatt i 2009 et annet pilotprosjekt relatert til innvandrernes bruk av legevaktene i Oslo og Lillestrøm, skadelegevakt i Oslo og akuttmottaket på Akershus universitetssykehus HF. Undersøkelsen er gjennomført av Universitet i Oslo ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin (IASAM). Resultater fra undersøkelsen viser at tolk brukes i svært liten grad både i allmenn-, skade og akuttmottaket. Dette bekrefter funnene fra rapporten om bruk av tolketjenester i spesialisthelsetjenesten som viser at dagens organisering av tolketjenester ikke dekker behovene i en akuttsituasjon. Side 4 av 5

5 Helse Sør-Øst vil se nærmere på dette som en del av den planlagte utredningen i Med vennlig hilsen Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen adm. direktør Bård Lilleeng viseadm. direktør Kopi til: Side 5 av 5