Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GTU-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / Kommunalstyret for levekår / Kommunalstyret for oppvekst / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD Forslag til vedtak: Stavanger formannskap gir slik høringsuttalelse: Stavanger kommune gir sin tilslutning til opptrappingsplanen som utvalget foreslår men vil understreke at oppfølgingen av planen vil kreve betydelige økonomiske ressurser på nasjonalt nivå. Stavanger kommune støtter forslaget om å innføre en egen tolkelov men forutsetter at loven trer i kraft når antall kvalifiserte tolker i hele landet er på et forsvarlig nivå. Stavanger kommune mener at det bør gis høyt prioritet til forslaget om at Høgskolen i Oslo og Akershus skal samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner om å gi et landsdekkende tolkeutdanningstilbud. Stavanger kommune mener at dette vil bidra til å øke antall kvalifiserte tolker der det trengs mest. Stavanger kommune støtter forslaget om at det opprettes et nasjonalt utviklings- og kompetansesenter for skjermtolking. Stavanger kommune støtter forslaget om en årlig publikasjon over behov for kvalifisering av tolker i ulike språk, men vil presisere at det er av stor betydning at publikasjonen viser hvilke behov de største byene har. Stavanger kommune mener at økt kunnskap i bruk av tolk er av avgjørende betydning og støtter forslaget om at dette blir en del av grunnutdanningene til aktuelle yrker. Stavanger kommune mener at tiltaket bør gis høyt prioritet i likhet med tiltaket som omhandler systematisk opplæring av ansatte. Stavanger kommune opplever at tolkemarkedet er komplisert, uoversiktlig og lite regulert og støtter utvalgets anbefaling om å regulere anbudsutsettingen av tolketjenester og stille tydelige krav til leverandører av tolketjenester. Stavanger kommune støtter forslaget om å innføre et lønnsregulativ for tolker.. 1

2 Sammendrag Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd på høring. Tolkeutvalget, som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon, fikk som mandat å utrede og fremme forslag til samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor. Utvalget har tatt for seg tolking mellom norsk og andre talespråk, inkludert tolking til og fra samiske og nasjonale minoriteters språk. Utredningen viser at underforbruk og manglende kvalitetskrav til tolker fører til at rettsikkerhet og likeverd er truet og undergraves. Utvalget ser med bekymring på at underforbruk og feil bruk av tolk gir gale domsavsigelser, feilbehandlinger, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet, lengre ventetid og økt ressursbruk. Videre viser utvalget til at bruk av kvalifiserte tolker bidrar til å redusere misforståelser, frustrasjoner og sannsynligheten for at viktig informasjon går tapt. Utredningen dokumenterer at bruk av tolk i mange tilfeller er ressurs- og tidsbesparende og at god kommunikasjon kan øke tilliten til myndighetene og virke forebyggende. Utredningen innholder mer enn 70 tiltak, deriblant en lovhjemlet plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolk fra 1. januar Høringsfristen er satt til 31. mars Rådmannens forslag til høringsuttalelse fremgår av saken. 2

3 HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD Bakgrunn for saken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 02. desember 2014 på høring NOU 2014:18 Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd. Fristen er satt til 31. mars NOU 2014:8 kan i sin helhet leses på departementets nettsider. I denne saken gis det en redegjørelse for utvalgets funn og anbefalinger samt rådmannens forslag til høringsuttalelse. Utvalgets mandat Tolkeutvalgets mandat har tatt utgangspunkt i at offentlige myndigheter bruker betydelige ressurser på tolketjenester, uten at dagens ressursbruk gir utslag i kvalitet på tolkingen. Tolkefeltet er preget av både underforbruk av tolker, manglende kvalifikasjonskrav og mangelfulle rutiner for bestilling. Det er stor variasjon mellom ulike sektorer når det gjelder rammevilkår for tolkeoppdrag, for eksempel med hensyn til timepris og lengde på oppdragene. Utvalget har beregnet at det ble gjennomført omtrent tolkeoppdrag i offentlig sektor i Utgifter til tolkeoppdrag for hele offentlig sektor er anslått, på usikkert grunnlag, til 490 millioner kroner samme år. Riksrevisjonen viser at politiet brukte cirka 64 millioner kroner på tolking i 2009, men at 60 prosent av tolkene som ble benyttet ikke hadde dokumenterte kvalifikasjoner. En undersøkelse foretatt for Helse Sør-Øst viser at ni av ti tolker som ble brukt ved behandling i spesialisthelsetjenesten i 2011 manglet formelle kvalifikasjoner, til tross for krav om dette i anbudskonkurransen. Med formelle kvalifikasjoner menes at tolkene, som et minimum, oppfyller vilkårene for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Nasjonalt tolkeregister ble opprettet i 2005 og er et landsdekkende innsynsregister over tolker som har gjennomført ulike kvalifiseringstiltak. Formålet med registeret er todelt: Det skal bidra til å øke tilgangen på kvalifiserte tolker i offentlig sektor og det skal stimulere tolkene til å forbedre sine kvalifikasjoner. Registeret er delt inn i 5 ulike kategorier: 1. Tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning 2. Tolker med statsautorisasjon 3. Tolker med tolkeutdanning 4. Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring 5. Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring I Nasjonalt tolkeregister er tolker oppført, i til sammen 65 språk (juni 2014). 64 prosent av tolkene som er oppført i tolkeregisteret befinner seg i de tre øverste kategoriene. Det snakkes i dag rundt 300 ulike språk i Norge og det er registrert tolkebehov i mer enn 100 av dem. Av figuren under fremkommer det at flertallet av de kvalifiserte tolkene er bosatt i og rundt Oslo, med svært dårlig tilgang på kvalifiserte tolker i resten av landet. 3

4 Formidling, bestilling og kjøp av tolketjenester På grunn av økt innvandring til Norge ble flere kommunale og interkommunale tolketjenester opprettet på og 80-tallet. I 1989 var det i alt 17 registrerte offentlige tolketjenester på landsbasis. Antallet kommunale tolketjenester forholdt seg rimelig stabilt frem til 2000-tallet, men gikk deretter nedover. I 1999 var antallet registrerte offentlige tolketjenester på landsbasis 18. I 2006 var det 16, mens det i dag er 8. De åtte kommunale tolketjenester er i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim, Lørenskog, Kristiansand, Larvik og Porsgrunn. Disse kommunene samsvarer delvis med de kommunene hvor det er flest innvandrere. Stavanger og Tromsø er kommuner med forholdsvis stor innvandrerbefolkning og som ikke har kommunal tolketjeneste. I utgangspunktet var de kommunale tolketjenestene fullfinansiert over kommunebudsjettene, og tolking var et gratis tilbud til kommunale etater. Flere kommuner fikk etter hvert inntjeningskrav for tolketjenestene, slik at oppdrag ble fakturert den etaten som hadde behov for tolk. Inntjeningskravet og vansker med å møte et økende behov gjorde at det vokste frem et marked for private tolkeformidlere. Disse har med tiden fått en større andel av markedet. Økt behov for tolketjenester og krav om konkurranseutsetting har ført til at flere offentlige etater setter tolketjenester ut på anbud. Erfaringer viser at det er vanskelig å kontrollere kvaliteten på tjenesten ved anbudsutsetting. Det finnes ikke et organisert system for tolking i offentlig sektor på tvers av sektorene. Tolking forblir derfor i stor grad en tjeneste av ukjent kvalitet. Stort sett vil et tolkeformidlingsbyrå som tilbyr tolker til lave priser vinne konkurransen. Offentlig sektor kan få tilgang på tolker på ulike måter: direkte bestilling fra private formidlere/tolkebyråer, direkte bestilling fra kommunale formidlere/offentlige tolketjenester, anbudsutsetting av tolketjenester, tolkebestilling i egenregi (egen tolketjeneste) eller kontakte tolker gjennom Nasjonalt tolkeregister. Foreslåtte tiltak Utvalget har foreslått mer enn 70 tiltak. En oversikt over tiltak følger saken som vedlegg (vedlegg 1). Kunnskapsgrunnlaget viser at tolketjenester ikke blir tilstrekkelig prioritert i offentlig sektor, selv om det har skjedd en positiv utvikling på feltet de siste årene. Lovverket som gjelder kommunikasjon via tolk er fragmentert og oppfattes ulikt. 4

5 Utvalget mener at en lovforankring av offentlige tjenesteyteres plikt til å bruke kvalifisert tolk er nødvendig. Utvalget foreslår at det innføres en lovhjemlet plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolk fra 1. januar Lovhjemlingen bør være i form av egen lov - tolkeloven. Utvalget foreslår at tolkeloven skal ha to hovedbestemmelser. For det første at det foreligger en plikt for forvaltningen til å bruke tolk i situasjoner som berører rettssikkerhet og likeverd. For det andre at det benyttes kvalifisert tolk i de tilfeller hvor det foreligger en plikt til å bruke tolk. Utvalget foreslår en opptrappingsplan for tolketjenester i perioden Planen skal bidra til å øke antallet kvalifiserte tolker tilstrekkelig, innen plikten til å bruke kvalifisert tolk inntrer 1. januar I tillegg skal det være på plass gode systemer for formidling, bestilling og oppfølging av tolkene. Opptrappingsplanen omhandler: strategi for kommunikasjon via tolk i hver sektor/etat profesjonalisering av offentlig sektors bruk og bestilling av kvalifiserte tolker, herunder: økt bruk av tolketjenester og etablering av gode bestillingssystemer i hver sektor nye anbefalinger for offentlige innkjøpere av tolketjenester forslag til nytt regulativ med differensierte satser for tolkene samt godtgjørelse for forberedelse og reisetid opplæring av offentlig ansatte i kommunikasjon via tolk "kommunikasjon via tolk" blir en del av grunnutdanningene til aktuelle yrker økt tilgang på kvalifiserte tolker, herunder: økt utdanningskapasitet flere registrerte tolker i Nasjonalt tolkeregister styrking og effektivisering av statsautorisasjonsordningen for tolker innføring av autorisasjonsordning for tolker i samiske språk videreutvikling av Nasjonalt tolkeregister økt bruk av skjermtolking, herunder etablering av et nytt utviklings- og kompetansesenter styrking av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets politiske og administrative rolle som fagdepartement for tolking i offentlig sektor styrking av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets rolle som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor utgi en årlig publikasjon med statistikk som viser behov for kvalifisering av tolker i ulike språk samt en vurdering av språkbehov i de ulike sektorene (de ti største språkene) i kommende periode gode systemer for å innhente tall over forbruket av, og utgifter til, tolketjenester økt bevissthet om bruk av tolk i tilknytning til sikkerhets- og beredskapsmessige forhold fortsatt terminologiutvikling i samiske språk og i nasjonale minoritetsspråk utvikling av «terminologibanker» (digitale ordbøker) for aktuelle tolkespråk (knyttet til utdanning og Nasjonalt tolkeregister) Rådmannens vurdering Utredningen har vist at dagens praksis med underforbruk av tolker er en fare for liv og helse, rettssikerhet og likebehandling. Rådmannen er enig i utvalgets vurdering om at manglene på tolkefeltet som ble avdekket, bryter med sentrale samfunnsverdier. Rådmannen ser at tiltakene som er foreslått i utredningen vil kreve betydelige økonomiske ressurser på nasjonalt nivå, dersom Norge skal få en samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolketjenester i offentlig sektor. Rådmannen støtter forslaget om å innføre en egen tolkelov men ser at med dagens tilgang på kvalifiserte tolker i Stavanger, vil det ikke være mulig å oppfylle plikten til å bruke kvalifisert tolk fom januar Selv med det foreslåtte krafttaket for å kvalifisere flere tolker vil behovet for kvalifiserte tolker i over 100 språk ikke kunne dekkes lokalt fra januar

6 I likhet med utvalget mener rådmannen at antallet tolker i Nasjonalt tolkeregister må øke dersom offentlig sektor skal bli i stand til å oppfylle plikten til å benytte kvalifiserte tolker. Utvalget foreslår at økningen skal skje gjennom økt kapasitet på utdanning, autorisasjon og testing samt kurs til registerets rekrutteringskategorier. Rådmannen mener at det bør gis høy prioritet til forslaget om at Høgskolen i Oslo og Akershus skal samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner om å gi et landsdekkende tolkeutdanningstilbud. Dette vil bidra til å øke antall kvalifiserte tolker der det trengs mest. Utvalget mener at økt bruk av fjerntolking (telefon- og skjermtolking) kan bidra til å sikre at kommuner og statlige etater gir likeverdige tjenester til hele befolkningen. Utvalget foreslår at det opprettes et nasjonalt utviklings- og kompetansesenter for skjermtolking som kan gi råd om sikkerhet og tekniske standarder. Rådmannen støtter forslaget. Utvalget foreslår at det utgis en årlig publikasjon over behov for kvalifisering av tolker i ulike språk samt en vurdering av språkbehov i de ulike sektorene i de nærmeste årene. Rådmannen støtter forslaget, men vil presisere at det er av stor betydning at publikasjonen i tillegg viser hvilke behov de største byene har. Utvalget mener at tema «Kommunikasjon via tolk» bør introduseres på grunnutdanningene til aktuelle yrker som leger, advokater, sykepleiere, mm. Kommunikasjon via tolk bør også inngå i internopplæringen av ansatte som trenger tolk i sitt arbeid. Rådmannen mener at det er behov for systematisk opplæring av ansatte i bruk av tolk og støtter dermed forslaget. Rådmannen mener at økt kunnskap om bruk av tolk er et av tiltakene som bør gis høyt prioritet. Rådmannen ser at tolkemarkedet er komplisert, uoversiktlig og lite regulert og støtter utvalgets anbefaling om å regulere anbudsutsettingen av tolketjenester og stille tydelige krav til leverandører av tolketjenester. Rådmannen støtter forslaget om å innføre et lønnsregulativ for tolker Forslag til høringsuttalelse Stavanger kommune gir sin tilslutning til opptrappingsplanen som utvalget foreslår men vil understreke at oppfølgingen av planen vil kreve betydelige økonomiske ressurser på nasjonalt nivå. Stavanger kommune støtter forslaget om å innføre en egen tolkelov men forutsetter at loven trer i kraft når antall kvalifiserte tolker i hele landet er på et forsvarlig nivå. Stavanger kommune mener at det bør gis høyt prioritet til forslaget om at Høgskolen i Oslo og Akershus skal samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner om å gi et landsdekkende tolkeutdanningstilbud. Stavanger kommune mener at dette vil bidra til å øke antall kvalifiserte tolker der det trengs mest. Stavanger kommune støtter forslaget om at det opprettes et nasjonalt utviklings- og kompetansesenter for skjermtolking. Stavanger kommune støtter forslaget om en årlig publikasjon over behov for kvalifisering av tolker i ulike språk, men vil presisere at det er av stor betydning at publikasjonen viser hvilke behov de største byene har. Stavanger kommune mener at økt kunnskap i bruk av tolk er av avgjørende betydning og støtter forslaget om at dette blir en del av grunnutdanningene til aktuelle yrker. Stavanger kommune mener at tiltaket bør gis høyt prioritet i likhet med tiltaket som omhandler systematisk opplæring av ansatte. Stavanger kommune opplever at tolkemarkedet er komplisert, uoversiktlig og lite regulert og støtter utvalgets anbefaling om å regulere anbudsutsettingen av tolketjenester og stille tydelige krav til leverandører av tolketjenester. Stavanger kommune støtter forslaget om å innføre et lønnsregulativ for tolker. 6

7 Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Gabriela Tuftedal saksbehandler Vedlegg: 1. NOU 2014:8 Oversikt over tiltak Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7