For FUBs foreldrekonferanse Lørdag 26. november 2011 Kl. 11 12.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com www.emiliekinge.no Mob: 92895413
(Halfdan W. Freihow 2006, s 8. i Kjære Gabriel ; en fars brev til sin autistiske sønn,) Vi trenger å ha en vegg i ryggen, du og jeg. Noen ganger er det nok med en håndflate som stryker, andre ganger behøver vi et helt reisverk av innsikt og fatteevne for ikke å falle, tumle ned i uforstand og rådløshet og angst. Enkelte ganger er vi hverandres vegg, iblant er du min, men ofte må jeg være din alene, for du snubler så lett- og da, Gabriel hender det at jeg blir redd, når jeg ikke selv har noe å holde fast ved, noe å klamre meg til, bare vind og lys og åpent hav, og du ramler utfor all begripelse. 15.12.2011 Emilie Kinge 2
Om den krevende foreldrerollen Et samfunn som setter pris på sine barn, må ta godt vare på deres foreldre (John Bowlby i rapport til WHO i 1951) Det må en hel landsby til for å oppdra et barn (afrikansk ordtak) 15.12.2011 Emilie Kinge 3
Hvorfor er nær kontakt og god dialog mellom hjem/barnehage så avgjørende? Barns lojalitet til foreldrene. Forståelsen av barnet og hva barnet har behov for og trenger av oss i bhg, vil øke med hvor nært vi kommer foreldrene. Hvor er det skoen egentlig trykker? Forskning viser at elevers skoleprestasjoner og - resultater øker ved økt kontakt mellom skole og hjem. Foreldre er barnets viktigste utviklingsressurs ved siden av barnets egen biologiske kraft. 15.12.2011 Emilie Kinge 4
Hvem er de sårbare og utsatte barna? Vanlige barn med helt normale reaksjoner på uoversiktlige forhold i - eller utenfor dem selv. 15.12.2011 Emilie C. Kinge 5
Om motivasjon Med andres anerkjennelse i ryggen er det utrolig hvor langt man kan strekke seg. Og motsatt; dersom støtten og anerkjennelsen uteblir, kan selv den minste oppgave oppleves som et ork. Det er i mange tilfeller ikke oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av anerkjennelse og bekreftelse fra menneskene og miljøet rundt 15.12.2011 Emilie Kinge oss (Brunstad 2005) 6
Om å se og å bli sett! Om å bli sett i sine behov Og sett i sine bekymringer, vansker og følelsesmessige tilstand. Om å bli sett bakenfor handlinger og væremåte Om å bli sett for sine intensjoner og for sin sin innsats, og for sine egenskaper heller enn sine handlinger og ferdigheter. 15.12.2011 Emilie Kinge 7
Alliansen barn/foreldre Alle former for kritikk av barnet vil av foreldrene oppleves som kritikk av dem selv. De emosjonelle bindingene er så sterke at det vil være vanskelig å opptre rasjonelt og veloverveid, og det er uttrykk for at foreldre bryr seg (Thomas Nordahl, 2007) 15.12.2011 Emilie Kinge 8
Grunnleggende behov Liker de meg? Liker de barnet mitt? 15.12.2011 Emilie Kinge 9
Om å føle. Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. Hvordan staves venn? spurte Nasse. Jeg trenger ikke stave det. Jeg føler det. svarte Brumm 15.12.2011 Emilie Kinge 10
To ulike oppmerksomhetsfokus problem- og løsningsfokusert vs behovsfokusert 15.12.2011 Emilie Kinge 11
Hvor har vi oppmerksomheten i kontakten med barnet? Om behov vs løsninger og tiltak Om hvilket nivå vi kommuniserer på; det rasjonelle eller emosjonelle? 15.12.2011 Emilie Kinge 12
Hva skal til for å opprette en dialogisk relasjon? Fravær av ekspert Fravær av makt Fravær av autoritet Fravær av objekt/subjekt Nærvær av subjekt/subjekt 15.12.2011 Emilie Kinge 13
Om å lytte (Et dikt av en anonym engelsk poet, oversatt av psykiateren Søren Buus Jensen.) Når jeg ber dig lytte til mig, og du begynder at give råd, gør du ikke, hvad jeg ber dig om. Når jeg ber dig lytte til mig, og du fortæller mig, hvorfor jeg ikke må føle, som jeg gør, så tramper du på mine følelser. Når jeg ber dig lytte til mig, og du synes, du bør gøre noget for at løse mine problemer, går du galt af mig, hvor mærkelig det end kan lyde. Måske er det derfor, at bøn er godt for nogle mennesker, fordi Gud er taus og ikke giver råd eller prøver at ordne tingene. Han lytter og tror på, at du selv kan klare det. Så lyt til mig, hør hvad jeg siger. Hvis du ønsker at tale til mig så vent lige nogle minutter til det bliver din tur, og jeg lover dig, jeg skal høre på dig. 15.12.2011 Emilie Kinge 14
Dialog forts. (Helge Svare, i Den gode samtalen ): I en god dialog preges samtalen av: at vi har evne til å åpne oss, til å undre oss sammen, til å trekke i samme retning og til å være tydelige uten å bli dogmatiske. stor ro 15.12.2011 Emilie Kinge 15
Dialog forts. lange pauser tid, - for å få ting til å synke. ingenting haster. Det er rom for alt. sterkt nærvær og en særegen kraft 15.12.2011 Emilie Kinge 16
Dialog forts. dialogen gir oss innsikt ved at ordene vi bruker når vi snakker, er tanker. Å snakke er å tenke. Å føre dialog er å tenke. Ordene får vekt ved at vi og noen andre - lytter til dem. innsikt har også å gjøre med åpenheten som skapes når man tillates å si noe som ennå ikke er ferdig tenkt, i en sammenheng der man også får tid og rom til å lete etter ordene. 15.12.2011 Emilie Kinge 17
Dialog forts innsikt nås gjennom å tenke høyt eller å snakke høyt. tankene blir til underveis, skritt for skritt, i takt med at vi finner ordene vi søker 15.12.2011 Emilie Kinge 18
Foreldre nevner følgende kvaliteter som de har satt pris på i de gode hjelperne : Hun/han liker barnet mitt Hun/han tar oss på alvor Hun/han virker troverdig. Jeg bare vet at hun vil jenta/gutten vår det beste Hun/han er engasjert og generøs. Hun/han gjør mer enn det hun/han hadde behøvd. Hun/han går bl.a. ut over arbeidstiden sin, gir oss sitt mobilnummer osv. 15.12.2011 Emilie Kinge 19
Foreldres ønsker og behov forts. Hun/han er tydelig og kaller en spade en spade. Er det noe som ikke går så bra, så sier hun/han ifra. Og jeg tåler det, fordi jeg vet at hun/han vil oss vel. Hun/han overser detaljer og småting og trekker gjerne fram det positive, de større linjene. Hun/han viser oss tillit og tror på det jeg/vi sier. 15.12.2011 Emilie Kinge 20
Noen praktiske råd til bhg. personalet Etabler god kontakt i fredstid. Da blir det lettere å møte de vanskeligere tidene. Skap klima for åpenhet om evt problemer i familien. Inviter til kontakt dersom det skulle oppstå vanskelige tider. Søk kunnskap og kompetanse om menneskelige behov og reaksjoner. 15.12.2011 Emilie Kinge 21
Noen praktiske råd, forts. Om å skape det trygge rom. Invitere til foreldremøter med temaer knyttet til dette, og hvordan vi kan bistå hverandre i sårbare livsfaser Snakk positivt om andre barn og deres foreldre, enten vi er foreldre eller fagpersoner. Prøv å skape forståelse for at barns atferd alltid har en grunn Legg inn tid for evaluering av samarbeidet 15.12.2011 Emilie Kinge 22
Spørsmål til avklaring mellom bhg.personalet og foreldre: Å avklare verdier og forventninger Hvordan ønsker foreldre at tilbakemeldinger om eget barns utvikling og trivsel skal foregå? Hva menes med foreldremedvirkning? Hva skal foreldre medvirke til og hvorfor? 15.12.2011 Emilie Kinge 23
forts. Hvordan kan ansatte i barnehage og foreldre arbeide sammen for å oppnå et anerkjennende klima i barnehagen? Personalet og foreldre, en likeverdig relasjon? Hvordan kan barnehagen og foreldre jobbe sammen om å SE sårbare barn? 15.12.2011 Emilie Kinge 24
Gunilla Wahlstrøm i Nikki, den umulige ungen : Den dagen menneskene forstår at de ikke forstår, den dagen kan underet skje. Det er da hjertet og sinn kan åpnes og innsikten senke seg inn i enkeltmennesket. Det er da den harde knoppen kan våge å folde seg ut i full blomst. 15.12.2011 Emilie Kinge 25