Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7..20 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 098/ O Adm. direktørs driftsorienteringer nr. 10/20 Arkivsak 0 20/33/033 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram for styret adm. direktørs driftsorienteringer nr. 10/20. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 10/20 til orientering.
1 OVERORDNEDE VURDERINGER Den økonomiske prognosen til foretaket er redusert til et estimert overskudd på 25 mill i 20. Som adm. direktør tidligere har redegjort for bidrar det høye aktivitetsnivået foretaket har til å forverre foretakets økonomiske resultat. Selv om mye av den økte aktiviteten omfattes av innsatsstyrt finansiering er kostnadene ved denne aktiviteten generelt sett høyere enn inntektene. Foretaket skal redusere ventetider og hindre fristbrudd, og et sentralt virkemiddel i dette er å organisere ekstraordinær aktivitet, enten direkte pasientrettet eller i støttefunksjoner eller begge deler. Utfordringen aksentueres av den vanskelige rekrutteringssituasjonen. Adm. direktør ser at det vil være nødvendig å videreføre et høyt aktivitetsnivå for å møte pasientenes behov og for å nå de kvalitetsmessige målsetningene styret har vedtatt. Samtidig er det avgjørende viktig å sikre de økonomiske resultatene for å sikre foretakets investeringsevne. Adm. direktør vil søke å balansere disse hensynene best mulig og videreføre et høyt aktivitetsnivå med stort kostnadsfokus i kort perspektiv og med fokus på å øke kapasiteten i den ordinære drift i et litt lengre perspektiv. Aktivitetsbestillingen for 2013 er økt, og dette legger til rette for en aktivitetsøkning innenfor ordinær drift. Imidlertid vil adm. direktør melde at Helse Stavanger HF også inn i 2013 i varierende grad kan ha behov for å organisere ekstraordinær aktivitet for å nå målene på faglige kvalitetsindikatorer. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Strategier Utbyggingsprosjekter Sykehusutbygging Det vises til egen sak til dette styremøte. Prosjekt Stavanger DPS Prosjektet arbeider fortsatt godt i fasen for detaljering og programmering. Arbeidet med rivning av gamle bygninger er nå sluttført, og tomten er ryddet og klargjøres for det videre arbeidet. Konkurranse ble lyst ut for grunn- og betongarbeid med tilbudsfrist..20. Det er kommet inn kun to tilbud som nå er under evaluering. Valg av entreprenør vil bli gjort i nær framtid. Arbeidet med grunn- og betongarbeidene er fortsatt beregnet å starte i desember 20 med planlagt dato for første spadetak den 14..20. Alle oppgaver utføres i henhold til framdriftsplanen, og det er på dette tidspunkt ikke meldt om spesielle utfordringer for prosjektet. Styringsgruppen har månedlige møter og har fokus på framdrift, kvalitet og økonomi. 2
Prosjekt kardiologisk intervensjon MOBA3 Prosjekt kardiologisk intervensjon MOBA3 er som tidligere meldt under utføring. Byggeprosjektet har nå også tatt ansvar for koordinering av innkjøp av alt utstyr, og det er definert grensesnitt for kostnadene for henholdsvis byggeprosjektet og utstyrsprosjektet. Etter planen vil det være klart for pasientbehandling i nye lokaler og med nytt utstyr fra april 2013. Styringsgruppen har et sterkt fokus på framdrift, kvalitet og økonomi. På dette tidspunkt melder prosjektet om god kontroll, selv om tidspunkt for antatt ferdigstillelse har måttet flyttes frem i tid underveis. Vektbelastningen av utstyr, som har vært et gjentagende tema i dette prosjektet, er klarlagt og løsningen er detaljert og programmert. Arbeidet med disse problemstillingene er hovedårsaken til at prosjektet tar lengre tid enn først planlagt. Ledelsens gjennomgang av interkontrollen i foretaket Adm. direktør har nylig besluttet en rutine for ledelsens gjennomgang av alle lovpålagte internkontrollområder i foretaket. Dette inkluderer blant annet helse- og sosialområdet, HMS og miljøstyring. Gjennomgangen er et verktøy for systematisk overvåking og gjennomgang av elementene i internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Etter rutinen skal gjennomgangen skje årlig og innen utgangen av første tertial. Styret vil bli orientert om prosess og resultat av ledelsens gjennomgang når denne er gjennomført i 2013. Etablering av sentralt lager for forskningsbiobanker Helseforskningsloven og Biobankloven setter krav til lagring av biologisk materiale. Helse Stavanger HF er nå det første foretaket i Helse Vest til å etablere et sentralt biobanklager, og dermed tilfredsstiller en også de krav til lagring av slikt materiale som settes i disse lover. Det tidligere journallageret i kjelleren på Sydbygget er nå ombygget til lager for forskningsbiobanker. Rommet har blitt lyst og luftig, og det settes opp med en kapasitet på inntil 29 ultrafrysere av forskjellige typer samt en kontorpult. Rommet vil bli sikret med kodelås på døren, og alle enhetene i rommet er tilkoplet sykehusets nødstrømanlegg. Det er i rommet montert et tilstrekkelig kjølesystem og en betydelig overskuddsvarme vil bli tilbakeført til sykehusets energianlegg. Det blir anskaffet og montert et anlegg for overvåking av drift og temperatur, i tett samarbeid med Helse Vest IKT. Varslingsrutinene utarbeides i samarbeid med sykehusets Servicesenter, og målsetningen er at ansvarlig forsker/forskergruppe skal motta personlig varsel ved avvik. Overvåkningsanlegget skal monteres så snart anskaffelsesprosessen er fullført. Som en følge av at en oppretter et sentralt lager, vil Forskningsavdelingen fra årsskiftet overta ansvaret for vedlikehold og drift av fryserne som settes inn i lageret, samtidig som en også blir ansvarlig for nyanskaffelser av frysere etter søknad fra forskergruppene. Rommet skal være klargjort for bruk i slutten av november 20, og flyttingen av ultrafrysere med forskningsmateriale vil starte umiddelbart etterpå. Flyttingen vil utføres i tett samarbeid med de respektive forskerne, og målsetningen er å fjerne alle ultrafryserne fra sykehusets korridorer innen utgangen av 20. 3
2.2 Medarbeidere HMS Arbeidsoppgaver i siste periode har bl.a. omfattet: Ergonomiundervisning på fagdager for helsesekretærer og ved Brystdiagnostisk senter. Undervisning i sykefraværsoppfølging ved Kirurgisk divisjon og Nevrologisk avdeling. Undervisning: Jobbing uten mobbing. Fagdager for kollegastøtter. Flere pågående arbeidsmiljøkartlegginger i regi av BHT. Deltakelse ved dialogmøte 1 og i enkeltsaker. Arbeidsmedisinsk kartlegging pågår i en enhet. Oppfølging av arbeidsmedisinske sykdomstilstander i samarbeid med arbeidsmedisiner. Sykefraværsanalyser for flere enheter. Vernerunder ved rivningsarbeider - Stavanger DPS. Involvering i psykososialt arbeidsmiljø flere enheter. Debriefing etter arbeidsrelaterte traumer. AKAN-arbeid. AKAN-kampanjen Våg å bry deg Helse Stavanger HF arrangerte i uke 47 AKAN-kampanjen Våg å bry deg. Mottoet for kampanjen er enkelt: Våg å bry deg. Det er ikke en privatsak, når rusrelatert adferd påvirker arbeidsinnsats og arbeidsmiljøet på en negativ måte. I folderen «Våg å bry deg» som ble utdelt under kampanjen retter en fokus på at det å være en god kollega innebærer aktive handlinger, slik at en viser omsorg, ser og reagerer på endringer i adferd så tidlig som mulig. En samtale som man som kollega tar initiativ til, kan gi ens kollega mulighet for endring og nye valg. Nytt i årets kampanje var at AKAN-utvalget også har besøkt arbeidsplasser utenfor Våland, både med stand og informasjonsmøter. Deltidsstillinger i Helse Stavanger HF Helse- og omsorgsdepartementet ga helseforetakene pålegg om å redusere bruken av deltid med 20 % i løpet av 20. Foretaksgruppen Helse Vest nådde målet innen utgangen av 20, men vil fortsatt ha sterkt fokus på å redusere andelen deltid. Måltallet for foretaksgruppen samlet var en gjennomsnittlig stillingsprosent på 87,7 %. Resultatet ble 87,9 %. Fra rapporteringsportalen til Helse Vest RHF er det hentet ut oversikter og stillingsprosent for medarbeidere med fast stilling i Helse Stavanger HF (inklusive ansatte i permisjoner og konstitueringer). 4
Deltid Heltid 0,1 19,9 % 20 49,9 % 50 69,9 % 70 99,9 % 100 % 20 130 6 664 1070 2 862 2001 1 6 660 1057 2 961 2002 4 9 656 1065 2 965 2003 134 7 663 1045 2 973 2004 138 5 670 1050 2 978 2005 142 4 661 1037 2 982 2006 5 109 649 1045 3 040 2007 0 109 625 1029 3 054 2008 133 6 636 1013 3 040 Oversikten viser at foretaket rekrutterer nye medarbeidere til heltidsstillinger. Andelen medarbeidere med deltidsstillinger over 70 % stilling er noe redusert. I desember 20 var andel medarbeidere med fast stilling under 100 % 40,76 % beregnet ut ifra den stillingsprosent de var ansatt i (juridisk stillingsprosent: utlønningsprosent + stillingsreduksjonsprosent). I august 20 var andelen redusert med 3,34 prosentpoeng til 37,42 %. Gjennomsnittlig stillingsprosent på 87,19 % er beregnet ut ifra justert stillingsprosent (juridisk stillingsprosent + AFP og KLP uføregrad). Pr. august 20 hadde 642 av medarbeiderne som arbeider deltid deltatt i kartleggingen i foretaket, og 262 av disse ønsket høyere stillingsprosent. Dette utgjorde 41 % av dem som deltok i kartleggingen. Rapporten over lederoppfølging av deltid har vist at 47 medarbeidere så langt har fått tilbud om høyere stilling i foretaket og 39 av disse har tatt imot tilbudet. Alle sykepleiere som ønsker høyere stilling gis dette dersom de er villige til å jobbe ved flere avdelinger. Når det gjelder hjelpepleiere og helsefagarbeidere, er det i samarbeid med Fagforbundet iverksatt to prosjekt i henholdsvis medisinsk avdeling og ved bemanningssenteret. Hjelpepleierne og helsefagarbeidere tilbys høyere stillingsstørrelse og jobber ved flere avdelinger. SSB sin definisjon på ufrivillig deltidsansatt er at medarbeidere kan starte i høyere stilling innen 1 måned. Tabellen under viser beregnet arbeidskraftpotensiale for medarbeidere som arbeider deltid på kort sikt (1 mnd.) og lang sikt i Helse Stavanger HF. Arbeidskraftpotensiale i årsverk (inkl. "i løpet av en måned") Arbeidskraftpotensiale i årsverk (inkl. "i løpet av en måned og innen 6 måneder") Arbeidskraftpotensiale i årsverk (inkl. "i løpet av en måned, innen 6 måneder og på sikt") Netto månedsverk totalt 2005 22,59 30,63 34,60 4 844 2006 21,89 31,50 32,72 4 886 2009 21,70 29,19 32,60 4 869 Oversikten viser at Helse Stavanger HF har en liten arbeidskraftreserve. Utfordringen er at de fleste som ønsker større stillingsstørrelse, kun ønsker å arbeide på egen avdeling. 5
Vakante stillinger og turnover i Helse Stavanger HF Vakante stillinger - status per 1..20 Foretaket har kartlagt vakante stillinger i Helse Stavanger HF per 1..20. Oversikten under viser resultatet per divisjon for alle yrkesgrupper. Det framgår av oversikten nedenfor at Helse Stavanger HF har store utfordringer knyttet til det å rekruttere sykepleiere og spesialsykepleiere. Spesielt vanskelig er det i Spesialavdeling for voksne (SV) i Psykiatrisk divisjon som per 31.10.20 mangler ca. 18,5 årsverk for spesialsykepleiere og ca. 24 årsverk for sykepleiere. Krevende er det også for Kirurgisk divisjon som mangler ca. 28 årsverk for sykepleiere. Boligmarkedet samt at nærliggende kommuner tilbyr bedre lønnsbetingelser enn foretaket blir sett på som de største utfordringene. Administrerende direktør vurderer ulike tiltak for å bedre situasjonen, og har også bedt Helse Vest RHF om samarbeid om rekrutteringssituasjonen i et regionalt perspektiv. I tillegg til sykepleiere og spesialsykepleiere har foretaket også utfordringer med å rekruttere jordmødre. Behovet her blir dekket gjennom innleie av jordmødre via vikarbyrå. Det er også rekrutteringsutfordringer når det gjelder overleger (spesialister) innenfor enkelte fagfelt spesielt innen kirurgi (urologi, karkirurgi og bryst- og endokrinkirurgi), men også immunologi- og transfusjonsmedisin, patologi, radiologi og psykiatri. Det er imidlertid stort sett god søkning til utdanningsstillinger (LIS). Det tar for øvrig 5-7 år å utdanne spesialister selv. Divisjon Stillingskategori Antall ledige årsverk Kvinne - og barnedivisjonen Hjelpepleier 0,50 Jordmor,20 Spes. pedagog 0,70 Fysioterapeut 1,00 Ergoterapeut 1,00 Sosionom 0,70 Pas. koordinator 1,00 Pleiepersonell 2,95 Sum 19,05 Medisinsk divisjon Sykepleier 14,29 Spesialsykepleier 4,50 Hjelpepleier 1,25 Klinisk immunolog 1,00 Sekretær 1,50 Logoped 0,50 Overlege 1,00 LIS-lege 1,00 Logoped 1,00 Sum 25,54 Divisjon for Medisinsk service Sykepleier 6,00 Spesialbioingeniører 4,00 6
Overlege 1,00 LIS-lege 1,00 Sum,00 Kirurgisk divisjon Sykepleier 28,25 Spesialsykepleier 4,00 Hjelpepleier 1,70 Overlege 5,00 Sum 38,95 Psykiatrisk divisjon Sykepleier 23,98 Sykepleier/vernepleier 3,60 Psykiatrisksykepleier/spesialsykepleier 18,51 Avdelingssykepleier 1,00 Ass. avdelingssykepleier 1,25 Hjelpepleier 3,72 Spesialhjelpepleier 1,84 Vernepleier 1,30 Miljøterapeut 2,65 Klin. sosionom 1,00 Sosionom 1,00 Assistent 10,07 Aktivitør 1,10 Massør 1,00 Pedagog 0,80 Konsulent 2,00 Ruskonsulent 2,00 Merkantilt 1,80 Sekretær 1,50 Psykolog 6,15 Psykolog/klinisk sosionom 1,00 Undervisningsansvarlig psykolog 0,50 Overlege 3,90 LIS-lege 3,40 Sum 95,07 Divisjon for Intern service Assistenter 2,00 Seksjonsleder 4,00 Renholder 1,73 Sekretær 0,26 Opplæringsansvarlig 1,00 Portør 7,99 Konsulent 2,00 Controller 1,00 Kokk 1,00 Sum 20,98 Turnover status per oktober 20 Tabellene under viser reell turnover i Helse Stavanger HF for alle yrkesgrupper (fast ansatte) i 20 og hittil i 20. Tallene er hentet fra rapporteringsportalen til Helse Vest. Tallet på medarbeidere 7
omfatter fast ansatte inkludert de som har permisjon med lønn, ulønnet permisjon og fungering/konstituering. Tabell og graf nedenfor viser en noe større turnover i 20 enn i fjoråret, men likevel en lav turnover begge år. Dette viser at foretakets rekrutteringsutfordringer ikke er at et stort antall medarbeidere slutter i foretaket, men at foretaket har utfordringer med å rekruttere inn nye medarbeidere for å erstatte de som slutter. 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 20 Antall sluttet i perioden 5 8 4 4 8 8 8 7 5 4 Tall medarbeid ere 4704 4731 4717 4727 4741 4756 4729 4751 4851 4859 4865 4853 Turnover i prosent 0, 0,17 0,08 0,08 0,17 0,17 0,17 0,23 0,14 0,10 0,08 0,25 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 Antall sluttet i perioden 9 10 3 6 10 8 13 13 10 Tall medarbeid ere 4926 4939 4942 4963 4949 4964 4938 4966 4968 4962 Turnover i prosent 0,18 0,20 0,06 0,22 0, 0,20 0,16 0,26 0,26 0,20 20 20 For yrkesgrupper hvor foretaket har størst rekrutteringsutfordringer ser situasjonen i 20 slik ut sammenlignet med forrige år: 8
9
Figuren under viser at Helse Stavanger HF er et av de helseforetakene i Helse Vest RHF som har den laveste turnover hittil i 20. 2.3 Samarbeidspartnere og andre ressurser Samhandling mellom Helse Stavanger HF og kommunene Oppfølging av lovpålagte avtaler mellom kommunene og Helse Stavanger HF Det ble i forrige rapport redegjort for plan for oppfølging av lovpålagte avtaler mellom kommunene og Helse Stavanger HF. Forslag til reviderte avtaler vil bli forelagt styret til behandling så snart som mulig våren 2013. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-senger i kommunene Helse Vest RHF sendte 2..20 brev til alle kommunene i de ulike opptaksområdene i regionen, hvor det ble orientert om prosessen for utbetaling av midler til etablering av øyeblikkelig hjelpsenger i kommunene. I brevet fra Helse Vest RHF heter det bl.a. følgende: «Siden midlene som skal dekke kostnadene ved døgnplassene for øyeblikkelig hjelp er trukket ut fra spesialisthelsetjenesten vil ubrukte midler i Helsedirektoratet for Helseregion Vest bli tilbakeført Helse Vest. Tilsvarende vil avsatte midler i helseforetakene i begrenset grad komme til utbetaling i 20 fordi midlene fra Helsedirektoratet vil være tilstrekkelig og at det samlet i liten grad blir etablert et alternativt øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene til erstatning for innleggelse i sykehus. I forslag til statsbudsjett for 2013 er det foreslått et tilsvarende uttrekk fra spesialisthelsetjenesten som i 20. For å unngå å havne i en situasjon hvor det blir misforhold mellom de årlig avsatte midlene til formålet og tallet på plasser i kommunene som ønskes opprettet i de ulike årene frem mot 2016 i hvert foretaksområde vil helseforetakene i Helse Vest ta initiativ til et samarbeid med «sine» kommuner for å få til en planmessig innfasing. 10
Helse Vest RHF vil da anbefale at det i hvert foretaksområde gjøres en vurdering og lages en plan for hvor mange plasser som kan innfases hvert år med utgangspunkt i tilgjengelige midler. Vi vil også oppfordre kommunene til tidlig å ta kontakt med helseforetakene i forbindelse med planlegging av tilbudet i kommunene.» Det ble diskutert i samhandlingsutvalget 14..20 hvordan man skal følge opp brevet fra Helse Vest RHF, slik at helseforetaket og kommunene sammen kan utarbeide en plan for innfasing av kommunale ø-hjelpsenger. Pr. i dag har helseforetaket fått melding om at Time, Klepp, Hå og Sandnes kommuner sammen ønsker å etablere totalt sengeplasser fra høsten 2013. I tillegg har Eigersund kommune muntlig meldt fra at også de fra høsten 2013 planlegger etablering av øyeblikkelig hjelp-senger alene, eller sammen med andre omkringliggende kommuner. Stavanger kommune mottok tilskudd tilsvarende 15 senger fra Helsedirektoratet i høst, men har til nå kun opprettet 6 senger. Kommunen avventer endelig avklaring om videre drift av intermediæravdelingen på Stokka sykehjem, før de tar stilling til opprettelse av de øvrige 9 øyeblikkelig hjelp-sengene i kommunen. Evaluering av Stokka intermediæravdeling pågår p.t., og et siste evalueringsmøte finner sted mellom kommunen og helseforetaket den 29..20. Leieavtale Ryfylke DPS, Randaberg Det er fortsatt ikke inngått ny leieavtale for Ryfylke DPS, Randaberg. Adm. direktør arbeider med ulike alternative løsninger dersom avtalen blir oppsagt. Styret vil få oppdatert informasjon i møtet. Besøk av Helse- og omsorgsministeren 5..20 Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre besøkte Helse Stavanger HF den 5..20. Programmet besto av allmøte med ca. 200 av foretakets ledere og tillitsvalgte i Aulaen. Styreleder i Helse Stavanger HF åpnet møtet med en orientering om styrker og utfordringer i Helse Stavanger HF. Statsråden orienterte om formålet med besøket, inntrykk fra besøk ved andre sykehus og berørte kort betydningen av forebygging og arbeidet med Samhandlingsreformen. Etter allmøte var Statsråden i lukket møte med foretakets hovedtillitsvalgte. Deretter fulgte en presentasjon av helseforetaket ved administrerende direktør, Bård Lilleeng. Han ga statsråden en kort innføring i helseforetakets økonomi, fortalte om det gode forskningsmiljøet og snakket litt om utfordringer med tanke på rekruttering og en sterk befolkningsvekst. Etter Lilleeng orienterte seksjonsoverlege ved endokrin seksjon, Tone Hoel Lende, og konstituert avdelingssjef og overlege ved plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Pål Krøger om arbeidet med rekonstruksjon av bryster ved Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF er nå det helseforetaket som har kortest ventetid for slik behandling. Schizofrenidagene 20 Årets Schizofrenidager: «Psykiatri Take away de ringer vi bringer», som ble arrangert 5.-9..20, ble også i år en ubetinget suksess. Schizofrenidagene tok utgangspunkt i de raske endringene som nå skjer i helsetjenestene etter at Rusreformen, NAV-reformen og Samhandlingsreformen er innført. Over 200 000 ansatte i
helsetjenesten berøres av Samhandlingsreformen. Det stilles økte krav om at helsepersonell både må være mer effektive og fleksible. Stadig flere av våre tjenester blir oppsøkende og hjemmebaserte. Hvordan organiseres vi våre tjenester til det beste for brukerne, og hvor fleksible og endringsvillige er vi? Og til sist - blir resultatet av alle nye endringer og ulike tilbud bedre helse og livskvalitet for de som har en psykisk lidelse? Noe av dette skulle årets Schizofrenidager prøve å gi noen svar på. Organisasjonskomiteen har fått mange gode tilbakemeldinger både når det gjelder valg av tema, innhold og hvordan årets Schizofrenidager ble organisert. Nærmere 4000 deltagere og tilhørere har vært innom arrangementene, alt fra fagkonferansen, parallelseminar, publikumsforedrag i Stavanger og Sandnes, til elevdagen der 1700 russ deltok. Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre innledet på elevdagen, og ga viktige signaler om hvordan Regjeringen og WHO ønsker å sette fokus på psykisk helse fremover. Det ble også i år arrangert eget lederseminar som del av fagkonferansen, der over femti ledere deltok. Dette parallelseminaret satte fokus på helsefremmende strategier og lederes ansvar å tenke nytt innenfor dette område. Støtteforeningen for Kreftsyke barn i Rogaland i VIP-losjen i DNB Arena Det vises til omtale i adm. direktørs driftsorienteringer nr. 8/20 (sak 079/ O). VIP-losjen Helse Stavanger HF har fått som gave av Oilers Invest er blitt veldig godt mottatt. Støtteforeningen for Kreftsyke barn i Rogaland var blant de første som tok losjen i bruk den 27.10.20. Foreningen har uttrykt stor takk til Helse Stavanger HF, og publisert en oppsummering på sin hjemmeside: http://www.kreftsykebarn.no/fylkesforeningene.asp?meny=32,502&act=read&recno=4659 Brann på BUPA, ungdomspsykiatrisk sengepost C1A Natt til 14..20 ble det av en innlagt pasient påtent brann i sengepost C1A i det nye BUPA bygget. De ansatte fulgte rutinene som skulle følges når brann oppstår. De håndterte denne krevende situasjonen svært profesjonelt både mht. evakuering, utløsning av alarm, ivaretakelse og oppfølging av pasienter og andre medarbeidere, informasjon, telefon til ansvarlige ledere, rapportering m.m. Brigadesjefen ved Stavanger brannvesen som var til stede under brannen, påpekte umiddelbart etter at brannen var slukket en del tekniske mangler som må rettes opp umiddelbart. Disse manglene har blitt rapportert videre til Intern service, for å sikre utbedring i henhold til brannforskrifter og byggtekniske forskrifter og krav. Utbedringene omfatter i første rekke at brann- og sikkerhetsalarm ikke umiddelbart utløste seg automatisk. Heller ikke når ansvarlig nattpersonal trykket på knappen for å utløse alarm. Her ble det registrert en forsinkelse på 14 sekunder fra man trykket til alarmen gikk. Det gikk også litt tid før sprinkleranlegget slo seg på. Når det først slo seg på, så er dette rapportert til å ha fungert svært bra. Pasienter og ansatte som var til stede under brannen, er også blitt fulgt opp og undersøkt medisinsk når det gjelder røyk- og gasseksponering. Det er ikke konstatert personskader. HMS-avdelingen har blitt kontaktet og hendelsen er dokumentert i Synergi. Avdelingssjef ved BUPA har ansvaret og følger opp videre de tiltak som iverksettes overfor pasienter og personell etter brannen, og rapporterer til divisjonsdirektør ved Psykiatrisk divisjon.
2.4 Prosesser Pasientbehandling og relaterte støtteprosesser Oppgradering av DIPS fra versjon 6.1. til 7.1. den 20..20. Denne oppgraderingen var nødvendig både for feilretting, for å få tilgang til nye funksjoner og ikke minst i forhold til å oppnå bedre elektronisk meldingsutveksling med kommunene. Etter planen skulle oppgraderingen gjøres mellom kl. 20.00 og 23.00 med noe etterarbeid og testing fram til kl. 24.00. Selve oppgraderingen tok lenger tid enn planlagt og var først ferdig kl. 00.50. Helse Vest IKT, sammen med personell fra Helse Stavanger HF, testet integrasjonene mellom DIPS og laboratoriesystemene samt meldingsflyt mot kommuner/fastleger. Dette avslørte ingen feil. I etterkant har det vist seg at det var to utfordringer: Et kapasitetsproblem - meldingene kom ikke fram slik de skulle, men ble liggende i en kø. Dette skapte først og fremst problemer i forhold til Medisinsk Biokjemi og Mikrobiologi. Nød-rutinene fungerte imidlertid og ingen pasienter ble påført ulempe. Det medførte en del ekstraarbeid for laboratoriene. Feilen ble funnet og løst i løpet av formiddagen. Rekvisisjoner til laboratoriene som var lagt inn i DIPS før oppgraderingen kom ikke fram til laboratoriene på rett måte. Dette ble løst, men genererte mye ekstra arbeid for laboratoriene - men ikke situasjoner som truet kvalitet og sikkerhet for pasientene. Størrelsen på oppgraderingen og det faktum at Helse Stavanger HF er det første foretak som tar i bruk denne versjonen av DIPS, gjør at foretaket alt i alt må si seg fornøyd med oppgraderingen. Her ble det gjort en god jobb av alle involverte: Helse Vest IKT, testere fra de andre HF-ene i Helse Vest og medarbeidere i Helse Stavanger HF. Når foretaket nå har passert denne milepælen, burde forholdene ligge bedre til rette for at mer av kommunikasjonen med kommunene etter hvert kan flyttes over fra faks til elektroniske meldinger. GE Healthcare System og pasientopplysninger Det vises til tidligere redegjørelser i adm. direktørs driftsorienteringer i sakene 047/ O og 068/ O - knyttet til GE Healthcare Systems uautoriserte uthenting av helseopplysninger gjennom fjerntilgang fra en rekke foretak, herunder Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF har nå mottatt detaljert informasjon fra GE om hvilken informasjon de har lastet ned ulovlig. Denne viser at omfanget er mindre enn det som opprinnelig ble meldt. Derfor har Helse Stavanger HF, etter en regional koordinering, den 19.10.20 sendt et nytt brev til Datatilsynet der foretaket påklager vedtaket om individuell orientering til alle de berørte pasienter. Nedenfor er utdrag fra brevet til Datatilsynet. Helse Stavanger HFs syn i forhold til om det som er nedlastet er helseopplysninger eller ikke summeres opp slik: Opplysningene knyttet til Mammografiscreeningen (gjelder 29 698 personer) er ikke helseopplysninger i helseregisterlovens forstand. Alle norske kvinner i en spesifikk aldersgruppe inviteres til mammografiscreening av Kreftregisteret. Kreftregisteret sender 13
opplysninger til sykehuset om hvilke kvinner som skal innkalles. Disse opplysningene legges inn i mammografimodalitetene. Det legges ikke inn spesifikke kliniske opplysninger om disse kvinnene, kun at de var innkalt til screening og det er ikke angitt noe om pasientenes legems- eller sykdomsforhold eller andre opplysninger av personlige forhold. For opplysningene knyttet til MR-undersøkelsene (gjelder 636 personer) er det ikke mulig å trekke slutninger om personens helse. I tillegg til personnummer, er det bare informasjon om vekt som er tatt ut av systemet. MR-undersøkelse er en vanlig og generell undersøkelse som etter foretakets vurdering ikke gir informasjon om pasienters legems- eller sykdomsforhold. Helse Stavanger HF er derfor av det syn at heller ikke for disse personene er tale om uttak av helseopplysninger. Spørsmålet som kan reises er om vekt skal anses som «andre personlige forhold» og således regnes som en helseopplysning. Etter foretakets vurdering er dette en så lite sensitiv opplysning at de beste grunner taler for at denne opplysningen ikke regnes for dette. Når det gjelder hjerteundersøkelsene, VASC (gjelder 2329 personer) mener Helse Stavanger HF at det å ha gjennomgått en slik undersøkelse/behandling er en helseopplysning og at de pasientene som her er registrert med personnummer må orienteres spesifikt. Konklusjon: Etter Helse Stavanger HF oppfatning vil opplysningsplikten som er pålagt foretaket i Datatilsynets vedtak datert 18.7. 20, pkt. 3 om informasjon til berørte pasienter, være oppfylt ved at foretaket orienterer de 2329 identifiserbare pasientene som har gjennomgått VASC-undersøkelse. Informasjon til disse pasientene vil bli sendt ut så snart som mulig. Helse Stavanger HF viser for øvrig til at foretaket tidligere har gitt generell informasjon om avviket i to artikler på foretakets nettsider, www.sus.no og har orientert brukerutvalget i Helse Stavanger HF om det inntrufne. Helse Stavanger HF beklager at Datatilsynet opprinnelig, basert på opplysningene man fikk fra GE, fikk et mer alvorlig bilde av hvilke helseopplysninger som var lastet ned enn det som nå viser seg å være tilfelle. Foretaket håper de nye og mer nøyaktige opplysningene gjør at vedtaket på punktene om orientering til de berørte kan justeres. Helse Stavanger HF har ennå ikke mottatt svar fra Datatilsynet. For å unngå at tilsvarende situasjoner oppstår i framtiden har foretaket satt i verk følgende tiltak: På MTU-området: Kartlegging av leverandørers tilgang. Det er satt i gang et omfattende kartleggingsarbeid av MTU-leverandørenes tilgang til person- og helseopplysninger. Kartleggingen omfatter all tilgang og er ikke begrenset kun til fjerntilgang via datatilkopling. Kartleggingen omfatter følgende scenerier: 1. Tilgang ved oppmøte for service og reparasjon. 2. Tilgang ved oppmøte for brukeropplæring. 3. Tilgang ved fjerntilkopling for feilsøking. 4. Tilgang ved fjerntilkopling for kontinuerlig overvåkning for tidlig varsling av teknisk feil. 5. Tilgang for nedlasting av person- eller helseopplysningen til leverandør. 14
Kartleggingsarbeidet vil bli sluttført i løpet av november. Risikovurderinger I samarbeid med de andre helseforetakene i Helse Vest er det startet felles risikovurdering. Risikovurderingen er begrenset til leverandørers tilgang til person- og helseopplysninger. Basert på risikovurderingene vil det blir gjennomført tiltak. Foreløpig ser det ut til at det må inngås databehandleravtale med et betydelig antall leverandører. Databehandleravtalene vil regulere hvilke tilganger den enkelte leverandør skal ha. Helse Vest IKT er foretakenes leverandør på dette området og det er stort fokus fra deres side på å hindre at tilsvarende hendelser skal oppstå. Problemer med PACS Det oppsto 29.-30..20 driftsstans på PACS-systemet med konsekvens at det ikke var mulig å se røntgenbilder andre steder en på røntgenmaskinene. Legene i de kliniske avdelinger måtte enten komme til Avdeling for radiologi eller få printet ut bilder. Avdeling for radiologi klarte å opprettholde normal produksjon, men fikk noe forsinkelse på svar ut. Situasjonen skapte mye plunder og heft for ansatte, og det ble brukt betydelig overtid for å rette opp i dette. Situasjonen påvirket i liten grad pasienter og operasjonsprogram. Saksbehandlingsprosesser Tilsyn Avslutning av sak endelig kontrollrapport fra Datatilsynet på helseforskningen ved helse Stavanger HF Datatilsynet gjennomførte 1.-2..20 kontroll med helseforskningen ved Helse Stavanger HF, og Helse Stavanger HF var blant de første helseforetak som hadde et slikt tilsyn etter at Helseforskningsloven ble innført. Helse Stavanger HF oppfattet kontrollen som konstruktiv og det hadde en god pedagogisk effekt for foretaket å ha et tilsyn på dette området. Selv om det var et tilsyn av positiv karakter for foretaket, ble det likevel i vurderingen fra Datatilsynet i juli 20 varslet 8 vedtak med hjemmel i Helseforskningslovens 52 på grunnlag av kontrollen i desember. Helse Stavanger HFs tilsvar på varslene om vedtak og foretakets oppfølging av dem ble sendt til Datatilsynet i 5.9.20, og 23.10.20 kom svaret fra Datatilsynet om at de tok Helse Stavanger HFs svar til etterretning, og at de anså saken som avsluttet. Høringsuttalelser Helse Stavanger HF har avgitt følgende høringsuttalelse til Helse Vest RHF: Høring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013 2017. Høringsuttalelse avgitt den 6..20. 3 RESULTATER 3.1 Pasientresultater 15
Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter og interne gjestepasienter Trenden er fortsatt at andelen korridorpasienter i somatikken er synkende, men dette representerer fortsatt en betydelig utfordring for foretaket. Det vises til egen redegjørelse nedenfor om problematikken rundt korridorpasienter. Innen psykiatrisk divisjon forekommer det sjelden korridorpasienter. Trendkurven på utviklingen i antall utskrivningsklare pasienter i somatikken viser fortsatt en klar nedgang. Foretaket arbeider videre sammen med kommunene for helt å unngå utskrivningsklare pasienter. Kommunene i vårt opptaksområde gjør nå en svært bra jobb på dette. Innen psykiatrien er det en meget positiv trend over flere måneder med en jevn nedgang i antall utskrivningsklare pasienter. Det kreves imidlertid fortsatt et aktivt samarbeid med og innsats fra kommunene på det boligsosiale område for å få antallet redusert. Trenden viser at antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon er svakt økende, men antallet gjestepasienter er likevel meget lavt. Antall og prosent korridorpasienter pr. uke ved SUS 350 7,0 300 6,0 250 5,0 % Antall 200 4,0 150 3,0 100 2,0 50 1,0 0 0,0 Antall per uke Prosent av innlagte 16
Gjennomsnittlig antall pasientdøgn på korridor per dag i uken 50 45 40 Antall 35 30 25 20 15 10 5 Ukenr: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Psyk.div 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 1, 1, 1, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 2, 3, Kvinne barn div 1, 0, 0, 0, 1, 0, 1, 1, 0, 0, 0, 1, 1, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 1, 0, 1, 3, 1, 2, 2, 4, 2, 3, 2, 3, 0, 0, 1, 1, 0, 1, 1, 1, 0, 0, 1, Med.div 18 15 22 17 19 19 21 21 18 21 15 7, 17 17 19 17 21 13 17 15 17 15 22 25 21 21 18 28 18 15 6, 15 23 23 22 13 8, 14 8, 21 21 Kir.div 3, 10 8, 9, 13 4, 9, 15 13 5, 7, 8, 6, 6, 7, 10 15 9, 14 14 19 9, 8, 6, 7, 14 8, 10 9, 9, 10 8, 7, 6, 6, 7, 13 16 Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (betalende) per dag i uken somatikk 35 30 29 25 22 22 20 15 10 15 16 17 18 16 15 14 14 13 13 14 20 15 15 9 9 18 17 14 15 15 14 13 7 8 8 7 5 0 5 5 5 3 5 4 4 1 2 5 3 4 2 17
Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (ikke betalende) per dag i uken psykiatri 30 25 20 15 21 23 24 24 23 22 21 22 20 20 24 21 21 22 24 24 23 22 23 26 26 27 25 24 22 21 21 21 18 18 19 20 17 17 17 18 19 17 16 16 15 16 16 17 14 15 10 5 0 Gj.sn. antall interne gjestepasienter fra medisinsk divisjon (per dag i uken) 7 6 6 6 5 6 5 4 3 2 1 0 3 3 2 2 1 1 1 1 1 4 4 4 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 1 1 2 2 1 0 0 4 4 3 3 3 1 1 1 0 0 3 3 2 1 1 1 0 0 Hvorfor har foretaket fortsatt korridorpasienter når utfordringen med utskrivningsklare pasienter i somatikken på det nærmeste er løst? Samhandlingsreformen innebar blant annet kommunene måtte betale kr. 4 000,- for hvert døgn utskrivningsklare pasienter ble liggende på sykehuset. Dette har medført at antall utskrivningsklare pasientdøgn har blitt sterkt redusert. Foretaket får ikke refundert kostnadene for alle 18
utskrivningsklare døgn. Det vises til inngåtte og styrebehandlede avtaler. Figuren nedenfor viser utviklingen i antall utskrivningsklare døgn både totalt og fakturerbare. Fra begynnelsen av 20 lå antall utskrivningsklare døgn på 400 500 i måneden. For de siste periodene i 20 er antallet redusert til ca. 150 per periode. I tillegg har gjennomsnittlig liggetid blitt redusert fra 5,23 per måned til 5,03. Foretaket har i lengre tid hatt betydelige problemer med antall korridorpasienter. Videre får styret oversikter over aktiviteten, som generelt viser en betydelig økning. Figuren nedenfor viser en sammenstilling av totalt antall liggedager (venstre y-akse) og antall korridorpasienter per måned (høyre y-akse). Antall pasienter på korridor varierer betydelig fra uke til uke. I figuren er disse tallene presentert per måned, slik at variasjonen blir noe mindre. Figuren viser at tallene er høyere på sommeren, noe som skyldes nedstenging av senger for å få avviklet ferie for de ansatte. Ser en bort fra disse sesongvariasjonene kan en se en svak nedadgående trend fra januar 20 til utgangen av oktober 19
20. Det mest påfallende er imidlertid at antall heldøgnsopphold (totalt antall liggedøgn) er svært stabilt. Tabellen nedenfor oppsummerer de aktuelle tallene hittil for 20 og 20. HITTIL PER OKTOBER 20 20 Endring i % Totalt antall døgn utskrivningsklare 16 498 8 606 48 % Antall korridorpasient døgn (somatikk) 9 162 8 802 3,9 % Antall overnattingsdøgn totalt 191 4 191 106 0,0 % Antall pasienter (heldøgn) 36 449 38 021 4,3 % Liggetid i gjennomsnitt 5,23 5,03 3,8 % Nedgangen i liggetid og utskrivningsklare pasientdøgn spises opp av økning i antall pasienter slik at antall overnattingsdøgn/heldøgnsopphold er omtrent nøyaktig det samme. Foretaket ville hatt store kapasitetsproblemer og sannsynligvis ytterligere antall korridorpasientdøgn om det ikke var for Samhandlingsreformen og nedgangen i antall utskrivningsklare pasienter og oppnådde resultat i å redusere gjennomsnittlig liggetid. Arbeidet med å redusere antall korridorpasienter vil selvsagt fortsette. Som omtalt i adm. direktørs driftsorienteringer nr. 9/20 (sak 091/ O) er det etablert et eget prosjekt «0 på gangen» med dette som mål. Administrerende direktør vil sikre at det er tilstrekkelig oppmerksomhet både på problemet og mulige tiltak når det gjelder å unngå korridorpasienter. Det er grunn til å tro at det fortsatt vil være en økning i antall pasienter. Det innebærer også at en fortsatt må arbeide med å redusere liggetid, en overgang fra døgn- til dagbehandling, at flere operasjoner gjøres dagkirurgisk og flere dagbehandlinger gjøres om til polikliniske konsultasjoner. Epikrisetid Epikrisetiden innen somatikk baserer seg nå på data fra det pasientadministrative systemet DIPS mot tidligere fra Helsefagkuben. Det er små endringer i epikrisetiden i oktober sammenlignet med resultatet i september. Som omtalt i adm. direktørs driftsorienteringer nr. 9/20 (sak 091/ O) har Helse Stavanger HF den 4.10.20 tilskrevet Helse Vest RHF for å få avklart defineringen av kvalitetsindikatoren epikrisetid etter de endringer Helsedirektoratet har foretatt i april 20. Arbeidet med å få på plass tiltak for å forbedre epikrisetiden vil fortsette, og intensiveres når foretaket får riktige styringsdata å forholde oss til. Det burde kanskje drøftes om ikke foretakets interne målsetning burde være at alle pasienter skal få epikrisen i hånden ved avreise. Et slikt mål ville være kvalitetsmessig riktig og vil være langt mindre komplisert å måle og følge opp. Et slikt mål ville også være langt lettere å kommunisere og begrunne faglig. 20
Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Meldeplikten etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 ble fra 1. juli 20 flyttet fra tilsynsmyndigheten til Kunnskapssenteret. Ordningen er etter dette ment å være et rent rapporterings- og læringssystem hvor informasjonen om betydelig skade på pasient, eller forhold som kunne ført til betydelig skade, brukes til å kartlegge og analysere risiko for at skader oppstår. 21
Varslingen til Kunnskapssenteret skjer elektronisk via avvikssystemet Synergi. Det gjenstår ennå en del tilpasninger i Synergi for at ordningen skal fungere optimalt, og dette arbeides det med fortløpende i en regional arbeidsgruppe. Fra juni 2010 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. Hittil i 20 har Helse Stavanger HF sendt 18 slike meldinger. I tilknytning til 1 av disse meldingene har Statens helsetilsyn funnet grunnlag for å rykke ut til helseforetaket. Antall meldinger som er videresendt pr. måned i 20: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Totalt 3.3 meldinger 14 6 8 - - - - - - 63 Overføring til 22 31 45 49 147 kunnskapssenteret Umiddelbare 2 1 4 1 4 2 1 1 0 18 meldinger til Statens helsetilsyn Hendelser hvor Statens helsetilsyn har rykket ut 1 1 Antall pasientrelaterte uønskede hendelser registrert i Synergi pr. mnd. i 20 og 20 Tabellen ovenfor viser at det i 20 ble det registrert 2253 pasientrelaterte saker i Synergi. Så langt i 20 er det registrert 2423 hendelser sammenlignet med 1870 hendelser i 20. Trenden viser at det er en økning i antall pasientrelaterte saker. Det er ingen åpenbar forklaring på økningen, men den kan muligens tilskrives en større oppmerksomhet på viktigheten av å registrere feil og nesten feil, og på pasientsikkerhet generelt. 22
De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser, som rapporteres, er fall og legemiddelfeil. I diagrammet under følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. Som vist i diagrammet peker trenden på en nedgang i antall fall som blir registrert, mens antall registrerte legemiddelfeil øker. Til nå i 20 er det registrerte 238 fall i foretaket, mens tilsvarende tall for 20 var 336. Ved utgangen av september 20 var det registrert 574 legemiddelfeil. Tilsvarende tall for 20 var 494. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har innsatsområder som retter seg både mot legemiddelbruk og fall. Styret er i tidligere driftsorienteringer til styret informert om det regionale prosjektet LOP (legemidler og pasientsikkerhet). Dette prosjektet har pågått i flere år, men det siste halve året har det vært arbeidet med hvordan prosjektet skal videreføres. Direktørmøtet i Helse Vest har i oktober måned 20 besluttet at prosjektet skal videreføres. Det skal i februar 2013 legges fram et nytt prosjektdirektiv. Som ledd i pasientsikkerhetskampanjen er Helse Stavanger HF ved Medisinsk avdeling, post 3B blitt nasjonal pilot på forebygging av trykksår. Torsdag den 29..20 ble den formelle starten på pilotprosjektet markert på post 3B med inviterte gjester fra hele sykehuset. Prosjektgruppe er etablert og erfaringer fra piloten skal presenteres i et nasjonalt læringsnettverk i løpet av våren 2013. 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,7 % i september 20. Dette er en økning på 1,2 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 20 (5,5 %). Det gjøres oppmerksom på at det i september 20 var totalt 20 arbeidsdager, mens det i september 20 var 22 arbeidsdager. 2 færre arbeidsdager i september i år enn året før betyr at sykefraværet stiger når man sammenligner disse månedene med hverandre. 23
Sykmeldt fravær var 5,3 % (4,6 % 20). Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn september 20. Egenmeldt fravær var 1,4 % (0,9 % 20). Dette er 0,5 prosentpoeng høyere enn for samme periode forrige år. Sykefravær fordelt på kort tid og September 20 September 20 lang tid Kort tid 3,8 % 2,6 % 1-3 dager 1,5 % 1,0 % 4-8 dager 0,9 % 0,7 % 9-16 dager 1,4 % 0,9 % Lang tid 2,9 % 2,9 % 17-56 dager 2,6 % 2,5 % > 56 dager 0,3 % 0,4 % 24
Divisjons- /enhetsvise oversikter Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr juni 2010 justert måltallet opp fra 4,5 % til 5,5 %. Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5 % for september 20 var 63,6 %. Alle divisjonene har hatt et høyere sykefravær i september 20 sammenlignet med samme periode året før. Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF er et av de helseforetakene i Helse Vest RHF som har det laveste sykefraværet i september 20. Det er kun Helse Førde HF som har et lavere sykefravær (6,5 %) sammenlignet Helse Stavanger HF (6,7 %). Skadestatistikk ansatte 25
Helse Stavanger HF 20-20 Ansattskader Månedlig oversikt Antall skader 10 8 6 4 2 0 J F M A M J J A S Ant fraværsskader 4 0 1 2 2 3 3 0 3 0 0 2 0 2 2 2 2 1 1 4 1 3 Tot.ant personskader 6 3 4 3 3 4 3 0 3 2 5 3 3 4 7 5 3 5 10 7 2 4 H1 per måned 5 0 1,2 2,5 2,5 3,7 3,4 0 3,6 0 0 2,4 0 2,4 2,4 2,4 2,4 1,2 1,1 4,6 1,2 3,5 H2 per måned 7,6 3,7 5 3,7 3,7 4,9 3,4 0 3,6 2,4 6 3,6 3,6 4,8 8,3 5,9 3,6 5,9 8 2,3 4,7 O N D J F M A M J J A S O N D 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Frekvens Fraværskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Kilde: Synergi pr 6. november 20 Kommentarer: Ansattskade med fravær rapportert i Synergi: Skade på arm p.g.a. vold fra pasient. Fravær: 6 dager (september). Multiple skader p.g.a. vold fra pasient. Fravær 5 dager (oktober). Hodeskade etter å ha blitt truffet av ball i forbindelse med pasientidrett. Fravær: 1 dag (oktober). Alvorlige trusler fra pasient. Fravær: 2 dager (oktober). Ansattskader med medisinske behandling rapportert i Synergi: Multiple skader p.g.a. vold fra pasient. Helse Stavanger HF Ansattskader 20 - Konsekvens Skade, fravær Skade, medisinsk beh. Skade, førstehj. Skade, uten beh Kutt suturnål/skalpell/etc Biologisk blod/kroppsvæske Stikk Vold, Skade, fravær Vold, Skade, førstehj.. Vold, Skade, medisinsk beh. Vold, Skade, uten beh. Vold, Trussel 0 50 100 150 200 250 J F M A M J J A S O N D 26
Oppsummering: Totalt innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil for oktober: 50. 3 skader med fravær og 1 skade med medisinsk behandling. Se kommentar under graf. 2 skader med førstehjelpsbehandling p.g.a. vold fra pasient: Skade på arm, skade på hals, nakke og rygg. 2 førstehjelpsskader fra somatikken: Brannskade på arm p.g.a. varm væske, hodeskade etter å ha dunket hodet i overhengende utstyr. 3 skader uten behandling: Armskade fra takplate som falt ned, ryggskade i forbindelse med hjelp til pasient, armskade i forbindelse med løft av utstyr. 5 stikkskader. 1 kuttskade. 2 biologisk. 25 vold trusler. 6 vold - skader u/behandling. Det har vært flere alvorlige trusler, inkl. drapstrusler mot ansatte og deres familier. Omstendighetene rundt flere av skadetilfellene og truslene innen psykiatrien må betegnes som alvorlige. Dette følges tett opp. 3.3 Samfunnsresultater Forskernytt Det vises til vedlagte Forskernytt november 20. Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte. Positive Støre fikk oppskriften på sykehusets bryst-suksess Bryster var nok en gang i fokus da helseminister Jonas Gahr Støre besøkte Stavanger Universitetssjukehus i går. I går ville helseminister Jonas Gahr Støre høre om suksessformelen som gjør at SUS greier å behandle 80 prosent av sine brystkreftpasienter innen 20-dagers fristen. -Før jeg kom hit, hadde jeg en formening om at SUS er et sykehus i god utvikling. Det har jeg fått bekreftet etter dagens besøk. Jeg opplever at SUS fremstår som et av de mest effektive sykehusene i landet på flere områder, sier Støre til Aftenbladet. SUS-direktør Bård Lilleeng var opptatt av å vise frem både kvalitetene og utfordringene ved SUS. Støre ville ikke komme med noen anbefaling når det gjelder nytt sykehus, men oppfordrer regionen til å gjøre en grundig vurdering av sine behov. Aftenbladet Siri Bente fikk nytt bryst på to uker 22. februar fikk Siri Bente Kristoffersen vite at hun hadde brystkreft. SUS tok utfordringen - og løste den på rekordtid. -De første tårene kom da det gikk opp for meg at det var håp om at jeg kunne våkne opp med et nytt bryst etter den første operasjonen. Tenkte at jeg skulle slippe å vente i mange år, sier en 27
takknemlig Siri Bente Kristoffersen fra Sandnes. Hun var den første pasienten ved Stavanger Universitetssjukehus som fikk tilbud om en direkte rekonstruksjon av brystet etter at hun fikk diagnosen brystkreft. Det betyr at brystet hennes ble fjernet og rekonstruert i samme operasjon. To uker etter at hun fikk diagnosen, var det nye brystet på plass. To måneder etter at hun fikk kreftdiagnosen, var hun tilbake for fullt i sine to jobber. -Dette er helt i støpeskjeen i de andre helseforetakene. Her ved SUS var vi tidlig ute fordi vi har en divisjonsdirektør som har prioriter dette, forklarer Pål Krøger, konstituert avdelingssjef ved plastikk kirurgisk avdeling ved SUS. Aftenbladet Psykiatrisk take away: De ringer, vi bringer Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø (H) åpnet de 24. Schizofrenidagene med et klart budskap: "Åpne opp, ta bort fordommene og bidra til bedre behandling", sa ordføreren til de rundt 600 konferansedeltakerne i Stavanger Forum. Sjefsykepleier ved Psykiatrisk divisjon i Helse Stavanger, Jan Erik Nilsen holdt et omfattende, bredt og stimulerende åpningsforedrag. Med bred pensel sveipet han over det meste, fra individuell behandling, til organisering, til ansvar og respekt, og ikke minst til den jobben som ennå gjenstår på felter man i dag ser så gode, begynnende resultater. sus.no Stavanger får Norges første superambulanse En spesialbygd ambulanse der man kan gi rask og livsviktig behandling ved hjerneslag, skal stå klar i Stavanger neste sommer. Et forskningsprosjekt om hjerneslagbehandling utenfor sykehus legges til Stavanger. En spesialbygd ambulanse, med muligheter for å ta CT-bilder av hodet, vil bli plassert i byen og skal bidra til viktig kunnskap om tidlig diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus. Det skal også forskes på hvor vidt en blodprøve, som viser om det er blodpropp eller blødning i hjernen, med tiden kan erstatte CT-bilder av hodet. Prosjektet vil starte første halvdel av 2013 og er en del av den totale satsingen som Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør i forhold til tidlig diagnostikk og behandling av hjerneslag. Aftenbladet Tar arkivet til nye høyder Nina Nysted har dratt Helse Stavangers dokumentarbeidere ut av en mørk kjeller, og skapt et skikkelig fagmiljø. Nina Nysted begynte som leder for post- og dokumentsenteret på Stavanger universitetssjukehus i 2004. Denne seksjonen hadde ansvar for det administrative arkivet, mens andre avdelinger hadde ansvar for sykehusets øvrige dokumenter som journaler og henvisninger. Etter hvert savnet Nysted at det fantes en samlet avdeling, som skulle bidra til økt kvalitet og plassering av ansvar. -Slik ordningen var, var det uoversiktlig og vanskelig å vite hvor ansvaret lå. Jeg stilte spørsmål ved hvorfor det var organisert på denne måten, og ønsket å opprette en egen dokumentavdeling for å samle alle på samme sted, sier Nysted til RA. Lederen omtales som en nytenkende dame, med masse pågangsmot og er nominert til Firsprangprisen blant annet for å ha opprettet denne avdelingen. RA Dette kan bli ny sykehustomt 28
Om det blir bestemt at Stavanger universitetssykehus (SUS) skal bygge nytt, er det stor sannsynlighet for at det blir på området der Rogaland rideklubb ligger i dag. Etter det RA erfarer er det satt i gang en prosess med å få samlokalisert all hestesport i Sør-Rogaland på et sted. Dermed blir tomten til Rogaland Rideklubb ledig, og den er foreslått som en del av den 180.000 kvm store tomten som trengs for å bygge et helt nytt SUS. Fortsatt har ikke SUS-styret startet lokaliseringsdebatten, for først må de bestemme seg for om de skal fortsette utbyggingen på Våland, eller bygge et helt nytt sykehus på en annen tomt. Økonomisk er det lite å hente med å bli på Våland. Et helt nytt sykehus på ny tomt i distriktet på 180.000 kvm. RA er kalkulert til 10,8 milliarder. RA Nøytrale Torger Reve: De unge må hjelpes inn i boligmarkedet BI-professor Torger Reve mener kommunene på Nord-Jæren har råd til å etablere ordninger for sykepleiere, lærere og andre som trenger hjelp for å komme inn i boligmarkedet. Stavanger kommune må få på plass ordninger som gjør at kommunalt ansatte får råd til å bo i byen, sier Reve. I forrige uke kom det fram at en avdeling ved Stavanger Universitetssykehus mangler 75 sykepleiere, og at boligprisene stanser rekrutteringen. Reve foreslår at kommunen hjelper nyansatte lærere og andre grupper med lån til egenkapital for å hjelpe på rekrutteringen. Løsningen er å hjelpe dem som trenger det, spesielt de unge inn i boligmarkedet. Man kan eventuelt tenke seg en form for lån til egenkapital, slik at unge mennesker kommer inn i dette boligmarkedet. Det finnes en rekke metoder, men det koster litt penger, sier BIprofessoren. NRK nett 70 000 nordmenn er demente og 60-70 prosent av disse har Alzheimer En bedre forståelse, sammen med preventive strategier, kan bli et monumentalt steg framover i å redusere forekomsten av Alzheimer på verdensbasis, sier Jack C. de la Torre ved University of Texas. I et amerikansk tidsskrift går flere artikler inn på hvordan faktorer som høyt blodtrykk, overvekt og diabetes påvirker Alzheimer. Det ut til å ha størst betydning om du har disse risikofaktorene midt i livet. Dette er ganske ny kunnskap. Vi vet at det er en sammenheng mellom disse risikofaktorene og demens, men vi mangler håndfaste bevis for at behandling av risikofaktorene forebygger demens. Det vi tror nå, er at ved å behandle risikofaktorer tidlig i livet, kan du forsinke symptomene på degenerasjon i hjernen, sier Hege Ihle-Hansen, overlege ved medisinsk avdeling ved Bærum sykehus. -Nå ser vi at Alzheimers sykdom også kan henge sammen med hjerte- og karsykdom, men med mer subtile karforandringer, sier Dag Aarsland, forskningssjef ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) i Helse Stavanger. Dagbladet Flekkefjord sykehus tilbyr hjelp til SUS Sykehusdirektør Jan Roger Olsen i Sørlandet sykehus skal i samtaler med Stavanger Universitetssjukehus for å se hvordan sykehuset i Flekkefjord kan avhjelpe Rogaland ved å ta imot 29