Dygtig i sprog dygtig i læsning!

Like dokumenter
leseveilederutdanningen

Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Årsplan i norsk 1.klasse,

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Funksjonell bokstavlæring

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Årsplan i Norsk 2. trinn

Læsevejledning i et ændringsperspektiv. Seminar for skoleledere. Jørgen Frost. Thorshavn, 4. september Institutt for spesialpedagogikk

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

God begynneropplæring i lesing

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

arbeidsmåter Jørgen Frost Signature (unit, name, etc.)

Årsplan i Norsk 2. trinn

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Læreplan i norsk - kompetansemål

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Tidlig innsats i skriving

Læreplan i norsk - kompetansemål

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Språkvansker og tiltak som virker:

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Lesing og skolens satsingsområder

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Om kartlegging og vurdering

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Å SKRIVE SEG TIL LESING PÅ NETTBRETT....med lydstøtte

Årsplan i norsk, 2. trinn

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Årsplan NORSK 1. trinn

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE KLASSE

BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm.

Årsplan i Norsk

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Læreplan i norsk - kompetansemål

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

DYSKALKULI - den ukjente lærevansken

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Prinsdalstoppen barnehageområde

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN Laudal skole

SPRÅKPLAN. Villaveien naturbarnehage sa

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i Norsk 1. klasse

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Transkript:

Dygtig i sprog dygtig i læsning! Nordens Hus, Tórshavn 3. september 2009, kl. 19.30 Jørgen Frost Universitetet i Oslo

SF PISA 2006 - resultater lesing (15-åringer) S DK IS N

Bakgrunn for tiltak Store forskjeller mellom kommuner og internt i kommuner Hva gjør man i de flinke kommuner og på de flinke skoler? Sammenlikning av gode kommuner og svake kommuner i Danmark (Danlæs) Generelle og spesifikke tiltak

Forebygging = Tidlig innsats Hvor tidlig er tidlig?

Tidlig språkutvikling og senere lesing (Lyytinen m. fl. 2004 children at familial risk project) 0-6 måneder 2 år 3 ½ år 5 år 8 år Redusert evne til å registrere endring i Vokallengde Stavelser (ba/da/ga) Kortere setninger Redusert fonologisk tydelighet Mindre ordforråd Langsom utv. av fonologisk bevissthet Langsommere etablering av bokstav-lyd forbindelser Vansker med automatisering

From sounds to words to grammer Passivt ordforråd Aktivt ordforråd Grammatikk

Tidlig språkutvikling og senere lesing (Bryant m.fl., 1989; Frost m.fl. 2004; Lyytinen, 2004; Scarborough, 1990) Ved 2 ½ års alder Uttale Setningslengde Ved 3 års alder Huske regler Ordforråd Setningslengde Forståelighet Forståelse Ved 3-4 års alder Passivt og aktivt ordforråd Ved 4-5 års alder Oppdage rim Ved 5-6 års alder Aktivt vokabular Fonembevissthet Bokstavkjenskap Bokstav-lyd bevissthet TRAS SATS TRAS Bornholm screening, Reynell TRAS SPRÅK 4 TRAS OBS IL-basis,

Er det et mønster? (Locke, Lyytinen, Metsala og Walley, Scarborough o.a.) Kommunikativt samspill Sansing av tale (språklig analyse svikt) Upresise fonologiske analyser Høyre/venstre hjernehalvdel Upresise fonologiske representasjoner Langsom vokabularspurt KT minne / begrepsutvikling Langsom oppbygging av grammatikk Langsom setningsutvikling Språklig analyse på segmentnivå svikter Representasjoner upresise Svak språklig analysefunksjon Langsom oppbygging av ordforråd Svak fonologisk bevissthet

Skriftspråkstimulering i førskole og 1. klasse Bryant et al, 1989 Regler sanglek 3.3 ys Hagtvet, 1988 Lundberg et al, 1988 Olaussen, 1989 Rim 4.7 ys Høytlesing Språkleker Fonemer 5.7 ys Tidlig skriving Lesing 1.kl

Sproglege: Et program MEN! Jeg orientering Med alsidigt blik på sprog uden at tabe hovedfokus! Gennemføres som leg på børnenes præmisser i korte forløb Samtaler om sprog hele dagen i alle naturlige sammenhænge Målet er evne til viljestyret opmærksomhed på sproget og færdighed i håndtering af dele af sproget: Form/indhold. Sætning, ord, stavelse og lyd Fra sprog til skrivning og læsning

Rim

Fra rimeleg til leg med ord (Alle børns citroner, Hartmann, 1994)

Setning

Arbejde med sætninger

Arbejde med sætninger Ole

Lege med og studere ord Korte ord Mellem ord Lange ord at jeg kan med min kat lide kæle

Forlyd

Tage første lyd væk!

To- og trelyds ord

Effekt af sproglege på ordlæsning (Lundberg, Frost & Petersen, 1988)

Fra Mig-selv bogen (Hagtvet & Palsdottir, 1992)

Formbøger (Hagtvet & Palsdottir, 1992)

Prinsessen på ærten

Tidlig skriving Skriveforsøk han roper om jelp Mediering lydanalyse rå - - per Nytt skriveforsøk han råber om jelp

Medieringen når børn skriver (Bråten, 1994) g gn gtn gutn guten gutten

LTG i praksis (Jørgensen, 1980)

Vokabular sentralt i språkutviklingen KTM Grammatikk vokabular Uttryksevne Fonologisk bevissthet

Sosio-økonomiske forhold (Hart & Risley, 1995)

The Language Gap (Juel, 2005) Hvorfor slås så mange elever? Omverdenskunnskap begrenses av ordkunnskapen >2% ukjente ord i en tekst - nedsetter forståelsen (Carver & Leibert, 1995) Hovedforklaringen bak reading achievement gap er et language gap.

The Language Gap (Juel, 2005) Språksterke barn (1. trinn) kan omkring 20.000 ord, språksvake barn kan 5.000 (Moats, 2001) Forskjellen øker proporsjonalt Tidlig innsats! Forskjeller i ordforråd avgjør fremtidige utdanningsmuligheter Frafall

Er det en kur? Tidlig kommunikativt samspill (sensitivity of interaction and attention directing strategies) Ordforråd/begreper Språklig speiling med utvidelser Lesing hjemme interaktiv lesing Lek med språket Modellæring Tegning / Skriving

Ordforråd må tilegnes kontekstuelt The need for commentary and clarification (Juel, 2005) Lesing begrenset betydning, av 100 ukjente leste ord, læres 5-15 % Noen barn er ordsamlere andre er helt avhengige av skolen Desto flere ord barn kan desto flere nye ord lærer de

Connie Juel, 2005 Effective vocabulary instruction is the instruction that will best serve our children as they become interested, competent readers.