SISTE ÅRS PRAKSIS JORDLOV OG KONSESJONSLOV MM

SISTE ÅRS PRAKSIS JORDLOV OG KONSESJONSLOV MM

OMDISPONERING Jordlova 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, 3 drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. 2

KARMØY BRUDD PÅ DRIVEPLIKTEN - TVANGSGEBYR Brudd på driveplikten, hadde ikke søkt om omdisponering av dyrka mark Kommunen stiller krav om tilbakeføring av omdisponert areal (3,5 daa) Pålegg om tvangsgebyr fra FM Ldir tok klagen delvis til følge: Satte ny frist for tilbakeføring av jordbruksareal, og ileggelse av tvangsgebyr fra da. Det ble lagt vekt på at det skal utvises varsomhet med å ilegge tvangsgebyr, og at arbeidet med tilbakeføringen er påbegynt. 2009: Eier overtok eiendommen 2011: Kommunen oppdaget brudd på driveplikt Frist ut 2011 med å tilbakeføre areal 2012: behandling etter plbl 2015: Tvangsgebyr fra FM Ldir forlenger fristen for tilbakeføring 3

DELING Jordlova 12: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. 4

SELBU I SØR-TRØNDELAG Eiendommen er totalt 485 daa og er delt på to teiger. Eierne har inngått avtale om salg av den bebygde teigen som benyttes som fritidseiendom. Den ene teigen er bebygd og består av 20 daa dyrka jord og 55 daa skog. Teigen som søkes fradelt er en utmarksteig(uproduktivt areal på 400 daa.) Anmodning om omgjøring til Ldir etter at både kommunen og Fylkesmannen avslo søknad om deling. Ldir kom til, i likhet med Fylkesmannen, at opprettelse av en egen utmarkseiendom ikke er i samsvar med jordlovens formål. En slik utmarksparsell bør tilligge en landbrukseiendom for best ressursutnyttelse, og sikre at eier og forvalter har lokal tilknytning. Å tillate en deling her vil på sikt føre til en utjenlig bruks- og eierstruktur. 5

KVINESDAL I VEST-AGDER Driftsenhet på totalt 21 954 daa, hvorav 150 daa dyrka jord, 1700 daa produktiv skog, 80 daa innmarksbeite.14 579 daa søkes fradelt. (mest skog). Arealet ble kjøpt i1999 som tilleggsareal, konsesjon på vilkår om en driftsenhet. Forvaltningsutvalget vektla bosettingshensynet og innvilget søknaden. FM overprøvde og omgjorde vedtaket. Ldir stadfestet FMs vedtak: Arealet som søkes delt er noe ressurssvakt alene(jakt, fiske, beite) Hensynet til å holde ressursene samlet for nåværende og fremtidig eier Tvilsomt at delingen vil føre til økt bosetting, kan derfor ikke få avgjørende betydning. 6

KVINESDAL II Søkt om fradeling av to teiger(3,2 daa og 2,6 daa) på to eiendommer(182 daa og 250 daa), og omdisponering til boligformål. Teigene som søkes fradelt består av innmarksbeite, og ligger i LNF område Fylkesmannen i Aust-Agder omgjorde kommunens vedtak om tillatelse til omdisponering og deling. FM mente det ikke var grunn til å bygge ned jordbruksareal i viktige jordbruksområder ettersom det er tilgang på tomter i boligområder like ved eiendommene Ldir sluttet seg til Fylkesmannens vurdering Klagen ikke tatt til følge 7

ELVERUM Fradeling av tun på eiendom med totalareal 70 daa (60 daa dyrka jord) LNF område, grenser mot boligområde Først avslag hos kommunen, så omgjøring etter klage FM overprøver og omgjør. Delingssamtykke ble ikke gitt. Ldir stadfester FMs vedtak. Å fradele eiendommens eneste våningshus passer dårlig med vern av arealressursene, og det vil bli opprettet en husløs eiendom. Eiendommen grenser videre til et boligområde og det anses ikke som vektig argument med bosettingshensyn. Videre ønsker ikke eierne å selge delen som tilleggsjord da de tenker området kan bli regulert til boligformål senere. Dette ligger ikke i noen planprosess per i dag. 8

KVÆNANGEN Søkt om fradeling av 4 daa tomt med påstående hus. Eiendommen er 258 daa, hvorav 17 daa fulldyrka jord og130 daa skog. Den fradelte tomten med hus og beiteareal skal brukes til fritidsbolig. Kommunen avslo søknad FM tok ikke klage til følge Ldirs behandling av omgjøringsbegjæringen: Som kommunen og FM vektla vil en fradeling av våningshus svekke bosettingen i kommunen, og ikke bidra til en tjenlig og varig bruksstruktur. Jorda skal heller ikke selges som tilleggsjord til en landbrukseiendom i drift, det hadde stilt seg annerledes dersom det ble å anse som en driftsmessig god løsning. Begjæring om omgjøring ikke tatt til følge. 9

RAKKESTAD Søknad om fradeling av en kårbolig og 1055 daa skog grunnet ønske om kapital. Driftsenheten består av 281 daa fulldyrka jord og 1118 daa skog. Eier leier også 790 daa. Driften er korn- og grasproduksjon. Kommunen avslo søknaden, og FM avslo klagen. Ldir behandlet begjæring om omgjøring og fant ikke grunn til å endre vedtaket. Ldir viste til at FMs vedtak ikke lider av slike feil at det kan konstateres ugyldighet, og at privatøkonomiske hensyn ikke kan tillegges særlig vekt dersom ikke jordloven 12 for øvrig taler for deling. 10

MARKER I ØSTFOLD Eiendommen Lund består av 347 daa fulldyrka jord, 1651 daa produktiv skog og 391 annet areal. 1390 daa skog/utmark søkes fradelt for overdragelse til nærliggende landbrukseiendom Wiig(4953 daa, driver med melke-, planteproduksjon og skogdrift). Kommunen avslo søknaden. FMØ opprettholdt avslaget og begrunnet det med at en deling ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, og at fradelingen ville medført en reduksjon i ressursgrunnlaget og ha konsekvenser for fremtidig drift. Ldir behandlet begjæring om omgjøring og fant ikke grunn til å overprøve Fylkesmannens skjønn i saken. LMD omgjorde Fylkesmannens vedtak og gav delingstillatelse på vilkår om at den fradelte delen av eiendommen sammenføyes med den nærliggende eiendommen som anført i søknaden: Dette vil gi en like god løsning som nåværende. Gjenværende areal vil fortsatt være ressurssterk og mulig å drive selvstendig. LMD kunne derfor ikke si at hensynet til vern av arealressursene talte mot deling. 11

FYRESDAL I TELEMARK Driftsenhet bestående av tre matrikkelnr og samlet 14 788 daa, hvorav 68 daa fulldyrket jord, 14 daa innmarksbeite og 2 246 daa produktiv skog. Teigen som søkes fradelt fra hovedbruket er 1 771 daa hvorav 1000 daa produktiv skog og jaktretter. 250 daa er i kommuneplanens arealdel lagt ut til fremtidig utbygging av fritidsboliger. Søknaden begrunnes med å ville lette gjeldsbyrden før et generasjonsskifte. Kommunen innvilget søknaden, FM overprøvde og ga ikke delingssamtykke. Opprettelse av en lite rasjonell enhet uten bolighus ikke i samsvar med 12. Den totale løsning ville bli dårligere enn i dag, og med svekket ressursgrunnlag. Ldir ga ikke medhold i klagesaken: Sannsynligheten for god skogspleie og uttak av tømmer er større hvis teigen tilhører en eiendom som er i drift, enn om det opprettes en ny enhet. Jordloven skal tilgodese fremtidige eiere. Privatøkonomiske hensyn får ikke særlig vekt når hensynet til arealressursene ikke taler for deling. 12

9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) KONSESJONSLOVEN Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment 13

KONSESJON VINDAFJORD KOMMUNE Kommunen avslo søknad om konsesjon for en ervervet eiendom som tilleggsjord. Eiendommen er 555 daa, hvorav 74 daa fulldyrka jord, 13 daa innmarksbeite, 203 daa skog og 157 daa fastmark. (og falleferdig våningshus og driftsbygning) FM Rogaland opprettholdt kommunens vedtak i klageomgangen. For høy pris, og avstanden 15 km for lang, ikke en driftsmessig god løsning. Andre interessenter burde gå foran. Ldir omgjorde vedtaket og ga konsesjon: Søkers formål med ervervet, han trenger tilleggsjord og har basert sin videre drift på ervervet Helhetsvurdering, ikke bare pris og avstand som er avgjørende. Eiendommen har dårlig bebyggelse og egner seg best som tilleggsjord, har kjøpt vinterfor fra eiendommen de siste 4 år, og det er ikke noe areal til leie eller salg nærmere enn konsesjonseiendommen. 14

KONSESJON NORD-ODAL PRIS: Kommunen avslo søknad om konsesjon da de mente prisen på kr 4 300 000,- var for høy. Konsesjonspris: 3 442 000,- (senere kr 3 782 000,-). Eiendommen var før salget taksert til kr 4 320 000,- og verdsatt til kr 4 300 000,- av jordbrukssjefen. Innholdsrik eiendom på 1 151 daa med 100 daa fulldyrka jord, 945 daa produktiv skog, våningshus, tømmerlåve, stabbur, føderådsbygning, veslestue, smie, vognskjul, dansepaviljong, skjenkepaviljong, kiosk, to tømmerhytter og en høyløe på setra. Gamle bygninger med behov for oppussing og vedlikehold. FM avslo i klageomgangen. For høy pris for tilleggsjord, våningshuset i for dårlig stand til at det kunne tillegges boverdi. Ldir omgjorde vedtaket etter anmodning fra klager og ga konsesjon: 9 flere momenter i vurderingene enn pris, samt prisrundskrivet Ikke så stort misforhold mellom avtalt pris og konsesjonspris. Egnet som tilleggsjord, og med gode muligheter for utnyttelse av eiendommen 15

KONSESJON RINGERIKE KOMMUNE PRIS: Kommunen avslo søknad om konsesjon på erverv av tilgrensende skogeiendom da prisen ble ansett å være for høy. Avtalt pris: kr 2 650 000,-. Konsesjonspris: kr 2 200 000,-. Søker anførte en rasjonaliseringseffekt pga økt drift/effektivisering med kroner 550 000,-. Kommunen mente 100 000,-. FM opprettholdt kommunens avslag basert på pris. Ldir omgjorde vedtaket og ga konsesjon: Bortsett fra pris taler ingen andre moment i 9 for å nekte konsesjon Prisrundskrivet, de øvrige hensyn etter 9 taler for å gi konsesjon 16

KONSESJON GAULAR KOMMUNE Boplikt: Arvet eiendommen etter sin mor og søkte fritak fra boplikt pga livssituasjon med jobb og familie på Østlandet. Kommunen avslo søknaden om varig fritak, og gav fritak i 5 år(juli 2013). Eier fikk arbeid i Gaular og tok i bruk eiendommen som pendlerbolig Kommunen ga konsesjon på vilkår om tilflytting innen mai 2014. FM opprettholdt kommunens vedtak, hensynet til bosetting sentralt Ldir omgjorde og ga konsesjon: Befolkningsvekst i kommunen Eier bruker eiendommen som pendlerbolig Eiendommens ressurser ivaretas ved bortleie 25 daa jord, sparsomme ressurser 17

KONSESJON NORDRE LAND KOMMUNE Kistefos AS fikk ikke konsesjon for erverv av ubebygd skogeiendom(samdriftsskog) tilgrensende egen eiendom. Formålet er tilleggsskog. Kommunen begrunnet avslaget med at hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning ikke ivaretas ved ervervet. Disse ville bli bedre ivaretatt ved overdragelse til en annen landbrukseiendom i området. At et AS eier mye areal i en kommune er heller ikke i samsvar med vern av landbruksarealer for fremtidige generasjoners behov. FM opprettholdt kommunens vedtak. Ldir fant ikke grunn til å overprøve Fylkesmannens skjønn. LMD omgjorde avslaget, og ga konsesjon. Kistefos AS genererer både sysselsetting og bosetting Driver eiendommen på en god måte ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og driftsmessig god løsning 18

KONSESJON SIGDAL KOMMUNE Eiendommen ble overtatt konsesjonsfritt på vilkår om bo- og driveplikt i 2008 Eier søkte utsettelse for å bygge hus, ny tilflyttingsfrist 5 år Eiendommen ikke tilflyttet i 2014, kommunen fattet vedtak om å pålegge eier om å søke konsesjon innen 1.2.2015 Eier påklaget vedtaket og anfører at ervervet ikke er konsesjonspliktig jf. 5 «bebygd» Kommunen opprettholdt sitt vedtak, og FM stadfestet kommunens vedtak Ldir opphevet vedtaket om å pålegge å søke konsesjon: Huset ikke bebodd de siste 35 år, uendret siden 1950 Takstmann anser huset som kondemnabelt 19

KONSESJON KRAGERØE - HULDRA SKOG AS Søknad om konsesjons avslått hos kommunen FMT avslo klagen på grunnlag av at erverver ikke ville gå med på vilkår om å avstå en teig til nabobruk Ldir tok ikke begjæring om omgjøring til følge LMD ga konsesjon for ervervet: Spørsmål om vilkåret er ønskelig Ikke avgjørende at avståelse av teig gir bedre arrondering Foreligger ikke samfunnsinteresser av slik styrke at konsesjon bør avslås 20

KONSESJON MELHUS Bebygd eiendom på 416 daa. Erverver fikk konsesjon på vilkår om boplikt. Søkte om fritak, kommunen avslo FM opprettholdt kommunens vedtak. Ldir tok ikke anmodning om omgjøring til følge. LMD: Erverver bor og jobber 20 km unna eiendommen Hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning Forholdene som lå til grunn for Fylkesmannens vedtak er ikke endret og det er da ikke grunnlag for å endre vedtaket 21

SAKSOMKOSTNINGER KONSESJONSSAK I NES Klage til LMD etter delvis dekning av saksomkostninger Ldir avslo bla. dekning for arbeid med klage til Sivilombudsmannen og kostnader til utarbeidelse av stevning LMD gav delvis medhold i klagen: Når en sak er endelig avgjort av klageinstans(som i denne saken), er den administrative veien i utgangspunktet utprøvd. En klage til SOMB er derfor ikke unaturlig. Kostnadene med dette dekkes derfor etter klagers subjektive oppfatning, selv om ikke SOM realitetsbehandlet klagen. Kostnader til stevning ble ikke ansett som «nødvendig» da det ikke er et ledd i det forvaltningsmessige løp 22

SAKSOMKOSTNINGER DYRØY KOMMUNE Odelsfrigjøringssak. Kommunen innstilte på å fri fra odel, Odelsløser påklaget innstillingen, FM avslo søknaden, og Ldir opprettholdt FMs vedtak. Odelsløser søker dekket saksomkostninger fordi FM «omgjorde» kommunens vedtak om å fri eiendommen fra odel. Forelå det krav på saksomkostninger? Ldir avslo. LMD behandlet klagen på vedtak om avslag på saksomkostninger: Fvl. 36 Når et vedtak blir endret til gunst.. Det er FM som fatter vedtak i odelsfrigjøringssaker Kommunens avgjørelse gjelder spørsmålet om odelsfrigjøringssaken skal behandles. Dette er ikke et vedtak. Fvl. 36 kommer ikke til anvendelse. 23