Kommunesamling for landbruksforvaltningen Vrådal 1.desember Fylkesmannens kontroll av kommunenes forvaltning på landbruksområdet

Transkript

1 Kommunesamling for landbruksforvaltningen Vrådal 1.desember 2016 Siste års praksis Fylkesmannens kontroll av kommunenes forvaltning på landbruksområdet Aktuelle problemstillinger - Spørsmål og diskusjon Endringer i jord og konsesjonsloven 1

2 SISTE ÅRS PRAKSIS SAKER ETTER JORD-OG KONSESJONSLOV 2

3 DELING Jordlova 12: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts-eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Nærmere regulert i rundskriv M-1/2013 3

4 DELING NOME Søknad om å fradele 8,3 dekar, hvorav 4 dekar er dyrka mark. Eiendommen er bebygd med bolighus. Søker ønsker å fradele og selge huset. Driftsenheten består totalt av 2384 dekar, hvorav 4 dekar er dyrka mark og 1611 dekar produktiv skog. Sønn som bor i Bø, ønsker å overta skogeiendommen. Søker har bygd nytt hus i Bø og ønsker å flytte dit. Kommunen avslo. Begrunnelse: Fradeling av driftssenteret vil ikke gi en driftsmessig god løsning. Viste til vern av arealressursene, bosetting og fortsatt drift av skogen Klager: isolert sett er det snakk om en litt stor boligtomt som ligger ca. 20 min kjørevei fra skogeiendommene. Bosettingshensyn ivaretatt, ingen driftsmessig ulempe da skogen kan drives fra Bø der søker bor. Fylkesmannen : Sikre og samle ressursene for nåværende og fremtidige eiere. Eneste våningshus, plansituasjon LNF, driftsmessig god løsning, påregnelig drift også i et langs perspektiv. FM fant ikke grunn til å endre kommunens vedtak. 4

5 DELING NOME II Søknad om å fradele skog og utmarkseiendom på i alt dekar fra eiendommen på totalt ,3 dekar, på grunn av salg av driftssenteret som består av 28 dekar fulldyrka jord 27 dekar beite og 728 dekar skog. Eiendommen er bebygd med våningshus, bryggerhus, redskapshus og et regulert hytteområde. Kommunen avslo. Begrunnelse: Fradeling av skog og utmarks eiendommen vil svekke driftsgrunnlaget og ikke bidra til en tjenlig bruksstruktur Klager: Driftsmessig god løsning å dele eiendommen, Utmarkseiendommen er vernet og har små ressurser å bidra med. Eiendommen dyr å overta samlet. Fylkesmannen : ikke i samsvar med formålet i jordloven å fradele utmarksparsellen. Utmarksteig som eget bruk uten tilknytning, fradeling svekker driftsgrunnlaget, hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt har ikke særlig vekt. Fradeling styrker ikke bosetting. FM fant ikke grunn til å endre kommunens vedtak. 5

6 DELING NOTODDEN Søkt om å fradele 250 daa fra en eiendom på totalt på 8050 dekar hvorav 45 dekar fulldyrka jord og 6417 dekar produktiv skog. Eiendommen er uten bebyggelse, og er inndelt i tre teiger. Arealet på 250 dekar som søkes fradelt består av produktiv skog. Det fradelte areal skal etter planen drives sammen med naboeiendommen som er en skogeiendom på dekar Administrasjonen kom til i sin innstilling at det ikke burde gis tillatelse til fradeling. I utvalget ble søknad om fradeling godkjent Fylkesmannen i overprøver vedtaket da delingen etter vår vurdering ikke anses å være i tråd med jordloven 12: En fradeling her medfører en dårlig driftsmessig løsning, og taler mot å gi delingsløyve. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger momenter av en slik vekt som etter 12 taler for deling.» Landbruksdirektoratet Fradelingen vil føre til en klart dårligere løsning for eiendommen både arrondering- og driftsmessig, uheldig oppdeling av skogteig, opprettelse av en mindre parsell. Privatrettslig avtale ikke relevant. Vedtaket - dreie praksis i en klart uheldig retning i senere, lignende saker Klagen tas ikke til følge. Landbruksdirektoratet stadfester Fylkesmannen i sitt vedtak 6

7 DELING FYRESDAL Driftsenhet bestående av tre matrikkelnr og samlet daa, hvorav 68 daa fulldyrket jord, 14 daa innmarksbeite og daa produktiv skog. Teigen som søkes fradelt fra hovedbruket er daa hvorav 1000 daa produktiv skog og jaktretter. 250 daa er i kommuneplanens arealdel lagt ut til fremtidig utbygging av fritidsboliger. Søknaden begrunnes med lette gjeldsbyrden før et generasjonsskifte. Kommunen innvilget søknaden, FM overprøvde og ga ikke delingssamtykke. Opprettelse av en lite rasjonell enhet uten bolighus ikke i samsvar med 12. Den totale løsning ville bli dårligere enn i dag, og med svekket ressursgrunnlag. Ldir ga ikke medhold i klagesaken: Sannsynligheten for god skogspleie og uttak av tømmer er større hvis teigen tilhører en eiendom som er i drift, enn om det opprettes en ny enhet. Jordloven skal tilgodese fremtidige eiere. Privatøkonomiske hensyn får ikke særlig vekt når hensynet til arealressursene ikke taler for deling. 7

8 DELING KVINESDAL I Eiendom på totalt 1609 daa eid i sameie av fem personer. Noe beite, tun, og om lag 1300 daa produktiv skog. En av sameierne ønsket å ta over en del på 178 daa. En annen sameier skulle ta over resten. Kommunen innvilget, i strid med rådmannens innstilling. FM omgjorde etter fvl. 35 tredje ledd, avgjørelsen ble påklaget til oss. Landbruksdirektoratet stadfestet FM sitt vedtak: Sideeffekten av delingen, det at sameiet blir oppløst, er positiv, men det er ikke et selvstendig argument for deling. Landbruksdirektoratet mente at eiendommen bør holdes samlet, da det gir den beste ressursforvaltning på sikt, og sikrer at eier og forvalter kan utnytte hele den eksisterende driftsenheten 8

9 DELING KVINESDAL II Eiendom på totalt om lag daa, bestående av 150 daa dyrka jord, 80 daa beite og 1700 daa produktiv skog. Søknad om fradeling av om lag daa (mest skog). Kommunen innvilget og viste til hensynet til bosetting. FM omgjorde etter fvl. 35 tredje ledd. FM viste til at det var tvilsomt om deling ville føre til økt bosetting, og at delingen ville innebære en vesentlig reduksjon av ressursgrunnlaget. Landbruksdirektoratet stadfestet FM sitt vedtak: Arealet som søkes fradelt er noe ressurssvakt alene (jakt, fiske, beite) Hensynet til å holde ressursene samlet for nåværende og fremtidig eier Tvilsomt at delingen vil føre til økt bosetting, og fikk derfor ikke avgjørende betydning. 9

10 KVINESDAL III Søkt om fradeling av to teiger(3,2 daa og 2,6 daa) på to eiendommer(182 daa og 250 daa), og omdisponering til boligformål. Teigene som søkes fradelt består av innmarksbeite, og ligger i LNF område Fylkesmannen i Aust-Agder omgjorde kommunens vedtak om tillatelse til omdisponering og deling. FM mente det ikke var grunn til å bygge ned jordbruksareal i viktige jordbruksområder ettersom det er tilgang på tomter i boligområder like ved eiendommene Ldir sluttet seg til Fylkesmannens vurdering Klagen ikke tatt til følge 10

11 ELVERUM Fradeling av tun på eiendom med totalareal 70 daa (60 daa dyrka jord) LNF område, grenser mot boligområde Først avslag hos kommunen, så omgjøring etter klage FM overprøver og omgjør. Delingssamtykke ble ikke gitt. Ldir stadfester FMs vedtak. Å fradele eiendommens eneste våningshus passer dårlig med vern av arealressursene, og det vil bli opprettet en husløs eiendom. Eiendommen grenser videre til et boligområde og det anses ikke som vektig argument med bosettingshensyn. Videre ønsker ikke eierne å selge delen som tilleggsjord da de tenker området kan bli regulert til boligformål senere. Dette ligger ikke i noen planprosess per i dag. 11

12 KVÆNANGEN Søkt om fradeling av 4 daa tomt med påstående hus. Eiendommen er 258 daa, hvorav 17 daa fulldyrka jord og130 daa skog. Den fradelte tomten med hus og beiteareal skal brukes til fritidsbolig. Kommunen avslo søknad FM tok ikke klage til følge Ldirs behandling av omgjøringsbegjæringen: Som kommunen og FM vektla vil en fradeling av våningshus svekke bosettingen i kommunen, og ikke bidra til en tjenlig og varig bruksstruktur. Jorda skal heller ikke selges som tilleggsjord til en landbrukseiendom i drift, det hadde stilt seg annerledes dersom det ble å anse som en driftsmessig god løsning. Begjæring om omgjøring ikke tatt til følge. 12

13 MARKER I ØSTFOLD Eiendommen Lund består av 347 daa fulldyrka jord, 1651 daa produktiv skog og 391 annet areal daa skog/utmark søkes fradelt for overdragelse til nærliggende landbrukseiendom Wiig(4953 daa, driver med melke-, planteproduksjon og skogdrift). Kommunen avslo søknaden. FMØ opprettholdt avslaget og begrunnet det med at en deling ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, og at fradelingen ville medført en reduksjon i ressursgrunnlaget og ha konsekvenser for fremtidig drift. Ldir behandlet begjæring om omgjøring og fant ikke grunn til å overprøve Fylkesmannens skjønn i saken. LMD omgjorde Fylkesmannens vedtak og gav delingstillatelse på vilkår om at den fradelte delen av eiendommen sammenføyes med den nærliggende eiendommen som anført i søknaden: Dette vil gi en like god løsning som nåværende. Gjenværende areal vil fortsatt være ressurssterk og mulig å drive selvstendig. LMD kunne derfor ikke si at hensynet til vern av arealressursene talte mot deling. 13

14 SELBU I SØR-TRØNDELAG Eiendommen er totalt 485 daa og er delt på to teiger. Eierne har inngått avtale om salg av den bebygde teigen som benyttes som fritidseiendom. Den ene teigen er bebygd og består av 20 daa dyrka jord og 55 daa skog. Teigen som søkes fradelt er en utmarksteig(uproduktivt areal på 400 daa.) Anmodning om omgjøring til Ldir.etter at både kommunen og Fylkesmannen avslo søknad om deling. Ldir kom til, i likhet med Fylkesmannen, at opprettelse av en egen utmarkseiendom ikke er i samsvar med jordlovens formål. En slik utmarksparsell bør tilligge en landbrukseiendom for best ressursutnyttelse, og sikre at eier og forvalter har lokal tilknytning. Å tillate en deling her vil på sikt føre til en utjenlig bruks-og eierstruktur. 14

15 KONSESJONSLOVEN 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1.om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2.om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3.om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4.om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5.om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment 15

16 KRAGERØ-HULDRA SKOG AS Søknad om konsesjons avslått hos kommunen FM avslo klagen på grunnlag av at erverver ikke ville gå med på vilkår om å avstå en teig til nabobruk Ldir tok ikke begjæring om omgjøring til følge LMD ga konsesjon for ervervet: Spørsmål om vilkåret er ønskelig Ikke avgjørende at avståelse av teig gir bedre arrondering Foreligger ikke samfunnsinteresser av slik styrke at konsesjon bør avslås 16

17 KONSESJON -MALVIK A kjøpte en eiendom på 126 daa med 109 daa fulldyrka jord. Eiendommen er bebygd med bolighus, garasje og redskapshus med korntørke. Kjøpesum ,-. Kommunen innvilget søknad om konsesjon. Fylkesmannen omgjorde fordi prisen var for høy: Konsesjonseiendommens driftsgrunnlag og planlagt driftsopplegg underbygger etter vår vurdering konklusjonen om en konsesjonspris på kroner På denne bakgrunnen finner vi at den avtalte kjøpesummen på kr er klart over det som kan aksepteres av priser på slike eiendommer. Ldir stadfestet Fylkesmannens vedtak. Eiendommens verdi satt til Boligens verdi satt til = ,-i verdi mot kjøpesum ,-. Pris ble avgjørende. Fylkesmannen har lagt til grunn at de øvrige momentene i 9 første ledd taler for å gi konsesjon for ervervet. Landbruksdirektoratet er enig i dette. 17

18 KONSESJON GAULAR KOMMUNE Boplikt: Arvet eiendommen etter sin mor og søkte fritak fra boplikt pga livssituasjon med jobb og familie på Østlandet. Kommunen avslo søknaden om varig fritak, og gav fritak i 5 år (juli 2013). Eier fikk arbeid i Gaular og tok i bruk eiendommen som pendlerbolig Kommunen ga konsesjon på vilkår om tilflytting innen mai FM opprettholdt kommunens vedtak, hensynet til bosetting sentralt Ldir omgjorde og ga konsesjon: Befolkningsvekst i kommunen tvil om boplikt er påkrevd Eier bruker eiendommen som pendlerbolig Eiendommens ressurser ivaretas ved bortleie 25 daa jord, sparsomme ressurser Livssituasjon og tilknytning tillegges avgjørende vekt 18

19 Vedtak på nett 19

20 Roller: Kommunene har en svært viktig rolle for å gjennomføre landbrukspolitikken, og næringen er helt avhengig av en effektiv og pålitelig lokal landbruksforvaltning. Kommunens rolle - Forvalte virkemidlene i lovverket slik at lokale samfunnsbehov i ivaretas innenfor rammene av nasjonal politikk - Behov for lokal skjønnsutøvelse Fylkesmannens rolle Skal ivareta nasjonale føringer Klageinstans Må legge vekt på hensynet til det lokale selvstyret ved prøving av kommunens bruk av det frie skjønn 20

21 Kommunes oppgaver Kommunene har ansvar for å følge opp de juridiske virkemidlene i eiendomslovgivningen: Konsesjonsloven: konsesjon, vilkår, boplikt, frist for salg Jordloven: nydyrking, deling, omdisponering, driveplikt 21

22 Fylkesmannens kontroll Klageinstans og skal dessuten følge opp kommunens praksis for å unngå at avgjørelsene er i strid med regelverk eller nasjonale retningslinjer. FM ivareta både rettssikkerheten for den enkelte, og å sikre at nasjonale hensyn trekkes inn i saker som avgjøres lokalt. Jordloven og konsesjonsloven regulerer viktige nasjonale områder. Jordvern, kulturlandskap, bosetting, pris Dialog og veiledning overfor kommunene. 22

23 Fylkesmannens kontroll av kommunenes forvaltning på landbruksområdet Rundskriv Kommunene er selvstendige forvaltningsorganer, og ikke en del av statsforvaltningen. Landbruksforvaltningen forvalter både juridiske og økonomiske virkemidler på statlig og på kommunalt plan. Fylkesmannen skal medvirke til at kommunene forvalter virkemidlene i samsvar med overordnede forutsetninger og i henhold til gjeldende lover og regler. Dette gjøres gjennom veiledning, dialog, bistand og kontroll. 23

24 Hjemler for kontroll med de juridiske virkemidlene i landbruket Landbruksforvaltningen har i dag ingen hjemler for å føre lovlighetstilsyn med kommunene, men fylkesmannen kan kontrollere kommunens forvaltning med hjemmel i : kommuneloven 59, forvaltningsloven 35 jordloven 3 Ut over dette er det ikke hjemmel til å utøve kontroll med kommunenes forvaltning av de juridiske virkemidlene i landbruket. 24

25 Kontrollhjemmel i kommuneloven 59 gir fylkesmannen en rett til å pålegge kommunen å gi opplysninger i enkeltsaker, men bestemmelsen gir ikke hjemmel for å pålegge kommunene en fortløpende rapporteringsplikt. Fylkesmannen har heller ikke kompetanse til å fatte ny avgjørelse i saken, bare til å oppheve kommunens avgjørelse dersom den er ugyldig, jf. 59 nr. 4, andre ledd. 25

26 Kontrollhjemmel i forvaltningsloven 35 Etter forvaltningsloven 35 andre ledd kan klageinstansen eller annet overordnet organ omgjøre underordnet organs vedtak etter eget tiltak, dvs. uten at vedtaket er påklaget. Som klageinstans har fylkesmannen slik omgjøringskompetanse. 26

27 35.(omgjøring av vedtak uten klage). Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig. Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 27

28 På landsbasis I 2015 henta Fylkesmannen inn i alt 13 delingsvedtak for vurdering av spørsmålet om omgjering. Kommunens vedtak gjort om i åtte saker. I alt fire omdisponeringsvedtak vart henta inn for vurdering, og i to av desse sakene vart kommunen sitt vedtak gjort om. Ingen konsesjonssaker eller bu- og drivepliktsaker vart henta inn for vurdering av spørsmålet om ev. overprøving i

29 Kontrollhjemmel i jordloven 3 I de tilfellene hvor fylkesmannen har behov for å følge med på kommunens løpende praksis, gir jordloven 3 hjemmel for å pålegge kommunen å gi opplysninger i samtlige saker etter jordloven og konsesjonsloven, samt saker etter forskrift med hjemmel i jordloven og konsesjonsloven. Fylkesmannen kan «med verknad for ein bestemt tidsperiode påleggje kommunar å sende inn fortløpande utskrift av alle avgjerder i ein eller fleire sakstypar etter denne lova eller lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.» 29

30 Jordloven 3 forts. Hvor fylkesmannen ser et behov for å føre kontroll med kommunal praksis. Det må foreligge opplysninger som indikerer at praksis er i strid med regelverket eller nasjonale retningslinjer på området. Tall fra KOSTRA, kommunedialog, erfaringer fra saksbehandling, kjennskap til saker gjennom media og øvrig kontakt med publikum kan for eksempel indikere en uheldig praksis. 30

31 Jordloven 3 Rapportering er ment å være en midlertidig løsning, og kan bare pålegges for en nærmere bestemt tidsperiode. Fylkesmannen avgjør hvor lang denne tidsperioden bør være basert på de opplysninger som foreligger i saken, herunder bl.a. generelt kjennskap til kommunen, hvor sterkt behovet synes å være, hva som synes å være årsaken til den uheldige praksisen m.m. Jordloven 3 gir hjemmel for å pålegge kommunen en rapporteringsplikt. Dersom fylkesmannen ønsker å omgjøre kommunens vedtak, må dette gjøres med hjemmel i forvaltningsloven 35, eller annen lov. 31

32 På landsbasis I 2015 vart det henta inn i alt 90 delingsvedtak frå i alt 6 kommunar - kun ei sak omgjort. Ei omdisponeringsvedtak for kontroll. Kommunen sitt vedtak vart ikkje gjort om i denne saka. Fylkesmannen henta inn i alt 61 konsesjonsvedtak, fordelt på 6 kommunar. Ingen omgjort. Det vart ikkje henta inn nokre drivepliktvedtak for kontroll i

33 Andre aktuelle problemstillinger Spørsmål om driftsenhet Fylkesmannen førsteinstans Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. Bebygd/ubebygd 33

34 Høring - forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Hovedbegrunnelsene for endringsforslagene er ønsker om forenkling av regelverket, redusert byråkrati og å gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom. 34

35 De enkelte endringsforslagene: 1) Arealgrenser for konsesjon og odel Heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Totalarealgrensen på 100 daa foreslås ikke endret. Heve arealgrensen for odlingsjord fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Endringene innebærer at færre eiendommer enn i dag vil bli omfattet av konsesjonsplikt og boplikt, og at færre eiendommer vil kunne odles. 35

36 2) Priskontroll etter konsesjonsloven Beløpsgrensen fastsettes i forskrift med hjemmel i konsesjonsloven. Departementet gis fullmakt til å fastsette forskriften. Arealgrensene lovfestes. Priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer oppheves. Priskontroll ved erverv av bebygde kombinerte jord- og skogbrukseiendommer foretas kun for eiendommer med mer enn 35 daa fulldyrka og overflatedyrka jord. Priskontroll ved erverv av ubebygde kombinerte jord- og skogbrukseiendommer: o Alternativ 1: Slik som i dag, dvs. at det foretas priskontroll på alle slike eiendommer. o Alternativ 2: Priskontroll unnlates hvis eiendommene består av mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. 36

37 3) Deling, konsesjon og tilleggsjord Departementet foreslår regler om unntak fra delingsbestemmelsen og unntak fra konsesjonsplikt for å stimulere til salg av tilleggsjord og -skog. Det innføres unntak fra delingsbestemmelsen i jordloven samt konsesjonsplikt ved salg av eiendommen hvis: 1) Eier kun deler fra ett tun, inkl. bolighus, på ikke mer enn fem dekar. 2) Resten av eiendommen selges til en som erverver den som tilleggsareal til egen eiendom med mer enn 5 dekar jordbruksjord eller 25 dekar produktiv skog. Gjelder ervervet jordbruksareal, må eiendommen arealet legges til være i drift. 3) Den som erverver tilleggsarealet er eier av tilgrensende eiendom, eller hvis ervervet dreier seg om jordbruksareal; har leid arealet i minst fem år forut for ervervet. 4) Det foreligger en skriftlig avtale mellom partene. 37

38 Departementet ber høringsinstansene om innspill til hvor arealgrensen for erververens eiendom bør legges. 5 og 25 daa er å oppfatte som et eksempel. Det presiseres at det ikke kreves at eiendommene har felles grense hvis tilleggsjorda er leid i minst 5 år, og at leietiden gjelder fra kopi av leiekontrakten er sendt kommunen. Videre presiseres det at unntaket ikke gjelder hvis eiendommen ønskes overdratt til flere eiendommer. 38

39 At kjøpers eiendom skal være i drift betyr her at driveplikten oppfylles etter jordlovens 8, dvs. enten ved egen drift eller bortleie. Dermed kan også grunneiere som leier bort jorda og ikke bor på bruket komme i betraktning. Slike delingssaker må fortsatt behandles etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven der tunet ikke allerede er en egen matrikulert enhet mindre enn 5 daa. 39

40 Kontroll av konsesjonsfrihet mener departementet kan utføres som i dag, i form av egenerklæring om konsesjonsfrihet som bekreftes av kommunen. Departementet foreslår å innføre en egenerklæring om unntak fra delingsbestemmelsen som sammen med salgsavtalen vedlegges kravet om opprettelse av ny grunneiendom (inntil 5 daa tun). Departementet ber dog om forslag til alternative kontrolløsninger. 40

41 4) Fradeling av tomter Unntak fra søknadsplikten etter delingsbestemmelsen i jordloven 12 for ubebygde tomter ikke over 2 dekar til bolig, fritidshus eller naust. Unntaket gjelder kun på areal som ikke er jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite). Forslaget får ingen betydning for plikten til å søke om omdisponeringstillatelse etter jordlovens 9 for dyrkbare arealer, eller plikten til å søke deling etter plan- og bygningslovens regler. Forslaget er begrunnet ut fra et ønske om å bidra til forenkling av regelverket, redusere byråkratiet og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom. 41

42 5) Driveplikt Opphevelse av kravet om at leieavtalen skal vare i minst 10 år. Opphevelse av kravet om at leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom, og at avtalen skal føre til driftsmessig gode løsninger. Eieren får en plikt til å sende kopi av leieavtalen til kommunen. Oppheve kommunens myndighet til å inngå avtale om bortleie av jord når pålegg om bortleie, tilplanting eller andre tiltak ikke etterkommes. Tvangsgebyr etter jordloven 20 aktuell sanksjonsregel Departementet mener at regelverket bør åpne for større fleksibilitet. Kravet om at leieavtalen skal være skriftlig, opprettholdes. 42

43 6) Bestemmelser om tilskudd Departementet foreslår en tilføyelse i jordloven 18 (føresegner om tilskudd) om at endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg, slik at staten ikke først er nødt til å få fastslått betalingsplikten ved dom. 43

44 Takk for meg! 44