TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi
TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: 952 90 858 E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: 995 18 760 E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist tyrmagasinet 3 2011: 1. juni 2011 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: 952 90 855 Fax: 62 53 82 41 E-mail: tyr@tyr.no Hjemmeside: www.tyr.no Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: 906 90 877 Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: 928 54 432 Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: 958 38 315 Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: 918 77 315 Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: 928 67 171 Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: 992 33 990 Administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: 952 90 855 Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: 952 90 856 Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: 952 90 858 Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: 952 90 857 (man, ons og tors.) Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Jan Håvard Refsethås, 7383 Haltdalen, tlf: 482 76 499 Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, Aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf. 452 95 794 Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: 951 02 421 Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: 57 86 16 32 Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: 72 42 27 57 Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: 948 87 711 Norsk Høylandsfeforening Trine Mosvold, tlf: 900 80 410 Norsk Limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: 62 36 06 02 Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: 911 97 686 Norsk Tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: 957 63 886 Regionlag: Leder Sekretær Buskerud Kjøttfelag Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: 32 15 76 32 Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: 76 12 81 27 Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: 917 23 792 Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: 996 95 149 Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: 957 52 896 Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: 992 27 055 Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: 62 35 20 38 Andreas Hansen Brandvold, Sunndalsøra tlf: 473 80 378 Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: 75 75 17 68 Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: 51 74 51 29 Jon Søli, 3719 Skien, tlf: 918 93 909 Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: 913 73 360 Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: 918 45 004 Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: 33 47 59 73 Halvor Nordli, TYR, tlf: 952 90 855 Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: 72 86 46 68 Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: 950 76 637 Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf. 918 69 976 Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: 38 18 03 83 Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: 938 63 142 Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: 33 35 86 63 Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: 915 45 015 Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: 57 83 42 00, mob: 945 04 176 Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: 918 85 408 Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: 918 34 180 Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: 901 22 387 Nortura Rudshøgda, tlf: 62 33 11 00 Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: 71 24 65 76 Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: 959 85 520 Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: 918 32 896 Nortura, Pb. 1430 Leangen, 7002 Trondheim, tlf: 73 89 80 00 Nortura Tønsberg, tlf: 33 35 86 00 Børge Slettebø, Nortura, tlf: 33 35 86 00 / 900 92 989 2 Avlsforsker Marte Holtsmark Dir. tyrmagasinet tlf: 64 96 51 2 2011 14
Innhold Leder......................................... 3 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Kjøttfekalenderen........................ 4 Smånytt..................................... 4 Påmelding til Staur!..................... 5 Endringer i avlsverdiberegningene.. 6 TEMA: Økonomi Jordbruksforhandlingene 2011........ 8 Spesialisert kjøtfeproduksjon i Norge...................................... 8 Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettast......... 9 Storfekjøttproduksjon.................. 9 TYR og Jordbruksforhandlingene 2011/2012............................... 10 God økonomi ved bruk av tilskuddsfôr............................... 11 Rasekravet for kjøttfe.................. 12 Rasekrav for tilskudd til ammekyr i foretak med melkeproduksjon.... 13 Rasekravet, TYRs synspunkter og engasjement........................ 14 Import..................................... 15 Aktive Avlsbesetninger............... 16 Påvirkning av fettkvaliteten hos kjøttfe................................ 20 Testomgangen 2010 2011........ 24 Aktivt kjøttfemiljø på Fosen......... 26 TYR årsmøte 2011 er historie. For de av våre medlemmer som ikke har tillitsverv i organisasjonen er dette kanskje relativt lite interessant. Protokollen sier også lite om hvilken dramatikk som utspilte seg på Værnes denne marsdagen. Delegater og gjester i årsmøtet hevet øyebrynene over flere elementer i årsmøtet. Det mest beklagelige og oppsiktsvekkende var at vår varaordfører valgte å trekke seg med øyeblikkelig virkning før årsmøtet var satt. Jeg er ikke innsatt i den fulle bakgrunnen for dette, men det faktum at det skjer må hele TYR som organisasjon ta som ett gult kort. Når en av våre øverste tillitsvalgte finner samarbeidsforholdene med andre medlemmer uakseptable og slutter, må det andre holdninger til. Noen ganger føler jeg et visst gufs av misunnelighet og jantelov både innad i raselagene, og raselagene i mellom. Kimen til konflikt vil jo alltid ligge der når i utgangspunktet konkurrerende bedrifter organiserer seg i en felles forening. Det vil kunne bli fatalt om slike holdninger får næring og grobunn. Da brukes energien opp på interne konflikter. TYR består av stolte, frie, innovative bønder. Den store økningen i antall ammekyr er det beste beviset på det. På tross av svak økonomi er det bøndene som finner løsninger og klarer å utvikle næringen. Men egenskapene som gjør at en lykkes hjemme på egen gård, er andre enn de som skal til for å lykkes i å samarbeide med andre. Vi må endre tankesett. Alle kan ikke ha rett alltid. Vi må begynne å tro det beste om hverandre i utgangspunktet, ikke det verste. Føye sammen ulike tankesett om avl og organisering. Inngå kompromisser som gir løsninger alle kan leve med. Styret vil nå bruke ressurser på en del organisasjonsmessige ting. Vi vil foreta en vedtektsgjennomgang for å se på om vedtektene er tidsmessige, og legge våre forslag fram for årsmøtet. Kommunikasjon, økonomi og organisering vil vi også se nærmere på. I disse dager foretas utvelgelsen av seminokser på Staur. Strategiplanen til TYR reflekteres mer og mer i uttaket. I en ideell verden burde uttaket av seminokser foretas av personer som ikke er inhabile. Det er en urimelig belastning for de som har denne jobben i dag. Det vil alltid være noen som blir skuffet ved en seleksjon. Vi bør få til en ordning der avlskompetansen til avlerne kan benyttes, men der de slipper å ha den avgjørende stemmen i uttaket. Vi har et flott utgangspunkt for å fortsette fremgangen for norsk kjøttfe. Vi er den eneste næringen som vokser, og som har et umettet marked! Avlsarbeidet er i en kontinuerlig utvikling. Fra forskerhold hevdes det at funksjonsegenskapene er mer økonomisk viktig enn produksjonsegenskapene. Mange raselag jobber i dag med revidering av sine avlsplaner. Jeg er ganske sikker på at dette forholdet vil komme til syne der. Mitt inntrykk er at avlsmiljøet er våkent, til passningsdyktig og ikke minst dynamisk. Nå står kjøttfeets festdag for døren. Auksjonen på Staur. Det er en form for eksamen, der markedet gir karakterene. Det blir spennende! Håper jeg vil få se flere kjøttfeinteresserte der enn noensinne. Vel møtt! Nytt fra region- og raselagene..... 28 Hva skjer i regions- og raselagene? Mye!....................... 28 Nye medlemsfordeler i TYR........ 29 Årsmøtet i TYR......................... 30 Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRs Avlsstatuett til Jan Håvard Refsethås................. 31 Tips Storfekjøttkontrollen Web.... 32 Storfekjøttkontrollen................. 34 Gentester for kjøttfe bruk hodet!........................... 36 Besetningsannonser.................. 38
2011 Les mer om arrangementene på www.tyr.no Kjøttfekalenderen 14.-18. april får Norsk Simmentalforening og TYR besøk av 50 Simmentalbønder fra Østerrike 15. april er det medlemsmøte i Norsk Herefordforening på Staur 15.-17. april arrangerer TYR Nordland og TYR Trøndelag busstur til Staur 15.-16. april arrangerer Bifflaget i Steinkjer og TYR Møre og Romsdal busstur til Staur 16. april avholdes okseauksjonen på Staur 16. 17. april er det årsmøte i Norsk Dexterforening, i Nordfjord 26. april er det frist for innrapportering til avlsverdiberegningen 30.april 1.mai er det Gallowaytreff på Oppdal, inkludert årsmøte 2. mai er påmeldingsfrist til testomgangen 2011 2012 9. 10.juli er det Sommertreff i Norsk Charolais på Hedmarken og Ringsakerfjellet 23. 25.juli er det Sommertreff i Herefordforeningen, hos Anne og Thomas Rindal 26. 28.august arrangeres Agrisjå på Stjørdal 2. 4.september arrangeres Dyregod-dagene i Gjemnes 9. 11.september arrangeres Dyrsku n i Seljord Restriksjonssonen for blåtunge er opphevet! Den 6.april ble den norske restriksjonssonen for bekjempelse av blåtunge fjernet. Dette betyr blant annet at vi for kommende testomgang igjen kan ta inn oksekalver fra hele landet til Staur. EU-kommisjonen har nå fjernet Norge fra kartet over land som har blåtunge og restriksjonssonen som omfattet store deler av sør-norge er nå blitt fjernet. Dette er gode nyheter for alle våre medlemmer innenfor sonen, som nå kan selge dyr ut av sonen, og ikke minst for TYR som organisasjon som igjen kan hente gode oksekalver fra disse områdene inn til vår teststasjon på Staur Kontingenten Vil minne dere på at kontingenten for medlemskap i TYR må betales inn så fort som mulig. Etter forfall vil alle som ikke har betalt fortløpende bli slettet fra våre lister, og vi anser medlemskapet som opphørt. Dermed stopper også tilgangen til våre medlemsfordeler, og tilsending av TYRmagasinet. Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser flere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 tyrmagasinet 2 2011
Påmelding til Staur! Påmeldingsfrist til testomgangen 2011-2012 er mandag 2. mai. Hårprøve av oksekalven (og evt. av mor dersom dette ikke er innsendt tidligere) må da være sendt inn til Biobank. Til høsten skal det fylles opp med åtti nye okser på Staur. Har du fått en eller flere bra oksekalver denne vinteren og som du tror kan være aktuelle for testen på Staur? Til høsten skal Staur igjen fylles opp med åtti oksekalver. De beste av disse blir etter endt test tatt ut til semin. Kyr over hele landet vil da kunne bli inseminert med sæd fra disse oksene. Påmelding For at en oksekalv skal være aktuell må følgende være oppfylt: Oksen må være født mellom 1. januar og 7. april 2011. Oksen må være stambokførbar og av en av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin eller Simmental. Oksen må være normalt eller lett født. Oksen må være innrapportert i Stor fekjøttkontrollen senest 26. april. Da må oksens fødselsforløp, fødselsvekt, horn anlegg og antatt avstamning være inn rapportert. Oksen må ha egne avlsverdier etter avls verdiberegningen 26. april. Skjema for avstamningskontroll med hårprøve av oksen må være innsendt innen 2. mai. Husk å krysse av i felt «D» (Mulig testokse). Hvis rubrikken «Prøve-id» i skjemaet er blank for mor eller far må du også sende inn hårprøve av den det gjelder. Det finnes da nemlig ikke DNA av disse hos BioBank. Unntaket er utenlandske dyr hvor DNA-kort er lagret dersom importør har sendt over dette til BioBank (TYR gjør dette automatisk for okser tatt inn i TYR-regi). Oksens fødselsvekt må ikke være for høy (se regelverk på www.tyr.no for de ulike rasenes max-vekter). Benyttet utenlandsk sæd/embryo i besetningen skal være importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Besetningen skal ikke være pålagt veterinære restriksjoner eller ha fortetatt levendeimport av utenlandske dyr. De ulike raselagene har kommet med ønsker om hvilke okser de ønsker å teste ut sønner etter. Kontakt TYR eller raselagets avlsutvalg dersom du trenger informasjon om dette (ligger også ute på TYRs hjemmesider). Regelverk for fenotypetesting av kjøttfe i Norge kan leses på www.tyr.no Hele landet er med! Restriksjonssonen for bekjempelse av blå tunge ble opphevet 6. april. Vi kan derfor ta i mot påmelding fra hele landet. Reservasjon mot stambokføring Vi stambokfører automatisk alle oksene som blir meldt på til test. Dette fordi påmeldte okser til test som regel er så bra at de før eller senere blir stambokført. Dersom du ikke ønsker at oksen skal bli stambokført hvis han ikke blir tatt ut til test, må du krysse av for dette på skjemaet for avstamningskontroll. Selve avstamningskontrollen må gjennomføres uavhengig om oksen blir tatt ut til Staur, eller ikke. Oppdretter vil derfor bli fakturert for avstamningskontrollen selv om en har reserv ert seg mot stambokføring, men en slipper da kostnadene knyttet til stambokføring. tyrmagasinet 2 2011 5
Endringer i avlsverdiberegningene Tekst: Marte Holtsmark og Vegard Urset, TYR «Moregenskaper» Fra og med neste avlsverdiberegning vil det bli gjort endringer i publisering av avlsverdi for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» for utenlandske seminokser og sønner av disse. Det er en høy negativ, genetisk sammenheng mellom tilvekstevne og mjølkeproduksjon. Dette ser vi blant annet igjen i avlsverdiene ved at dyr som har høy avlsverdi for «Vekstegenskaper, vekt ved 200 dagers alder» ofte har lav avlsverdi for «Moreg en - s kaper, vekt ved 200 dagers alder». Det finnes imidlertid dyr som har gode arveanlegg for begge egenskaper. Disse er interessante! Den første tiden etter at vi har tatt inn semin fra utenlandske seminokser vil avlsverdiene baseres på innrapporterte vekter på avkommene. Hvis avkommene har vokst bra, vil importoksen og dens etterkommere få høye avlsverdier for «Vekstegenskaper». Siden det er en høy genetisk sammenheng mellom Vekstegenskaper og Moregenskaper vil det være lett å oppnå en sikkerhet på 20 % (som er kravet for at en avlsverdi skal publiseres) på «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» kun basert på at det er en høy, negativ sammenheng med «Vekstegenskaper, vekt ved 200 dagers alder». Det har vært et problem at avlsverdier for moregenskaper til enkelte utenlandske seminokser og deres sønner har endret seg mye når de har fått døtre og halvsøstre som har fått kalver med 200-dagersvekter. For at avlsverdiene for Moregenskaper for importokser og deres avkom skal bli mer robuste er det derfor besluttet at: 1) Utenlandske seminokser og sønner etter utenlandske seminokser får publisert avlsverdi for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» nå 10 døtre har fått kalver med «godkjente» 200-dagersvekter. 2) Døtre etter utenlandske seminokser får publisert avlsverdier for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» når halvsøstergruppa inneholder 10 dyr som har fått kalver med «godkjente» 200-dagersvekter. Det kan derfor skje at enkelte seminokser og avkom etter disse, som tidligere har fått avlsverdier for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder», vil miste disse i kommende avlsverdiberegning. Disse dyrene vil igjen få avlsverdi når det blir nok registreringer til å beregne avlsverdi for egenskapen. Neste avlsverdiberegning Frist for å registrere opplysninger til neste avlsverdiberegning er 26. april. Nye egenskaper Fra neste avlsverdiberegning vil det bli publisert avlsverdier for tre nye egenskaper: Fødselsforløp, kvige: Forventet fødselsforløp hos avkommet når mor til kalven er førstegangkalver. Fødselsforløp, ku: Forventet fødselsforløp hos avkommet når mor til kalven er ei eldre ku (ikke førstegangskalver) Kalvingsevne: Døtrenes kalvingsevne. Avlsverdien for de to egenskapene «Fødselsforløp» forteller noe om avkommets evne til å bli født. Høy avlsverdi vil si forventet lett fødsel. Avlsverdien for fødselsforløp har sterke genetiske sammenhenger med kalvens fødselsvekt. Informasjon om fødselsvekt vil derfor bli brukt som hjelpeegenskap i avlsverdiberegningene. Arvegraden for fødselsforløp hos kviger og kyr er hhv. 0,13 og 0,05. Med så lave arvegrader er det viktig at informasjon om fødselsvekt og om det var kalvingsvansker registreres på alle dyr i besetningen (også kryssinger). Det forventes å være en ganske stor sammenheng mellom disse to egenskapene. En okse som gir mye fødselsvansker når den er brukt på ei eldre ku forventes å gi mer fødselsvansker enn snittet også når den er brukt på kviger. Vi velger likevel å publisere avlsverdier separat for kviger og eldre kyr da det oftere er kalvingsvansker hos førstegangskalvere. Avlsverdien for «Kalvingsevne» forteller hvor lett kua vil ha for å kalve. Høy avlsverdi vil si forventet lett kalving. Siden det oftest er kalvingsvansker hos førstegangskalvere, er det hos disse det er mest registreringer av annet enn «Ingen kalvingsvansker». Det er derfor fra førstegangskalvere registreringene baseres på. Arvegraden for kalvingsevne hos kviger er 0,09. For å få sikre avlsverdier er det derfor viktig at vi får inn så mange registreringer som mulig. Avlsverdier er basert på informasjon om kalvingsvansker registrert i Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen, samt fødselsvekter registrert i Storfekjøttkontrollen. Det er brukt data fra alle dyr som er av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin, Simmental og NRF, eller krysninger mellom disse. Krav til data For at informasjon om kalvingsvansker fra kviger i en besetningårsklasse skal brukes i avlsverdiberegningene kreves det at det er minst 3 kviger som har registrert om det var kalvingsvansker i besetning-årsklassen. Det samme gjelder for kalvingsvansker hos kyr og fødselsvekter. I disse tallene inngår også informasjon i fra dødfødte kalver! Vei dødfødte kalver Det er svært viktig å få registrert fødselsvekten til kalver som blir dødfødte fordi de var for store til å komme ut (må også registrere kjønn). Å ikke veie disse kalvene vil være å underslå farens evne til å produsere tunge kalver. 6 tyrmagasinet 2 2011
@ Registrer e-postadressen din hos TYR! For å forenkle rutinene rundt fakturering, vil TYR etterhvert sende ut fakturaer på e-post. Men for å få til det, er vi avhengig av at dere som medlemmer registrerer mailadressen deres hos oss. Gå derfor inn på hjemmesiden til TYR (www.tyr.no) og registrer e-postadressen din. 1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG DRIFTSLEDELSE eller 1-ÅRIG LANDBRUKSKURS på Spennende studie- og fagmiljø Studenter fra hele landet Tilbud om internat Flere muligheter i vgs på Tomb: Påbygging til generell studikompetanse, TIP, Bygg, Naturbruk. Ta gjerne kontakt på tlf: 69 28 30 00 Søknadsfrist: 1. mai Har vi e-postadressen din kan du oppnå følgende fordeler: Fakturaer per e-post har ikke gebyr. Med e-postadressen din registrert hos oss blir det også enklere for TYR ås ende ut aktuell informasjon. For at vi skal kunne registrere e-posten din må vi også ha kunde nummeret ditt i TYR. Det finner du for eksempel på det tilsendte kontingentkravet. Kundenummeret har fem siffer og begynner med et 5-tall (eksempel 54321). www.tomb.no www.tomb.no www.tomb.no www.tombfagskole.no www.tomb.no På Berg Vestre i Løten har vi drevet med kjøttfeproduksjon i over 30 år. Besetningen består av renrasede dyr av Hereford og Charolais, som alle er stambokførte og gode avlsdyr. Vi benytter semin på mange av våre dyr, og vi har også importert embryo fra Canada. Charolaisoksen 1149 Ferdinand av Kvekberg, har på flaskefôring fått en korr. årsvekt på 665 kg. Vårt fokus har hele veien vært lette kalvinger, god tilvekst, sunne og sterke dyr! Velkommen til Berg Vestre for en god handel! Vi har oppnådd; Lette kalvinger God tilvekst Lettstelte dyr Kjøttfull Hereford Funksjonell Charolais Berg Vestre v/ Håkon Marius Kvæken, 2340 Løten. Tlf; 930 01 608. Mail; kvaeke@online.no tyrmagasinet 2 2011 7
Økonomi Jordbruksforhandlingene 2011 Det nærmer seg raskt tiden for jordbruksforhandlinger, og et spennende oppgjør for alle kjøttfeprodusenter. Det jobbes iherdig i flere organisasjoner og hos myndighetene slik at alt skal være klart til det hele braker løs i begynnelsen av mai. Vi i TYR har vært i kontakt med flere sentrale aktører for å høre litt om hvilke tanker de har rundt årets forhandlinger, og spesielt rundt kjøttfeproduksjon. Resultatet kan nå leses her i TYRmagasinet. Spesialisert kjøtfeproduksjon i Norge Jostein Lindland, Næringspolitisk sjef, Norges Bondelag Norsk ammeku er ein viktig produksjon. Ammekua produserer næringsrikt og smakfullt kjøt med utgangspunkt i dei store beiteressursane i landet vårt. TYR fortener stor honnør for det viktige arbeidet med å fremja spesialisert storfekjøtproduksjon, og det er særs gledeleg at organisasjonen bevisst har valt å ha eit stort fokus på best mogleg utnytting av grovfôr og beiteressursar og dermed unngå attgroing. Det er ganske sikkert eit lurt trekk også når det gjeld å sikra den politiske legitimiteten til denne næringa. Dei siste ti åra har den norske produksjonen av storfekjøt ikkje vore tilstrekkeleg til å dekka forbruket som har lege nokså stabilt på om lag 90 000 tonn. Dette har m.a. samanheng med at mjølkekutalet siste tiåret har blitt redusert med om lag 60 000 kyr, medan ammekutalet i same periode berre har auka med om lag 25 000 dyr. For 2011 har Nortura berekna at med gjeldande prognosar for norsk produksjon, samt import av storfekjøt på om lag 6500 tonn (ulike importkvoter i hht WTO-avtalen og ulike frihandelsavtalar med særleg EU, Namibia og Botswana), vil me få ein underdekning av storfekjøt i den norske marknaden på om lag 3 800 tonn. Denne underdekninga tilsvarar produksjonspotensialet til om lag 13 000 mordyr. Per 31. juli 2010 var det snautt 70 000 ammekyr i Norge. Det betyr at det er rom for å auka norsk ammekuproduksjon med om lag 19%. Til samanlikning auka ammekuproduksjonen med 4,9 % frå 2009 til 2010. Betre produksjonsøkonomi er nok det viktigaste tiltaket for å stimulera til auka produksjon av storfekjøt. Frå 2005 til 2011 har referansebruk nr. 8 (18-25 ammekyr) fått auka inntekta si med snautt 72 000 kr, ein oppgang på 54% frå kr. 134 000 til kr. 206 000. Denne utviklinga må halda fram. Ulike tiltak er aktuelle: 1. Etter at marknadsordninga for storfe vart avvikla er det Nortura som fastset engrosprisen på storfekjøt. Det er viktig at Nortura løftar prisen på storfekjøt. I veke 9 vart prisen auka med 50 øre og i veke 23 vil prisen gå opp med nok ein femtiøring. Dette er ei utvikling som må halda fram. Industriens arbeid med å utnytta betre alle stykningsdelar på skrotten er viktig i denne samanheng. Overgang til prosenttoll bør vurderast for nokre varer for å demma opp for importpresset. Matkjedemakt og utviklinga av kjedene sine eigne merkevarer har også pressa prisen på storfekjøt. Det er håp om at rapporten til Matkjedeutvalet som vert offentleggjort 13. april vil innehalda konkrete forslag til tiltak som kan styrka leverandørleddet og dermed primærprodusentane i matvarekjeda. Oppslutnad om samvirke er og viktig for å styrke posisjonen til bonden. Det er nok liten tvil om at Nortura si svekka stilling og reduserte marknadsandelar dei siste åra, og dermed også redusert forhandlingsmakt i forhold til matkjedene, ikkje har vore bra for prisen på storfekjøtet. 2. Budsjettmidlar er også særs viktig for ammekuproduksjonen. Norges Bondelag har i fleire år prioritert ammekuproduksjon og vil også i år ha fokus på denne produksjonen. Avslutningsvis kan det understrekast, berre i ein parentes, at i ammekuproduksjonen, som i resten av jordbruket, er det viktig at bonden sjølv, som sjølvstendig næringsdrivande, utnyttar det handlingsrommet som finst for å kutta kostnader og auka driftsinntektene og dermed sikra ein best mogleg driftsøkonomi. 8 tyrmagasinet 2 2011
Økonomi Framfor jordbruksforhandlingane 2011: Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettast Innhentinga må starta i oppgjeret i år Fråsegn frå Representant skapet i Norges Bondelag 24. mars 2011 Norske matprodusentar i ei nøkkelrolle Urolege globale råvaremarknader, høge internasjonale matvareprisar, klimaendringar, endra matvanar i utviklingsland og sterk befolkningsvekst er sentrale faktorar som understrekar behovet for ei satsing på norsk jordbruk. Auka matproduksjon i Norge framstår derfor som avgjerande viktig. Jordbruksoppgjeret 2011 vil påverka mange bønder sine vurderingar om vidare drift og investeringar. Trua på ei framtid i næringa er grunnleggjande viktig, ikkje minst for ungdommen. Inntekt Inntektene i jordbruket er for låge. Representantskapet i Norges Bondelag krev at Regjeringa følgjer opp regjeringserklæringa om ei vidareutvikling av inntektsog velferdspolitikken i landbruket, gjennom eit kraftig løft i inntektene for heile næringa. I jordbruksoppgjeret 2011 må ein: kompensera for auka kostnader; sikra kronemessig lik inntektsutvikling samanlikna med andre grupper i sam funnet; og krevja eit låginntektstillegg slik at den inntektsmessige avstanden til andre grupper vert monaleg redusert. For å sikra dette inntektsløftet legg Representantskapet vekt på følgjande: Auka budsjettstøtte må vera hovudpillaren i jordbruksoppgjeret 2011. Tilstrekkeleg budsjettstøtte er avgjerande for å sikra dei politiske målsettingane om eit landbruk med variert bruksstruktur over heile landet. Kostnadsveksten må i all hovudsak takast ut i marknaden. Difor må også målprisane aukast. Omsetningsorganisasjonane må ta ut ein høgast mogleg pris i marknaden og sikra at denne kjem primærprodusenten til gode. Importvernet er avgjerande for norsk landbruk. Representantskapet vil peika på at ein overgang til prosenttoll for ost, grøntprodukt og ei rekke andre varer i større grad vil gjera det mogleg med eit høgare prisuttak. Jordbruksoppgjeret 2011 må verta eit reint inntektsoppgjer der verkemiddel med direkte inntektsverknad vert prioritert. Mjølk og korn må prioriterast Representantskapet ønskjer å prioritera korn og dei grovfôrbaserte produksjonane, i fyrste rekke mjølk. Kornøkonomien må styrkast gjennom produksjonsretta tiltak. Dette er nødvendig for å sikra auka matproduksjon basert på norske ressursar, i tråd med innspela frå Norges Bondelag til Regjeringa i samband med den komande landbruksmeldinga. Husdyrhaldet må kompenserast for eventuell auke i fôrkostnadene. Investeringar Det er eit stort investeringsbehov i næringa både på grunn av nedslitne bygg og nye dyrevelferdskrav. For å hindra avvikling og stimulera til rekruttering og optimisme i næringa må dei fylkesvise BU-midla til tradisjonelt landbruk styrkast. Det er av gjerande at investeringsverkemidla sikrar ein bruksstruktur som er tilpassa arealstrukturen i landet vårt. Andre spørsmål Frakttilskott er eit viktig kostnadsreduserande tiltak for å sikra eit jordbruk over heile landet. Det er behov for meir middel til ordningane, og det må etablerast ei ordning med frakttilskott for grøntprodukt. Det må stimulerast til auka produksjon av frukt og grønt, i tråd med regjeringa sine ernæringsråd. Det må satsast på planteforedling og sortsutprøving av norsk plantemateriale for å stimulera til kvalitet og auka produksjonspotensiale. Dei økonomiske verkemidla må innrettast med sikte på aktiv bruk av alt areal i heile landet. Det må stimulerast til auka arealproduktivitet gjennom ulike tiltak. Det er no det gjeld aksjonsviljen er stor! Storfekjøttproduksjon en viktig del av norsk landbruk! Innlegg v/statssekretær Ola T. Heggem, Landbruksog matdepartementet Produksjon med spesialisert kjøttfe er en viktig del av norsk jordbruk. Betydningen av produksjonen har også vært økende på grunn av nedgangen i antall melkekyr og dermed mindre slakt av NRF-rase. Det var derfor gledelig når Statens landbruksforvaltning i fjor kunne melde at tallene fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2010, viser et brudd med en langvarig trend. For første gang var økningen i antall ammekyr større enn nedgangen i antall melkekyr. Forbruket av storfekjøtt har økt vesentlig sett over tid, selv om vi fortsatt har et klart lavere forbruk per innbygger av storfekjøtt enn i våre naboland Sverige og Danmark. Denne forbruksøkningen er også en årsak til at vi nå har problem med å dekke etterspørselen med norsk vare. Prognoser fra Nortura viser en underdekning på 3.800 tonn storfekjøtt i 2011, som til svarer om lag 4 prosent av forventet engrossalg i år. Tallene viser at norske bønder her har unytta markedsmuligheter! Økt folketall i årene framover vil også gi et økt behov for storfekjøtt. Så mye som 2/3 av Norges jordbruksareal er grasmark og mindre egnet til å produsere noe annet. Mye grasland og rikelig med nedbør gir Norge svært gode naturgitte forutsetninger for beite og slått. I et globalt ressursperspektiv er det viktig å bruke grasarealet vårt til produksjon av kjøtt fra storfe. Kjøttfe har stor betydning som kulturlandskapsarbeider, både i forhold til beiting i utmark og bruk av grasareal på innmark. Fra det første jordbruksoppgjøret denne regjeringen var ansvarlig for i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper regnet i kroner. Realinntektsveksten for jordbruket fra 2006 til og med prognosert utvikling for 2010 er på 43 prosent. Inntektsutviklingen for storfekjøttproduksjon i samme periode har vært større enn gjennomsnittet. Grasbasert husdyrhold har vært prioritert ved jordbruksoppgjørene. Satsingen på beitetilskuddene er ett av flere tiltak som er viktig for næringen og som bidrag for å ivareta kulturlandskapet. Tiltakene rettet mot grovfôrbasert husdyrproduksjon har vært viktig for økonomien i spesialisert kjøttfehold. Regjeringen har fastsatt at den fortsatt vil arbeide aktivt for å bedre rammevilkårene for norsk jordbruk. Av naturlige årsaker kan det ikke nå gis noen nærmere kommentar om hvilke prioriteringer som vil bli gjort i forhold til enkeltproduksjoner ved årets jordbruksoppgjør. Momentene over viser at storfekjøttproduksjon er en viktig del av norsk landbruk, og fortsatt vil være det i årene som kommer. For å lykkes framover er det viktig at hele matkjeden jobber for at det leveres nok kjøtt, at man svarer på de kravene som forbrukerne stiller til smak, kvalitet, pris, dyrevelferd og mattrygghet. Avslutningsvis vil jeg gi honnør til TYR som interesseorganisasjon for norske storfekjøttprodusenter. Siste årsmelding viser et bredt spekter av satsingsom råder, og TYR bidrar med viktige innspill til departementet om spesialisert kjøttfehold. tyrmagasinet 2 2011 9
Økonomi TYR og Jordbruksforhandlingene 2011/2012 TYR har et eget økonomiutvalg som hvert år utarbeider et «Kravdokument» foran Jordbruksforhandlingene. Dokumentet benyttes i hele TYR-organisasjonen i møter med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sentralt og lokalt, og også i forbindelse med møter med Landbruks- og matdepartementet. Det følgende er en kort presentasjon av innholdet i årets dokument. Økonomien i ammekuproduksjonen Tall fra Jordbruksavtalen 2010/2011 viser at ammekuproduksjonen har en inntekt som utgjør cirka 70 prosent av gjennomsnittet i land bruket. TYR finner det uakseptabelt at den spesialiserte storfekjøttproduksjonen ligger på et så lavt inntektsnivå. Selv om inntektsutviklingen år om annet har vært god i prosent, har avstanden målt i kroner opp til gjennomsnitts nivået i landbruket økt. Konsekvensene av de lave inntektene har de siste årene vist seg i form av økte underskudd, økende import og færre storfe til å holde kulturlandskapet åpent og levende. Ammekua i Norge Per 31. juli 2010 var det 69 564 ammekyr i Norge. Ammekua utgjør nærmere 23 prosent av det totale kutallet i Norge. Det samlede mordyrtallet i norsk storfeproduksjon økte med 1.730 kyr fra 2009 til 2010 (en økning i kutallet skjedde sist i tidsrommet fra 1998 til 1999). De siste ti årene er mjølkekutallet redusert med om lag 60 tusen kyr, mens ammekutallet i samme periode har steget med om lag 25 tusen kyr (netto reduksjon 35 tusen mordyr). Det reduserte mordyrtallet kan sies å motsvare et produksjons-potensial av storfekjøtt på vel 9.800 tonn årlig. Storfekjøttmarkedet Seneste prognose viser et underskudd i storfekjøttmarkedet på 3.800 tonn i 2011. En fast, underliggende trend er at det i overskuelig framtid vil være underdekning i stor fekjøttmarkedet. Dette med utgangspunkt i redusert i mordyrtall de seinere åra, befolkningsvekst og forbrukertrender. Forslag til tiltak TYR konstaterer at inntekta på ammekubruket ligger 30 prosent under gjennomsnittet for landbruket i Norge. For å komme opp mot gjennomsnittsinntektene i landbruket foreslår TYR derfor tiltak som utgjør om lag 4.400 kroner per kuenhet. Avløsing: TYR foreslår at satsene for ammeku økes til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet 26-100 kyr, slik at satsene i større grad samsvarer med timeforbruket i de øvrige husdyrproduksjonene. TYR ber samtidig om at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr 78.000,-. Driftstilskudd: TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.500,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr 250.000,- ved 100 kyr. TYR ber om at det innføres et driftstilskudd i besetninger med innkjøpt kalv (uten mordyr). TYR ber om at det åpnes for å gi flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ ammeku (eksempelvis ammeku/sau) Produksjonstilskudd ammeku/storfe: TYR ber om at satsene for produksjonstillegg ammeku økes til kr 5.000,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 1.500,- i området 26-100 kyr Beitetilskudd: TYR foreslår å øke beitetilskuddet og tilskuddet ved utmarksbeite til kr 1.000,- per dyr Rasekrav: TYR ber om endringer i rasekravet til ammekua på mjølkebruket Telledato: TYR ber om at telledatosystemet avvikles og erstattes av et system basert på registreringer i Husdyrregisteret Forslagene har en kostnadsramme på 310 millioner kroner og viser hva som må til for at ammekua skal komme opp mot gjennomsnittsinntekta i landbruket. 10 tyrmagasinet 2 2011
Økonomi God økonomi ved bruk av tilskuddsfôr Bruk av mineral- og vitam intilskudd gir økt tilvekst og virker positivt på mulige sjukdommer hos dyr. Fagsjef tilskuddsfôr, veterinær felleskjøpet agri Nils Arve Frøisland Forsøk med kviger på beite har vist ca. 30 % høgere tilvekst hos dyr som fikk fri tilgang på tilskuddsfôr sammenliknet med dyr som ikke fikk tilskuddsfôr. Kvigene som fikk tilskuddsfôr kom raskere i brunst. Dersom det gis mindre enn 3 4 kg kraftfôr pr. voksen storfe pr. dag anbefales det alltid å gi ekstra mineraler og vitaminer. Appetittfôring Dyra ser ut til å være gode til å regulere opptak av mineral- og vitamintilskudd ved appetittfôring. Det anbefales at dyra får tilgang til tilskuddsfôret i Microfeeder fôringsbeholder. Et annet alternativ til appetittfôring av til - skuddsfôr er mineral- og vitaminblokk i bøtte. Graskrampe Lite magnesium i beitegras på vårbeite kan være med å disponere for «graskrampe». Dyr på beite trenger tilgang på tilleggsfôr. Foto: Vegard Urset, TYR Det anbefales å gi Mg-rikt tilskuddsfôr til ammeku på vårbeite. Mastitt E-vitamin virker positivt på immunforsvaret og på kroppens evne til å motvirke infeksjoner som jurbetennelse. Saltslikkestein Det anbefales å bruke saltslikkestein for å dekke saltbehovet på beite. Til storfe anbefales saltslikkestein med ekstra høgt kopperinnhold. Saltslikkesteinene inneholder hovedsakelig salt og gir ikke tilstrekkelig opptak av alle nødvendige mineraler og vitaminer. Lave nivåer av mikromineraler Flere forsøk viser lave verdier av mikromineraler i beiteplanter i Norge. Det er særlig selen, kobolt og kopper som det kan bli underdekning på. Helse Mangel på selen kan gi muskelsjukdom, nedsatt fruktbarhet, jurbetennelse, generelt nedsatt immunforsvar og nedsatt trivsel. Kobolt inngår i B12-vitamin som produseres i vomma. Mangel på kobolt kan gi redusert tilvekst. Koppermangel kan gi nedsatt fruktbarhet og redusert melkeproduksjon. Dyra kan få kopper mangel selv om kopperinnholdet i beite er normalt. Årsaken til denne formen for kopper mangel er at andre mikromineraler, særlig molybden, hemmer opptaket av kopper. Anbefalt forhold mellom kopper og molybden (Cu/Mo) i fôret er 6 10. tyrmagasinet 2 2011 11
Økonomi Rasekravet Avtalepartene i jordbruksoppgjøret må omgjøre sitt vedtak om at storferasen Tiroler Grauvieh ikke er godkjent som ammeku på melkebruk. Dette mener Tore H. Sætran fra Smøla, leder i Norsk Tiroler Grauvieh Forening. Ådne Ådnesen Bondebladet Astrid Øversveen TYR 12 tyrmagasinet 2 2011 Under jordbruksoppgjøret i 2008 ble det åpnet for å gi tilskudd til ammekyr på melkebruket. Dette fordi det da var mangel på storfekjøtt i Norge, noe det fortsatt også er. For foretak som driver melkeproduksjon, må ammekyrne være minst 50 prosent kjøttferase for at tilskuddet skal beregnes etter sats for ammekyr. Det ble en stor overraskelse for mange da de oppdaget at to kjøttferaser ble holdt utenfor; Tiroler Grauvieh og Simmental. Simmental ble senere godkjent, mens Tiroler Grauvieh ble omdefinert som melkeku, sammen med melkeraser som Norsk Rødt Fe og Holstein. «Vår klare oppfatning er at den avgjørelsen må gjøres om. Vi har Tiroler som ammeku og bør derfor ha krav på ammekutillegget», slår Tore H Sætran fast. Slik regelverket er i dag, taper han 3.500 kroner per dyr, og med en besetning på 25 dyr, tilsvarer det 87.500 kroner per år. «Da det i 2006 kom signal om at det skulle komme en ordning i 2008 som skulle gjøre det mer lønnsomt med ammekyr på melkebruket, økte vi antallet Tirolerfe», sier Sætran. Det er planer om et nytt fjøs på gården, men dette blir problematisk uten at de får tilskudd for ammeku på Tirolerfeet. Tiroler Grauvieh er i hjemlandene definert som en kombinasjonsrase, og da som en kombinasjon av kjøtt, melk, trekkdyr, etc. Denne betegnelsen har kanskje ført Statens landbruksforvaltning og avtalepartene til den oppfatning at det er likhet mellom NRF og Tiroler Grauvieh, fordi også NRF betegnes som en kombinasjonsrase. Det finnes i følge Sætran en annen rase som er kombinasjonsku og kan sammenlignes med Tirolerfeet, det er Salers fra Frankrike. Den vesentlige forskjellen på Salers og Tiroler Grauvieh er at Salers er godkjent av Statens landbruksforvaltning som kjøttfe på melkebruk, selv om de har større prosentandel melkekyr i hjemlandet enn Tirolerfeet har i sine hjemland. «NRF er først og fremst en melkeku, det hersker det ingen tvil om, mens hos Tiroler blir det importert sæd av fra Østerrike til Danmark, Norge, Sveits og Italia for bruk i ammekubesetninger», slår Sætran fast. «I de årene Tiroler Grauvieh ikke har vært godkjent som kjøttfe, har vi opplevd et sviktende sædsalg, samtidig som de andre kjøttferasene har økt sitt salg. Dette indikerer at rasen først og fremst blir krysset inn for å hente ut mer kjøtt på melkebruket. Rasen blir da erstattet av en annen kjøttferase i krysning mellom NRF, for å få det tilskudd de har krav på. Vi har også opplevd at mange brukere har gitt seg med amme ku produksjon på melkebruk, fordi de har valgt «feil rase». Om regelverket ikke blir jamført med de andre kjøttferasene, blir det vanskelig for oss å overleve som kjøttferase i Norge», legger Sætran til. Tiroler Grauvieh brukes så å si utelukkende som ammeku i Norge, men blir definert som mjølkeku av SLF. Tirolerfeet på Smøla venter spent på hva som skjer med deres status.
Økonomi for kjøttfe Rasekrav for tilskudd til ammekyr i foretak med melkeproduksjon Rasekravet ble innført i 2008 i forbindelse med at en ønsket å styrke økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon og bidra til økt markedsdekning med norsk vare. Tilskuddsreglene ble da endret slik at foretak som driver melkeproduksjon og ammekuproduksjon både kunne få driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. I tillegg ble det innført egne satser for ammekyr, mens ammekyr tidligere hadde blitt behandlet sammen med melkekyr tilskuddsmessig. Brit Annie og Tore Sætran mener Tiroler må godkjennes som kjøtfe. Tiroler Grauvieh ble først importert til Norge i 1994, og ble fra første stund brukt som ammeku i kjøttfeproduksjonen. Likedan har rasen helt fra starten av vært knyttet til TYRsystemet. «Den har vært tilsluttet kjøttfemiljøet hele tiden, og vi har trodd det var kjøttfe vi drev med», sier bonden fra Smøla. De første dyrene ble importert fra Danmark, der rasen som sagt også blir brukt som ammeku. Statens landbruksforvaltning hevder at Tiroler Grauvieh er i stand til å melke 5.100 liter melk i en laktasjon. Bønder i Norge som har prøvd rasen i melkeproduksjon, konkluderer med at den kanskje kan klare å produsere oppunder 3.000 liter. «I vår besetning er alle dyr innmeldt i Kukontrollen, pluss at ammekyrne er innmeldt i Storfekjøttkontrollen. Vi syns at hvis myndighetene mener Tirolerkua melker mye bedre enn det vi har erfart, så må de kunne dokumentere dette gjennom Kukontrollen. Der vil de finne at vi har rett», slår Tore H. Sætran fast. Sætran mener Tiroler Grauvieh har sitt forsprang på kjøtt, der man kombinerer nøysomheten til de små rasene som Aberdeen Angus og Hereford med slakteresultat oppunder de tyngre rasene som Simmental, Charolais og Limousin. Dyra fra Sætran leveres til Nortura. Tiroler Grauvieh hadde i 2009 følgende resultat på slakt av ungokse; 293 kilo slaktevekt, klasse R og fettgruppe 2. Dette er et bedre resultat enn hva over halvparten av de rasene som er godkjente kjøttferase på melkebruket hadde. Selv oppnådde Tore slaktevekter oppi 330 kilo på en Tiroler ungokse som var ca 17 måneder gammel. Tiroler Grauvieh har i følge tall fra i fjor, 251 mordyr i Norge. Dette er en økning på 21 prosent fra 2009. «Det er stadig flere som får opp øynene for hva Tirolerfeet er god for i kjøttproduksjon, og vi setter vår lit til at avtalepartene i jordbruksoppgjøret til våren vil legge denne forskjellsbehandlingen bak seg, slik at vi kan bli godkjent som kjøttfe på melkebruket», avslutter Tore H. Sætran. For et foretak som hadde 20 melkekyr og 10 ammekyr innebar denne endringen en tilskuddsøkning på ca. 40 000 kroner i utbetaling i 2008. For å sikre at tilskudd for ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon faktisk går til slik produksjon, er det viktig med en klar avgrensing mot melkeproduksjon med tilhørende kjøttproduksjon. Dette er nødvendig både for å hindre at søkerne skal kunne definere kyr som melkekyr eller ammekyr etter hva som gir mest tilskudd, og for at forvaltningen skal kunne kontrollere opplysningene i søknadene. Den avgrensingen som er valgt for å skille mellom melkekyr og ammekyr i foretak med melkeproduksjon, er at det bare er ammekyr som er minst 50 prosent av en eller flere kjøttferaser som gir grunnlag for driftstilskudd for kjøttfeproduksjon og husdyrtilskudd med sats for ammekyr. Kravet om rase er fastsatt av partene i jordbruksoppgjøret, men partene har overlatt til Statens landbruksforvaltning (SLF) å spesifisere hvilke raser som skal regnes som kjøttferaser. Fordelen med å bruke rase som kriterium er at dette på en oversiktlig måte ivaretar behovet for et klart skille mellom melkeproduksjon og ammekyr/spesialisert kjøttfeproduksjon. Både tilskuddssøkerne og forvaltningen har en klar regel å forholde seg til, slik at en slipper vanskelig tvilstilfeller og at det lett kunne bli ulik praksis fra kommune til kommune. Ulempen med å bruke rase som kriterium, er at de som driver ammeku produksjon på andre raser enn kjøttferaser, ikke får del i de samme tilskuddsgodene som de som driver med kjøttferaser. Dette gjelder blant andre alle melkeprodusenter som driver ammekuproduksjon på kombinasjonsraser eller melkeraser. En gruppe melkeprodusenter som i flere sammenhenger har tatt opp at de mener seg urettferdig behandlet, er de som bruker Tiroler Grauvieh som ammeku. Selv om Tiroler Grauvieh i Norge så å si bare brukes som ammeku, omtales rasen vanligvis som en kombinasjonsrase, og den har et potensial for melkeproduksjon som gjør at den etter SLFs skjønn ikke kan regnes som en kjøttferase. SLF ser at vår vurdering slår uheldig ut tilskuddsmessig for melkeprodusenter i Norge som har satset på Tiroler Grauvieh som ammeku. Dette beklager vi, og vi har forståelse for at det oppleves som urettferdig. Kravet om 50 prosent kjøttferase og avgrensingen til de kjøtt ferasene som SLF spesifiserer, er ikke en ideell løsning. Den er imidlertid den beste løsningen SLF så langt kan se, for å ha et tilstrekkelig skarpt og oversiktlig skille mellom melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon på ammekyr når disse produksjonene skjer i nærheten av hverandre. Tekst; Statens Landbruksforvaltning tyrmagasinet 2 2011 13
Økonomi Rasekravet, TYRs synspunkter og engasjement I Jordbruksavtalen 2008-2009 ble det gjennomført endringer som innebar at foretak med både kumelkproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. Videre innebar samme avtale at spesialisert kjøttproduksjon skulle behandles som egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Daglig leder TYR Halvor Nordli tlf 952 90 855 halvor@tyr.no Knyttet til disse endringene ble det samtidig innført et «rasekrav». Dette for å sikre at driftstilskudd, tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid til ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon går til slik produksjon. Derfor er bare ammekyr av minst 50 pst. kjøttferase tilskuddsberettiget under disse ordningene. For et foretak med for eksempel 20 mjølkekyr og 20 ammekyr innebar dette en økning i tilskuddsnivået på 85.740 kroner da tiltaket ble innført med andre ord en stor økning. Definisjon av kjøttferase Det var Statens landbruksforvaltning (SLF) som fastsatte kriteriene for hva som kunne defineres som kjøttferase. SLFs vurdering var at rasene Simmental og Tiroler Grauvieh ikke ga tilstrekkelig avgrensning mellom spesialisert storfekjøttproduksjon og mjølkeproduksjon. SLF søkte ikke råd hos TYR i dette spørsmålet, men hadde kontakt med Animalia og UMB. Etter kontakt og møte med SLF ettersommeren 2008, fikk TYR gjennomslag for at også Kjøtt-Simmental ble godkjent som kjøttfe på linje med de øvrige kjøttferasene. Det vil si at det må kunne dokumenteres at rein Kjøtt- Simmental er brukt som farrase (dette er et dokumentasjonskrav som utelukkende gjelder Kjøtt-Simmental.) Ingen av de øvrige kjøttferasene har dette dokumentasjonskravet, hvilket innebærer forskjellsbehandling rasene imellom). I TYR-systemet er det spesielt Gråfe som blir skadelidende ved at rasen ikke er definert som kjøttferase. Bønder som driver ammekuproduksjon på Gråfe i kombinasjon med mjølkeproduksjon får dermed ikke de samme tilskuddene som bønder som har ammeku med godkjent kjøttferase. Rasekravet og TYR Det er ingen tvil om at rasekravet medfører at et antall reelle ammekyr på mjølkebruket ikke får tilskudd som ammeku, herunder ammekyr hos TYR-medlemmer. Intensjonen med omleggingen av tilskuddsordningene var å styrke ammekuøkonomien på mjølkebruket, derfor kan det argumenteres med at det er produksjonsformen som skal være avgjørende for tilskudd, ikke hvilken rase ammekua har. TYR har derfor hele tiden vært av den oppfatning at rasekravet i sin helhet må sløyfes og heller erstattes med et opplegg hvor dokumentasjon av drift gjennom Kukontroll, Storfekjøttkontrollen eller tilsvarende skal ligge til grunn for tilskuddsberettigelse. Dette er et synspunkt som vi har tatt opp med avtalepartene og SLF ved en rekke anledninger uten hittil å få gjennomslag. Men, det har kommet signaler den seinere tida som kanskje tilsier at i hvert fall Gråfe kan godkjennes som kjøttferase. TYR vil fortsette «kampen» mot rasekravet så lenge dette er en ordnning som slår så uheldig ut for enkelte ammekuprodusenter. 14 tyrmagasinet 2 2011
Import i henhold til KOORIMPs krav Har du ambisjoner om å få tatt ut okse fra din besetning til Staur, eller ønsker du å bli Aktiv Avlsbesetning? Da minner vi om at benyttet utenlandsk sæd/ embryo skal være importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Avlssjef TYR Vegard Urset tlf 952 90 856 vegard@tyr.no Regelverket for fenotypetesten sier at «Benyttet sæd eller embryo fra utlandet skal være importert i henhold til KOORIMPs regelverk.». Det samme gjelder for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning. Sjekk med selger All importsemin som tilbys i TYR-regi er importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Importerer du i egen regi eller gjennom andre aktører er det viktig at du sjekker at sæden/ embryoene du kjøper er importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Sist vinter kom det fram at importører som formidler semin utenom TYR/Genoregi hadde tatt inn sæd/ embryo som de trodde var i henhold til KOORIMPs regelverk, men som det viste seg å bare være i henhold til offentlige myndig heters regelverk. Importert sæd/embryo hadde blitt solgt videre til andre produsenter som har trodd at dette har vært importert i henhold til KOORIMPs regelverk. I følge våre regelverk kan disse produsentene ikke bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning eller få tatt ut oksekalver til Staur. Dette er svært synd for de produsentene som har inseminert med importsæd i god tro om at de har benyttet semin som oppfylte KOORIMPs regelverk. Hva gjør vi framover? Etter konferering med stasjonsveterinær har vi kommet fram til følgende: Okser som står i vårt system går gjennom en omfattende helsemessig testing. Det blir blant annet gjennomført en leukose- og paratuberkulosekontroll og blåtungeviruskontroll for alle okser som ankommer Staur. For okser som videre blir tatt ut til semin blir det en ytterligere testing for flere sykdommer. For de oksene som kommer fra besetninger som har benyttet utenlandsk sæd/embryo i god tro og trodd at det var i henhold til KOORIMPs regelverk OG har fått tatt ut okser til Staur, vil vi ha fanget opp dersom disse hadde hatt noen av de sykdommene vi ønsker å unngå med KOORIMPs krav. Dersom besetninger i 2010 har benyttet sæd/embryo i god tro at det har vært i henhold til KOORIMPs regelverk og får tatt ut oksekalver til kommende testomgang, vil det kunne bli krevd ekstra testing før oksen kan tas inn. Vi ber disse oppdretterne informere oss om dette når de eventuelt får tatt ut okse til test. Avkom etter importert sæd/embryo som ikke er tatt inn i henhold til KOORIMPs regelverk vil selvsagt ikke bli tatt inn til Staur. Fra og med testomgangen 2012-2013 kan vi ikke ta inn oksekalver til Staur fra besetninger som har benyttet sæd/embryo som ikke har vært importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Dette rett og slett fordi import som ikke er i henhold til KOORIMPs regelverk utsetter hele næringa for risiko knyttet til sykdommer vi ikke ønsker å ta inn i landet. Det samme vil gjelde for Aktive Avlsbesetninger. Den 15. februar i år ble flere «private» importører informert om at de må passe på å hele tiden benytte oppdaterte helsekrav fra KOORIMP ved import. Disse skal derfor være kjent med situasjonen og det forventes at dersom sæd/embryo selges videre til andre produsenter, så blir det informert om sæden er importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Magnesium-mangel? Beitekramper? Spør etter VitaMineral MG-RIK Forebygger graskramper Dekker magnesiumbehovet Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf. 32 14 01 00 www.normin.no) tyrmagasinet 2 2011 15
Aktive Avlsbesetninger I forrige TYRmagasin ble årets Aktive Avlsbesetninger presentert. Etter den tid har det kommet inn noen flere, så nå er det 51 besetninger som kan kalle seg Aktive Avlsbesetninger 2011. Info.ansvarlig TYR Astrid Øversveen tlf 952 90 858 astrid@tyr.no 16 Siden listen er blitt noe lengre etter forrige TYRmagasin, presenterer vi alle på nytt i denne utgaven også. Det har i år kommet inn to nye besetninger, og dette er ; Hovde Kjøttfe Kristian Hovde 2380 Brumunddal krihovde@bbnett.no Grøtholm Olav Lie 2320 Furnes hanne.lie@vegvesen.no Det er også kommet inn to nye besetninger i tillegg til de tre fra forrige presentasjon som kan markere at de er godkjent som Aktiv Avlsbesetning fem år på rad. Disse vil alle få tjue norskproduserte sæddoser gitt av Geno og TYR for innsatsen de har gjort for det norske avlsarbeidet. Disse besetningene er; Birkeli Hereford Gjermund Birkeli 8135 Sørarnøy gjermund@hengogsleng.no Hanestadmoen Gård Britt og Øyvind Utgården 2219 Brandval oyvind-u@online.no Nordstu Ståle Westby 2353 Stavsjø stalewes@bbnett.no Nes Simmental Bjarte Nes 2653 Vestre Gausdal bjartnes@bbnett.no Sørbraate Ole Marius Grønlien 1860 Trøgstad olemg@online.no tyrmagasinet 2 2011 Aktive Avlsbesetninger 2011
Rase Besetningsnavn Prod nr Navn Adresse Postnr Poststed Gårdsnavn Tlf Mobil E-post Aberdeen Angus Bjugsand Angus 1714623434 Endre Kvaal Bjugsand 7520 Hegra Bjugsand 74 80 26 96 906 87 106 end-kvaa@online.no Aberdeen Angus Bognes Angus 1850009950 Per Ivar Laumann Bognes 8275 Storjord i Tysfjord Bognes 75 77 31 48 913 76 026 p-ilau@online.no Aberdeen Angus Funnaune Angus 1711508158 Svenn Tore Ness 7530 Meråker Funnaune 480 95 584 stness@gmail.com Aberdeen Angus Gaula Angus 16443146 Jan Håvard Refsethås Lillebakken 7383 Haltdalen Bakken 72 41 63 61 482 76 499 janhaavard@gaulaangus.no Aberdeen Angus Grani Angus 238001754 Trond Harald Dahl Nannestadvn. 81 2034 Holter Grani 63 99 53 06 911 71 732 trondda@gmail.com Aberdeen Angus Høystad Angus 430115055 Svein Eberhard Østmoe Høystad Gård 2480 Koppang Høystad Gård 907 94 273 eberhard@hoystad-gaard.no Aberdeen Angus Krogedal Angus 1102047121 Torfinn Bakke Krogedalsveien 120 4306 Sandnes Krogedal torfinn.bakke@sandnes.kommune.no Aberdeen Angus Li Angus 1426048573 Steinar og June Schanke Nedre Li 6873 Marifjøra Li 57 68 74 49 402 44 688 sschanke@online.no Aberdeen Angus Molland 1426027759 Torstein Molland Molland 6869 Hafslo Molland 57 68 41 44 lihenjm@online.no Aberdeen Angus Nordstu 412412066 Ståle Westby Nordstu 2353 Stavsjø Nordstu 62 35 20 38 913 23 504 stalewes@bbnett.no Aberdeen Angus Selotten Gård 1744801349 Toril og Bjørnar Sagvik Selotten Gård 7863 Overhalla Selotten Gård 74 28 50 59 480 99 805 sagvik.selotten@namdalsnett.no Charolais Austbø Charolais 1820008660 Espen Hestvik Johansen 8854 Austbø Austbø 91 77 33 12 414 48 064 johansenespen@yahoo.no Charolais Bakke Charolais 624098786 Runar Bakke Bringsveien 250 3330 Skotselv Elverhøy Gård 32 75 20 21 920 95 934 runa-ba@frisurf.no Charolais Bø Charolais 627034523 Martin Bøe Bøveien 42 1389 Heggedal Bø 31 28 62 15 901 39 629 martboee@online.no Charolais Dillerud Charolais 713019230 Knut Otto Espeseth Fjellskardvn. 17 3070 Sande i Vestfold Dillerud 33 77 06 56 908 67 344 knutotto49@hotmail.com Charolais Finsrud Charolais 522305523 Øystein Finsrud Finsrud 2653 Vestre Gausdal Finsrud Søndre 61 22 36 33 951 02 421 ofinsrud@bbnett.no Charolais Flittie Charolais 512005331 Tronn Flittie Brennjord Søndre 2666 Lora Flittie 90 59 42 54 982 07 238 flittiet@start.no; oflitti@start.no Charolais Grøtholm 412089815 Olav Lie Tåsåsveien 466 2320 Furnes Grøtholm 62 34 19 22 975 81 201 hanne.lie@vegvesen.no Charolais Hamremoen Charolais 622095966 Hans Terje Hamremoen Hamremoen Gård 3535 Krøderen Hamremoen 32 14 74 12 900 52 563 hamremoen@online.no Charolais Høyfjell Charolais AS 106000854 Rannveig og Tore Solberg Bjørningstad Gård 1617 Fredrikstad Bjørningstad Gård 69 31 40 70 957 95 232 tore-so4@online.no Charolais Istre Charolais 709111330 Alexander Myhre Skalleberg 3280 Tjodalyng Istre 902 09 236 alexandermyhre@hotmail.com Charolais KB Charolais 720103373 Kjell Bredholt Rørkollvn. 31 3160 Stokke Bredholt 33 33 86 35 915 34 422 bredho@online.no Charolais Kindseth Charolais 1714806252 Toril B./Terje Wandsvik Kindesethv. 4 7500 Stjørdal 74 82 22 04 950 31 844 terje@kindseth.no Charolais Lenna 128096658 Anne og Harald Graarud Lenna 1890 Rakkestad Lenna 69 22 12 39 481 83 534 anne_graarud@hotmail.com Charolais Myrberget 432115152 Jon Mathis Myrberg Øvre Rendal 2485 Rendalen Myrberget 62 46 81 30 jon.mathis.myrberg@fjellnett.no Charolais Oppegård Charolais 1828023216 Marlen og Geir Lillevik Oppegård 8700 Nesna Oppegård 75 05 75 42 915 93 898 oppegar@online.no Charolais Stang 704110352 Dagfin Henriksen Romsveien 301 3179 Åsgårdstrand Stang 33 33 38 87 913 52 813 dagfin@stanggaard.no Charolais Søndre Huser 236015442 Ingar A. Andersen og Anita Johnson Huser Søndre 1929 Auli Huser Søndre 63 82 86 09 957 86 822 ingar.andersen@nortura.no Charolais Sørbraate 122044464 Ole Marius Grønlien Bingenveien 248 1860 Trøgstad Sørbraate 69 82 76 34 905 51 655 olemg@online.no Hereford Birkeli Hereford 1838101838 Gjermund Birkeli 8135 Sørarnøy Birkeli 992 93 710 gjermund@hengogsleng.no Hereford Hanestadmoen Gård 402110050 Britt og Øyvind Utgården Hanestadmoen 2219 Brandval Hanestadmoen 62 82 57 01 948 87 711 oyvind-u@online.no Hereford Hånde Hereford 1543111973 Idar Hånde Hånde 6470 Eresfjord Hånde 952 55 998 haande@online.no Hereford Jøsang Hereford 1145007330 Anne Lisabeth Jøsang Lodaveien 705 5561 Bokn al-joes@live.no Hereford Kleivi Hereford 833470925 Finn Arne Askje Ormshaugvegen 54 3891 Høydalsmo Kleivi 35 07 66 37 950 76 637 finaaskj@online.no Hereford Kløkstad Hereford 1804006128 Jørn Kristensen Kløkstad 8016 Bodø Kløkstad 75 51 15 72 905 24 639 magne-kristensen@hotmail.com jorn43@online.no Hereford Mo 612295279 Beate Moe Haugen Brørby Jørgen Moes vei 115 3501 Hønefoss Mo Gård 32 16 01 47 952 40 660 beate@mo-gaard.no Hereford Rindal Hereford 501132922 Thomas/Anne Rindal Burmaveien 45 2607 Vingrom Rindal 61 26 21 07 930 83 866 rindalfarm@gmail.com Hereford Skjatvedt Gård 227011269 Skjatvet gård Hølandsveien 355 1903 Gan Skjatvet 63 88 76 20 918 48 375 skjatvet@online.no Hereford Søndre Mo Hereford 612231258 Ole Moe Prestegårdsvn. 23 3530 Røyse Søndre Mo 32 15 71 44 906 11 428 sondremogard@bluezone.no Hereford Søndre Årø 722124070 Morten Ueland Søndre Årø 3135 Torød Søndre Årø 33 38 44 34 913 07 878 morten.ueland@nortura.no Hereford Vestgård Hereford 105065536 Tord Fuglem Vestgårdveien 7 1735 Varteig Vestgård 69 13 11 18 917 80 745 tfuglem@mil.no Hereford Viersdalen 805522737 Leif Hartveit Markaveien 319 3947 Langangen Viersdalen 35 56 81 67 918 12 360 leifhart@online.no Hereford Aaland Hereford 1114009937 Tom Tengesdal Oremo 4387 Bjerkreim Aaland 51 45 22 23 916 26 116 tom-ten@online.no Limousin Dovre Limousin 511026776 Simen Wigenstad 2662 Dovre 61 24 14 89 990 29 539 sim-wig@c2i.net Limousin Olden Limousin 1627901034 Hege og Ole Jonny Olden Olden 7168 Lysøysundet Olden 72 52 93 85 922 86 865 ole.jonny.olden@hotmail.com Limousin Wandsvik Limousin 1719605923 Odd Wandsvik Kvernstien 38 4640 Søgne Vandsvik Nedre 38 16 61 65 906 05 105 oddwand@online.no Limousin/Simmental Hovde Kjøttfe 412501744 Kristian Hovde Hovdev. 130 2380 Brumunddal Hovde 91 83 94 57 krihovde@bbnett.no Simmental Hægeland Simmental 1032208124 Ingmund Skårland Kvås 4580 Lyngdal Hægeland 38 34 77 69 Simmental Nes Simmental 522321389 Bjarte Nes Stubberud 2653 Vestre Gausdal Nes 958 38 315 bjartnes@bbnett.no Tiroler Grauvieh Rudsar Tiroler Grauvieh 513300657 Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 Skjåk Nistuen Rudsar 61 21 32 30 906 86 263 arifal@online.no Tiroler Grauvieh Aas Tiroler Grauvieh 227010428 Anders og Kristin Aas Åsveien 43 1900 Fetsund 63 88 01 52 454 01 671 roosaas@online.no tyrmagasinet 2 2011 17
- e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - NRF49-RUDI -innredning for kjøttfe s e u t v a l g e t v å r t p å w w w. f j o s s y s t e m e r. n o Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: 61 28 35 30 bygg@fjossystemer.no 18 tyrmagasinet 2 2011
Hovedsponsorer på Staur Bingesponsorer på Staur BB Agro v/ Per Brenne Johs. Møller Maskin v/øyvin Ottinsen tlf.: 62 50 91 50 www.jm-maskin.no Reime Agri AS v/ Odd Jan Dybing tlf.: 51 79 19 27/930 19 366 Fjøssystemer tlf.: 61 28 35 00 Fatland v/axel Dønnum tlf.: 976 92 650 Postboks 396 Økern, 0513 OSLO tlf.: 22 09 23 00 e-post: animalia@animalia.no Norgesfôr v/tom Brenne tlf.: 22 40 07 20/917 15 340 Vardevegen 50, 2072 Dal tlf.: 63 97 70 10 e-post: furuseth@furuseth.no tyrmagasinet 2 2011 19
Påvirkning av fettkvaliteten hos kjøttfe Del 2: Ny kunnskap om mulighetene for Bioforsk Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Kvalitet av storfekjøtt Den fremste kvaliteten til storfekjøtt er at vi oppfatter det som en attraktiv matvare, velsmakende og behagelig å spise. Dessuten er storfekjøtt er en god kilde til verdifullt protein, til vitaminene A, B6, B12, D og E samt mikromineralene jern sink og selen. De siste par tiåra har imidlertid fokus på fettets egenskaper bidratt til at de nevnte positive egenskapene har kommet mer i bakgrunnen, mens mulige negative virkninger av å spise slikt kjøtt er blitt trukket fram. Mye av fettet i storfekjøtt er metta, og det er vist at inntak av store mengder metta fett kan føre til at det dannes mye kolesterol av en type som kan disponere for økt forekomst av hjertekarsjukdommer. Derfor anbefaler Verdens Helseorganisasjon (WHO) at metta fett ikke bør tilføre mer enn en tidel av energien i maten vår. Grunnen til at en relativt stor andel av fettet hos storfe er metta, på tross av at fôret som de eter vanligvis har store mengder umetta fett, er at de umetta fettsyrene blir metta (hydrogenert) av bakterier i vomma (altså biohydrogenert). Som det går fram av første artikkel i denne serien, kan fett og fettsyrer ha mange ulike former og egenskaper. Dobbeltbindinger i fettsyrene opptrer i to former, enten cis eller trans. Transfett blir ansett å være særlig negativt ved at det kan disponere for hjertekarsjukdommer. Derfor er det anbefalt at transfett ikke bør utgjøre mer enn maks 1 % av energien i kosten. I praksis er imidlertid industrielt bearbeida fett eller steikefett en viktigere kilde til transfett enn fett fra storfe i dietten til mange mennesker. At vi har et særlig behov for å få tilført noen fettsyrer som kroppen trenger men som den ikke kan lage sjøl, og som derfor kalles essensielle fettsyrer, det har vi visst lenge. I den seinere tid er det blitt økt bevissthet om de sunnhetsmessige effektene av forholdet mellom omega6-fettsyrer (n6) og omega3- fettsyrer (n3), og til innholdet av konjugert linolensyre, forkorta CLA på engelsk. Når det gjelder n6- og n3-fettsyrer, er det både forholdet mellom disse og det absolutte nivået av n3 som er viktig. Det er satt en grenseverdi for forholdet mellom n6 og n3 i kostholdet vårt på maksimalt 4,0. Det innebærer at det kan være inntil fire ganger så mye omega 6 fettsyrer (n6) som det er omega 3 fettsyrer (n3) i maten vår. Dette er ei grense som kjøtt fra storfe fôra på betydelige mengder gras vanligvis tilfredsstiller. Kunnskapen om at CLA kan ha en gunstig virkning ved å forebygge eller redusere forekomsten av uheldige sjukdommer som hjerte- karsjukdommer, kreft, overvekt og sukkersjuke, er av ny dato. Storfekjøtt er en av de ytterst få naturlig forekommende matvarende som inneholder CLA. Fett og fettsyrer i storfekjøtt Fett representerer først og fremst en effektiv form for lagring av energi hos både planter og dyr. Men fett har dessuten spesielle fysiske og kjemiske egenskaper som gjør at det har andre viktige biologiske funksjoner. Blant annet inngår fett som en viktig bestanddel av celleveggen hos dyr, i form av en fosforholdig forbindelse som betegnes fosfolipider. Disse er avgjørende viktige for at cellemembranene og dermed hver enkelt celle i kroppen skal kunne utvikle seg og fungere normalt. Etter hvert som et dyr vokser og utvikler seg, øker mengden fett i form av fosfolipider i takt med økningen av antall celler i kroppen. Etter hvert som dyret blir utvokst og celleveksten avtar, øker mengden fosfolipider bare helt marginalt. Da avleires mer fett som opplagsnæring, både mellom cellene, utenpå musklene og i indre organer ellers. CLA forekommer særlig i fettlagrene hos storfe. Det dannes direkte fra linolsyre i vomma eller i kroppen gjennom påvirkning av et spesielt enzym, med utgangspunkt i ei av de mest vanlig forekommende transfettsyrene, transvaksensyre (TVA). Denne fettsyra blir produsert i vomma ved biohydrogenering (metting) av linolsyre og linolensyre som dyret har tatt opp gjennom fôret. CLA er en samlebetegnelse for flere varianter eller isomerer av linolsyre, C18:2n-6 (omega 6 fettsyre). Fordi CLA er knytta til dannelsen av fettlager, ser en at andelen av CLA i fett fra storfe øker med alderen, parallelt med økningen i mengde opplagsfett. Det finnes mye linolensyre og en del linolsyre i friskt gras. Hvor mye som omdannes til CLA, kan variere en god del avhengig av både genetiske og fôringsmessige faktorer. Innholdet ligger vanligvis på mellom 10 og 60 mg per 100 g ferskt kjøtt (Scollan et al.; 2006). Samme forfattere angir at mengden CLA som trengs for å kunne påvise fordelaktige helsemessige effekter for mennesker, er 3,5 g per dag. For å dekke dette behovet, må man dermed spise mellom 6 og 30 kg kjøtt daglig noe som er i overkant av vanlig dagsrasjon for de fleste! Vi bør derfor ta som utgangspunkt at storfekjøtt er en viktig og interessant kilde for CLA, men at slikt kjøtt ikke aleine kan dekke behovet hos mennesker. Mjølk og mjølkeprodukt er nok en viktigere kilde i vanlig norsk kosthold. Ikke desto mindre er det viktig å jobbe for at en utnytter de mulighetene som finnes for å utnytte og eventuelt å øke innholdet av CLA og omega-3 fettsyrer i storfekjøtt. Faktorer av betydning for danning av fett og fettsyrer i storfekjøtt Kunnskapen om at CLA dannes i storfe og måten det skjer på, er kommet de i løpet av de seinere åra. Det er litt begrensa hva vi vet om hva som påvirker disse prosessene, men noe vet vi. For det første er det rasemessige forskjeller i innholdet av CLA i storfekjøtt. Den japanske storferasen Wagyu, som brukes for å produsere ekstremt feite slakt, kan inneholde over 130 mg CLA per 100 g fersk muskel. Målinger foretatt i typiske kjøttfe som Limousin og Charolais, viser tall på fra 40 til 60 mg CLA, mens mjølkeraser som Holstein inneholder om lag 15 mg (Scollan et al; 2006). I en sammenligning mellom Aberdeen Angus og Holstein fant en henholdsvis 23 mg og 15 mg CLA per 100 mg muskel hos 2 år gamle kastrater (Warren et al. 2008). Rasen belgisk blå, som har ekstremt store lårmuskler, har mindre enn 5 mg CLA per 100 g muskel (Scollan et al.; 2006). Fôrmidler med høgt innhold av linolensyre eller linolsyre kan resultere i relativt mye CLA i kjøttet. Dette er bekrefta gjennom forsøk i Irland, som har vist at dyr som går på beite, avleirer relativt mye CLA. (Wood et al., 2008). Både høstingsmetode, eventuell fortørking og ikke minst plantemateriale synes å kunne ha en betydning for fettsyresammensetningen i graset og dermed hos dyra. I ett forsøk var andelen CLA i fettvev hos okser dobbelt så høgt hos dyr som gikk på beite og i ei annen gruppe som fikk mye kraftfôr, sammenligna med dyr som hovedsakelig fikk surfôr. (Henholdsvis 0,93 og 0,95 kontra 0,43 g CLA per 100 g fettsyrer). I andre forsøk har en ikke fått så høge nivåer ved bruk av kraftfôr, mens det går igjen i flere undersøkelser at beitegras fører til relativt mye CLA. Det er naturlig å tenke seg at hva kraftfôret inneholder, kan ha ført til at resultatene ved fôring med kraftfôr ikke er entydige. Det er vist at fôrmidler med høgt innhold av linolsyre som oljefrø, vege tabilske oljer eller fiskeoljer kan bidra til å øke innholdet av CLA i storfekjøttet. Imidlertid er det ikke uten videre enkelt å tilsette disse fôrmidlene i norske kraftfôrblandinger. Dette skyldes både smaksmessige, produksjonstekniske og økonomiske forhold. Så den enkleste måten å få storfekjøtt med høgt innhold av CLA, er å la beite utgjøre en høg andel av sluttfôringa. Kjøtt fra beitedyr inneholder mye mer linolensyre enn dyr som har fått høy andel 20 tyrmagasinet 2 2011