Lag fest for jordlivet Jorda trenger påfyll av organisk materiale som grunnlag for næringsnettet i jorda. Foto: Hege Sundet Vi får ingen god jordstruktur uten tilførsel av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv. Anders Næss sekretær for «Levende Matjord», bonde og siviløkonom Jordkvalitet bestemmes av biologiske, fysiske og kjemiske forhold i jorda. Fokuset i et par mannsaldre har vært på kjemien, uten særlig tanke for hvordan dette har påvirket helheten. De siste 20 årene har flere og flere bønder steget ut av traktorhytta for å grave i jorda og oppdaget at det stort sett er veldig hardt. I tillegg har mange kornbønder funnet uomdannet halm i de øvre sjikt av matjorda. Strukturen er ofte dårlig. Vi har tatt det som en selvfølge at det er et yrende liv i jorda, men det er en illusjon. De mange biologiske analysene vi har tatt i «Levende matjord»-prosjektet viser at det er for lite liv i jorda. Hungersnød i jorda Driftsmetoden som er rendyrket, spesielt i korndrift, innebærer å fjerne det lille organiske materialet som er. Det er vanlig å ta bort halmen uten at det tilbakeføres annet enn uhøstet plantemateriale fra vekstsesongen. På agropub fant jeg en håndtegnet figur av Professor Tor Arvid Breland ved UMB, figur 1. Denne illustrasjonen oppsummerer en av de viktigste sammenhengene i jorda slik jeg ser det, og samsvarer med erfaringene vi har fra det nasjonale pilotprosjektet «Jordstruktur» og prosjektet «Levende Matjord». Dårlig stelt med biologien I prosjektet «Levende Matjord» har vi analysert biologien i store mengder jordbruksjord. Det er lite mikroorganismer å se i mikroskopet. Stort sett finner vi bare litt aktive bakterier og få eller ingen rasktvoksende sopper eller protozoer, se tabell. Det betyr at vi stort sett befinner oss på «hunger»-siden i figur 1. Årsaken er simpelt hen at vi aldri steller i stand til fest i matjordlaget. Vi tilfører veldig lite lett omsettelig plantemateriale slik at vi får en aktiv biomasse og mangfold av mikroorganismer. Det som skulle vært årets påfyll med biomasse kommer aldri. Da finnes det ikke strukturmateriale i matjordlaget og heller ikke næringsgrunnlag for et aktivt jordliv, noe som gjør bundet næring tilgjengelig for plantekulturen gjennom symbiose med røttene. Nye økologiske bønder blir ofte opplært til, av så vel konvensjonelle som økologiske rådgivere, å skaffe tilveie tilstrekkelig lettoppløselig nitrogen for å oppnå en plantevekst de ikke må skjemmes over. Den kortsiktige NPKtankegangen gjør det vanskelig å komme
Den kortsiktige NPK-tankegangen gjør det vanskelig å komme videre med en ny agronomisk praksis som fremmer jordoppbyggende prosesser. videre med en praksis som fremmer jordoppbyggende prosesser. Moldinnholdet avtar Når vi gjødsler med mye lett tilgjengelig nitrogen uten å samtidig tilbakeføre organisk materiale, vil vi tære på de organiske reservene i jorda. Dette er grunnen til at moldinnholdet i matjorda avtar så vel i Norge som internasjonalt. Den konvensjonelle tenkemåten og dyrkingsteknikken er årsaken til degraderingen av matjordlaget. Dette gjelder spesielt i kornproduksjon. Denne sammenhengen er ikke til å komme forbi. Langvarige forsøk, med tilhørende systematisk innsamling av grunndata, viser tydelig nedadgående trend for de organiske reservene i matjordlaget. Dette er alarmerende for fremtidig matproduksjon. På Møystadfeltet har moldinnholdet gått nedover siden 1930, se figur 2. Den samme trenden er registrert på 286 skifter på sørøstlandet over en ti-års periode, Bioforskrapport 2008. Undersøkelser ved Kise forsøksgård bekrefter utviklingen, Bioforskrapport 2008. Det samme gjør tall fra svensk forskning (Yara Norge). Konvensjonelle forskere stikker også hull på mytene som hevder at tilførsel av lettløselig nitrogen fører til økt karbonbinding i matjordlaget. I artikkelen «The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration» av Professorene Mulvaney, Ellsworth og Khan ved University of Illnois står det å lese i sammendraget; «Intensive use Figur 1. Nedbrytning av ferskt plantemateriale, Ill: Bibbi Thorbjørnsen. Figuren er gjengitt med tillatelse fra Professor Arvid Breland, UMB. of N fertilizers in modern agriculture is motivated by the economic value of high grain yields and is generally perceived to sequester soil organic C by increasing the input of crop residues. This perception is at odds with a century of soil organic C data reported herein for the Morrow Plots, the world s oldest experimental site under continuous corn (Zea mays L.). After 40 to 50 years of synthetic fertilization that exceeded grain N removal by 60 to 190%, a net decline occurred in soil C despite increasingly massive residue C incorporation.» Forskerne har også publisert artikkelen Organismer Totalt bakterier Antall/gram tørr jord Antall bakteriearter per gram jord Antall sopper per mikrogram jord Antall sopparter per gram jord VAM symbiose mykorrhiza «Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production». Resultatene er ikke revolusjonerende for økologer. Sir Albert Howard kom til samme konklusjon allerede i «Soil and Health» publisert i 1947. Grønngjødsling hjelper Tilbake til den enkle håndtegnede figuren til Professor Breland. Illustrasjonen gjør det lett å forstå at det både blir umulig å forbedre jordstrukturen og skape et biologisk mangfoldig liv i jorda så lenge det ikke finnes organisk materiale som et Tabell. Her er en oversikt over mengden bakterier og sopp funnet i jordbruksjord sammenlignet med jord med inntakt jordøkologi. Laget etter tall fra Elaine Ingham. Jordbruksjord Jordbruksjord «Frisk» «Frisk» jord rundt røtter jord rundt røttene 1x 10 6 1x 10 12 1x 10 8 1x 10 12 5000 5000 75000 75000 5 20 150 300-500 500? 25 000 25 000 0 0 55 % 55 %
fundament for strukturdannelse og som mat for jordlivet. Det hevdes at grønngjødsling er «kostbart» ettersom det betyr en vekstsesong uten salgbar avling. Dette er et relativt utsagn avhengig av hva man sammenligner det med. I husdyrløse områder er sannsynligvis grønngjødsling en billig investering. Grønngjødsel, husdyrgjødsel, kompost og jordekke er tiltak som på lang sikt kan skape «fest» i matjordlaget. Moldinnholdet i matjorda (%) Figur 2. Flere langvarige forsøk viser at moldinnholdet i jorda synker med ensidig drift og mineralgjødsel. Jordkur som kan virke Mekanisk jordløsning etterfulgt av pionérblanding som grønngjødsel, pluss en kraftig dose med mikroorganismer er metoden for å kvikke opp livløs jord med laber struktur. Anders Næss Levende matjord I Nasjonalt Pilotprosjekt «Jordstruktur» (2003 2005) ble det prøvd ut en jordforbedringskur som innebærer både maskinell og biologisk strukturbehandling. Metoden går ut på å løsne jorda under plogsålen ved hjelp av grubbeplog eller spademaskin når jorda er god og varm rundt St. Hans. Deretter sår man ut 3,5 kg pionérblanding per dekar. Denne blandingen får vokse hele sesongen og trenger ikke slåes. Den er lett å molde ned påfølgende sesong. Utprøvingene over en tre års periode viste positive avlingsresultater også på kort sikt, 50-100 kg per dekar for bygg og havre. Mikroskopet er et godt verktøy for å undersøke hvordan det står til med mikrolivet. Her er Øystein Haugerud (t.h) prosjektleder «Levende matjord» og Nat Mead fra Sogn Jord - og Hagebrukskule i aksjon. Foto: Hege Sundet Ikke nok mikroliv Etter Nasjonalt pilotprosjekt jordstruktur, konstaterte fylkesagronom og prosjektleder Øystein Haugerud hos Fylkesmannen i Buskerud, at selv om jordforbedringskuren gav positive resultater bidro den i liten grad til å øke det mikrobiologiske mangfoldet i jorda. En lang periode med bruk av syntetisk gjødsel og sprøytemidler har ikke bare
redusert humusinnholdet i jorda, men også tatt livet av det biologiske livet som eventuelt var der tidligere. Livet kommer ikke tilbake uten videre selv om man går over til økologisk dyrkingsmetode. Aerob Kompost Kultur (AKKU) Foregangsfylke-prosjektet i Buskerud «Levende Matjord» har satt seg som mål å lage Aerob Kompost Kultur, basert på lokalt dyrket kompost og mikroorganismer, og påføre den på utarmet jord for å vurdere om det er en mulig måte å bidra til å få livet tilbake i matjorda. Det gjøres ved å kultivere en liten kompost med høyt innhold av positive mikroorganismer. Denne komposten blir analysert for aktive bakterier, rasktvoksende sopper og protozoer. Komposten blir tilsatt i vann i forhold tilsvarende 5 kg til 1000 liter vann. I vannbeholderen blåses det kontinuerlig inn luft via en 100 500 w elektrisk pumpe. Det gjør at man kan skape aerobe forhold i tanken under «bryggeprosessen». I løpet av ca. 48 timer har mikroorganismene oppformert seg og Akku en tappes over på en sprøyte for å bli sprøytet ut på jord og/eller planter. Det benyttes en Solo ryggsprøyte på små utprøvingsfelt eller en standard traktor-sprøyte for større felt. All jord og Pionerblandingen består av 44% Vintervikke/Lodnevikke 20% Raigras 18% blodkløver 18% honningurt Anbefalt såmengde er 3,5 kg pr. dekar. Kan kjøpes ferdigblandet under navnet Frøblanding nr. 51 fra Strand Unikorn. Frøblandingen er inspirert av Landsberger Gemenge. Akku blir analysert av VitalAnalyse for dokumentasjon og kvalitetssikring. Biologisk jordanalyse Kjemiske jordprøver gir begrenset informasjon til bonden. Den viktigste målingen i standard jordprøver er phverdier og moldinnhold. Det er viktig å holde øye med moldinnholdet for å få innblikk i om det er «fest» eller «hungersnød» i matjorda. Bonden kan selv enkelt foreta spadediagnose for å sjekke strukturtilstanden i jorda og kartlegge tilstedeværelse av større jordlevende organismer som meitemark. Nå kan du få hjelp til å analysere tilstanden for mikrolivet. VitalAnalyse (http://vitalanalyse.vpweb.no) tilbyr analyser til fornuftig pris. De gjennomfører mikroskopstudier av jordprøver og AKKU for å kartlegge mengde og biomasse av Prosjektfakta Buskerud er foregangsfylke for jordkultur og jordstruktur og har prosjektet «Levende matjord» 2010- : Prosjektledelse Fylkesagronom Øystein Haugerud VitalAnalyse biologiske analyser av jord og kompost. Utvikling og standardisering av metodikk og beregning av biomasse m.m. Bioforsk Økologisk kompetanseoppbygging og utvikling av faktaark. Lindum Gjenvinning og Resurs AS utvikle spesialkomposter basert på organiske resurser fra husholdninger/storhusholdninger/ grønnsakspakkerier. Samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Viken, Gudbrandsdalen og Rogaland om utprøvingsfelt for aerob kompostkultur, AKKU. Samarbeid med foregangsfylke Økologisk Frukt-og Bær. Samarbeid med Soilfoodweb International, Oregon USA. ulike organismer. I tillegg gis en helhetlig vurdering av prøvene. Bedre brokkoli med Akku I Lier ble salgbar avling av brokkoli mer enn fordoblet sammenlignet med kontrollfeltet der plantene fikk tilført aerob kompostkultur i vekstsesongen. Det ble mest salgbar brokkoliavling der plantene fikk tilført mikroorganismer. Foto: Stein Jørgensen. Anders Næss Levende matjord På Huseby gård i Lier drives det grønnsaksproduksjon, både økologisk og konvensjonell. Som all jord brukt til intensiv grønnsaksproduksjon, er den hardt presset både med hensyn til humusinnhold og biologisk aktivitet. Anne Lene Malmer, Norsk Landbruksrådgiving Viken, er rådgiver for grønnsaker på friland. Hun er ansvarlig
for utprøving av AKKU på grønnsaker. Forsøkene hun har foretatt viser at det er mulig å både lage en aerob kompostkultur med rikelig av biologisk liv og å påføre organismene effektivt på jord og planter. Prøver analysert av VitalAnalyse viser at mikroorganismene blir overført fra kompost til AKKU-brygg og til jord. I tillegg viste avlingsmålinger interessante resultater for brokkoliproduksjon ved utprøvinger i 2012. Forsøksplan I forsøkene på Huseby i Lier ble følgende behandlinger sammenlignet for brokkoliproduksjon: Et felt ble gjødslet med pelletert kyllinggjødsel som normalt og representerte et kontrollfelt. Et felt ble gjødslet med pelletert kyllinggjødsel og behandlet med AKKU fem ganger i løpet av sesongen. Et felt ble tilført samme mengde kyllinggjødsel pluss kompost 1, som bestod av hestegjødsel med flis. Et fjerde felt ble tilført pelletert kyllinggjødsel pluss kompost 2, som bestod av hestegjødsel m/flis + grønnsaksavfall. Større salgbar avling Foruten at denne utprøvingen viser høyest avling ved bruk av pelletert kyllinggjødsel og AKKU, er det spesielt interessant å se salgbar avling relatert til mengde utsortert avling. Se figurene og tabell. Spørsmål som må stilles er således: Er dette et tilfeldig resultat styrt av andre faktorer, eller gjør AKKU-behandlingen plantene mere motstandsdyktig mot skadegjørere, slik at salgbar avling mer enn fordobles i forhold til kontrollfeltet. Legg merke til at hestekompost med flis i kombinasjon med grønnsakskompost også gir dobbelt så stor salgbar avling som felt kun gjødslet med pelletert kyllinggjødsel. Utprøvingene er oppsiktsvekkende, og det ville være uklokt å ikke fortsette arbeidet. Utprøvinger skal videreføres i. 6 5 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Salgbar avling Utsortert avling Samlet Kontrollfelt 7,3 14,6 21,9 Akku 20,0 7,1 27,1 Hest + grønn 17,1 9,6 26,7 Hest 13,9 10,5 24,4 Tabell og figur 1. Her gjengis samlet avling, salgbar avling og utsortert avling av brokkoli i kg for de ulike behandlingene. 101 Kontroll 102 AKKU 103 Hest + komp 104 Hest Figur 2. Grafen viser salgbar brokkoliavling i kg for de ulike behandlingene på ulike høstetidspunkter. 4 3 2 101 Kontroll 104 Hest 102 AKKU 103 Hest+komp Artikkelen i sin helhet med referanser ligger på hjemmesiden vår : http://www. økologisklandbruk.no. 1 0 Figur 3 Utsortert avling i kg for de ulike behandlingene på de ulike høstetidspunktene. 10