HITRA KOMMUNE Fillan den: 10.04.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Teknisk komite 2011-2015 Innkalling til møte i Teknisk komite 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Møterom PLM 17.04.2012 Kl 17:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: 72 44 17 00 eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 7855.05.16178 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2
Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 30/12 Godkjenning av protokoll fra møte den 20.03.2012 PS 31/12 Søknad om konsesjon på eiendommen Balsnesaune gnr 128 bnr 1 m/fl. PS 32/12 PS 33/12 PS 34/12 PS 35/12 Søknad om konsesjon ved erverv av eiendomen Heggvika gnr 83 bnr 1, 31, 32, 33 og 34 Søknad om tiltak med dispensasjonsvurdering, gnr. 22 bnr. 171 - naust. Søknad om dispensasjon og søknad om rammetillatelse for tilbygg til hytte, gnr 60 bnr 33 - Sør-Spersøya. Søknad om dispensasjon, Drågen, Utset, med rammesøknad for tilbygg og ombygging av bolig, gnr 108 bnr 4. PS 36/12 Reguleringsplan for Burøya, gnr 41, bnr 2 og 5. Klagebehandling PS 37/12 Igangsetting av reguleringsarbeid - Fillan Sentrum, gnr 93 bnr 1 m.fl PS 38/12 PS 39/12 RDS 47/12 Igangsetting - Stedsanalyse for Fillan, gnr 93 bnr 1 m.fl Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Vikstrøm gnr. 14 bnr. 6 flytebrygge Ettersendes Delegerte saker Søknad om konsesjon ved erverv av 1/7 på eiendommen Vedøy gnr 118 bnr 4 RDS 48/12 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr 68 bnr 25 - Knarrlagsund Slip og Mek RDS 49/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til fasadeendring på fritidsbolig - gnr 64 bnr 39 Tiltakshaver: Berit Ottervik og Knut Storvik RDS 50/12 Avslag på søknad om bruksendring gnr 16 bnr 18 Tiltakshaver: Kjell Foss RDS 51/12 Igangsettingstillatelse 2 - gnr 69 bnr 229 Tiltakshaver: Eivind Johnsen RDS 52/12 Ettergodkjenning med vilkår - gnr125 bnr 18 - naust Tiltakshaver: Tor Kvithyll RDS 53/12 Godkjenning av forlengelse av Marina, gnr 68 bnr 1 - Selvågan. RDS 54/12 Utslippstillatelse gnr 105 bnr 20
RDS 55/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 2 bnr 59 fritidsbolig Tiltakshaver: Bjørn Arve Morkemo og Henny Merete Indergård RDS 56/12 Godkjenning av søknad om tiltak gnr 19 parsell av bnr 17 - bolig og garasje Tiltakshaver: Ken Atle Kjerringvåg RDS 57/12 Godkjenning av søknad om bruksendring fra bolig til fritidsbolig - gnr 64 bnr 15 Tiltakshaver: Atle Grimstad RDS 58/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 60 bnr 28 - riving og gjenoppbygging av naust Tiltakshaver: Annette Hoff RDS 59/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 36 bnr 32 garasje Tiltakshaver: Michael Kappus RDS 60/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 86 bnr 67 fritidsbolig Tiltakshaver: Marte og Odd J. Grønvik RDS 61/12 Dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig gnr 32 bnr 35 Tiltakshaver: Kolbjørn Svein Ervik RDS 62/12 Godkjenning av søknad om dispensasjon gnr 78 bnr 1 - molo, utdyping av bunn og parkeringsplasser Tiltakshaver: Trond Larssen RDS 63/12 Godkjenning av søknad om dispensasjon gnr 32 bnr 25 naust Tiltakshaver: Øystein Ramsli RDS 64/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 22 bnr 25 tilbygg Tiltakshaver: Hitra Sogns Forsamlingshus RDS 65/12 RDS 66/12 RDS 67/12 RDS 68/12 Godkjenning av søknad om tiltak gnr 37 bnr 27 - tilbygg og uthus til fritidsbolig Tiltakshaver: Rune Bjørgvik Godkjenning av søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Hitra motorsportsenter - RA_41 Tiltakshaver: NMK Hitra Rammetillatelse gnr 90 bnr 32 - ombygging og bruksendring Tiltakshaver: Hitra kommune Godkjenning av søknad om tiltak gnr 95 bnr 3 - vinterhage Tiltakshaver: Håvard Kaasbøll RDS 69/12 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 90 bnr 38 - garasje til bolig Tiltakshaver: Ester Karla Norbotten
Saker til behandling
Saker til behandling
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Saksutredning - Konsesjonssøknad Arkiv: Saksmappe: 2009/2782-3 Saksbehandler: Ingvild Julie Haugan Størkersen Dato: 23.03.2012 Søknad om konsesjon på eiendommen Balsnesaunet gnr 128 bnr 1 m/fl. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 17.04.2012 31/12 Innstilling: Med hjemmel i Lov om konsesjon av 28. november 2003 nr 98 5 andre ledd og 9 gir teknisk komité konsesjon til Bjørn Ketil Os Strøm, Vikan, 7240 Hitra, i forbindelse ved erverv av eiendommen Balsnesaunet gnr 128 bnr 1m.fl. i Hitra. Jf konsesjonsloven sin 11 gis Bjørn Ketil Os Strøm konsesjon på vilkår om at han sjøl må flytte til eiendommen Balsnesaunet innen 5 år. Eiendommen skal være tilflytta innen 1. mai 2017. Roger Antonsen Rådmann Elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Elektronisk godkjent
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Søker har eiendommen gjennom en odelsløsningssak. Eiendommen har en slik størrelse at det er boplikt gjennom Lov om konsesjonen sin 5. Det antall dekar produktiv skog som legges til grunn. Søker ønsker ikke å bosette seg på eiendommen og må søke fritak for dette gjennom en søknad om konsesjon. Søker er bosatt i Fillan. Saksopplysninger Sted : Balsnesaunet, Inn-Hitra Gnr/Bnr : 0128/0001 m.fl. Eiendomstype : Jord- og skogbrukseiendom Eiendommen skal nyttes til : Landbruk Eiendommen sitt areal : 15 282 dekar Bilag til saken : Søknad om konsesjon; innstempla 30. desember 2011 Brev fra Margarethe Mittet v/ advokatfirmaet Buttingsrud & co. DA; innstempla 24. februar 2012 Eiendom Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Andel Eiendomsnavn Hitra 128 1 m.fl. 0 0 1/1 Balsnesaunet Etter AR5 i 1. gangs jordregister eier har ikke kommet med merknader til arealberegningene i gårdskartprosessen Arealoppgave (dekar) Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 36 13 566 1218 2943 10 506 15 282 Eiendommens bygningsmasse Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand Våningshus 1 1830 200 m 2 3 Dårlig Våningshus 2? 106 m 2 2 Middels Driftsbygning 1936 400 m 2 2 Middels Sag 200 m 2 1 Middels Naust 100 m 2 1 Dårlig Stabbur Nylig restaurert 2 God Faktiske opplysninger: Eiendommen eies i eneeie. Merknad om drift: Det er ikke drift av jordveien. Det er ikke lagt ved 10-års skriftlig jordleiekontrakt. Skogen har delvis vært drevet de siste åra med at Allskog er leid inn til en hogst. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår. Området bruket ligger i har middels til gode skogbruksvilkår. Planer for bruk av eiendommen: Etter min families ønske ble Balsnesaunet solgt til Rolf og Hogne Langvatn 30.11-06, og konsesjon for driftsopplegget ble enstemmig innvilget i Hitra kommunestyre 22.2-07. det påfølgende år endret min arbeidssituasjon seg slik at jeg valgte å benytte min odelsrett til å ta tilbake gården til familien. Den 3.11-09 overtok jeg gården med tinglyst skjøte. Ved overdragelsen til forrige eiere var samtlige bygninger på Balsnesaunet i dårlig forfatning, og det ville kreve store investeringer og mye utbedringsarbeid å få satt disse i teknisk forsvarlig og formålstjenlig stand. Arbeidet med dette ble iverksatt, og da jeg overtok gården i november 2009 var det gjennomført omfattende reparasjonsarbeid og innredning av låven, tilpasset formål nedfelt i driftsplan og konsesjon. Videre var stabburet bygd opp igjen fra grunnen av, og den gamle gårdssaga var restaurert både bygningsmessig og maskinelt slik at det kunne produseres bygningsmaterialer fra egen skog til videre reparasjonsarbeid. De forrige eierne hadde også påbegynt restaurering
Side 3 av 3 av den ene boliger, og utendørs var det gjort utbedringer på drenering rundt hus og av tidligere dyrket mark, samt utbedring av gamle gårdsveger. Slik Balsnesaunet framstår i dag ser jeg et interessant potensial for drift nær det konsept forrige eiere utarbeidet. Tradisjonelt landbruk med husdyr er utelukket da det ikke finnes egnede driftsbygninger, og heller ikke nok dyrket areal til for produksjon i regningssvarende omfang. I første omgang vil inntekt fra vannavgift (avtale med Måsøval Fiskeoppdrett AS) og utleie av jakt og fiske vil være viktigste inntektskilde. De tidligere eierne har en langsiktig avtale om leie av jakt- og fiskerettighetene, noe som gir god og forutsigbar inntekt på gården. Det er også aktuelt å utnytte skogressursene til vedproduksjon og sagtømmer. De tidligere eierne drev også med birøkt på gården, og deler av låven er innredet til det formål med slyngerom og andre arealer for honningproduksjon. De samme personene er interessert i å leie disse arealene til fortsatt birøkt. PÅ sikt er det også mulighet for utleie av hytte til turisme. Det dreier seg i første omgang om ei eksisterende hytte og gjenoppbygging av ei sjøbu som kollapset 8. mars i år. Dette vil imidlertid kreve endringsplaner og investeringer som må utsettes til fordel for restaurering av det ene bolighuset. Dette huset (Bårstue) er i dag det eneste huset på Balsnesaunet som med rette kan sies å være beboelig. Det benyttes i dag som bolig for periodisk innleid arbeidshjelp og jegere. Som nevnt hadde forrige eiere satt i gang restaurering av Båtstua, men resterende arbeid krever godkjenning av fasadeendring (bl.a. nye vinduer). Dette vil jeg komme tilbake til. Hovedhuset er knapt beboelig på grunn av råte, mugg og total mangel på isolasjon, og i så dårlig forfatning at det bør bygges nytt i følge bygningskyndige. Mine planer for drift på Balsnesaunet krever store investeringer, i første omgang for å skaffe egnet bolig. Løpende inntekt er ikke tilstrekkelig til å finansiere dette, og for at restaureringen av Båtstua kan gjennomføres har jeg vurdert å selge en av de hyttetomtene (nr. 15, ved Yttervågen) som er ledig i gjeldende strandplan for Balsnesaunet. Jeg trenger imidlertid noe tid på disse planene, bl.a. for å se det i sammenheng med ny vann- og avløpsplan for Balsnesaunet som er under arbeid. På denne bakgrunn og i forbindelse med boplikten ber jeg om fritak for boplikt. Jeg bor i Fillan og er ofte på Balsnesaunet for ulike gjøremål, og har derfor jevnlig tilsyn med gården. Periodevis leier jeg inne hjelp for ulike arbeidsoppgaver. De siste 3 åra har det vært jevnlig bosetting på Balsnesaunet i form av tidligere eiere og innleid arbeidshjelp. Dette til orientering. Håper på velvillig behandling av søknaden om utsettelse av boplikten. Fillan 30.12.2011 Bjørn Strøm Eiendommen har ikke vært i sjølstendig jordbruksdrift de siste 30 år. Jordbruksarealet har heller ikke vært i drift gjennom utleie til jordbruksdrift. Det er beiting av hjort som har hindra at landbruksbrukets kulturlandskap har forsvunnet. Det er et beskjedent jordbruksareal i forhold til totalarealet på eiendommen. Søkers far hadde arbeid utenom bruket og drifta var skog og utleie av jakt. Det er ikke landbruksredskaper og maskiner på eiendommen. Søker har ikke opplyst om det er et spesielt tidsrom det søkes fritak for eller om den gjelder et varig fritak. Vedlegget til saken er brev fra den andre odelssøkeren sin advokat. Hitra kommune har ikke tatt stilling til innholdet i dokumentet. Vurdering: Reglene om lovbestemt boplikt er gitt i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98, og de gjelder bebygde eiendommer over arealgrensen for odling. Boplikt i 5 år oppstår når man overtar
Side 4 av 4 slik landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til eiendommen. Denne formen for boplikt følger direkte av konsesjonsloven 5 andre ledd og er personlig. Dette innebærer at erverver innen ett år etter ervervet må bosette seg på eiendommen og selv bebo den i minst 5 år sammenhengende. Konsesjonsloven sin 6 sier følgende om boplikten sitt innhold: Erverver som etter 5 andre ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr.1 om folkeregistrering. I Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt, er den lovbestemte boplikten en betingelse for at de odelsberettigede eller nær slekt kan erverve eiendommen konsesjonsfritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen jf konsesjonsloven sin 5 andre ledd, må derfor søke konsesjon. Det ble foretatt en rekke endringer i konsesjonsloven ved lov 2009-06-19-98. Hensikten med endringene var blant annet å utforme reglene slik at de skal kunne ivareta hensynet til bosetting på en bedre måte en tidligere. I forarbeidene er det uttrykt et behov for å styrke boplikten. Den tidligere adgangen til å lempe på eller helt frita fra boplikten er fjernet. En erverver som faller inn under konsesjonsloven 5 første ledd må nå søke konsesjon ved erverv av bebygd eiendom som han/hun ikke ønsker å bosette seg på. Dette gjelder også i de tilfeller der erverver allerede har fått hjemmel til eiendommen ved egenerklæring, men hvor kravet til boplikt ikke kan oppfylles. Det er likevel adgang til å innvilge konsesjon på vilkår. Eksempel på vilkår kan være tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt. Det kan være at konsesjonsmyndigheten ikke sette vilkår om boplikt dersom for eksempel bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder og forfall eller våningshuset på eiendommen ikke er eller har vært brukt til helårsbolig. Å sette denne type vilkår i konsesjonsbehandlingen vil føre til at det i praksis blir en utsettelse av boplikten, eventuelt fritak av boplikten, jf tidligere praksis ved behandling av søknader om utsettelse av/fritak av boplikten. Konsesjonsloven angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonsloven 5 andre ledd ikke skal oppfylles. Det følger av 9 første ledd jf 9 fjerde ledd første punktum, at det skal legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 3. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I konsesjonsloven 9 fjerde ledd annet punktum er det fastsatt at det skal legges vekt på eiendommen sin størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Disse momentene skal ikke tillegges særlig vekt. Etter 9 fjerde ledd tredje punktum kan det legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkeren sin livssituasjon. Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Jf rundskriv M-2/2009 er det bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, at livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene kan bli avgjørende. Søkers tilknytning til eiendommen kan for eksempel være oppvokst på eiendommen, besøk i ferier, familietilknytning m.m.. Forhold knyttet til søker sin livssituasjon kan for eksempel være arbeids- eller utdanningssituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold
Side 5 av 5 Bosetting: En viktig begrunnelse for boplikt er opprettholdelse av bosettingen. En landbrukseiendom har boplikt når det er mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord på en eiendom eller at det er over 500 dekar produktiv skog. I tillegg er det et krav at det må være bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, men ikke har vært brukt til det, eller bebyggelse under oppføring der det er gitt tillatelse til oppføring av helårsbolig. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås eller at det stilles vilkår om boplikt hvis konsesjon blir innvilga. Hvis det stilles vilkår om boplikt må konsesjonsmyndigheten vurdere om boplikten skal være personlig. Våningshuset må totalrenoveres, men mest sannsynlig må det settes opp nytt. Det er en bolig nr 2 og den er under oppgradering. Den er i bruk som husvære til innleid arbeidshjelp og jegere. Jakta er en del av næringsgrunnlaget på gården. Det skal bygges/renoveres nytt bolighus, men søker vil ta dette over tid da hans økonomiske situasjon tilsier dette. Det er planlagt å selge hyttetomt for å skaffe egenkapital. Dette taler for at det kan gis et tidsbegrensa fritak for boplikten. Drift av eiendommen: Driveplikten er fra 1. juli 2009 blitt en personlig og varig plikt som ikke er knytta opp mot kjøp av en eiendom. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealene sine produksjonsegenskaper og at kulturlandskapet blir ivaretatt. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. En eier har plikt til å drive eiendommen sine jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikten kan oppfylles gjennom skriftlig jordleieavtale med minimum 10-års varighet der jorda er tilleggsjord til en annen landbrukseiendom. Jordeier kan ikke si opp avtalen uten ved mislighold av denne. Avtalen skal gi driftsmessige gode løsninger og legges fram for kommunen til godkjenning. Det kan søkes fritak for driveplikten, tidsbegrensa eller varig. I dag er det ikke sjølstendig drift av jordbruksarealene, det er ikke lagt fram 10-års skriftlig jordleieavtale eller søkt om fritak for driveplikten. Det er få aktive gårdbrukere i området. Det kan by på utfordringer hvis en har behov for å leie bort jord for å oppfylle driveplikten. En positiv trend som Rådmannen har registrert er at flere starter opp med hold av villsau for å hindre at landbruket sitt kulturlandskap forfaller heilt og går over til naturmark. I tillegg er det flere villsauholdere fra Frøya som leier beite i Hitra kommune. Dette åpner for mulighet til å leie bort areal hvis en jordeier ikke kan eller vil drive eiendommen sjøl. Da blir jorda ivaretatt på en annen måte enn om at eier søker fritak for driveplikten fordi det ikke er noen som leie jordveien. Eiendommen er i Sør-Hitra utmarkslag og laget har driftsplan for hjort. I driftsplanen er det en avskytingsplan og den inkluderer også rådyr. Jakta- og fiskerettigheter er utleid på langsiktig kontrakt. Hitra kommune tolker søknad slik at det søkes om et tidsbegrensa fritak ut fra siste setning i vedlegget: «utsettelse av boplikt». Søker skulle ut fra tinglysingstidspunktet ha tilflyttet eiendommen innen 3. november 2010. Hitra kommune mottok søknaden om fritak i desember 2011. Søker har oversittet fristen med ett år. Ut fra en samla vurdering er Rådmannen av den oppfatning av at det kan gis konsesjon til søkeren, men med vilkår om tidsbegrensa fritak for boplikten.
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Søknad om konsesjon Arkiv: Saksmappe: 2012/495-2 Saksbehandler: Ingvild Julie Haugan Størkersen Dato: 30.03.2012 Søknad om konsesjon ved erverv av eiendommen Heggvik gnr 83 bnr 1, 31, 32, 33 og 34, 31, 32, 33 og 34 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 17.04.2012 32/12 1 Søknad om konsesjon ved erverv av eiendommen Heggvik gnr 83 bnr 1, 31, 32, 33 og 34 2 Kart M 1:7000, datert 30.03.2012 Innstilling: Med hjemmel i Lov om konsesjon av 28. november 2003 nr 98 gir teknisk komité konsesjon til Inger Lise Hauge Mellemsæther, Fredbrostubben 19, 1454 Fagerstrand, på erverv av eiendommen Heggvik gnr 83 bnr 1, 31, 32, 33 og 34 i Hitra. Det stilles som vilkår: 1. Konsesjonseiendommen skal til enhver tid brukes i tråd med gjeldende plan for området. 2. Eier har driveplikt på eiendommen. Den dyrka jorda og beitene skal holdes i hevd gjennom slått og/eller beite. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie av jorda. Det kreves skriftlig kontrakt med 10 års varighet. Kontraktene skal legges fram for kommunen og skal vurderes med henblikk på driftsmessige gode løsninger. 3. Kulturlandskapet på eiendommen skal tas vare på gjennom aktiv skjøtsel, enten ved slått eller beite. I dette kommer åkerkanter, åkerholmer og kulturbeiter/innmarksbeiter. 4. Eierne plikter å delta i felles grunneiertiltak. 5. Konsesjonssøker må innen ett år etter at konsesjon er gitt, flytte til eiendommen. Det er personlig boplikt på eiendommen i 5 år. Det skal være varig bosetting på eiendommen ut fra bestemmelsene i Hitra kommune sin arealplan for området. Roger Antonsen Rådmann Elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Elektronisk godkjent
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune har mottatt søknad om konsesjon for erverv av eiendommen. Eiendommen er omsatt på det åpne markedet. Erverver må søke konsesjon da vedkommende ikke er i nær familie med selger. Søknaden om konsesjon er innstempla i Hitra 15. februar 2012. Saksopplysninger Sted : Heggvik, Fjellværøy Gnr/Bnr : 0083/0001, 31, 32, 33 og 34 Eiendomstype : Landbrukseiendom og 4 tomter til fritidsformål Eiendommen skal nyttes til : Landbruk og reiseliv Kjøpesum : kr. 4 250 000,- Eiendommen sitt areal : 1610 dekar Bilag til saken : Søknad om konsesjon, datert 13.02.2012 Følgebrev fra advokat Jon Reidar Aae Kjennelse i Fosen tingrett, avsagt 02.02.2012 Avtale om leie av jord Parter: Eier: Inger Johanne Sundsvold, Stavsengan, 7080 Leinstrand Erverver: Inger Lise Hauge Mellemsæther, Fredbrostubben 19, 1454 Fagerstrand Arealoppgave (dekar), fra 1. gangs jordregister da det ikke er kommet inn merknad til utsendt gårdskart Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 123 19 3 9 0 1456 1610 Eiendommens bygningsmasse Bygningstype Byggeår Grunnflate, m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus 1902 90 2 Middels Driftsbygning Mellom 1980 og 1985 Redskapsbus med verksted Størhus 3 rorbuer bygd i rekke Brygga Redskapsbus for lagring av båter og utstyr, hovedsakelig til Heggvik feriesenter Flytebrygge 1998 Drivhus av type Regohus 314 2 2 Middels. Husdyrrommet er nedslitt, men fôrlager og gjødsellager er ok 210 1 God 1925, restaurert 22 1 God rundt 2000 1996 48 x3 2 God 1917/fullstendig Om lag 90 3 God restaurert 1998 1995, kjøpt brukt 144 1 God Faktiske opplysninger: Formålet med ervervet: Reiseliv drift og utvikling av Heggvik feriesenter. Overdragelsessum er: kr. 4 250 000,- Dårlig
Side 3 av 3 Merknad om drift: Området bruket ligger i har middels til gode jordbruksvilkår. Eiendommen har ikke vært i sjølstendig drift på to år. Eier har skriftlig jordleiekontrakt ut vekstsesongen 2015 med en gårdbruker i nærområdet. Melkekvoten er leid ut til og med 2015. Utleid kvote er 93 852 liter. Området bruket ligger i har dårlige skogbruksvilkår. Eiendommen er i kommuneplanen sin arealdel landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknytta stedbunden næring. Resten av eiendommen omfattes av 2 reguleringsplaner med ulike formål. I 2011 ble det søkt om fradeling av reguleringsplanen for feriesentret og dette ble godkjent. Denne eiendommen har ikke fått eget matrikkelnummer pr dato. Planer for bruk av eiendommen: «Ønsker å flytte til og bosette eiendommen så snart som mulig. Drive og utvikle Heggvik Feriesenter. Tradisjonelt landbruksformål. Fortsette utleie av dyrka mark og beite til eksisterende gårdsbruk som er i drift. Lars Hammerstad er vår rådgiver i jordbruksspørsmål (agronom).» Søker sine kvalifikasjoner for å drive en landbrukseiendom er beskrevet: «Søker og ektefelle er begge oppvokst på gård og godt kjent med gårdsarbeid. Utdannet som landbruksmekaniker og regnskapsfører». Det opplyses at søker vil flytte til eiendommen innen ett år og sjøl bebo eiendommen i minst 5 år i sammenheng. Søker eier en annen eiendom i Hitra kommune; gnr 127 bnr 30 Elvedalen, på Balsnes. Vurdering: Konsesjonslovens formålsparagraf lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningene av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettinga U fra 9 i konsesjonsloven skal saken vurderes etter de kriterier denne paragraf angir; denne omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer. I 9 skal det spesielt tas hensyn til: skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs for mål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen ansees skikket til å drive eiendommen Prisvurdering: Det skal fortas prisvurdering ved salg av landbrukseiendommer. I Rundskriv M-1/2010 fra Landbruks- og matdepartementet er det bestemt at ved konsesjonsbehandling for bebygde landbrukseiendommer der kjøpesummen er under 1 500 000,- skal prisvurdering unnlates. Eiendommen er omsatt under høyest akseptable konsesjonspris.
Side 4 av 4 Bosettingshensynet: En landbrukseiendom har boplikt når det er mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord på en eiendom eller at det er over 500 dekar produktiv skog. I tillegg er det et krav at det må være bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, men ikke har vært brukt til det, eller bebyggelse under oppføring der det er gitt tillatelse til oppføring av helårsbolig. Ut fra konsesjonsloven er hensynet til bosettinga viktig og skal tillegges særlig vekt. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås eller at det stilles vilkår om boplikt hvis konsesjon blir innvilga. Hvis det stilles vilkår om boplikt må konsesjonsmyndigheten vurdere om boplikten skal være personlig. I Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune er det pekt på at en av hovedutfordringene for hittersamfunnet er befolkningsutviklingen. Søker oppgir å ville bosette seg på eiendommen innen ett år og etter dette sjøl bebo eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Drift av eiendommen: Driveplikten er fra 1. juli 2009 blitt en personlig og varig plikt som ikke er knytta opp mot kjøp av en eiendom. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealene sine produksjonsegenskaper og at kulturlandskapet blir ivaretatt. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. En eier har plikt til å drive eiendommen sine jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikten kan oppfylles gjennom skriftlig jordleieavtale med minimum 10-års varighet der jorda er tilleggsjord til en annen landbrukseiendom. Jordeier kan ikke si opp avtalen uten ved mislighold av denne. Avtalen skal gi driftsmessige gode løsninger og legges fram for kommunen til godkjenning. Det kan søkes fritak for driveplikten, tidsbegrensa eller varig. Konsesjonssøker beskriver i sine planer for eiendommen at den skal drives gjennom utleie til en aktiv gårdbruker i nærområdet. Det kreves en 10-års skriftlig jordleiekontrakt for at driveplikten skal vær oppfylt. Når nåværende kontrakt utløper etter vekstsesongen i 2015 må erverver oppfylle driveplikten ved sjølstendig drift eller gjennom bortleie på 10-års skriftlig kontrakt. Det er viktig at kulturlandskapet som er randsonen mellom dyrka jord som kan høstes maskinelt og utmarka og åkerholmer skjøttes. Et landbrukets kulturlandskap som er velholdt gir en positiv påvirkning både på fastboende, fritidsboligeiere og ikke minst hvordan kommunen framstår for tilreisende. Skikket til å drive eiendommen: Søker opplyser at hun og ektefelle er vokst opp på gårdsbruk og ut fra dette har erfaring med gårdsdrift. I tillegg har de knytta til seg en agronom som rådgiver. Med at driveplikten skal oppfylles gjennom bortleie av jordbruksarealene er ikke dette av avgjørende betydning for om det skal gis konsesjon. Det er oppgitt utdannelse som landbruksmekaniker og regnskapsfører; dette er ikke dokumentert. Ut fra konsesjonssøknaden er det å drive med turisme hovedformålet med ervervet. Feriesentret ble bygd opp som tilleggsnæring til ordinær landbruksdrift for å styrke økonomien på bruket. Det ble gitt tilskudd gjennom Bygdeutviklingsmidlene i Innovasjon Norge. Den gamle brygga fikk tilskudd gjennom fylkesmannen i Sør Trøndelag sine midler til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap. Utleieenhetene med fasiliteter framstår som et attraktivt anlegg og bør kunne gi et akseptabelt økonomisk resultat.
Side 5 av 5 Det er 4 tomter til fritidsformål som er matrikulert, De er oppgitt i konsesjonssøknaden. I tillegg er det mulighet til å fradele flere tomter til fritidsformål og to til boligformål da de ligger inn i reguleringsplan for eiendommen. Salg av tomter kan være med å gi driftskapital/nedbetaling av eventuell gjeld. Ut fra en samla vurdering er Rådmannen av den oppfatning av at det kan gis konsesjon til søkeren.
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0022/0171 Saksmappe: 2010/3210-4 Saksbehandler: John Nilsen Dato: 22.02.20122 Søknad om tiltak med dispensasjonsvurdering, gnr. 22 bnr. 171 - naust. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 17.04.2012 33/12 Vedlegg: 1 Uttalelse fra sektormyndighetene 2 Kart 3 Bilde Innstilling: 1. Hitra kommune finner å kunne gi dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet og LNF for oppføring av naust på eiendommen gnr 22 bnr 171. Som bakgrunn for dispensasjonen er at det her er flere naust fra før, slik at en fortetting er mulig, uten at dette berører ferdselen i strandsonen vesentlig. 2. Saken er vurdert i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven. Tiltaket berører ikke i vesentlig grad naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og tiltaket gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Naturmangfoldslovens 8 er ivaretatt ved lovens formulering om at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til den enkelte saks karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 3. Bygningen plasseres minimum 4 meter fra nabogrense alternativt nærmere grense i samråd med nabo. 4. Høyden på gulvnivå skal tilpasses det andre naustet i området. 5. Naustet må under ingen omstendighet bygges om/omgjøres til fritidsbolig. 6. Byggearbeidet anses som så lite komplisert at det ikke stilles krav om ansvarsrett for mindre byggearbeid. Vedtaket er fattet i samsvar med Plan- og bygningslovens 19-2, 19-4, 20-1, Naturmangfoldsloven 8-12 (jfr nml 7), og Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, MD 23.3.2011 KO.
Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO 4
Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Søknad om dispensasjon for oppføring av naust på eiendommen gnr 22 bnr 171. Naustet skal disponeres som et fellesnaust av grunneier med 5 barn. I nærområdet ligger det fra før 3 naust mellom sjøen og offentlig vei. Saksopplysninger Sted Type søknad Tiltak Planstatus Tiltakshaver : Sveen, Melandsjø : Dispensasjon : Naust : LNF-område, 100-meters beltet. : Birger Aune, 7250 Melandsjø. Nabovarsler er utsendt. Det foreligger ingen merknader til nabovarsel. Utdrag fra tiltakshaver/søkers begrunnelse: Det aktuelle naustet søkes bygd i et område hvor det allerede er 3 naust i en radius av 20 100 m. I tillegg 2 naust i samme bukt. Det aktuelle naustet skal brukes av undertegnede samt mine 5 barn, noe som tilsier at dette blir et fellesnaust. Ut fra faktiske forhold vil undertegnede kategorisere dette som en fortetting av allerede eksisterende naustbebyggelse. Nærmeste småbåthavn er Melandsjø private småbåthavn. Denne er fullt utbygd og er ikke noe alternativ. Det foreligger heller ingen planer om bygging av naust i Smågabukta, som heller ikke er et alternativ. Vurderinger Det generelle byggeforbudet i strandsonen veier tungt. Regjeringen har i 2011 vedtatt nye retningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Miljøverndepartementet uttaler i den sammenheng at de nye retningslinjene sikrer muligheter for utvikling i distriktene. En streng praksis for bygging i sentrale strøk opprettholdes, mens det i områder med mindre press på arealer gis større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer. Retningslinjene utdyper de nasjonale føringene og gir detaljert veiledning som kommunene skal legge til grunn i sin planlegging og behandling av dispensasjonssøknader i 100-metersbeltet. De nye retningslinjene gir rom for sterkere geografisk differensiering, mulighet til å differensiere innad i den enkelte kommune, og at det slås fast at statlige myndigheter skal legge vekt på det lokale selvstyre når de vurderer om det skal fremmes innsigelse. Det er store forskjeller og presset er ikke like stort i alle kommunene. Landet er inndelt i 3 soner, hvorav Hitra etter en skjønnsmessig vurdering er plassert i sone 2, med et middels press på strandsonen. I retningslinjene heter det at det vil være enklere å få tillatelse til å bygge i områder i kommunen med lite press. Hvis Hitra ønsker å ta hensyn til lokale forskjeller innad i kommunen, så må dette skje i arbeidet med kommuneplaner.
Side 4 av 4 Det står fast at nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Bestemmelsene som er satt for naust og brygge er de samme for sone 2 og 3 (kommuner med minst press på strandsonen), så innenfor dette området skal de nye retningslinjene gi det lokale selvstyre større myndighet, da det heter: Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Hitra kommune har utarbeidet en plan for småbåthavner hvor kommune har vurdert forholdene i sjø for anlegg av småbåthavn, hvor en sier at behovet for naust for å dra inn båt er svært redusert. En anbefaler fortrinnsvis fellesnaust med naustboder, lagt til disse områdene. Denne planen er et førsteutkast fra kommunens side. Nærmeste småbåthavn er Melandsjø/Hopsjø. Småbåthavn Melandsjø er fullt disponert av eier og gir ikke plass til flere naust. Hopsjø kan tillates utbygd med båtplasser, men har ikke utbyggingsmulighet på land. Smågabukta som er satt av for å betjene et annet område har plass til noen naustboder. Kommunen vil unngå at strandsonen skal bygges ned med naust, men vurderer hver søknad individuelt, ut fra en streng praksis. Ikke alle finner å slå seg til ro med naustboder i fellesnaust, der egne behov kan være plass til båt, romstort redskap for fritidsfiske, utstyr, drivstoff etc., som bod i fellesnaust ikke er velegnet for. Mange har i tillegg egen nausttomt, ofte på egen grunn. Der kommunen ikke finner å kunne anbefale søknader på grunn av stort press på strandsonen, og for å bevare strandsonen som natur- og friluftsområde for allmennheten, sendes slike saker ikke på høring hos sektormyndighetene, men det gis delegert avslag. I området rundt fradelt nausttomt gbnr 22/171 der det her søkes oppsatt naust er det fra før flere naust, slik at en fortetting er mulig, uten at dette berører ferdselen i strandsonen vesentlig. Fylkesveien ligger langs sjøen i dette området og er den naturlige ferdselsåre langs sjøen, da området mellom sjøen og veien er svært ulendt. Det er en allmenn oppfatning blant kystbefolkningen at naust ikke privatiserer et område i særlig grad, så lenge det er av tradisjonell og nøktern utforming, og forutsatt at det brukes i henhold til formålet. Hvis en bygning derimot ikke brukes som forutsatt, så er dette ulovlig bruk, som da kan stoppes etter loven. Ut fra en totalvurdering stiller planenheten stiller seg positiv til søknaden, da området allerede er utbygd, og vi får en samlokalisering med flere naust. Saken har vært oversendt sektormyndighetene for uttalelse.
Side 5 av 5 Fylkesmannen som sektormyndighet har ingen merknader til saken. Sør Trøndelag fylkeskommune har ut fra de interesser de skal ivareta ikke merknader til dispensasjonen. Fylkesmannen minner om at saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldsloven. Uttalelsen er vedlagt saken. Bygningen plasseres minimum 4 meter fra nabogrense alternativt nærmere grense i samråd med nabo. Kommunen kan godkjenne at byggverket plasseres nærmere nabogrense enn nevnt ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak, jfr. pbl. 29-4. Saken er vurdert i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12, jfr. 7. Omtalen av naturmangfoldsloven må avpasses forholdene i den enkelte sak. I naturmangfoldslovens 8 heter det at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det aktuelle området bærer preg av å ha vært nyttet til opplagring av båt og redskap, slik at den tradisjonelle bruken ikke endres i vesentlig grad. Kravene i naturmangfoldsloven anses som ivaretatt.
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0060/0033 Saksmappe: 2011/360-3 Saksbehandler: John Nilsen Dato: 29.02.2012 Søknad om dispensasjon og søknad om rammetillatelse for restaurering og tilbygg til hytte, gnr 60 bnr 33 - Sør-Spersøya. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 17.04.2012 34/12 Vedlegg: 1 Kart. Innstilling: A. Teknisk komite gir dispensasjon fra kommunens arealplan LNF og byggeforbudet i 100- metersbeltet for tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr 60 bnr 33. Det dispenseres med bakgrunn i at tilbygget legges bak hytta i forhold til sjøen og på den måten ikke øker privatiseringen av strandsonen. B. Saken er vurdert i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven. Tiltaket berører ikke i vesentlig grad naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og tiltaket gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Naturmangfoldslovens 8 er ivaretatt ved lovens formulering om at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til den enkelte saks karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. C. I medhold av plan- og bygningsloven (PBL) 20-1 og 21-2 5.ledd gis rammetillatelse for restaurering og tilbygg til fritidsbolig som omsøkt, med bebygd areal 97 m 2, tilbygg 11 m 2, totalt 108 m 2 i en etasje på følgende vilkår: 1. Minstekravene eller bedre til energieffektivitet må følges. Dokumentasjon for dette skal inngå i gjennomføringsplan. For fritidsboliger mellom 50 m 2 og 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder minstekravene til energieffektivitet jfr. TEK10 14-5 første og annet ledd. 2. Ny bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak i henhold til TEK10 13-5. 3. Utslipp av gråvatn (ikke toalett) skal gå til slamavskiller/synkekum (ett kammer) på minst 0,5 m 3.
Side 2 av 2 Avløp fra slamavskiller kan settes til sandfiltergrøft, eller det settes i overvannseller dreneringssystem som fungerer. Det vil si at det ikke må være myr, leire eller berg under sandfilteret. Ansvar for tømming av slamavskiller hviler på hytteeier, slam skal deponeres på egnet sted på egen tomt. 4. Forskrifter om tekniske krav til byggverk (TEK10) og forskrift til byggesak (SAK10) må følges jfr. www.dibk.no. 5. Søknader om ansvarsrett og evt. søknad om ansvar som selvbygger må vedlegges søknad om igangsettingstillatelse. 6. Det utarbeides gjennomføringsplan som signeres og sendes kommunen ved søknad om igangsettingstillatelse jfr. SAK10 5-3 og 12-2 pkt.c. 7. Nabovarsling skal være foretatt og eventuelle merknader behandles av ansvarlig søker før det søkes om igangsettingstillatelse. 8. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før fullstendig søknad etter PBL 21-2 5.ledd Vedtaket er fattet i samsvar med Plan- og bygningslovens 19-2, 19-4, 20-1, Naturmangfoldsloven 8-12 (jfr nml 7), og kommunens forskrift om utslipp av gråvatn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef
Side 3 av 3 Bakgrunn for saken: Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet for tilbygg samt rammesøknad for tilbygg til fritidsbolig, på eiendom gnr. 60 bnr. 33. Den bestående hytte med bebygd areal 97 m 2 skal restaureres og omsøkes med tilbygg som har bebygd areal 11 m 2 til totalt bebygd areal 108 m 2. Saksopplysninger: Sted : Sør-Spersøya, v/aunvågen Kvenvær Søknad av : 20.01.2011, tilleggsopplysninger 25.02.2011. Byggetiltak : Rammesøknad, tilbygg og restaurering Planstatus : LNF med byggeforbud i 100-metersbeltet Tiltakshaver : Steinar Dahl, Malmøyveien 36, 0198 Oslo Bilag til saken: 1. Søknad om rammetillatelse 2. Opplysninger om søknaden 3. Situasjonsplan, kart 4. Tegninger 5. Teknisk beskrivelse tilbygg og restaurering Vann fra privat anlegg. Avløp til privat anlegg. Nabovarsel er ikke utsendt. Saken ble oversendt sektormyndighetene for uttalelse den 28.07.2011. Henvendelsen er ikke besvart ut over bekreftet mottak. Vurdering: Fritidsboligen som søkes tilbygget ligger ca 50 meter fra sjøen på Sør-Spersøya. Tilbygget er omsøkt på bygningens vestside som vender bort fra sjøen. Hele fritidsboligen skal i tillegg restaureres. Det er ingen andre boliger på øya, men øya har en eier (60/4) i tillegg til fritidsboligen på 60/33. Denne har ikke fått nabovarsel. Nabovarsling skal være foretatt og eventuelle merknader behandles av ansvarlig søker før det søkes om igangsettingstillatelse. Kommunen kan ikke se at et tilbygg på 11 m 2 gir vesentlig økt privatisering av området/øya. Saken er vurdert i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12, jfr. 7. Omtalen av naturmangfoldsloven må avpasses forholdene i den enkelte sak. I naturmangfoldslovens 8 heter det at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravene i naturmangfoldsloven anses som ivaretatt. Tiltaket er vurdert i forhold til Plan- og bygningslovens 29-2 og er vurdert å inneha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til dets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0108/0004 Saksmappe: 2010/1911-8 Saksbehandler: John Nilsen Dato: 06.02.2012 Søknad om dispensasjon, Drågen Utset, med rammesøknad for tilbygg og ombygging av bolig, gnr 108 bnr 4. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 17.04.2012 35/12 Vedlegg: 1 Vedlegg kart, gnr 108 bnr 4. Innstilling: A. B. Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8; Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, i kommunens arealplanområde LNF med tillatt spredt bolig og erverv, med fastsatt minimum byggeavstand fra sjø på 39 meter. Dispensasjonen gis for tilbygg til bestående bolig beliggende med avstand ca. 17,5 meter fra sjøen. Tilbygget tillates ikke å komme nærmere sjøen enn den bestående boligen, slik at tiltaket ikke medfører vesentlig økt privatiseringen av strandlinjen, eller vil være til hinder for allmennhetens fri ferdsel i strandsonen. C. Dersom det under gravearbeider på tomta skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. D. Saken er vurdert i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven. Tiltaket berører ikke i vesentlig grad naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og tiltaket gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Naturmangfoldslovens 8 er ivaretatt ved lovens formulering om at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til den enkelte saks karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. E. I medhold av plan- og bygningsloven (PBL) 20-1 og 21-2, 5.ledd, godkjennes søknaden om rammetillatelse i samsvar med søknaden. F. Tiltaket omfatter tilbygg og ombygging av bolig. Bebygd areal tilbygg 53,9 m 2 BYA og bruksareal tilbygg bolig 41,8m 2 BRA.
Side 2 av 2 G. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før fullstendig søknad etter PBL 21-2 5.ledd 3.punktum er innsendt og undergitt nødvendig kontroll. H. Rammetillatelsen godkjennes på følgende forutsetninger: 1. Avløpet fra tomten må utføres etter gjeldende forskrifter om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Det må bl.a. nedsettes 3-kamret slamavskiller med 4m 3 våtvolum. Utslippspunktet i sjø skal minst være 2 meter under laveste lavvann. Maksimal avstand mellom kjørbar vei for slambil og slamavskiller må ikke overstige 50 meter. 2. Bygninger må ikke plasseres over felles vann- og avløpsledninger. 3. Forskrifter om tekniske krav til byggverk (TEK10) og forskrift om byggesak (SAK10) må følges. 4. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak i henhold til TEK10 13-5. 5. Energikravene for småhus må oppfylles. Dokumentasjon for energikrav og radon skal inngå i gjennomføringsplanen. 6. Hovedatkomst for bolig skal ha universell utforming og leilighetenes hovedplan skal utformes som tilgjengelig boenhet, jfr. TEK10 8-6. 7. Nilssen og Opøyen AS har sentral godkjenning og gis ansvarsrett for SØK - ansvarlig søker, PROark.01 ansvarlig prosjektering med egenkontroll for arkitektur og bygningsfysikk, tiltaksklasse 1. 8. Ansvarsrett for de øvrige funksjoner må følge søknad om igangsettingstillatelse. 9. Komplett gjennomføringsplan er grunnlag for ferdigattest. Vedtaket er fattet i samsvar med plan- og bygningslovens 1-8, 11-7, 19-2 og 20-1, Naturmangfoldsloven 8-12 (jfr nml 7), og i samsvar med forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 12.3 og 12.4. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef
Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8; Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, i kommunens arealplanområde LNF med tillatt spredt bolig og erverv, med fastsatt minimum byggeavstand fra sjø på 39 meter. Dispensasjonen for tilbygg til bestående bolig beliggende ca. 17,5 meter fra sjøen, i samme avstand fra sjøen som bolig. Tiltaket omfatter tilbygg og ombygging av bolig. Bebygd areal tilbygg 53,9 m 2 BYA og bruksareal tilbygg bolig 41,8m 2 BRA. Totalt areal etter ombygging med tilbygg 88,9 m 2 BYA og bruksareal 68,8m 2 BRA, på eiendommen gnr 108 bnr 4. Saksopplysninger: Sted : Drågen, Utset Søknad datert : 11.01.2012 Sakstype : Dispensasjons- og rammesøknad Planstatus : LNF med tillatt spredt bolig og erverv Ansvarlig SØK, PRO.01ark Tiltakshaver : Nilssen og Opøyen AS, Orkdalsveien 82, 7300 Orkanger : Håkon Hammer, Baldershage 49, 7045 Trondheim Bilag til saken: 1. Søknad om rammetillatelse 2. Søknad om dispensasjon 3. Gjenpart/kvittering nabovarsel 4. Gjennomføringsplan 5. Situasjonsplan 6. Tegninger Nabovarsel er utsendt. Innen fristen er det ikke kommet inn merknader. Søkers begrunnelse: Søknad om rammetillatelse og søknad om dispensasjon ifm. oppføring av tilbygg og ombygging av bolig på eiendommen gnr. 108 bnr. 4, Hitra kommune Vedlagt følger søknad om rammetillatelse for oppføring av tilbygg og ombygging av bolig på ovennevnte eiendom. Eksisterende bolig ble oppført tidlig på 1900-tallet og har behov for restaurering. Tiltakshaver ønsker samtidig å oppføre et tilbygg til boligen for å få den mer funksjonell og tilpasset dagens krav. Etter som tiltaket blir liggende innenfor 100-metersbeltet lang sjøen, søkes det også om dispensasjon fra byggeforbudet i denne sonen. Søknad om dispensasjon: Tilbygget får en avstand til sjøen på 17,68 meter. Med hjemmel i plan- og bygningslovens $ 19-1 søkes det om dispensasjon fra plan- og bygningslovens S 1-8 om forbud mot tiltak mv. i 100-
Side 4 av 4 metersbeltet langs sjø og vassdrag. Kommuneplanens arealdel stiller også krav om minimum 39 meters byggeavstand til sjøen og dispensasjonssøknaden gjelder også denne bestemmelsen. Begrunnelse: Det nye tilbygget vil bli tilpasset eksisterende bolig og øvrige omgivelser på en god måte. Det skal ikke etableres noen flere boenheter og det vil således ikke bli noen endret bruk av området. Tilbygget kommer ikke noe nærmere sjøen enn eksisterende bygg og vil ikke være til hinder for allmennhetens frie ferdsel i strandsonen. Natur- og friluftslivsinteressene i området vurderes ikke å bli negativt berørt. Det er for øvrig lagt vekt på at den nye bebyggelsen skal falle godt inn i terrenget/landskapet og det skal benyttes materialer og farger som er godt tilpasset omgivelsene. Høyden på ferdig gulv i nytt tilbygg vil bli likt gulvhøyden i eksisterende bygg. Vi håper derfor søknaden imøtekommes. Saken har vært oversendt sektormyndighetene for uttalelse. Fylkesmannen som sektormyndighet har ingen merknader til saken. Sør Trøndelag fylkeskommune har ut fra de interesser de skal ivareta ikke merknader til dispensasjonen, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Fylkesmannen minner om at saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldsloven. Vurdering: Etter kommunens skjønn, og i henhold til PBL 29-2, fremstår tiltaket godt tilpasset landskapet med en nøktern størrelse og tradisjon form og byggestil. Tilbygget underordner seg den gamle hovedfløya på en estetisk forsvarlig måte. Etter en befaring på tomten så kan vi ikke se at en alternativ plassering av tilbygget lengre bak på tomta blir like godt tilpasset tomta og hovedfløya. Tilbygget tillates ikke komme nærmere sjøen enn den bestående boligen. På den måten vil ikke tiltaket medfører vesentlig økt privatiseringen av strandlinjen, eller vil være til hinder for allmennhetens fri ferdsel i strandsonen. Saken er vurdert i forhold til prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12, jfr. 7. Omtalen av naturmangfoldsloven må avpasses forholdene i den enkelte sak. I naturmangfoldslovens 8 heter det at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Den aktuelle tomta for tilbygget er opparbeidet, slik at den tradisjonelle bruken ikke endres i vesentlig grad. Kravene i naturmangfoldsloven anses som ivaretatt. Kommunens administrasjon anbefaler at det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8; Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, i kommunens arealplanområde LNF med tillatt spredt bolig og erverv, med fastsatt minimum byggeavstand fra sjø på 39 meter. Dispensasjonen gis for tilbygg til bestående bolig beliggende med avstand ca. 17,5 meter fra sjøen.