Klima- og energiplan for Notodden kommune Handlingsdel med mål og tiltak Versjon 25.03.2011 2011-2023
Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast) Innhold 1 Forord...3 2 Bakgrunn...4 3 Gjennomføring / prosess...5 4 Føringer for Notoddens Klima- og energiplan...7 5 Kommunens virkemidler og roller...9 6 Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall...10 7 Bygninger og energiforsyning...12 8 Landbruk...14 9 Avfall...15 10 Areal og Transport...15 11 Kommunenes egen virksomhet...17 2
1 Forord ved ordfører Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer og kommunene har flere roller som er viktige for å møte framtidige problemer. Notodden kommunestyre vedtok i sitt møte 29.04.2010 å igangsette arbeidet med kommunedelplan for klima og energi. Dette er grunnlag for det viktige arbeid som omhandler situasjonen på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Klima- og energiplanen skal være en handlingsplan med konkrete mål og anbefalte prioriteringer av tiltak som skal legges fram for politisk behandling. Målet med planen er å finne fram til tiltak for effektiv ressursbruk i kommunen og samtidig gi kommunen større innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Tiltak som vil redusere utslipp og redusere bruk av energi i Notodden. Planen vil, når den er vedtatt, være beslutningsgrunnlag som kan brukes i forhold til nasjonale, regionale og lokale målsettinger. Tenke globalt, handle lokalt! Arbeidet har vært ledet av en nedsatt arbeidsgruppe bestående av seksjonsleder for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Kjersti Versto Roheim (prosjektansvarlig), virksomhetsleder samfunnsutvikling, landbruk, areal og byggesak (ULAB) Janne Væringstad (prosjektleder), samt virksomhetsleder eiendom og utedrift John Aanjesen og virksomhetsleder vann, avløp og renovasjon (VAR) Bjørnar Tollefsen. Konsulent for arbeidet har vært Norsk Enøk og Energi AS ved Håkon Skatvedt. Det vil i framtida være behov for tilpasninger og justeringer i planen i forhold til ytterligere tiltak mot klimaendringer. Lise Wiik ordfører 3
2 Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sitt møte 29.04.2010 å igangsette arbeidet med kommunedelplan for klima og energi. I saksutredningen heter det at: Notodden kommune mangler sentrale mål og planer for tiltak for klima og energi og vi anbefaler å få etablert en kommunedelplan for klima og energi. Den vil sikre effektiv ressursbruk i kommunen og vil samtidig kunne gi kommunen større innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Prosjektet bør ha som mål å være avsluttet innen sommeren 2011, med politisk behandling av kommunedelplan for klima og energi i kommunestyret. 4
3 Gjennomføring / prosess Prosjekt Kommunedelplan for klima og energi for Notodden kommune blir forankret administrativt ved rådmannen og politisk med teknisk utvalg som styringsgruppe. Prosjektet vil følge vanlig planprosess etter plan- og bygningsloven. Planen utarbeides i hht. Statlige retningslinjer for Klima- og energiplaner fastsatt 4.9.2009. En energi- og klimaplan for kommunen skal belyse forhold knyttet til områder som har relevans for energi og klimagassutslipp. Det vil si: energibruk i ulike sektorer utslipp av klimagasser fra ulike sektorer tilgang på lokale/fornybare energiressursser vurdering av framtidige energi- og klimaløsninger målsettinger og tiltak Arbeidet med planen omfatter en systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon, samt en felles vurdering av mål og tiltak for framtidige energi- og klimaløsninger. Vinterlys i Notodden. Fotograf Bjørn Moen Prosessen skal involvere aktuelle aktører, og målet er å utarbeide en energi- og klimaplan som alle kan slutte seg til. Planen skal være et beslutningsunderlag som kan brukes i forhold til nasjonale, regionale og lokale målsettinger. Den bør utarbeides som en kommunedelplan eller temaplan for energi og klima som er integrert i kommunens øvrige plansystem. Utover dette har det i løpet av planprogram- prosessen kommet til et eget kapittel om Klimatilpasninger Utarbeidelse av en kommunedelplan har en fast gjennomføringsmodell, i hht. PBL. For alle kommuneplaner ble det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Dette ble gjennomført sensommeren 2010 og Fastsatt av teknisk utvalg sak 61/10 den 15.9.2010. Planprogrammet er førende for Klima- og energiplanens innhold. 5
Klima- og energiplanen er delt i to deler: Målsettinger og tiltak (politisk del) Status og vurderinger (faktadel) Tiltakene er listet opp i uprioritert rekkefølge. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av seksjonsleder for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Kjersti Versto Roheim (prosjektansvarlig), virksomhetsleder samfunnsutvikling, landbruk, areal og byggesak (ULAB) Janne Væringstad (prosjektleder), samt virksomhetsleder eiendom og utedrift John Aanjesen og virksomhetsleder vann, avløp og renovasjon (VAR) Bjørnar Tollefsen. Det har vært gjennomført 4 arbeidsmøter fra høst 2010 senvinter 2011. På disse møtene har ulike temaer blitt gjennomgått og lokale representanter med interesser har deltatt og gitt sine innspill til planen. Planen har vært vurdert av de enkelte berørte virksomhetsledere i kommunen. Norsk Enøk og Energi AS ble etter en anbudsrunde valgt ut som konsulent for å bistå og avlaste kommunen med å utarbeide planen. Planen er finansiert med kr. 100.000,- i tilskudd fra Enova SF, kr. 50.000,- fra fylkeskommunen. En del av planens mål og tiltak forutsetter at det øremerkes midler til en miljøstilling, tilsvarende MIK- midler i 90-årene. 6
Isbjørner i Arktis. 4 Føringer for Notoddens Klima- og energiplan Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene Det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Dette er en av hovedkonklusjonene i FNs klimapanels fjerde hovedrapport som ble lagt frem i 2007. Denne rapporten består av fire delrapporter. Ifølge den første delrapporten om det vitenskapelige grunnlaget ligger konsentrasjonene av CO2 og metan i atmosfæren nå på et nivå langt over den naturlige variasjonen de siste 650 000 årene. I perioden fra den industrielle revolusjonen har temperaturen på jorda økt med om lag 0,8 grader Celsius globalt. Temperaturen har økt mer over landområder enn over hav, og vi ser den største økningen i Arktis. Klimaproblemet er globalt. Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av utslippskilde og beliggenhet. Samtidig er det viktig at industriland, herunder Norge som et rikt industriland, demonstrerer tydelig vilje til å gå foran og redusere sine egne utslipp. Sektorovergripende økonomiske virkemidler er sentralt i norsk klimapolitikk, men også kommuner og fylkeskommuner i Norge må se videre på sine muligheter til å påvirke utslipp av klimagasser. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler som har betydning for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. Fylkeskommunale føringer Bærekraftige Telemark, Regional planstrategi 2010-2012, vedtatt av fylkestinget 9.12.2009 sier blant annet noe om å fremme bærekraftig miljø gjennom å bruke energi, naturressurser og arealer på en effektiv måte; begrense og håndtere avfall og forurensing, verdsette og verne 7
om mangfoldet i natur- og kulturarven som en ressurs for framtiden. Videre skisserer den utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Telemark. Relevante kommunale føringer for planarbeidet Aktuelle målsettinger i kommuneplanens langsiktige del 2007-2018: Mål for utviklingen : Del 1 Samfunnsdelen: - Utvikle Notodden som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. - Fremme nyskapende landbruk- og naturbruk som gir opplevelser og miljøkvaliteter - Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser - Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier - Balansere vern- og bruk av fysisk miljø Del 2 Kommunal strategi: Aktuelle retningslinjer som berører temaet: - Videreutvikle Notodden som kollektivknutepunkt med tilhørende kollektivtransport - Arbeide spesielt for å ivareta og utvikle TIMEkspressen i retning Oslo - Utvikle Bratsbergbanen som et attraktivt kommunikasjonstilbud i retning Grenland - Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling og som bidragsyter til lokale opplevelseskvaliteter. - Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. - Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. - Utvikle gode, attraktive boligområder hvor miljøkrav settes høyt. - Sikre størst mulig fravær av støy, luftforurensinger og andre helsebelastninger hvor folk bor og ferdes - Tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen med gode gang- sykkelforbindelser til viktige målpunkter. - Sikre bynære turområder og større sammenhengende naturområder for rekreasjon og enkelt friluftsliv og sikre god tilgang fra boligområder til naturområder. 8
Kommunenes reduksjonspotensial I henhold til tiltakene i Klimakur 2020 har kommunesektoren i dag virkemidler som alene eller sammen med andre virkemidler kan redusere klimagassutslippene med rundt 3-4 millioner tonn mot 2020. Kommunen har egne virkemidler som kan påvirke reduksjoner på 1-2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. (Kilde: Klimakur2020) 5 Kommunens virkemidler og roller I Klimakur 2020 blir det pekt på at svært mange offentlige beslutninger har stor innvirkning på hvordan samfunnet er formet. Resultatet av mange av disse beslutningene, som infrastruktur, arealplanlegging og ressursutvinning, har virkninger langt fram i tid og er med på å sette svært viktige rammebetingelser for framtidige energiforbruk og utslipp. Kommunal sektor har en viktig rolle i disse beslutningsprosessene. Mange av disse beslutningene er små og skjer i løpende saksbehandling innenfor eksisterende forvaltningspraksis. Samlet sett er imidlertid effektene store fordi alt som bygges har lang levetid. Kommunene har således en viktig rolle for å bidra til å redusere klimagassutslippene særlig på lang sikt, gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven. (p6l) Kommunen kan og må gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet for å oppnå den nødvendige troverdighet i lokalsamfunnet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre lokale aktører for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt. Avfallshåndtering. For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og plasserer ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos de rette personer og grupper. 9
6 Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall Fig. 6-1 Notodden kommune hadde i 2008 et samlet utslipp av klimagasser på til sammen 56 501 tonn CO2-ekvivalenter. Det har vært en økning på ca 28 % siden 1991. Som figuren viser, står veitrafikken + annen mobil forbrenning for ca 70 % av det totale utslippet. En stor del av det stasjonære energiforbruket i Notodden er basert på elektrisitet. Tar man utgangspunkt i en Nordisk produksjonsmiks som tilsvarer ca 100g/kWh, vil strømforbruket på Notodden i 2008, med industrien, representere et indirekte utslipp på 60.000 tonn CO2! 10
Totalt klimagassutslipp i Notodden kommune Notodden kommune hadde i 2008 et samlet utslipp av klimagasser på til sammen 56 501 tonn CO2-ekvivalenter, og det har vært en økning på ca 28 % siden 1991. Som figuren under viser, står veitrafikken for ca 60 % av det totale utslippet, hvorav mindre kjøretøy er den største utslippskilden med 45 % av det totale utslippet i kommunen Fig. 6-2 11
7 Bygninger og energiforsyning Målsettinger: Utvide fjernvarmenettet til nye områder Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2020. Redusere totalforbruket av elektrisitet i husholdningene med 10 % innen 2015, med 2008 som basisår. Redusere totalforbruket av elektrisitet i næringslivet med 10 % innen 2015, med 2008 som basisår. 10 miljøsertifiserte bedrifter innen 2015. Nye bygg skal (fortrinnsvis) bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Støtte opp under fjernvarmeanlegget ved utvikling av Vannfronten og fortetting i sentrum Nye bygg skal ha gode materialvalg, vurdert i LCC-perspektiv (livssyklusanalyse). Nye bygg skal ha gode energiløsninger, helst passivhus / lavenergihus. Fjernvarme i Notodden sentrum 12
Pellets som brensel. Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. (Fortsette) samarbeid med Koordinering grøfter, konvertering VA avd. Thermokraft om utvidelser 2. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i næringslivet. 3. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i husholdningene 4. Oppfordre bedrifter til å gjennomføre miljøsertifisering 5. Det skal stilles krav om energifleksibilitet og klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i alle byggesaker. og lignende. Invitere til et informasjons- og dialogmøte, hvor det redegjøres om kommunens klimamål, Enovas støttemuligheter og bedriftenes energi-muligheter. Gjennomføre ulike tiltak for engasjere innbyggerne i enøk og fornybar energi. Kampanje for utfasing av parafinkaminer og oljefyrer, til fordel for for eksempel pelletskaminer, rent brennende ovner, varmepumper og lignende Informere om ulike sertifiseringsordninger i møte med lokale næringslivsforeninger. Varsle om kommunale krav til leverandører. Krav om vannbåren varme eller andre løsninger hvor fjernvarme, varmepumpe, solenergi, vedovn, pelletskamin og lignende dekker hoveddelen av energiforbruket. Næringssjef Ordfører/Rådmann Innkjøpssjef ULAB Anslag kr. 10 000 Anslag kr.100 000 kostnad kostnad 6. Lokalisere nye utbygginger til allerede etablerte sentere Fig. 1-7 Spesielt for sentrum og Vannfronten er det viktig at det bygges opp under fjernvarmeanlegget ULAB kostnad 13
8 Landbruk Mål: Landbruket i Notodden skal levere 13 GWh fornybar energi i form av varme innen 2015. Det skal etableres en fungerende logistikk og verdikjede på energiflis innen 2012 Etablere minst 5 gårdsvarmenlegg i planperioden Øke karbonbindingen i skog med 20% Øke bruken av (lokalt) tre som byggemateriale i større bygg Redusere klimagassutslippene fra landbruket Tiltak : Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens 1 Etablere lokalt selskap med terminal og logistikkjede som kan forsyne nær- og fjernvarmeanlegg i kommunen. 2 Karbonbinding i skog Markedsføring og gjennomføring av skogkultur og skoggjødsling som 3 Bioenergi-tiltak Gårdsvarmeanlegg Flisfyrt nærvarme Flisprodusenter 4 Påvirke bruken av tre som byggemateriale, herunder bruk av tre i større bygninger i landbruket. Fig. 1-8 klimatiltak. Informasjonsarbeid og demonstrasjonsanlegg. Bistå lokale initiativ sammen med næringen. Utvikle nye nærvarmeområder. Bruke kommunens innflytelse i lokale prosjekter. Bruke tre i egne byggeprosjekter, utover egen tid. Tre-bygg forutsettes være konkurransedyktig i et LCCperspektiv. 14 Notodden skogenergi AT-skog Landbrukssjef Landbruksnæringen og fylkesmannen. Landbrukssjef Landbrukssjef kostnad Flisfyr
9 Avfall Mål: Redusere utslippet av metangass fra deponiet på Goasholtmyra. Øke bruken av avfallsressursene lokalt. Øke materialgjennvinningsgraden av husholdningsavfallet til 65% innen 2015 Øke gjenvinningsgraden av næringsavfall til 80% innen 2015. Tiltak : Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens Fig. 1-9 1. Utvinne mer deponigass og redusere diffuse utslipp 2. Redusere mengden avfall som disponeres ulovlig 3. Informasjon om innskjerping av kildesortering i husholdningene 4. Vurdere annen hentefrekvens av avfallsfraksjonene. 5. Innføre kildesortering for fritidsboliger. 6. Informasjon om innskjerping av kildesortering for næringslivet. 7. Informasjonskampanje rettet mot skoler 8. Bidra til at flere bedrifter blir miljøsertifisert 9. Utnytte flis- og biogassressursene på IRMAT Forbedre deponigassanlegget. Forbedring av biofilteret Særlig gjelder dette i fbm byggeprosjekter Gjøres i et samarbeide mellom kommunen og IRMAT For å redusere antall transportkilometer Gjøres i et samarbeide mellom kommunen og IRMAT Gjøres i et samarbeide mellom kommunen, IRMAT, gjenvinningsbedrifter og nærings-foreninger Tema: avfall, klimatiltak. F.eks Miljøfyrtårnsertifisert. innebærer krav til gode avfallsrutiner i bedriftene Følge opp muligheter i fht egne flisressurser og lokale formål Vurdere biogassløsninger utfra gjeldende rammebetingelser. 15 kostnad IRMAT ULAB VAR / IRMAT IRMAT VAR / IRMAT VAR og Næring-sjef IRMAT Skole-sjef Næring sjef IRMAT IRMAT Avklares Avklares
10 Areal og transport Mål: - Øke passasjerantallet på Bratsbergbanen til over 100.00 pr. år. innen 2014 - Øke andelen reiser med buss med 20 % innen 2015 - Øke sykkelbruken fra 11 % til 20 % innen 2015 - Øke antallet elbaserte kjøretøy fra dagens 0 til 50stk innen 2015 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Styrke sentrum i arealplanleggingen. Langsiktig effekt. ULAB 2. Beregne klimagassutslipp for nye utbyggingsområder Vi synliggjøre klimakonsekvenser av ulike utbyggingsforslag. 3. Prioritert parkering, ladestasjoner Gi nullutslippsbiler prioritert parkering og ladestasjoner. Tapte parkeringsinntekter? 4. Fortsette utbygging av et sammenhengende sykkel-/gangveinett. 5. Utvikle busstilbudet videre. Sammen med kollektivselskapene og fylkeskommunen. Gratis parkering i tilknyting til trafikk-knutepunkter 6. Utvikle Bratsbergbanen videre. Bidra sammen med fylkeskommunen og NSB til at flere tar toget. Info-tiltak, parkering, m.v. 7. Forbedre samlet informasjon til innbyggerne om rutetider og priser for kollektivtransport. 16 ULAB ULAB Evt. invest. og drift av ladestasjoner Samarbeide med Statens Vegvesen ULAB Avklares Sammen med kollektivselskapene og fylkeskommunen / 8. Ny sykkelby-kampanje Prøve å få til en endring av innbyggernes reisevaner på kortere turer. 9. Økt bevissthet om reisevalg. Øke bevisstheten om miljøvirkninger av den enkeltes valg av reisemiddel. Informasjon i media, kommunens nettsider og lignende. Fig. 1-10 ULAB ULAB ULAB ULAB ULAB Avklares Avklares Avklares Støtte fra myndigh.? Avklares Avklares Utslipp i Notodden kommune Mobile kilder, dvs. veitrafikk og annen mobil forbrenning, utgjør hele 70 % av de totale klimagassutslippene på Notodden. Samlet utslipp fra mobile kilder har økt fra 29 027 tonn CO2- ekvivalenter i 1991 til 38 281 tonn i 2008. Dette er en økning på 32 % for perioden. Figur 10-10: Kilde: Miljøstatus
11 Kommunenes egen virksomhet Kommunens bygningsmasse Mål: Redusere bruken av energi pr. m 2 med 10 % innen 2015, 20 % innen 2020, fra 2009- nivå. Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen 2015 Bruke lokal fornybar energi til oppvarming av kommunes bygg Konvertere eldre bygg fra panelovner til vannbåren varme. Nye bygg skal bygges i lavenergi eller passivhus-standard Nye bygg vurdering av materialbruk i et livssyklus-perspektiv, hvor klimafotavtrykk også inngår. Klimafotavtrykk. Kilde: MISA AS 17
Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Energioppfølging av kommunale bygg gjenopptas. 2. Igangsette omfattende enøktiltak 3. Gjennomføre kurs for driftspersonell 4. Sette energisparing i fokus i fht. brukerne av byggene. 5. Konvertering fra olje-/elkjel til fornybar energi 6. Konvertering av bygg fra panelovner til vannbåren varme og fornybar energi. 7. Vurdere passivhus-standard for nybygg og rehabiliteringer. 8. Kjøpe elektrisk kraft med opprinnelsesgaranti System og organisering av ukentlig energioppfølging må etableres snarest. Forutsetning for Enova-støtte senere. Samarbeide med Notodden Energi avklares. Forprosjekt/enøk plan Vurdere EPC/Sparefinans. Tekniske anlegg i bygg er avanserte og krever kompetanse for optimal drift. For ansatte. Skape holdninger. Utarbeide oversikt, med løsninger, teknisk/øk. Vurdere gjennomføring egen regi, eller anbud ferdig varme Utarbeide oversikt, med løsninger, tekn/øk. Vurdere gjennomføring. Passivhus-std blir krav i TEK om noen år, uansett. Langsiktig lønnsomt. Utslippfri kraft vil gi betydelig kutt i kommunens indirekte utslipp. 9. LCC-analyse nybygg CO2- konsekvenser for eks. betong kontra trevirke, isolasjon, energiløsninger. Fig. 1-11 Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Innkjøpsjef Eiendomsjef Besparelsene forventes å være vesentlig høyre enn kostnadene. kostnad. Fra Enova kr 100.000 Eksterne ressurser innhentes. Anslag Kr. 25.000 Interntid Delvis finans. av Enovastøtte over. Kost. ca kr.50.000 Avklares. Delvis finans. av Enovastøtte Høyere investering, men Enovastøtte. lavere driftskostn. Tilleggskostnad Ca 0,5 øre/ kwh.. Noe høyere arkitekt/ konsulent-kostnad. Kollektiv transport er et godt virkemiddel for å redusere drivstoff forbruket. 18
Kommunens anlegg Mål: Redusere energibruken i kommunale anlegg med 10 % innen 2015, 20% innen 2020, med utgangspunkt i 2009-nivå. Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad Fig. 2-11 1. Gjennomføre enøktiltak i alle anleggene. 2. Sentral driftskontroll for energiovervåking 3. Utrede spillvarme fra renseanlegget. Spesielt se på frekvensstyring av pumpetider, styring av gatelys, type lyskilder, og lignende. Overvåking av anleggene for optimalisering Redusere behovet for innkjøpt energi til oppvarmingsformål VA avd. VA avd. VA avd. Gjøres som del av nødvendige fornyelser. Forventer besparelser Avklares Avklares 19
Kommunens transport Mål: 5 elbiler som tjenestebiler innen 2015. Reduksjon av klimagassutslipp med 10 % innen 2015 og 20 % innen 2020. Redusere antall km kjøregodtgjørelser med 10 % innen 2015 og 20% innen 2020. Redusere utslipp fra arbeidsreiser (fra hjemmet til arbeidssted i kommunen). Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Gradvis overgang til biodiesel eller el som drivstoff 2. Krav om bruk av kollektivtransport på tjenestereiser 3. Samkjøring ved møtevirksomhet Når bilparken fornyes, skal forbruk av drivstoff og CO 2 -utslipp være viktige kriterier for valg av bil. Gjelder til møter i Skien, Drammen /Oslo Oppfordre til reiseplanlegging / samkjøring ved møtevirksomhet hvor bil brukes. Innkjøpssjef Rådmann Rådmann merkostnad Besparelser Besparelser 4. Ladestasjon for elbiler Søke støtte hos Transnova Rådmann Avklares 5. Videokonferanser og telefonmøter. 6. Miljøvennlige arbeidsreiser Fig. 3-11 Ta i bruk videokonferanser og telefonmøter, hvor dette er egnet. Kampanje, premiering el. lign for å redusere bilbruk til arbeidet Rådmann Besparelser Rådmann 10-20.000 20
. Kommunens innkjøp Mål: Notodden kommune skal fortrinnsvis velge produkter som kan dokumentere miljøvennlig fremstilling og bruk, og som samtidig har lave livsløpskostnader. Miljøsertifisering av leverandører, krav innen 2015. Kommunen skal redusere sitt beregnede klimafotavtrykk til 5000 tonn CO 2 innen 2015, 3000 tonn CO 2 innen 2020 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad Fig. 4-11 1. Utvikle miljøvennlig innkjøpsreglement. 2. Bistå lokale leverandører i å bli miljøsertifiserte Legge større vekt på miljøpåvirkning og livsløpskostnader Gjøre dette kjent i organisasjonen Informere leverandører. Ha kontakt med lokalt næringsliv. Innkjøpssjef Innkjøpssjef Antatt ingen merkostnad Antatt ingen merkostnad 21
Kommunens rolle som informant mot befolkningen Mål: Økt bevissthet rundt energibruk og klimautslipp hos innbyggere generelt, barn i barnehage og på skole, kommunens næringsliv, samt hos kommunens ansatte. Miljøsertifisere 2 egne virksomheter innen 2012, alle innen 2015 Minst 1 barnehage og 1 skole skal bli regnmakere innen 2013 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Barnehager og barneskoler kan gjennomføre undervisning i klimalære iht. Regnmakerskolen, som er et gratis opplegg fra Enova. 2. Ungdomsskolen kan gjennomføre undervisningsopplegg anbefalt av Utdanningsdirektoratet når det gjelder miljøundervisning 3. Bevisstgjøre foreldre for å redusere bruk av privatbiler for frakt av barn til skole 4. Åpne møter med formål info til innbyggerne rundt energi- og klimaspørsmål 5. Tilrettelegge for god informasjon om klimaspørsmål på kommunens hjemmeside 6. Det skal vurderes om en eller flere skoler skal sertifiseres for Grønt Flagg og/eller som en Miljøfyrtårnvirksomhet innen år 2012. Fig. 5-11 Oppvekst sjef Oppvekst sjef Miljøvernleder Miljøvernleder Miljøvernleder Oppvekst sjef En regnmaker er en som bryr seg om, og vet hvordan man skal få ned energibruken i verden. 22