Del 1 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.
H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2009 1.utgave, 2. opplag 2011 I kapittel 9 Anatomi og fysiologi er illustrasjonene og deler av teksten hentet fra del 1 av Medicinske fag, Munksgaard forlag, 2005 Forlagsredaktør: Vibeke Skov Forfattere: Lissi Hansen (red.) Vibeke von der Lieth, Marianne Looft, Inge Olsen og Henrik Andersen Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Ragnhild Dromnes Omslags- og bokdesign: Lene Nyheim, Bardus design Bilderedaktør: Lene Nyheim og Nina Hovda Johannesen Papir: 100 g Arctic matt, 1,0 Trykk: 07 Gruppen AS, Aurskog Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN: 978-82-03-33778-9 www.aschehoug.no Illustrasjoner: Lars-Ole Nejstgaard side 285, 291, 297, 298, 299, 300, 303, 304, 308, 318, 319, 320, 321, 326, 327, 329, 330, 331, 333 Ane Reppe side 184 Henning Dalhoff side 182, 185, 186, 187, 188, 189, 190, 192, 193, 195, 196, 199, 200, 201, 205, 206, 207, 208, 209, 210, 212, 215, 217, 218, 221, 224, 226, 228, 229, 230, 232, 233, 236, 237, 238, 239, 259, 262, 266 Oscar Jansen side 214 Martin Basset side 203 Lene Nyheim side 73, 109, 279 Gerd Eng Kielland og David Keeping side 50, 53, 80, 81, 100, 101, 102, 156, 163 Bilder: Omslagsfoto: Uwe Krejci/Corbis/Scanpix Samfoto: s.17 Tommy Holl, s.47 Bernt Eide, s.48 Bjarne Nygård, s.99 Bjørn Rørslett/NN, s.283 Espen Bratlie, s.286 Fredrik Naumann, s.295 Henrik Bjørnsson, s.317 Henrik Bjørnsson, s.337 Kjell-Erik Moseid/NN. Scanpix: s.88 Corbis, s.105/gulliver/zefa/corbis, s.260 Norbert Schäfer/Masterfile, s.308 Sahri Gustavsson /Lehtikuva, s.315 Gutmar Fritz/zefa/Corbis. istockphoto: s.12 Aijla, s.15 Galina Barskaya, s.18 Loic Bernard, s.20 Konrad Lange, s.22 webphotographeer, s.23 Yenwen Lu, s.25 Alexey Stiop, s.26 Mary McMenomy, s.27 Alberto Pomares, s.28 bobbieo, s.29 Daniel Eitzen, s.30 Pawel Kaminski, s.32 Silke Dietze, s.33 Aijla, s.35 Lev Dolgatshjov, s.36 Kateryna Govorushchenko, Tomaz Levstek, s.37 Vernon Wiley, s.39 Dmitriy Shironosov, s.41 Nikada, s.42 Alexander Raths, s.51 Diego Cervo, s.52 Chris Schmidt, s.54 Leigh Schindler, s.59 ratluk, s.74 Dmitry Naumov, s.75 Nick Schlax, s.77 Artem Efimov, s.82 Guillermo Perales Gonzalez, s.84 Helder Almeida, s.85 Jaap2, s.87 Gerville Hall, s.89 JackJelly, s.91 lovleah, s.92 Courtney Weittenhiller, s.94 Tulay Over, Jan Rysavy, s.100 Duncan Walker, s.103 suemack, s.104 budgetstockphotos, s.110 ilmwa555, s.112 Ivan Mateev, s.115 Havet, s.116 Joe Biafore, s.119 kate_sept2004, s.122 ilmwa555, s.124 Xavi Arnau, s.129 kkgas, s.130 Magda Lates, s.132 josef volavka, s.133 Aldo Murillo, s.134 Ivan Mateev, Antonio D'Albore, s.136 Eddie Berman, s.137 Arne Trautmann, s.139 Tomaz Levstek, Elena Elisseeva, s.140 webphotographeer, s.141 Maria Toutoudaki, s.142 Tomo Jesenicnik, s.144 Graham Klotz, s.145 Forest Woodward, s.146 Zsolt Biczó, s.147 Gemma Ivern, s.148 April Turner, Rob Friedman, s.153 Jason Lugo, 159 ranplett, s.161 Rohit Seth, Kelly Cline, s.162 Cathleen Clapper, s.164 Marcelo Wain, Dan Moore, s.165 jerryhat, s.166 Maria Toutoudaki, Eric Delmar, s.167 21 archives, s.170 Paul Piebinga, 171 Ryerson Clark, 172 webphotographeer, s.173 Heiko Martin, s.175 Thomas Perkins, s.175 Angelafoto, s.194 CWLawrence, s.211 Wolfgang Amri, s.220 Dainis Eglavs, s.222 Bonita Hein, Tim Mainiero, s.247 Joris van Caspel, s.248 Hans Laubel, s.249 Sebastian Kaulitzki, s.250 Michael Courtney, s.251 fanelliphotography, s.252 Francisco Orellana, Alexander Babich, s.253 Joe Biafore, s.254 czardases, oscarcalero, s.255 webphotographeer, s.256, s.257 Rebecca Grabill, s.258 Jose Antonio Santiso Fernández, s.261 Ludovic Rhodes, s.262 Agnieszka Steinhagen, s.264 Simone van den Berg, s.265 Sean Locke, s.267 Mark Hatfield, s.268 Igor Balasanov, s.269 Jacob Wackerhausen, s.270 creatingmore, s.271 Diane Diederich, s.274 Terri Hutchison, s.281 Glenda Powers, s.288 Slobo Mitic, s.304 Jeanell Norvell, s.305 Adrian Dracup, s.307 Ron Sumners, s.309 Tulay Over, s.310 Damir Cudic, s.316 Tor Lindqvist, s.320 Joel Carillet, s.322 Anita Patterson-Peppers, s.324 Lise Gagne, s.325 sandsun, s.330 Robert Byron, s.332 Mike Dabell, s.336 Randolph Pamphrey.
:: innledning og livsstil Innledning Programfaget Helsefremmende arbeid handler om sammenhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse. I dette inngår verdien av kosthold og fysisk aktivitet, god ergonomi, forebygging av livsstilssykdommer og hindring av smitte. Faget handler også om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Førstehjelp hører også med i programfaget. Allerede i første kapittel vil du lære om sammenhengen mellom helse og livsstil. Der viser vi mange eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Blant annet ser vi på sammenhengen mellom ergonomi og helse, og hvordan vi kan bruke riktige arbeidsteknikker og arbeidsstillinger for å bidra til å holde oss friske. I kapittel 3, som er det siste kapitlet i del 1, har vi presentert hvordan du kan vurdere og drøfte helse-, livsstils- og kostholdsinformasjon og reklame i media. Dette faget handler om sammenhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse. Faget handler også om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Førstehjelp er en del av programfaget. I del 2, Hygiene, vil du i det første kapitlet lære hvordan smitte spres, og hva du kan gjøre for å hindre smittespredning. Delen tar også for seg hva den enkelte kan gjøre for å holde ved like et godt immunforsvar. Del 3 handler om kosthold og ernæring. Det første kapitlet i denne delen, kapittel 6, tar for seg sammenhengen mellom kosthold og helse, og viser anbefalingene som Nasjonalt råd for ernæring har gitt for et sunt kosthold. Der kan du også lese om mat og trening og hvilken effekt trening har på helsa vår. I kapittel 7 presenteres næringsstoffene, slik at du skal ha et godt grunnlag når du selv skal sette sammen I mat og drikke er det næringsstoffer. Næringsstoffene kan deles inn i to hovedgrupper: energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer. Karbohydrater, fett, proteiner og fiber er energigivende stoffer ved at de tilfører oss energi i form av kalorier. De ikke-energigivende næringsstoffene inneholder ikke kalorier, men er stoffer som er helt nødvendige for at vi skal holde oss friske og velfungerende. Disse deles inn i vitaminer, mineralstoffer og vann. Vitaminene deler vi inn i vannløselige og fettløselige vitaminer. Historien ovenfor viser at Camilla og Jørgen tok utgangspunkt i det de allerede kjente til, altså matvarer de bruker hver dag. Læreboka brukte de som et hjelpemiddel til å finne ut mer om de ulike matvarene. Fordi de arbeidet med matvarene på denne måten, var det mye lettere for dem å huske hva matvarene inneholdt. De kunne bare tenke tilbake på bildet de hadde av kjøleskapet etter at de hadde organisert det. Se på figuren ovenfor og tenk over hva du kan om næringsstoffene. Skriv deretter ned alt du husker om næringsstoffene, og legg det i en konvolutt som du klister igjen. Konvolutten åpner du når du har arbeidet deg gjennom kapitlet. Da kan du fylle på med det du har lært. 3
Alexandra går på Vg1 helse- og sosialfag. I det siste har de arbeidet mye med hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Dette har de brukt som grunnlag for å forstå de ulike livsstilssykdommene. Alexandra synes det er spennende å lære om dette og forteller ofte hva hun har lært, når familien spiser middag sammen. En dag kommer onkel Sasha til middag. Han har i lang tid hatt smerter i brystet når han anstrenger seg, for eksempel ved tunge løft og når han går i trapper. Han har nettopp fått vite av legen sin at han har hjertekrampe (angina pectoris). Skjelettets oppgaver er å holde kroppen oppreist beskytte indre organer produsere alle blodcellene i kroppen være et lager for kalsium Skjelettet består av omtrent 200 knokler. Knoklene Eksemplet ser forskjellige over viser Alexandras begeistring for å lære om kroppen, knokler og at hun og bruker ure- kunnskap om kroppen for å forstå hva ut, og de deles inn etter fasong: rørknokler, flate gelmessige knokler. som skjer ved en av livsstilssykdommene. Når vi har kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer, har vi et grunnlag for å forstå hva som skjer når vi blir syke. Kunnskap om kroppen er også nyttig når du skal forstå fagstoff som handler om egenomsorg, ergonomi, hygiene, ernæring og førstehjelp. Derfor har vi markert disse sidene med fargeet bakgrunn slik at du lett skal kunne slå opp og lese om kroppens anatomi og fysiologi. I dette kapitlet skal du lære om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Bruk et A3-ark og skriv ned det du kan om kroppens oppbygning og oppgaver. Samarbeid med en medelev og få ned så mange punkter som mulig. enkle og sunne måltider. Kapittel 8 handler om selve matlagingen og det praktiske rundt det. Der får du kjennskap til verktøy du kan bruke for å sette sammen sunne måltider, få kunnskap om matvarene og hvordan de skal behandles og oppbevares på best mulig måte. Noen prinsipper for matlaging finner du også, og selvfølgelig blir du minnet på betydningen av god hygiene på kjøkkenet for å forebygge smittespredning. Del 4, Livsstil og sykdommer, forklarer hvordan kroppen er Rørknoklene er de lange knoklene i armer, bein, hender og føtter i tillegg til kragebeinet. Flate knokler danner hodeskallen og ansiktets skjelett i tillegg til ribbeina, brystbeinet, skulderbladene bygd opp og fungerer i forhold og bekkenet. Uregelmessige knokler er ryggvirvlene, knoklene i håndleddet og hælen. Ytterst har knoklene en beinhinne. Beinhinna består av nerver og til livsstilssykdommer, og forklarer konsekvenser av svikt i vitale blodårer. Et slag mot skinneleggen er vondt fordi beinhinna ligger like under huden. Blodårene fører næringsstoffer og oksygen inn til resten av knokkelen. Under beinhinna er det kompakt bein som gjør knokkelen hard. Det spongiøse beinet i knoklene består av små hulrom og ligner en svamp (eng. sponge). I hulrommene er det rød beinmarg som produserer blodceller. I rørknoklene er det gul beinmarg som består stort sett av fett og ligger i et hulrom i den midterste delen kroppsfunksjoner. av rørknoklene. Fram til vi slutter å vokse i 15 20-årsalderen, er det også en vekstskive i rørknoklene. Vekstskiva består av brusk og produserer bruskceller som omdannes til bein. De nye beincellene gjør knokkelen lengre. Kapitlet om anatomi og For lite eller for mye belastning Hvis vi er lite fysisk fysiologi har vi laget med en aktive, får knoklene for lite belastning, og de kan bli skjøre. Hvis knoklene belastes for farget bakgrunn slik at det skal mye, kan de brekke. skille seg ut og være lett tilgjengelig uansett hvilket av kapitlene i boka du arbeider med. Kroppens oppbygning og funksjon er viktig både for å forstå sammenhengen mellom livsstil og helse, ergonomi, immunforsvaret, ernæring og førstehjelp i tillegg til livsstilssykdommene. Derfor håper vi du vil bruke disse sidene aktivt i arbeidet med faget. Del 5 handler om førstehjelp. Her får du grunnlaget for å kunne utføre grunnleggende førstehjelp. Kapittel 11 handler om å være førstehjelper være den som kommer først til et ulykkessted. Kapittel 12 viser framgangsmåte for livreddende førstehjelp; i dette kapitlet lærer du også hvordan du kan hjelpe en som blir akutt syk. Kapittel 13 viser hva du skal gjøre ved andre typer skader som ikke handler om liv eller død, men som likevel krever førstehjelp. Boka gir deg grunnleggende kunnskap i hvert av læreplanmålene. Kapitlene innledes med kompetansemålene direkte sitert fra læreplanen. Deretter forklares kompetansemålene ved hjelp av ordforklaringer.
Alle kapitler starter med et eksempel som gir deg et innblikk i hva innholdet i kapitlet er. Husker du eksemplet, har du allerede en del kunnskap om innholdet i kapitlet. Vi oppfordrer deg til å lage egne læringsmål med utgangspunkt i læreplanmålet til hvert kapittel. Noen ganger kan du også lage læringsmål sammen med noen andre i klassen, og andre ganger vil kanskje hele klassen jobbe mot de samme målene. På denne måten er du selv aktiv i din egen læring, og du blir mer bevisst på hva du kan om temaet fra før, og hva du har lyst til å lære mer om. Slik kan du påvirke din egen opplæring. Når du er ferdig med kapitlet, kan du da enkelt gå tilbake til læringsmålene og vurdere om du har nådd målene dine. I denne boka skal du lære om mange temaer. Hvis du synes at teksten er for omfattende, kan du i samarbeid med læreren din avtale hvilke deler du skal lese. Margtekstene gir deg en enkel oversikt over det viktigste i hvert kapittel. Disse tekstene kan du derfor bruke hvis du strever med å lese mye tekst. I selve teksten er det satt inn spørsmål underveis til refleksjon og læring. Dette har vi gjort for at du skal stoppe opp og tenke gjennom fagstoffet. Disse spørsmålene kan du besvare individuelt, eller du kan diskutere dem med andre. Alle kapitler avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver. Vi anbefaler at du starter med oppgavene som vi har kalt Kort og godt, for å repetere fagstoffet. Disse oppgavene kan du stort sett finne svar på i margtekstene, men for å få et utfyllende svar må du lese selve teksten. Deretter kan du gå til oppgaver der du må bruke kunnskapen de oppgavene har vi kalt Mer å gjøre. De er mer krevende, og du må her bruke både fagstoffet fra teksten, din egen erfaring og andre kilder for å kunne svare godt på disse spørsmålene. I dybden-oppgavene forutsetter at du tar et «dypdykk» innenfor et begrenset område av kapitlet. Ofte tar det lang tid å besvare denne typen spørsmål, for det krever at du innhenter fagstoff fra andre kilder. De fleste av disse oppgavene er slik at du skal presentere det du finner ut, på en eller annen måte gjerne for de andre elevene i klassen.
Siste kategori av oppgaver er den delen vi kaller Praktisk. Dette er oppgaver der du ved hjelp av rollespill eller andre øvelser kan arbeide med fagstoffet på en mer praktisk måte. De aller fleste av disse oppgavene må du gjennomføre sammen med andre, og en stor del av oppgaven er å evaluere gjennomføringen av øvelsen. Typiske spørsmål du kan stille deg etter at du har gjennomført disse oppgavene, er: Hva gjorde vi riktig? Hva gjorde vi feil? Hva må vi lære mer om? Hva vil vi gjøre annerledes neste gang? Hver del avsluttes med en oppgave der du i samarbeid med andre skal repetere stoffet du har lært. Der presenterer vi ulike metoder for å arbeide sammen. Det er smakebiter på metoder som å lære ved hjelp av loop, kafédialog, lotto, konkurranser osv. Vi håper dette kan inspirere til å lage lignende oppgaver i andre sammenhenger. I tillegg gir disse oppgavene øvelse i samarbeid og det å kommunisere med andre mennesker. Til alle kapitlene er det laget oppgaver som gir deg øvelse i de grunnleggende ferdighetene. Det er skriveoppgaver, diskusjonsoppgaver, presentasjonsoppgaver, oppgaver der du må lese for å skaffe deg mer kunnskap, og noen av oppgavene er regneopp gaver. Det er også lagt opp til at du skal bruke digitale verktøy. For eksempel skal du kunne bruke datamaskin for å løse de fleste av oppgavene. Dels skal du søke på Internett for å finne fram til fag-
stoff, dels skal du lage digitale presentasjoner av noe du har funnet ut og lært. Dessuten bruker du sannsynligvis maskinen når du skriver, lagrer og sender tekst og oppgavebesvarelser. Boka er bygd opp på en måte som gjør det enkelt å finne fram. Slik blir boka et godt verktøy for deg når du skal lete fram fagstoff du trenger. Dette er ferdigheter det er helt nødvendig å beherske i videre skolegang, og også når du skal oppdatere deg faglig etter at du er ferdig utdannet. I denne serien finnes også bøkene Helse og yrke og Helse og samspill. Alle bøkene er inndelt i deler der vi har samlet fagstoff det er naturlig å se i sammenheng. Det er mange måter å bruke bøkene på: Du kan lese dem enten kapittel for kapittel, eller etter tverrfaglige temaer på tvers av delene i bøkene.
Bakerst i boka har vi samlet ordforklaringer på nøkkelbegreper som er brukt. I tillegg til stikkordregisteret finner du helt til slutt i boka en oversikt over hvilke kompetansemål som hører til dette programfaget. Der ser du også hvilke mål som er behandlet i hvert av kapitlene. På nettstedet www.lokus.no finner du blant annet interaktive oppgaver der du kan bearbeide fagstoffet i lærebøkene, og opplegg som hjelper deg med innlæringen av kompetansemål, nøkkelbegreper og kunnskapsstoff. Andre viktige ressurser på nettstedet er film- og lydkutt og kapittelsammendrag med test-deg-selv-oppgaver. Alle tre bøkene finnes som lydbøker med mulighet for mp3- avspilling. Du får også tilgang til programvare der du selv kan lage presentasjoner, fotohistorier, tegneserier og tankekart. Lykke til med en spennende utdanning!
Livsstil vi si måten vi lever på. Det handler om din livsstil og livsstilen til dem du skal arbeide for som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- eller sosialsektoren. For at du skal kunne hjelpe andre til en god livsstil og helse, må du ha tenkt gjennom din egen måte å leve livet på. Ved å tenke gjennom hva du gjør en vanlig dag, har du mange «knagger» du kan feste kunnskap om livsstil og helse til. Vi skal følge Nina gjennom dagen. Eksemplet viser hva Nina gjør en vanlig dag. Måten hun lever livet sitt på, velger hun i stor grad selv. I denne delen skal du lære om de faktorene i livet vi kan påvirke, og hvordan du best kan ta vare på deg selv. Gjennom å dekke dine grunnleggende behov på en god måte, vil du bidra til god helse for deg selv. Denne kunnskapen skal du også ta med deg og bruke når du skal hjelpe andre til best mulig helse. Vi har stort sett de samme behovene, men vi dekker dem på ulike måter. Alle du møter i jobben din, har et ønske om en god dag. Noen er hindret fra å mestre dagen sin og trenger dermed hjelp fra deg. Alt det hverdagslige du gjør i løpet av en dag, blir i boka beskrevet med faguttrykk. Her er noen eksempler: Hvordan du tar vare på deg selv, kalles egenomsorg. Maten du spiser, beskrives som ernæring. Hvordan du steller deg, kalles personlig hygiene. Hvordan du tar vare på kroppen din når du jobber, heter ergonomi. I tillegg til kunnskap om livsstil og helse vil du i denne delen også lære om hvordan du kan vurdere informasjon og reklame om helse, livsstil og kosthold. Med denne fagkunnskapen vil du ha et godt utgangspunkt for å vurdere om det du leser eller hører er faglig riktig eller ikke. Når du arbeider med fagstoffet i denne delen, er det smart å tenke seg en vanlig dag. Skriv ned hva du gjør: Du står opp, dusjer, spiser frokost, middag, går på jobb/skole/aktivitet, er sammen med andre, legger deg, sover, osv. Sett det nye fagstoffet inn i en sammenheng. Da blir det lettere å huske.
Mari arbeider som helsefagarbeider på et eldresenter. I mange år har Kristine og Kåre Kristiansen vært på eldresenteret flere dager hver uke. For to måneder siden døde Kristine. Kåre har ikke vært på eldresenteret etter det. Mari vet at de ikke har noen barn og tenker at han kanskje sitter alene hjemme. Mari snakker med avdelingslederen om dette, og de bestemmer seg for å ringe og høre hvordan det er med han, og invitere han til senteret igjen.
I eksemplet over har Kåre kommet i en situasjon der det ser ut til at han ikke klarer å ta vare på seg selv på en god måte. Mari forstår det, og viser han omtanke og oppmerksomhet og ønsker å hjelpe han til et bedre liv. Mari vet at det er mange forhold som har betydning for hvordan vi har det, og hun noterte ulike behov på huskelappen sin: mat og drikke søvn fysisk aktivitet personlig hygiene samvær med andre noe å fylle dagene med som gir livet mening fysisk kontakt I dette kapitlet skal du lære om behovene våre, og hvordan vi kan ta vare på oss selv på en god måte. Først når du har lært hvordan du kan gi deg selv egenomsorg, er du i stand til å hjelpe andre med å dekke disse behovene. Hvordan tar du vare på deg selv? Lever du sunt? Hvilken betydning har måten du lever på for hvordan din fysiske og psykiske helse er?
Ordet helse brukes i mange sammenhenger. Hvis du spør noen om hvordan deres helse er, svarer de ut fra den forestillingen de selv har om hva som er god eller dårlig helse. Med god helse mener vi ofte at vi er friske og i god form. Er helsa dårlig, er det ofte knyttet til at vi er mer eller mindre syke. Men helse er egentlig ikke en motsetning til sykdom. Vi kan være syke og ha god helse, og vi kan være friske og ha dårlig helse. Vi skal se på to eksempler. Hvem mener du har best helse av disse to? Men hva betyr egentlig helse? Den mest kjente definisjonen på helse har Verdens helseorganisasjon (WHO) laget: Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. WHOs definisjon av helse inneholder kroppslige forhold (det fysiske), det som angår tanker og følelser (det psykiske), og det som har med vårt forhold til andre mennesker å gjøre (det sosiale). Mange mener at denne definisjonen ikke er god nok fordi den er for ambisiøs. Hvis det å ha god helse krever at en har fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, vil det ikke være mange
av oss som har god helse. Likevel er de fleste enige om at det er et godt mål å sikte mot. Noen mener at helsebegrepet bør favne enda flere sider ved mennesket, og bruker et utvidet helsebegrep som også vektlegger kulturelle og åndelige stimuli. Med det mener vi at også påvirkninger fra omgivelsene og vårt forhold til spørsmål om tro og livssyn er viktige for helsa vår. Et helsebegrep som favner både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige forhold, har utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn. Det er mange som har laget definisjoner på hva helse er. Sigmund Freud (1856 1939), en østerriksk lege og psykoanalytiker, definerte helse slik: Helse har den som er i stand til å arbeide og elske. En elev på Vg1 helse- og sosialfag hadde følgende definisjon på helse: Å ha god helse er å ha det bra med seg selv og andre. Professor Per Fugelli og professor Benedicte Ingstad har gjort en undersøkelse om hva mennesker i Norge forbinder med helse. På spørsmålet «Hva er god helse?» svarte 30 prosent at helse var å ikke være syk, mens svarene fra resten var at helse er: trivsel funksjon natur humør mestring overskudd og energi (Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 30/2001)
God helse er ikke noe du får én gang for alle, som en fødselsgave, men er noe du hele livet må arbeide aktivt med for å oppnå eller beholde. Det er mange forhold du selv kan bidra med for å ha best mulig helse, men miljøet rundt deg har også betydning for hvordan helsa di er. Hverdagen arter seg forskjellig for hver enkelt av oss. Noen utsettes for større belastninger enn andre og trenger hjelp for å opprettholde god helse. Vår egen evne til å takle belastninger, sykdom og smerte er også forskjellig. Noen kan ytre sett ha gode muligheter for å ha et godt liv, men kan likevel oppleve smerter eller plager som gjør livet vanskelig for dem. Hvor mye vi tåler, er avhengig av flere faktorer: den enkeltes forutsetninger og ressurser (hvem vi er og vår evne til å takle ulike situasjoner) det sosiale nettverket (kontakt med andre mennesker) ytre muligheter for et godt liv (bolig, mat, utdanning) hvordan vi har lært oss til å takle sykdom og nederlag Vi vurderer vår egen helse ut fra vår egen målestokk. Et menneske som er vant til å være mye i aktivitet, trene mye, delta på mye, kan ha en opplevelse av å ha dårligere helse enn vanlig hvis han eller hun har vært lenge i ro. Et menneske som derimot lever et rolig liv og trives med det, vil ikke oppleve at helsa er dårligere enn ellers om det blir ekstra rolig noen dager. Folkehelse brukes om helsetilstanden i befolkningen. Når folkehelsa beskrives, er det et bilde av helsetilstanden i befolkningen i et land. I Norge registreres mange forhold som grunnlag for å
kunne si noe om hvordan folkehelsa er. Eksempler på hva som registreres, er: barnedødelighet sykefravær antall uføre dødelighet av ulike sykdommer smittsomme sykdommer ulykker bruk av helsetjenester Når statistikkene følges fra år til år, kan en se i hvilken retning utviklingen går. Hvis for eksempel mange får en bestemt sykdom eller plage, antar en at det er forhold i samfunnet som bidrar til at det blir slik. Et eksempel er sykdommer som oppstår på grunn av blant annet fet mat, mye sukker og røyking. Myndighetene setter da inn tiltak, for eksempel informerer om skadevirkningene av fet mat, sukker og tobakk. Andre tiltak kan være å bestemme at det ikke er lov å røyke inne på offentlige steder, eller regulerer prisen på ulike matvarer. Utgangspunktet for hvilke tiltak myndighetene setter i verk, er helsetilstanden i befolkningen. Målet er at tiltakene skal bidra til at livet blir best mulig for flest mulig. Tiltakene er mange og varierte, men de kan stort sett samles i noen hovedpunkter: lover og forskrifter (røykeloven, arbeidsmiljø loven) helseopplysning (om kosthold, alkoholskader) prispolitikk (høye priser på tobakk, subsidier på melk) vaksiner (difteri, røde hunder) undersøkelser (av gravide, av miljøet) tilrettelegging av miljøet (boliger, uteareal, veier, møtesteder) Alle disse tiltakene settes i verk for å forebygge sykdom og skade og fremme helse. Vi kaller det forebyggende og helsefremmende tiltak.
Egenomsorg vil si det du gjør for å ta vare på deg selv. Fra vi er små er det foreldre eller andre voksne som sørger for at vi får det vi trenger. Det er for eksempel mat, søvn, nærhet og stimuli. Etter hvert som vi blir eldre, lærer vi gradvis å ivareta de ulike oppgavene selv. Måten du gir deg selv egenomsorg på, for eksempel hva du spiser, hvor mye du sover, om du har positivt samvær med andre og hva du fyller livet med, er det som kalles livsstil. Vi velger i stor grad selv hvilken livsstil vi vil ha, men den er veldig påvirket av hva vi har lært som barn. Forskning viser at de vanene vi får som barn, ofte varer hele livet. Det gjelder vaner for søvn og hvile, kosthold, personlig hygiene, hvordan vi forholder oss til andre, fritidsaktiviteter, bruk av alkohol og tobakk. I ungdomstiden forsvinner ofte noen av vanene, men for de aller fleste kommer mange av de tidlig lærte vanene tilbake etter noen år. Særlig gjelder det når vi selv blir foreldre. For å ha god helse er det viktig å ta vare på seg selv med god egenomsorg. God egenomsorg innebærer å dekke de behovene vi har på en god måte. Behovene våre kan deles inn i: fysiske behov, det vil si kroppslige behov som mat og drikke, psykiske behov, det vil si behov som angår tanker og følelser, sosiale behov, det vil si behov for samvær med andre, kulturelle og åndelige behov, det vil si forhold som beriker oss og gir oss svar på meningen med livet.
Når vi deler opp menneskelige behov på denne måten, kan en kanskje få inntrykk av at vi er sammensatt av deler, men det er vi på ingen måte. Alt vi gjør, og alt vi opplever, påvirker hele oss. Eksempler på dette: Hvis vi gruer eller gleder oss til noe (psykiske forhold), kjenner vi uro i magen og må ofte på toalettet (fysiske forhold). Opplever vi en flott konsert (kulturelle forhold), påvirker det humøret (psykiske forhold), kroppen (fysiske forhold), og vi gleder oss sammen med andre (sosiale forhold). Med en slik oppdeling er det alltid en fare for at vi skal bli så opptatt av detaljene og miste bildet av et helt menneske. Vi velger likevel å ta for oss en og en del for at du skal få mer kunnskap om forholdene som påvirker oss som mennesker. Når du har kunnskap om alt dette, er det viktig å huske at alt er en helhet og virker sammen. De fysiske behovene gjelder kroppen vår og hvordan vi kan ta vare på den. Å dekke de fysiske behovene er kanskje den mest konkrete delen av det vi kaller egenomsorg. Vi deler de fysiske behovene inn i følgende: mat og drikke søvn fysisk aktivitet personlig hygiene fysisk kontakt
Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom kosthold og helse. Spiser vi sunt, har vi langt større sjanse for å holde oss friske og ha overskudd enn om vi har et usunt kosthold. Maten gir oss energi og næringsstoffer som er helt nødvendige for at vi skal holde oss i live. Uten mat kan vi ikke leve særlig lenge. Vi spiser fordi vi er sultne, men vi spiser også av andre grunner. Kostholdet vårt blir preget av vår økonomi, hva slags samfunn vi lever i, og hva slags kultur, religion eller overbevisning vi har. Mat er hygge, mat er tradisjon, og mat er i stor grad knyttet opp mot begivenheter og følelser. Mat har også en stor trivselsverdi og en viktig sosial rolle. Måltidene er et møtested for både familie og venner. I mange familier er middag det eneste felles møtestedet der alle er samlet i hverdagen. Mange forbinder glede med måltidene fordi de også dekker et sosialt behov. I Norge har vi et stort utvalg av mat- og drikkevarer i butikkene, og det kommer hele tiden nye produkter på markedet. Jo mer vi har å velge mellom, desto vanskeligere kan det være å velge.
Et riktig sammensatt kosthold vil kunne føre til bedre helse og mer overskudd. Det er derfor viktig å ha gode spisevaner: Spis alltid frokost. Spis med 2 3 timers mellomrom; måltider og mellommåltider (gjerne frukt eller grønnsaker). Ta deg god tid til måltider. Spis grønt og frukt (5 om dagen: 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt). Spis fisk minst 2 ganger i uka. Spis grovt brød og grove kornprodukter. Drikk mye vann, gjerne 2 liter. Drikk 2 glass melk hver dag (eventuelt andre melkeprodukter). Spis magert kjøtt (kylling, kalkun, svinefilet) Spis mest umettet og minst mulig mettet fett. Bruk lite salt i maten. Spis lite sukker. Du kan lese mer om hva du trenger å spise, og hvorfor i del 3 Kost og ernæring. Behovet for mat og drikke avhenger av flere faktorer. Det varierer med alder, kjønn, kroppssammensetning, aktivitetsnivå og hva slags type arbeid vi har. En person som driver med hardt kroppsarbeid, trenger mer mat enn en som har et stillesittende arbeid. Mennesket sover nesten en tredjedel av livet. Søvn er nødvendig for at kroppen skal få nødvendig hvile både fysisk og psykisk. Mangel på søvn kan påvirke både kroppens forsvar mot infeksjoner, konsentrasjonsevne og yteevne. Når vi er våkne, mottar hjernen mange stimuli. Forskere tror at alle inntrykkene sorteres og lagres i hjernen mens vi sover. Denne teorien støttes av at personer som får for lite søvn, blir desorientert og får vanskeligheter med å sortere nye inntrykk. En natt uten søvn senker det generelle prestasjonsnivået med 50 prosent, og etter to netter uten søvn fungerer de fleste mennesker meget dårlig. Får vi for lite søvn over lang tid, blir vi utslitt og overanstrengt, og kroppen blir lettere utsatt for sykdom, blant annet infeksjoner.